I dag startet dialogkonferanse 1 på Storstuggu i grupper og på Teams. Dette er det første møtet i jobben med å utforme neste års kommunebudsjett.
I budsjettbehandlingen i fjor høst kalte kommunedirektør Kjersti Jensås kommuneøkonomien usunn fordi man brukte millionbeløp fra disposisjonsfondet. I dag startet jobben med å sy sammen neste års kommunebudsjett.
Avvikene er som tidligere år innenfor kjente virksomheter som tekniske områder og oppvekst men selvfølgelig også koronatiltakene har kostet kommunen penger. Økonomisjef Roger Mikkelsen sa i dag at de store investeringene som kommer krever at man driver innovasjon for å ta ut effektene av pengene som er investert.
– Høy lånegjeld og stramme driftsbudsjetter gir lite handlingsrom for de ulike virksomhetene. De store investeringene som det nye bo- helse- og velferdssenteret på Øverhagaen, det nye tekniske senteret og en eventuell ny barnehage krever tydelige effekter som bedre og mer effektive tjenester for at kommunens økonomi skal være bærekraftig i et langsiktig perspektiv, sa Mikkelsen.
Økonomisjef Roger Mikkelsen satt på et eget grupperom. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Konferansen skjedde både elektronisk og i forskjellige grupperom på Storstuggu. Økonomisjef Mikkelsen og kommunedirektør Kersti Jensås satt på egne grupperom under konferansen mens de andre deltakerne satt fordelt i seksjoner etter hvilke virksomheter de hørte til.
Konferansen skal gi innblikk i de store linjene i et framtidsperspektiv, som beskriver både utfordringer og muligheter og der ulike temaer og områder løftes fram. Kommunens høye gjeld gjør at man er sårbar for renteendringer, men foreløpig ser det ikke ut til at disse endrer seg i stor grad.
I tillegg har man de kjente utfordringene med en aldrende befolkning, en dyr oppvekstsektor og det at kommunene blir ilagt flere arbeidsoppgaver gjennom kommunereformen som de må løse.
Konferansen inneholder også gruppearbeid og dialog omkring mulige prioriteringer som i neste omgang behandles i kommunestyrets juni-møte. Disse prioriteringene skal gi føringer for kommunedirektøren i den videre økonomiplanprosessen fram mot politisk behandling i november.
Uke 16 ble en ny uke med mange nye smittetilfeller i vår nabokommune i øst. Det er likevel tegn til bedring. I uke 16 var det 34 færre nye smittetilfeller enn uke 14. Det store antallet som har hatt covid 19 og et langt høyere vaksineringstempo enn i Norge gir håp om at marerittet går mot slutten. Nesten 40 % av befolkningen i Härjedalen har fått sin første dose, og 13% er allerede fullvaksinert.
I Jämtlands län er det registrert 521 nye sykdomstilfeller i uke 16. Også der er det en betydelig forbedring i forhold til uke 14, da 618 smittetilfeller ble registrert. Vaksineringen går sin gang i lånet også, med et lite tilbakeslag. 200 vaksiner måtte kastet, etter at en håndverker var så uheldig å trekke ut stikkontakten på et kjøleskap.
I år var det 23 søkere til fem lærlingeplasser i Røros kommune. En rekordhøyt antall sier HR-konsulent i Røros kommune Anna Damps.
– År hadde vi 23 søkere til de fem lærlingeplassene vi har i kommunen. 12 søkere på Helefagarbeider og 11 søkere til barne og ungdomsarbeider. Det er det største antall søkere de siste årene sier Damps.
Det er en stor geografisk og aldersmessig spredning på søkerne. Ti av dem er hjemmehørende i Røros kommune mens resten er spredt fra Drammen i sør til Inderøy i nord. Den eldste er 52 og den yngste 17 år. Seks er menn mens resten er kvinner.
– Vi har mange lokale søkere på lærlingeplassene, og for oss er dette en kjempeviktig del av jobben med å sikre oss den kvalifiserte arbeidskraften. Det at vi er med og utdanner fagfolkene og tilbyr denne utdanningen i regionen er viktig, sier Damps.
