Helse

Helse og omsorgstjenestene i Røros kommune har et samlet merforbruk på cirka 13,9 millioner kroner i 2022. Av dette beløpet er 5 millioner knyttet til koronatiltak, og det kompenseres i finansområdet. Netto avvik i driftsbudsjettet for området er derfor på rundt 8,9 millioner kroner, noe som samsvarer med prognosene fra 2. tertial 2022, skriver Røros kommune i sin årsmelding for 2022.

Hovedårsaken til merforbruket er knyttet til kostnader forbundet med innleie av personell fra bemanningsbyrå for å sikre forsvarlige tjenester. Innleiekostnadene er spesielt høye innen institusjonsbaserte tjenester, men også hjemmebaserte tjenester og legesenteret har måttet benytte seg av vikarbyråtjenester i løpet av året.

– Røros kommune ønsker helst å unngå å bruke innleid personell og har gjort betydelige anstrengelser for å rekruttere fast ansatte til de ledige stillingene, står det i rapporten.

I tillegg har virksomhetene innen helse og omsorg i Røros kommune brukt ressurser på innføringen av Helseplattformen i løpet av 2022. Kostnadene knyttet til dette prosjektet er imidlertid fullt ut kompensert og belastet Sentraladministrasjonens budsjett, i tråd med vedtaket i årsbudsjettet.

Bemanningsproblemene, sammen med høye strømpriser og rentenivå, utgjør de største økonomiske utfordringene Røros kommune har stått overfor i 2022. Disse problemene vil fortsette å påvirke kommunen i 2023, og arbeidet med å sikre tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft vil være en viktig del av arbeidet for å oppnå økonomisk stabilitet i fremtiden.

Rekruttering av leger, sykepleiere og helsefagarbeidere har vært en betydelig utfordring for virksomhetene innen helse og omsorg i 2022. Stillinger har stått ubesatte i flere måneder på grunn av mangel på kvalifiserte søkere. I tillegg har sykefravær og ferieavvikling ført til økt antall udekkede vakter. Prisene på varer har også økt i løpet av 2022, primært på grunn av høye strømpriser, mangel på råvarer og generell prisøkning innen transportsektoren.

Budsjettrammene for virksomhetene innen helse og omsorg er ikke tilstrekkelige for å dekke dagens behov, selv med riktig bemanning på plass. Dette indikerer behovet for en gjennomgang og justering av budsjettprioriteringene for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tjenestetilbud i kommunen.

I et åpent brev fra kommunestyrerepresentant Per Arne Gjelsvik (V) til ordfører Isak Veierud Busch (AP), spurte han om status for innføringen av Helseplattformen i Røros kommune. Her kommer svaret fra ordføreren:

(Se link til det opprinnelige brevet nederst i saken)

Oppstarten med behovet for ny løsning startet i 2012, og etter dette har det være lange prosesser der kommunene har vært tett involvert. I forbindelse med forberedende aktiviteter, og etter hvert arbeidet med kravspekken, så var det 500 fageksperter inne, fra både spesialist- og primærhelsetjeneste inkl. fra 23 kommuner. Det er dette alle kommuner også etter hvert og blant annet har hatt som grunnlag i sine vurderinger. Prosessen har altså pågått i 10 år i utallige omganger og vurderinger, der det også ble avklart at dette skulle bli et AS. Det gir oss andre muligheter for å påvirke og ta ansvar for innhold og bruk og videreutvikling av systemet, på en helt annen måte enn i et ordinært kunde-leverandør-forhold

Saken har vært behandlet i Røros kommunestyre flere ganger, i tråd med de behov det var for vedtak, bl.a. vedtak om utløsning av opsjon, og senere vedtak om inngåelse av samarbeids- og tjenesteavtale og kjøp av 31 aksjer. Jeg viser spesifikt til sak 13/21

Aksjene ble kjøpt etter/i tråd med vedtaket i kommunestyret, praktisk talt i 2022. HP vil derfor komme inn i eiermeldingen for 2022. Den er altså ikke utelatt, men forberedt inn slik eierpolitikken sier. Den ligger klar!

I tillegg har HP vært behandlet i forbindelse med budsjett- og økonomiplan. Både driftsmidler og investeringsmidler er behandlet og vedtatt, både for 2022 og 2023

Helseplattformen er et svært system og i betydelig grad også et endringsprosjekt. Per i dag har 5% av Helse midts innbyggere har tatt løsningen i bruk, og 18% har startet forberedende aktiviteter. I disse dager skal også Ålesund starte opp.  

