Det er avlagt en positiv hurtigtest i en barnehage på Røros. Alle barna tilknyttet den avdelingen den positive testen ble gjort i, skal ta hurtigtest i dag og hver dag i en uke fremover. Om en slik test slår ut positivt, skal foreldrene kontakte legekontoret umiddelbart.
Akkurat nå er det sju personer med folkeregistrert adresse på Røros, som har status som smittet.
Nettbutikken til Rørosbarn har opplevd en eventyrlig pågang i det siste. Nå er hele 13 ungdommer engasjert for å pakke varene som sendes til kunder over hele landet.
— Butikken går bra og nettbutikken enda bedre. Det er hyggelig at så mange ungdommer får sitt første møte med arbeidslivet her. De er både ivrige og flinke, sier seniorbutikkmedarbeider sier Torbjørn Maaø til Rørosnytt.
Kaja Haugom og Torbjørn Mål intervjuet av. Tore Østby
Nina Maaø-Ruden som er sjubarnsmor og kjent blogger, mannen hennes Jan Anders Maaø-Ruden og Marianne Myhre Andersen åpnet Rørosbarn i januar i år. Ninas far Torbjørn Maaø er ofte å finne bak skranken i butikken. Under kan du lese en artikkel som ble publisert på Rørosnytt like før Rørosbarn åpnet dørene første gang.
I dag debuterte Hilde Marie Gaerpie Danielsen på Stortingets talerstol. Hun ble historisk på mange måter gjennom å være den første som brukte sør-samisk språk derfra. I Lars Haltbrekkens fravær var det hun som fremførte Haltbrekkens spørsmål til høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) om samiske barn i barnehage og skole som mangler lærere og pedagoger med samisk språkkompetanse.
Borten Moe takket for et godt og viktig spørsmål, og gikk langt i å love fullt gjennomslag for kravet om at Regjeringen må ta ansvar for å rette opp i kompetansekrisen som har oppstått.
Her kan du se og høre både spørsmål og svar fra Stortinget i dag.
Lørdag 27.november får Røros bibliotek storfint besøk når ambulansearbeider Per Ivar Lundli skal lese under årets siste Eventyrlig lørdag. Det blir også muligheter for å lage julekort og papirnisser. Gratis inngang.
-Vi håper mange små og store tar turen til biblioteket denne lørdags formiddagen, sier bibliotekar, Mari Snortheim.
I ei lita leilighet på Møllenberg sitter Petter Eide Hagen og kjæresten isolert, etter at de begge testet positivt på covid 19. Petter har trolig blitt smittet på skolen. Han er frustrert over at skolene har blitt smittespredere i Trondheim, og han er irritert over at fraværsgrensen jager elever med symptomer til skolene.
– Det står ikke så bra til. Smakssansen er borte og jeg er veldig slapp i hele kroppen. Det er vanskelig å konsentrere seg i lengre perioder, så skolearbeid, lesing og til og med det å se på film er helt uaktuelt. Heldig vis har vi hverandre, og noen som kommer på døra med mat, og som tar med testene vi hele tiden avlegger. Det skal bli fint når dette er over, sier Petter Eide Hagen til Rørosnytt.
Han er rimelig sikker på at han har fått smitten på skolen i klasserommet. Han har sittet nær andre elever, som hadde symptomer, og som testet positivt tidligere enn ham. Han synes det er meningsløst med en fraværsgrense nå.
– Jeg føler nok at det ville vært langt færre smittede om fraværsgrensa ikke hadde vært der. Elevene sier at de må på skolen samme hvor dårlige de er. Mange sier ikke en gang ifra til sine nærmeste, fordi at om de ikke møter på skolen, og tester negativt, så får de fravær som kan få store konsekvenser, sier Petter Eide Hagen.
Rob Veldhuis sier det er trist at så mye tid er rotet bort i arbeidet med å bygge ny barnehage på Røros. Da brakkeriggen ble satt opp ved Kvitsanda barnehage i 2018, skulle det være en kortvarig midlertidig løsning. Årene går, og det er enda et stund igjen til nye barnehagebygg er på plass.
Nå starter snart bygging i Vola. Når den er ferdig, skal barnehagen på Ysterhagen rives, før det kommer et nybygg der. Når det nybygget er ferdig, vil brakkeriggen ved Kvitsanda kunne rives. Rob Veldhuis sa i Formannskapsmøtet i dag at han er glad bygging nå kommer i gang, men at minst et halvt år er kastet bort på vingling.
Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig
rapport om tilstanden i opplæringen. I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte.
Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den
øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Tilstandsrapporten for Rørosskolen skal behandles i Formannskapet 21. oktober 2021, og Kommunestyret 28. oktober 2021.
Her er tilstandsrapporten for 2021:
Skolebidrag
Skolebidrag er for første gang med i denne rapporten. Indikatoren skolebidrag uttrykker skolens bidrag til elevens læringsutbytte. Elever som begynner på skolen har med seg mange forutsetninger som påvirker resultatene. Hva som kan tilskrives skolens innsats er derfor uklart. Det er skolens innsats skolebidragsindikatorene forsøker å vise.
For å kunne måle skolens bidrag, må vi skille ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetningene elevene har med seg. Det kontrolleres derfor for tidligere elevprestasjoner. I tillegg kontrolleres det for foreldrebakgrunn (foreldrenes utdanningsnivå, husholdningsinntekt og elevenes innvandringsbakgrunn).
Vi ser mye av den samme trenden vi ser på resultatene vi måler på ulike prøver, men elevene våre utmerker seg spesielt på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Her er resultatene mye over det vi kan forvente, og ligger helt i toppskiktet i Trøndelag. Ut fra dette kan vi se at våre elever oppnår bedre resultater enn vi helt objektivt sett kunne forvente. Eksterne samarbeidsparter drar fram dette når vi har samarbeid. Dette er veldig gode resultater for Røros kommune, og viser at det jobbes godt i skolene.
Lærertetthet
Røros kommune har som mål å ha en lærertetthet utover nasjonale og lovfestede minstekrav, som er 15 på 1.-4. trinn og 20 på 5.-10.trinn. Innrapporterte tall viser at kommunen innfrir kravet til lærernorm på 1.-4. og 8.-10. trinn, men på den samlede statistikken ser det bedre ut enn det det er i virkeligheten. Antall årsverk i undervisningsstillinger for samisk undervisning er høyt, og det kan derfor se ut som om lærertettheten er større enn den er i virkeligheten.
Røros skole ligger under lærernorm på både småtrinnet og mellomtrinnet skoleåret 20/21. De samiske lærerne underviser sine samiskelever i samisk språk og i fag på samisk. Oppvekssenterene ligger over lærernorm.
Tidligere klarte man å dekke opp fravær ved bruk av ansatte som allerede var på jobb, i det samme teamet. Da var teamene bedre bemannet, slik at det var mulig for en lærer å dekke opp hvis en annen var borte. Dette er ikke mulig når det ikke er flere på jobb enn det som er nødvendig for å dekke opp den undervisningen som trengs. Det er derfor helt nødvendig å sette inn annen vikar ved fravær.
Det finnes ikke ressurser utover lovfestet norm. På statistikken som viser hele kommunen er det stor forskjell på de to små skolene og Røros skole. Statistikken blir derfor litt misvisende når vi ser hele kommunen under ett. Det må være et mål å få opp lærertettheten ved Røros skole.
Læringsmiljø og mobbing
I Røros kommune skal elevene oppleve læring og mestring. Alle skal ha et positivt læringsmiljø. Vi skal skape lærelyst ved at alle elever skal oppleve mestring hver dag.
Det er nulltoleranse for mobbing i Røros kommune. Mobbing på skolen viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. Resultatene i år viser at det er så få som opplever mobbing at det på grunn av personvern ikke kan offentliggjøres. Dette er veldig bra. Kommunens arbeid må allikevel fortsette. Vi kan ikke godta at det er noen som opplever mobbing.
Det jobbes kontinuerlig og systematisk med læringsmiljøet for å sikre at elevene har et så godt læringsmiljø som mulig, og at mobbing forebygges – og tas på alvor når det oppstår. På grunn av pandemien er det noe av denne jobbes som har blitt litt forsinka, bl.a. jobbing med cooperative learning (CL), men vi skal jobbe systematisk med følgende:
Resultater
Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.
Nasjonale prøver
Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag. Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk.
Røros kommunes mål er at tiltak som TIEY og kompetanseheving av lærere vil føre til styrking av resultater over tid.
Røros kommune har over veldig mange år hatt dårlige resultater på nasjonale prøver på 5.trinn. Fra høsten 2017 har skoleeier hatt fokus på dette. Det er inngått et samarbeid med en annen kommune for å se på ulike undervisningsformer. Dette har vært mulig ved hjelp av
midler fra fylkesmannen, via Gauldalsregionsamarbeidet innenfor oppvekst. Målet var at det på sikt skulle gi bedre resultater. Det er derfor gledelig at disse nasjonale prøvene allerede viser en forbedring, spesielt i engelsk. Det handler om systematisk arbeid med fagene av godt kvalifiserte lærere og ledelse. Godt kvalifiserte lærere mestrer klasseledelse, gir god kvalitet på det de gjør og er gode på relasjonsledelse. Det jobbes kontinuerlig med å styrke de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk i begynneropplæringen.