Røros kommune har fem lærlingeplasser i år, tre på helsefagarbeider og to på barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Sliter med rekrutteringen
Det er omtrentlig to tredjedeler av arbeidsstokken til Røros kommune som er fagarbeidere. Slik Damps ser det sliter kommunen med å få tak i faglærte til å besette de ulike stillingene som kommunen har behov for å fylle.
– Vi sliter med å få tak i folk til faglærte stillinger, særlig helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere. Det er et stort behov innenfor helse og omsorg for både helsefagarbeidere og sykepleiere i den kommende eldrebølgen, forteller Damps.
Damps sier at det er lovverk innenfor både helse- og omsorg og oppvekstsektoren som sier at man må ha kvalifisert arbeidskraft.
– Vi har blitt tydelig på at vi trenger folk med fagutdanning. Det vil si fagbrev eller høyere utdanning og det er jo også regulert i lovverket at man må ha den utdanningen for å kunne jobbe i store deler av disse fagområdene, sier hun.
Helse og omsorg
Virksomhetsleder det kommunale sykehjemmet Gjøsvika sykehjem Gonda Brouwer sier at det å ha lærlinger på virksomheten er en viktig del av jobben med å kunne dekke fremtidens behov for fagfolk.
– Jeg synes det er bra at lærlinger får jobbe sammen med dyktige hjelpepleiere/helsefagarbeidere. På den måten får vi overført kompetanse og lærlingene får en god innføring i den praktiske delen av yrket. Jeg opplever at lærlinger er nysgjerrige, ønsker å lære og stiller gode spørsmål. Det er mye refleksjon gjennom en arbeidshverdag.
Lærlinger er veldig viktig for å kunne dekke framtidens behov for helsefagarbeidere i pleie og omsorg i Røros kommune, forteller Brouwer.
På Røros som i store deler av Norge blir vi flere eldre. For Røros kommune er en av utfordringene at antallet innbyggere over 80 år vil dobles i de neste årene. Dermed blir det viktigere at vi holder oss friske og raske og kan bo hjemme lengst mulig. Det betyr også at konkurransen om fagfolkene blir større og at det kan bli vanskeligere for utkantkommuner å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft.
Damps sier at lærlingene representerer en viktig fremtidig arbeidskraft for kommunen
– Det å ha lærlinger har en veldig stor nytteverdi for oss som offentlig forvaltning og ikke minst som arbeidsgiver. Fagarbeidere er en kjempeviktig arbeidskraft og en arbeidskraft som det kommer til å bli et stort behov for fremover slik det ser ut nå, sier hun.
I år har Forvaltningskontoret i Røros kommune femårsjubileum. Kontoret ble åpnet 1. mars i 2016. Fra ett årsverk i starten har kontoret nå 2,5 årsverk. De ulike tjenestene er blitt innlemmet gradvis, og det er blitt flere oppgaver. Leder for Forvaltningskontoret, Borghild Krog, sier at dette har vært et utviklingsprosjekt.
– Vi er fortsatt ikke helt der vi vil være. Omstilling tar tid. Noen har fått myndighet, andre har mistet myndighet. Det siste er kanskje det vanskeligste. Forvaltningskontoret skal sørge for at de ulike tjenestene samarbeider på en god måte, når en bruker har behov for flere typer tjenester. Brukerne har krav på koordinerte tjenester, og mest mulig sømløse overganger mellom ulike tjenestenivå. I kommunen vår er vi gode på tverrfaglig samarbeid, men det er alltid rom for forbedring, sier Borghild.