Målsetningen står fast: Én innbygger – én journal. 

I rapporten fra Helsepersonellkommisjonen pekes det også på samhandling mellom foretak og kommuner i et felles journalsystem der innbygger har en journal å forholde seg til.

Med tanke på hvor mye som sies og skrives om Helseplattformen tenker jeg det er bra at riksrevisjonen nå skal gjennomføre en granskning. Da vil vi få et klarere bilde på de faktiske forhold av en uavhengig part, som helt sikkert vil bidra til en bedre felles virkelighetsforståelse. Ulike regjeringer har tilført mange millioner til dette nasjonale satsingsprosjektet i HelseMidt- området, så det er naturlig at det ønskes en grundig gjennomgang. 

Jeg tror alle kan være enige om at den situasjonen som beskrives ved St. Olavs ikke er god. Og det er av stor viktighet at de utfordringene de har med HP løses.  Også i vår kommune har vi noen utfordringer med systemet, men ikke i nærheten av det som tilsynelatende er tilfellet hos St. Olav.

Jeg deler ikke Gjelsviks oppfatning om at ledelsen i Røros kommune er «blind» for de utfordringene som fortsatt ligger i HP.  Det er jevnlig kontakt mellom HP og kommunen, der kommunen melder tilbake om hva som ikke fungerer tilfredsstillende. Personlig tror jeg det faktisk er en hensiktsmessig måte å gjøre det på – nettopp å ta det opp direkte med de som leverer systemet så problemer kan løses. 

I orienteringer til kommunestyret og formannskapet fra kommunedirektøren har det også vært åpenhet om utfordringer knyttet til løsningen, og i forbindelse med den såkalte «brev-saken» ble formannskapet orientert umiddelbart, i tillegg til at det ble lagt ut informasjon på nettsidene – som også media fanget opp. Men det kan ikke være slik at kommunedirektøren må rapportere løpende tilbake til kommunestyret på feil og mangler ved IT-systemer (som helt sikkert dukker opp daglig) i de 240 ulike systemene Røros kommune har. 

1) Kravspekken ble laget i fellesskap mellom kommuner (primærhelsetjenesten) og Helse-Midt (spesialisthelsetjenesten) i en omfattende prosess, som undervegs involverte ca. 500 fageksperter fra spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten inkl. 23 kommuner. Det er dette kommunen har hatt som grunnlag i sine vurderinger. 

2) Røros kommune gjennom hele prosessen siden 12.11 gjennomført opplæringstiltak sammen med Helseplattformen uten at det har kostet noe ekstra. Antall saker meldt pr 14/4 var 319 hvorav 281 er status løst. Dette er altså «saker» meldt. Det er både konkrete småting som rettes med det samme, og det er funksjonalitet som rettes opp. Det må skilles mellom saker som er meldt inn, brukerfeil og direkte avvik som kommunen har registret. Noe er komplekst mens noe lar seg enkelt løse. Av direkte avvik fra 12/11 til i dag er det registret 5 avvik som er knyttet opp til feil i HP. Dette er ikke et økende tall fra de forrige systemene kommunen brukte. Ellers vil jeg også vise til oversikt over åpne og lukkede avvik i kommunedirektørens rapportering på internkontroll i forbindelse med års- og tertialrapporter.

Røros har de samme arenaene å ta opp saker som de andre 8 kommunene som har tatt i bruk løsningen. Dette er strukturerte møtearenaer sammen med HP, og Røros kommune tar selvsagt opp det som ikke fungere godt nok. I hovedsak er dette ganske likt kommunene imellom, og de fleste er felles problemstillinger. Et eksempel på en slik felles sak er integrasjon og standardisering av faktureringssystem og bedre funksjonalitet for HDO, fysio og TFF.  En annen bekymring er om ressurser fra HP i for stor grad sluses inn til St Olav, dette må vi følge nøye med på og gi uttrykk for på de riktige arenaene

3) Det løpende ansvaret for arbeidstagere og hvilke verktøy de bruker for å løse sine arbeidsoppgaver er kommunedirektørens ansvar. Røros kommune har som nevnt 240 ulike digitale verktøy. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, for ordføreren å ha førstehånds kompetanse og erfaring med bruk av alle disse. Helseplattformen som system er nå brukt i ca. 5 måneder, og jeg mener det er for tidlig å konkludere med noe nå.   