Det arbeides nå med veiledet lesing i begynneropplæringen fra 1.-4. trinn. Gode leseferdigheter er viktig ved gjennomføring av alle de tre prøvene.
Hvert år går 5-8 lærere på etterutdanning gjennom kompetanse for kvalitet. Erfaringene fra lærere som har gjennomført utdanningen er at de klarer å forandre undervisning slik at elevene når kompetansemålene. Vi har god tilgang på godt kvalifiserte lærere når vi har ledige stillinger, spesielt på Røros skole, og naturlig avgang erstattes alltid av lærere med den kvalifikasjonen vi trenger.
På nasjonale prøver på 8. og 9. trinn har elevene våre kommet opp på nivå med vår kommunegruppe. Det jobbes godt med de grunnleggende ferdighetene. Våre lærere har blitt
veldig gode på å gi underveisvurdering, og får gode tilbakemeldinger på dette. Da kan elevene få veiledning i hvordan de skal komme seg videre i faget.
Det er en usikkerhet rundt den tiden vi har vært igjennom, og hvordan dette vil påvirke resultatene i årene som kommer.
Karakterer
Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren:
Røros kommune skal minst være på nivå med kommuner vi kan sammenligne oss med. Vi ligger rundt nivået til vår kommunegruppe. Det jobbes godt med grunnleggende ferdigheter.
Grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Målet er at våre elever skal være rustet til å kunne fullføre videregående skole på normert tid. Elevene våre har høye grunnskolepoeng. Dette viser at vi har gode læringsresultater etter endt grunnskoleløp. Dette grunnlaget er med på å styrke den videre skolegangen og å hindre frafall i videregående.
Det som spesielt kan bemerkes her er at til tross for at resultatene etter 4. trinn ligger under ønsket nivå, har elevene ved avsluttet grunnskole i Røros kommune minst kommet opp på nivået med vår kommunegruppe og landet.
Våren 2020 var spesielt. Da karakterene skulle settes hadde landet hatt flere uker med nedstenging. Statistikken viser at elever i Norge jevnt over fikk bedre standpunkt denne våren. Røros kommune vurderte at det mest riktige ville være å legge stor vekt på karakter fra første semester.
Gjennomføring
Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet.
Røros kommune har i mange år hatt eksepsjonelle resultater innenfor denne kategorien. Både i fylket og nasjonalt er prosenten rundt 98, mens vi år etter år har ligget på 100. Vi ser likevel at denne gangen har vi gått ned på samme prosent som resten av landet.
Det er godt samarbeid mellom Røros videregående skole og kommunen, og det settes i gang tiltak for elever som er i faresonen for å frafalle.
Voksenopplæring
12 elever gikk ut fra grunnskoleklassen ved Røros lærings- og veiledningstjeneste: 4 personer fortsatte til opplæring i videregående skole. 2 personer går grunnskole 2. år. 5 personer er i ordinært arbeid eller arbeidsrettede tiltak og 1 person er uten sysselsetting
Samarbeid med andre
Opplæringslovens formålsparagraf sier: “Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap
i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.”
Kultur er viktig i Røros kommune. Vi er heldige som har så mye historie rundt oss i umiddelbar nærhet. Kulturminnedagen er en flott ordning som sikrer at alle elvene er innom de samme kulturminnene i løpet av skolegangen. Museet er en god samarbeidspartner som bidrar med masse kunnskap. Samarbeid med lokale aktører er viktig, og det som er positivt i Røros kommunen er at det er
høy kompetanse på mange områder. Dette kan skolene nyte godt av i undervisning. Sosial kompetanse
PPT har arrangert ART kurs (Aggression Replacement Training). Kurset varte i 9 uker. I løpet av disse ukene øvde elevene på de tre komponentene sosial ferdighetstrening, sinnekontroll og moralsk resonnering. Elevene selv oppsummerer det slik:
Hvordan være mot hverandre, høflighet. Godta andre som de er. Fått nye venner. Hva man kan gjøre når man blir frustrert, teknikker for å håndtere sinne. Har lært seg å tenke seg om før han eksploderer. Ignorere motparten, snakker rolig og å gå unna konflikter. Mindre krangling og slåssing. Forskjell på rett og galt. Har lært å håndtere gruppepress. Fått bedre selvtillit ved å få være med å lede gruppen. Det er hyggelige voksne. Føler at han betyr noe i gruppa. Gleder seg til alle timene.