Forvaltningskontoret
Forvaltningskontoret tildeler helse og omsorgstjenester. De forvalter alle søknadsbaserte helse og omsorgstjenester som en kommune skal ha tilbud om, til sine innbyggere. Det kan være alt i fra hjelp til praktiske gjøremål knyttet til husholdningen, helsehjelp til hjemmeboende, psykisk helse- og rustjeneste, støttekontakt eller brukerstyrt personlig assistanse. Det er også avlastningsordninger for pårørende, plass i sykehjem eller tilsvarende boliger, ordinære omsorgsboliger og vanlige kommunale boliger for den som er vanskeligstilt på boligmarkedet. Forvaltningskontoret har det overordnede ansvaret for at innbyggerne får de helse- og omsorgstjenestene de har lovmessig rett på. I tillegg til helsefaglig bakgrunn, må derfor de som jobber i forvaltningskontoret ha kompetanse på jus og helserett. At tjenestene er søknadsbaserte betyr at Borghild og hennes medarbeidere må følge forvaltningslovens bestemmelser i all saksbehandling.
Forvaltningskontoret samarbeider med de tjenesteutøvende enhetene både i kommunen og spesialhelsetjenesten. Det er etablert faste samarbeidsmøter i tillegg til daglig dialog når situasjonen krever det.
Forvaltningskontoret er også kommunens koordinerende enhet og har ansvar for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator for brukere som har sammensatte og varige behov for tjenester.
For å gi et bilde av omfanget, ramser Krog opp hvilke tjenester de samarbeider med: psykisk helse- og rustjeneste, institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og tiltak for funksjonshemmede, Optimus, helsestasjonen, PP-tjenesten og barne- og undomspsykiatrien (BUP), barnehage, skole, SFO og barnevernstjenesten, fastlegene og sykehjemslege, NAV, boligkontoret/teknisk avdeling, kreftkoordinator, hukommelesesteamet, ergoterapeut, fysioterapitjenesten, dagsenteret, intermediæravdelingen på Røros Sykehus, St.Olavs og Tynset og andre kommuner.
Man kan kontakte Forvaltningskontoret på telefon, telefonnummeret står opplyst på hjemmesiden til Røros kommune. Der ligger det også søknadsskjema som man kan skrive ut og sende. Det er foreløpig ikke mulig å sende elektroniske søknader, på grunn av sikkerhet og taushetsbelagte opplysninger. De tar gjerne imot henvendelser gjennom oppmøte på kontoret Det kan være lurt å avtale tid fordi de ofte er ute i hjemmebesøk. Servicetorget formidler også kontakt med kontoret.
Den som sender en søknad til Forvaltningskontoret, har i henhold til forvaltningsloven krav på å få tilbakemelding senest i løpet av tre uker. Alle henvendelser vurderes ut ifra grad av hast. Noen ganger må det settes inn tiltak umiddelbart, men det vanligste er at det avtales et hjemmebesøk, gjerne med pårørende til stede. Dette er et kartleggingsbesøk for å innhente tilstrekkelig med opplysninger til å kunne fatte riktige vedtak.
Formålet
Formålet med forvaltningskontoret er å skille tjenestetildeling fra tjenesteutøving. Kontoret har ikke ansvar for ressursene, verken økonomi eller personell. Med denne organiseringen sikres innbyggerne mot at kommunens økonomi og tilgang på personell, påvirker vurderingen av deres søknad.
– Et annet viktig formål med Forvaltningskontoret er at innbyggerne har ett sted å henvende seg uavhengig av type tjeneste, sier Krog. Det gjelder for alle, både barn, unge, voksne, eldre og pårørende. Bosted, diagnose, alder eller type helseutfordring har ingen betydning.
Oppgaver
I løpet av fem år har kontoret fått utvidet ressursene, og flere og flere tjenester er gradvis blitt innlemmet. Nå er kontoret oppe på det nivået som det skal være, med de tjenestene som var planlagt å skulle formidles gjennom kontoret.
Oppgavene til kontoret er å ta imot søknader, innhente opplysninger, vurdere hver enkelt sak og fatte enkeltvedtak. Enkeltvedtakene er juridisk bindende. Lover, forskrifter og lokale retningslinjer er styrende i prosessen. Til hjelp i saksbehandlingen har forvaltningskontoret utarbeidet prosedyrer med tilhørende skjema og sjekklister. Samme hvor gode de styrende dokumentene og verktøyene er, må det likevel brukes faglig skjønn.