Ledelsen i virksomhetene mottar også det de opplever som meget nyttige tilbakemeldinger fra medlemsmøter som blant annet Fagforbundet og NSF gjennomfører. Trenden i tilbakemeldingene er at det fortsatt er noen som synes dette er en krevende endring, men at det generelt er en positiv utvikling over tid. Noen framhever også at dette gir bedre tverrfaglig samhandling. De kommer også med gode innspill til hva som må forbedres, til videre opplæring og andre utfordringer som da meldes opp og eventuelt tas videre i møter med HP om dette ikke er noe som kan løses internt. 

4) De jevnlige statusmøtene (hver 14. dag) mellom ledelse inkl. prosjektledelse og tillitsvalgte er en sentral del i løpende evaluering av løsningen. I tillegg har Fagforbundet og NSF medlemsmøter som følger situasjonen. Ledelsen får tilbakemeldinger i etterkant av disse møtene som er svært verdifulle i denne sammenheng og som også er bidrag til å sette inn ev nye eller endrede tiltak med f.eks. opplæring eller andre forhold. Jeg mener det vil være naturlig med en helhetlig, overordnet evaluering etter hvert, der ansattes opplevelse selvsagt skal komme frem, men jeg mener det er for tidlig i løpet etter kun 5 måneder. 

5) Det er fristende å stille spørsmål om hva det er som stoppes, og hvor det i så fall stoppes? Ingen medarbeidere i Røros kommune har munnkurv. Røros kommune har godt etablerte arenaer sammen med tillitsvalgte som brukes aktivt også i forbindelse med innføring av Helseplattformen. Saken står som fast punkt på agendaen i SU (Samarbeidsutvalg med hovedtillitsvalgte der også hovedverneombudet deltar), møter hver 14. dag med NSF og Fagforbundet som spesifikt går på å fange opp innspill fra brukerne), i tillegg til den jevnlige dialogen lederne har med sine medarbeidere. Alle virksomheter i Røros kommune har også arbeidsmiljøgrupper som består av leder, verneombud og tillitsvalgt. Dette er gode arenaer for å ta opp ulike temaer. 

6) Ingen får krav om å være en slags prøvekanin. Det er laget en fastlegemodul som allerede er tatt i bruk i Trondheim og på legevakt der, men videre utrulling av den ble stoppet fra HP fordi den ikke var god nok, og det ble godt mottatt også hos oss. I forkant av dette var det tett kommunikasjon med HP, og også legene og legekontoret hos oss. Dette var en riktig og nødvendig beslutning. 

Drift er kommunedirektørens ansvar. Dialogen med legekontoret er god, også legene spesifikt inkl. HTV for legeforeningen, om fastlegeløsningen. Jeg forutsetter den også vil være det videre prosessen når kommunen på et tidspunkt er klare for å ta i bruk en forbedret versjon – som ikke blir lansert før den er vurdert som konkurransedyktig. Når fastlegemodulen er tatt i bruk, har vi mulighet til å på sikt få full effekt av at vi har gjennomgående journalsystem for primær- spesialist- og fastlegetjenestene. Vår kommuneoverlege sitter også i en faggruppe for fastlegene i HP, på vegne av kommunene. 

7) Dette er utdypende beskrevet i saksframlegget til sak 13/21 i kommunestyrepapirene for møtet den 25.03.2021, der to scenarier er omtalt, enten å ta i bruk Helseplattformen, eller å fortsette på det som da var dagens EPJ-løsninger. Oppsummeringer og risikoer ved begge scenariene er godt beskrevet. Jeg vil også nevne at fysioterapeuttjenesten anskaffet et nytt journalsystem i underkant av 2 år før innføring av Helseplattformen, fordi det systemet de brukte sammen med pleie- og omsorgstjenesten ikke tilfredsstilte deres krav til løsning.

8) Investeringsbeløpet er politisk behandlet og innarbeidet i budsjett og økonomiplan. Investeringsbeløp påvirkes ikke av antall kommuner, jf samarbeidsavtalens bilag som omhandler økonomi. Det som ligger til grunn, er at verken dagens eiere eller fremtidige opsjonsaktører vil måtte dekke investeringskostnadene for aktører som velger å ikke ta del i Helseplattformen.

Om statlige lån skulle bli omgjort til tilskudd, vil kostnaden til aktørene låneopptaket er relevant for, reduseres tilsvarende, da Helseplattformen er et selskap som ikke skal opparbeide egenkapital eller utbetale utbytte. Drifta må også tilpasses til enhver tid omfanget av kommuner, og dette er noe som følges nøye av både styre og administrasjon i HP. men som også vi som eiere må følge tett med på, og som i sin tur er tema for faglige eiermøter og generalforsamling. Rammer for drift er lagt i tjenesteavtalen.

Når det gjelder «skroting» HP vil den økonomiske konsekvensen være avhengig av bakgrunnen for dette. (Dette blir imidlertid litt hypotetisk, da det er bekreftet flere ganger fra både Helse- Midt, statsråd m.fl at HP har kommet for å bli, og at det nå handler om å rette feil og å forbedre systemet). Om HP som selskap av en eller annen grunn skulle bli nedlagt eller på annen måte skulle opphøre, vil det være naturlig å se for seg at Røros vil få tilbakebetalt sin respektive andel av «boet» etter at selskapets forpliktelser er gjort opp. Det er umulig å beregne hvordan dette vil se ut rent tallmessig. Restbeløpet som er aktivert i vår balanse vil deretter måtte føres bort, og tas som kostnad i det året det gjøres. Den største kostnaden vil være knyttet til at man da må starte helt på nytt, med kravspesifikasjoner, anbud, anskaffelse og innføring av nye systemer. Det finnes ingen alternativer til HP i dag, som kan dekke alle nødvendige tjenesteområder. Kostnaden knyttet til dette er også umulig å beregne nå, men det er ingen grunn til å tro at en ny innføring av flere systemer i helse- og omsorgstjenestene til erstatning for HP vil være rimeligere enn det innføringsløpet som nå er kjørt med HP. Dette ble også vurdert i den tidligere nevnte saken i KST 13/21 om inngåelse av samarbeidsavtale/tjenesteavtale.

Om Røros ensidig sier opp sin avtale med HP, vil det helt sikkert ha betydelige økonomiske konsekvenser for oss da dette vil være et brudd på eieravtale.

9) Hovedpoenget er at den kommunale samarbeidsavtalen samt driften av den faglige beslutningsstrukturen og arbeidet opp mot samarbeidsrådet med de funksjonene som ellers er nevnt i avtalen legger opp til at kommunene samarbeider godt, og det er bra! Vi må ikke avgi ressurser til dette kommunale sekretariatet, det er feil, denne avtalen er frivillig. Men en samarbeidsavtale er bra fordi vi da kan koordinere oss – på sammen måten som sikkert helseforetakene vil gjøre det, på sin side. Kommunal samarbeidsavtale var ellers også et punkt i kommunedirektøren sin orientering i kommunestyret før jul. Det er samtidig viktig å understreke at dette er et arbeid som på ingen måte er sluttført, men er i prosess i Samarbeidsrådet for opsjonskommuner. 

10) Ja. 

Isak V Busch, ordfører.

Her kan du lese brevet fra Per Arne Gjelsvik (V): Helseplattformen, hva er status?

Per Arne Gjelsvik (V) stiller spørsmål til ordføreren på kommunestyret 02.02.2023

Røros kommune har bestilt en undersøkelse av arbeidsmiljøet og arbeidsgiverpolitikken på sine sykehjem på grunn av høyt sykefravær. Sykefraværet har vært mellom 14-15% i første og andre tertial i 2022, og forventes å være enda høyere i tredje tertial.

Kontrollutvalget i Røros kommune har bestilt forvaltningsrevisjon med tanke på arbeidsgiverpolitikk og arbeidsmiljø på grunn av høyt sykefravær ved kommunens to sykehjem. Arbeidet som revisor skal utføre er estimert til 350 timer.

Årsaken til dette fraværet er ukjent, selv om flere undersøkelser og tiltak har blitt gjort tidligere. Sykefraværet ved institusjonene har vært høgt i en årrekke, spesielt ved Gjøsvika sykehjem. På bakgrunn av interpellasjon fra Venstre, ble KS i mai 2020 engasjert av Røros kommune med tanke på å kartlegge årsaker til sykefraværet der. Målet var at sykefraværet skulle reduseres. Kommunestyret er ikke kjent med resultatet av dette tiltaket. Også tidligere har Røros kommune kostet flere utredninger og tiltak med tanke på reduksjon av sykefraværet ved Gjøsvika sykehjem.