Målet er å være så profesjonelle som mulig for å sikre lik behandling og riktig bruk av de velferdsgodene vi forvalter. Velferdsgodene er knapphetsgoder og bare den som fyller lovens vilkår, har krav på tjenester, forklarer Borghild.
Informasjon er en annen viktig oppgave Forvaltningskontoret har. De vil gjerne informere om tjenester og rettigheter så tidlig som mulig i prosessen. Det er forvaltningskontoret som har den samlede oversikten over kommunes helse- og omsorgstjenester, og hvordan behovene i de ulike befolkningsgruppene utvikler seg.
Omsorgstrappa
Endringer i alderssammensetning og redusert tilgang på arbeidskraft krever omstilling. Det er lagt både nasjonale og lokale føringer for hvordan helse- og. omsorgstjenestene skal jobbe og utvikle seg. I alle de fem årene som Forvaltningskontoret har eksistert har målet vært å følge disse føringene. Kommunen tilbyr forebyggende tjenester og rehabilitering for at folk skal gjenvinne tapte funksjoner og klare seg mest mulig selv uten hjelp. Trygghetsskapende tiltak og teknologiske løsninger tilbys før personbistand, når det kan dekke behovet. Vi tilbyr råd og veiledning til den som trenger å gjøre endringer for å tilrettelegge boligen på en bedre måte, på grunn av funksjonstap eller med tanke på alderdom.
Omsorgstrappa er en visualisering av hvordan tjenestene skal brukes. Det tilbys tjenester på så lavt nivå som mulig. Disse er lite ressurskrevende. Hvert trinn skal ha en forebyggende effekt, i håp om å utsette eller forhindre at brukerne får større hjelpebehov og beveger seg oppover i omsorgstrappa. Det øverste trinnet i trappa, er heldøgns omsorg i sykehjem eller bemannet bolig.
Alle tjenester skal være helsefremmende og forebyggende. Habilitering og rehabilitering, lavest mulig nivå i omsorgstrappa, fleksibelt, helhetlig og koordinert er stikkord.
Hva er endret etter at forvaltningskontoret ble opprettet
Helse- og omsorgstjenestene er blitt bedre på tverrfaglighet med samarbeid på tvers av tjenesteenhetene. Tjenester blir i større grad avsluttet når behovet ikke lenger er tilsted. Det frigjør ressurser slik at nye brukere kan få hjelp. Terskelen for å få heldøgns omsorg i form av plass i sykehjem eller tilsvarende bolig, er hevet. I tråd med det de fleste ønsker seg, tilbys hjelp til å bo lengst mulig i eget hjem. Økt bruk av avlastningsopphold og rehabiliteringsopphold utsetter behovet for varig plass.
– Røros kommune har vært en institusjonstung kommune. Til tross for mange plasser, hadde vi sjelden ledig kapasitet. Sykehusene tar en døgnpris for pasienter som trenger kommunale tjenester etter at de er ferdig behandlet, når kommunene ikke har kapasitet til å ta imot. Det første året Forvaltningskontoret eksisterte, betalte Røros kommune 190 000 for «overliggere» i sykehus. De siste to årene har vi betalt ca 15 000 som tilsvarer tre døgn. Ved å samle all tjenestetildeling i Forvaltningskontoret, har vi fått en grundigere saksbehandling med bedre kvalitet. Nå får alle brukere enkeltvedtak, uavhengig av hvilken enhet som yter tjenestene. Endringene har ikke ført til dårligere tjenester. Vi har fortsatt gode tjenester i vår kommune og kan tilby hjelp til dem som trenger det, sier Borghild.
Helse- og omsorgstjenesten i kommunene får stadig flere og mer omfattende oppgaver.
– Det kan være vanskelig å prioritere, eldreomsorg, barn og unge med bistandsbehov eller psykiatri og rusomsorg. Vi må fortsette å utvikle oss bedre på alle områder, sier Borghild.