Pleie- og omsorgstjenesten i Røros er underfinansiert og underbemannet i forhold til vår demografi. Det ble våren 2022 oppgitt å være 10 ledige sykepleierstillinger og 5 ledige helsefagarbeiderstillinger i kommunen, de fleste i pleie- og omsorgstjenesten. I motsetning til i skolen finnes det ikke noen tydelig norm for hva som er ønsket eller akseptabel bemanning.

Det er stort nasjonalt fokus på mangelfulle tjenester innen pleie- og omsorgstjenestene. Det er kritisk viktig at pasienter og ansatte har det bra i vår kommune. Kommunen håper at resultatene av undersøkelsen vil hjelpe til å identifisere og løse problemene som fører til høyt sykefravær, og sikre at pasienter og ansatte får den omsorgen de trenger.

Spørsmål:
1: Har KS avsluttet sitt arbeid i Gjøsvika? Hva er i så fall konklusjonen, hva er oppnådd og hva
har arbeidet kostet?
2: Fra hvilken budsjettpost skal revisorrekninga betales nå i 2023?
3: Har revisor fått mandat til å se på tilgrunnleggende forhold som lønn, grunnbemanning og
ikke minst ledelse i det arbeidet som nå skal utføres?

Ansatte på Øverhagaen bo, helse og velferdssenter er frustrerte over innføringen av Helseplattformen. De klager på manglende opplæring, for få ressurser på jobb og frykter i verste fall for pasientsikkerheten. Det er ingen som har sagt at vi har munnkurv, men vi har hatt den følelsen hele gjengen, sier flere av de ansatte.

Tekst Eirik Dalseg og Svend Agne Strømmevold

Rørosnytt har snakket med en gruppe ansatte ved Øverhagaen bo, helse og velferdssenter. De ansatte ønsker å være anonyme, men forteller at de representerer alle ansatte, både i 1. og 2. etasje. Vi kjenner til de ansattes identitet og stillingstitler.

Manglende opplæring
Helseplattformen ble innført lørdag 12. november i Røros kommune. Siden den gang har det vært mye frustrasjon blant de ansatte.

– Jeg takket ja til å være superbruker for jeg trodde det var en positiv ting, men når resultatet er at jeg fikk den samme opplæringen som de andre, med en forventning om at jeg skulle kunne mye av journalsystemet og bistå andre ansatte, sa jeg at jeg ikke ønsket å være det. Jeg følte meg ikke trygg med den rollen. Vi ble også lovet at det skulle være en superbruker på hver vakt, men allerede dag to valgte ledelsen å ikke leie inn en ekstra ressurs ved sykefravær. Det startet litt skjevt ut allerede der for min del, forteller en av de ansatte.

De ansatte sier at med så liten innføring i systemet, oppstår det mye usikkerhet.

– Opplæringen som ble gitt var alt for dårlig, og det var en forventning om at vi skulle lære oss mye av dette på fritiden, uten at vi hadde tilgang til personer som kunne systemet godt nok. Dette har ført til at det er stor usikkerhet rundt bruken av helseplattformen, og mange har problemer med å finne frem i det nye systemet.

Helseplattformen er et stort journalsystem, og de ansatte forteller at de sikkert bare bruker 10% av systemet. Flere av de ansatte forklarer at systemet er overveldende, og frykter at det kan føre til alvorlige feil.

– Du blir veldig usikker på om du gjør alt riktig, for systemet er så ulogisk oppbygd. Når man i tillegg har fått for lite opplæring blir dette veldig vanskelig.

For få ressurser
En av sykepleierne forteller at det på grunn av manglende menneskelige ressurser blir vanskelig å få endene til å møtes i arbeidshverdagen. De ansatte sier at de er slitne nå, og lei av å føle at de aldri har nok tid til både å gjøre jobben sin og lære deg systemet.

– Jeg som sykepleier kan bruke to timer på å få en pasient inn i systemet. Det har vi egentlig ikke rom for i arbeidsdagen. 

Helseplattformen kom på toppen av en allerede travel arbeidshverdag for de ansatte på Øverhagaen, og de synes at det er vanskelig å ta seg tid til å fokusere på opplæring når det er mye som skal gjøres, og når det går på bekostning av andre, mer presserende arbeidsoppgaver. 