Hun ønsker at kontoret skal bli enda bedre kjent i befolkningen og at ansatte i tjenestene henviser de som etterspør hjelp til forvaltningskontoret. Få gitt riktig og god informasjon i starten er bedre enn å rette opp igjen feilinformasjon og misforståelser i ettertid. Borghild har god erfaring med å komme tidlig inn i bildet og få planlagt på en god måte.
Øverhagan
Historien til Forvaltningskontoret startet i kontorfløyen på Øverhagan, i lokalene til gamle Røros sykehjem. Nå er kontoret midlertidig plassert i underetasjen til Servicetorget i Bergmannsgata. De gamle lokalene er revet. Kontoret skal tilbake til Øverhagan. Når byggetrinn 2 på Øverhagan bo-, helse- og velferdssenter står ferdig, flytter de inn i nye lokaler der.
Avdelingsleder for Røros sykehus St. Olavs hospital Jan Gunnar Skogås forteller at han stadig har henvendelser fra resten av landet på hvordan man har organisert driften på sykehuset Røros.
Det at man flytter spesialistene ut fra modersykehuset i Trondheim og putter de inn på sykehuset i Røros er noe som sparer pasientene for mye reising og blir lagt merke til sier han.
– Vi velger heller å flytte spesialisten ut og inn til oss i stedet for å flytte en stor mengde pasienter gjennom året inn til de her store sykehusene i byene, sier Skogås.
https://vimeo.com/540605336
Jan Gunnar Skogås intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære
Hele modellen blir lagt merke til og Skogås sier at han får stadig vekk henvendelser om hvordan man drifter sykehuset og hvordan strukturen er organisert.
– Jeg har jevnlig henvendelser fra rundt omkring i norges land som lurer litt på det her. De ser til Rørosmodellen som enkelte velger å kalle det, sier han.
I kommunestyremøtet i kveld orienterte kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås og kommunalsjef for helse og omsorg Siv Tamlag hva statusen er for det medisinske tilbudet til HDO-pasienter og inntakskriteriene for de to gruppene pasienter.
I orienteringen fra kommunalsjefen for helse og omsorg Siv Tamlag brukte hun begrepet «sømløse tjenester» om det tilbudet pasientene i Røros kommune skal ha.
Erling Sven Busch oppsummerte det kanskje aller best når han påpekte denne streben etter «de sømløse tjenestene» som en forklaring hvorfor det hele har blitt uklart.
– Jeg blir lite grann satt ut altså. Vi er i en gråsone som Per Arne Gjelsvik har pekt på. Det har ikke blitt klarere for meg i kveld etter denne orienteringen. Ikke gjør det så sømløst at man ikke ser grensene, sa Erling Sven Busch (Ap) til kommunalsjef Siv Tamlag.
Orienteringen skjer som en følge av interpellasjonen til Per Arne Gjelsvik (V) stilt i februarmøtet. Der stilte Gjelsvik spørsmålet om det faglige medisinske tilbudet blir ivaretatt for HDO-pasientene og påpekte at kriteriene for å bli tildelt en plass av Forvaltningskontoret er helt like mellom de to helt ulike pasientgruppene.
Dårlig ivaretakelse av restevne
Sentralt i interpellasjonen fra Gjelsvik er forskjellen på de to pasientgruppene. HDO-pasienter har større funksjonsevne enn sykehjemspasienter og kan til en viss grad klare seg selv. Det er derfor blant annet at disse pasientene ofte har en kjøkkenkrok på rommene sine.
– Man må begrunne hvorfor man får HDO plass og ikke sykehjemsplass og vice versa. HDO-pasientene har en restevne og det handler om å ta vare på denne. Jeg mener at det blir dårlig ivaretatt på Røros når rommene deres er helt like sykehjemsrom. Hvis alt er likt en sykehjemsplass så går det kort tid før du blir en sykehjemspasient, sa Gjelsvik.
Kommunalsjef for helse og omsorg i Røros kommune Siv Tamlag sa at når de først har fått et vedtak på HDO-plass så har de økt livskvalitet fordi de har fellesskap og aktiviteter i samhandling med andre.
– Når pasienten kommer i HDO-bolig så blir det økt livskvalitet for dem. Det er ikke slik at de stappes inn på et rom. Når trinn to blir ferdig på Øverhagaen kommer det et eget legekontor med egne journalsystemer slik at det blir lettere for legene enn i dag. Det er viktig for å gjøre oss attraktiv hos helsepersonell med at vi har sømløse tjenester, sa Tamlag.
Grensependeleren som testet positivt i en hurtigtest på grensen 15. april, testet også positivt i påfølgende PCR-test analysert i laboratorium. På grunn av smitteutviklingen i Sverige ble rutinene for testing på Vauldalen skjerpet inn av kommunesadministrasjonen og krisestaben. i Røros kommune.
En grensependler testet positivt rett etter at kommunen skjerpet testregimet etter et møte i krisestaben. Alle arbeidstakere i det aktuelle firmaet ble satt i karantene. Nå testes alle pendlere med hurtigtest på vei inn til Røros hver morgen. Positive tester følges opp med PCR-test som analyseres i laboratorium, men tiltak settes inn umiddelbart etter positiv hurtigtest.
Det er ingen ting som tyder på at dette smittetilfeller har ført til noen smittespredning til Røros.
I dag kom gladnyheten om at det likevel ikke er covid 19-smitte i Kvitsanden barnehage. Ny test viser at barnehagemedarbeideren likevel ikke har covid 19. Falske positive tester innimellom, er hurtigtestenes svakhet. De gir raskt svar, men noen ganger stemmer ikke svaret.
Det er lett å forstå at den uheldige barnehageansatte har hatt noen skrekkelige timer. Alle de andre ansatte, og de som har barn i barnehagen har hatt ei nervøs tid. Krisestaben og smittesporingsteamet i kommunen har også fått kjørt seg, selv om det kanskje vil vise seg å være nyttig øving til senere.
De som har bestemt at hurigtester skal brukes, er klar over testenes svakhet. Derfor skal en positiv hurtigtest kontrolleres av PCR-test som analyseres i et mikrobiologisk laboratorium. Falske negative svar forekommer også. Derfor følges negative hurtigtester også opp med PCR-test, dersom nok indikatorer tilsier sannsynlig smitte.
Ved et utbrudd vil det være avgjørende å komme raskt i gang med smittebegrensning. At det er en del tilfeller tiltak settes i verk unødig oppveies av gevinsten i tilfellene der det dreier seg om reell smitte.
Ansatt i barnehage har ikke fått påvist covid-19. Resultatet fra PCR-test for den ansatte, som i går testet positivt på hurtigtest, er negativ. Alle nærkontakter og hustandsmedlemmer som i går ble satt i karantene/ventekarantene, er derfor ute av karantenen. Det vil dermed ikke være noen endring i barnehagetilbudet ved Kvitsanden barnehage mandag morgen. Nærkontakter, ansatte og foreldre/foresatte er varslet.
Hurtigtester kan noen ganger være falsk positive, det vil si at den viser smitte uten at det er det. Ifølge retningslinjer skal alle slike tilfeller behandles som positive, inntil PCR-test viser noe annet, slik som i dette tilfellet.
Våre anbefalinger nå
Det pågår nå et større smitteutbrudd i Midtre Gauldal kommune. Smitten er også økende vest i Härjedalen, nær vår region.
Vi anbefaler fremdeles å: • Begrense unødvendige reiser til Midtre Gauldal og nærliggende områder • Begrense sosial omgang og ha få nærkontakter • Bruke munnbind der du ikke kan holde en meter avstand
Vi innfører ingen andre tiltak – næringsliv, handel- og spisesteder og aktiviteter kan drive som normalt, men i tråd med smittevernråd og -regler.
En ansatt i Kvitsanden barnehage har testet positivt på covid-19. Foreldre og ansatte på aktuell avdeling er informert. Smittesporing er i gang, og nærkontakter testes fortløpende nå i kveld. Aktuelle nærkontakter er satt i karantene/ventekarantene.
Oppdateringer i saken legges ut fortløpende på vår nettside.