– Vi har et nytt sykehjem med nye rutiner her fra før, så innføringen av Helseplattformen kunne ikke kommet på et verre tidspunkt.

Ulike systemer på huset
På Øverhagaen finnes det to avdelinger i 2. etasje, og en avdeling i 1. etasje. Alle avdelingene har tatt i bruk helseplattformen, men med to helt ulike systemer i 1. og 2. etasje.

– Det er veldig vanskelig for de av oss som går mellom avdelingene. Vi må ha opplæring i to helt ulike systemer, som er bygd opp på forskjellig måte. Det blir da utrolig vanskelig å holde oversikten over pasientene, sier de.

– Ledelsen var ikke klar over at det var to ulike system på huset, så det var mange som fikk feil opplæring i starten på grunn av dette, forteller de ansatte.

Frykter for pasientsikkerheten
På grunn av manglende opplæring og få ressurser, frykter de ansatte at det kan gå galt dersom det skulle oppstå en situasjon hvor man må handle raskt. 

– Hvis det skulle oppstått en akutt situasjon der vi sykepleiere må innhente informasjon i motsatt etasje, så får vi kjempeproblemer på grunn av de ulike systemene.

Det er også problemer med medisinering av pasientene.

– Helseplattformen er så vanskelig å finne frem i, at vi ofte har 

problemer med å finne ut hvilken medisin og hvilken dosering pasientene skal få. Det er flere tilfeller av  feil i dosetter på grunn av medisinlistene. De er vanskelige å lese og uoversiktlig, og i verste fall har pasienter fått feil dose medikament som følge av dette, forteller de ansatte.

– Noen dager har det ikke blitt innleid vikarer på dager hvor vi har hatt egenlæring, og det går ut over pasientene. Vi har mindre tid til oppfølging og dårligere kvalitet på helsetilbudet. 

– Vi hadde en veldig presset arbeidssituasjon fra før, både med pandemi og smitteutbrudd, i tillegg til mange andre arbeidsoppgaver. Innføringen av Helseplattformen har gjort dette mye verre.

– Til tross for utfordringer den siste tiden, har vi kommet oss gjennom det. Fordi de faste ansatte har lang erfaring og kjenner pasientene godt. Det har derfor heldigvis ikke gått ut over pasientene i så stor grad hittil, men vi frykter for hva som kan skje fremover hvis ikke situasjonen bedrer seg.

Mangel på kommunikasjon
De ansatte kjenner seg ikke igjen i det som har kommet ut i media tidligere.

– Vi er frustrert fordi kommuneledelsen sier en ting, mens vi ikke har blitt spurt eller hørt. De uttrykte at det var tett dialog med de tillitsvalgte, men etter hva vi har hørt fra de tillitsvalgte, har de ikke hørt noe fra kommuneledelsen.

Ettersom Tynset sykehus ikke har innført plattformen, oppleves det vanskelig for ansatte på Øverhagaen å kommunisere med sykehuset.

– Det er nesten umulig å kommunisere med Tynset sykehus, det foregår per telefon og gul-lapper. Vi har måtte gjort det per telefon fordi vi ikke har kunnet sende e-meldinger gjennom systemet. Vi har faktisk fått spørsmål om vi har faks fra ansatte ved Tynset sykehus, forteller de.

Positive til tanken
– Tanken bak Helseplattformen er veldig god, det er bare at systemet og måten det er oppbygd på som ikke fungerer i dag. Vi har fortsatt håp om at dette skal bli bedre, men slik det er nå, fungerer det ikke for de ansatte på Øverhagen. 

– Det at vi har rapportering i sanntid er noe av det som er bedre med dette systemet sammenlignet med det vi brukte tidligere. Utfordringen er at vi bruker veldig mye tid på denne rapporteringen.

Redd for å ta opp problemer
De ansatte sier at de ikke føler at de har lov til å uttale seg om problemer og utfordringer ved Helseplattformen. Det er derfor de har valgt å være anonyme.

– Det er ingen som har sagt at vi har munnkurv, men vi har hatt den følelsen hele gjengen, bekrefter flere av de ansatte.

Fra kommunen har det blitt fortalt at innføringen av plattformen i store trekk har gått greit på Røros, men de ansatte vi har snakket med føler at det man har fått hørt derfra er en skjønnmaling av realitetene.