Tilbakemeldingene fra foreldrene er udelt positive, og noen har etterspurt muligheten for at eleven kan får gå på et nytt kurs, «oppfølgingskurs» eller lignende.
Brekken skole inviterte politiet for å si noe om det å tørre å si nei selv om en blir påvirket av andre. Mange temaer ble berørt, slik som nei til tobakk og rusmidler, nettverk, nasking og aldergrenser, og ikke minst hvilke konsekvenser det har å bryte loven.
På Røros skole er det stor satsning på å sette opp oppsetninger der en trekker inn profesjonelle aktører. Oppsetningene er tverrfaglige og både fag og sosial kompetanse blir vektlagt og det er fokus på læringsutbyttet. Det er forestillinger på 4., 7., 8. og 10. trinn. Vi mener dette gjør mye med de sosiale ferdighetene til barn og unge i Røros kommune. Dette arbeidet ble litt amputert i 2020, men det var mulig å gjennomføre noe.
Alt skolene gjør rundt arbeidet med sosial kompetanse støtter opp om overordnet del av læreplanen. Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen forøvrig. Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen.
Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene. Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar. Slik den enkelte elev bidrar til fellesskapet på skolen, bidrar fellesskapet til den enkeltes trivsel, utvikling og læring.
Kommunedirektøren mener at de aktivitetene vi gjør i kommunen også utenfor det rent faglige, gjør at Røros kommune sine elever har høy sosial kompetanse.
Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) har sendt bekymringsmelding til kommunestyret om situasjonene for Røros skole. Trange budsjetter kan se ut til å gjøre det umulig å oppfylle lovbestemte lærernormen på lærertetthet for 1. – 4. trinn. FAU beskriver skoledriften ved Røros skole som en kabal det er umulig å løse.
Her er FAUs bekymringsmelding i sin helhet:
Kjære kommunestyre i Røros kommune
I oktober 2020 gjorde Røros kommunestyre et vedtak om å opprettholde
skolestrukturen i kommunen til tross for stram økonomi. På kommunestyremøtet i
november ble økonomiplan for perioden 2021-2024 behandlet og vedtatt.
Nå har det gått ett år og vi i FAU ved Røros skole savner svar på hvordan
politikerne har tenkt å løse de økonomiske utfordringene som de har satt
oppvekstsektoren i.
Hvem sitter med ansvaret?
Er ansvaret lempet over på de ansatte i skolen for å finne løsninger på en umulig
kabal?
I vurderingen av saken i Tertialrapport 1, som ble behandlet 17/6-21, kan vi lese
følgende:
«Den største økonomiske utfordringen finner vi innen oppvekstområdet, og da
spesielt for Røros skole. Denne virksomheten drives på et absolutt minimum, noe
som fører til at det ikke finnes rom i budsjettet for å løse behov som kommer i
løpet av budsjettåret. På Røros skole har det i den senere tid kommet opp flere
enkeltvedtak for elever som spesielt fra kommende skoleår vil kreve ressurser som
per i dag ikke finnes.»
Dette bekymrer oss!
Nå leser vi i media at det skal spares ytterligere 2 millioner kroner i
oppvekstsektoren. Det gjør ikke bekymringen noe mindre.
Vi er redde for at barna ved Røros skole blir salderingsposten deres.
På UDIR sine nettsider ligger det en lærernormkalkulator, og når vi søker på Røros
skole står det:
Denne skolen oppfyller IKKE lærernorm på 1.- 4. trinn (15 elever pr lærer)
Røros skole har 16,1 elever per lærer.
Denne skolen oppfyller IKKE lærernorm på 5. -7. trinn (20 elever pr lærer)
Røros skole har 22,6 elever per lærer.
Hva skjer når ytterligere sparetiltak må settes inn? Blir det da enda færre lærere?
Mister vi viktige ansatte som miljøterapeuter og fagarbeidere?
I samme rapporten kan vi lese at det er betydelig overforbruk nettopp i oppvekst og
det knyttes til skolen. Det betyr vel at den reelle innsparingen som er satt, er langt
høyere enn de 2 millionene som er varslet? Etter det vi forstår av rapporten, har
Røros skole drevet på et absolutt minimum også i 2021. Likevel får vi et
overforbruk. Vi har vanskelig for å se at dette er forsvarlig.
Vil alle få en god skolehverdag? Vil alle få god tilrettelegging og oppfølging?
Vi stiller oss tvilende til det.
Før sommeren ble Plan for et trygt og godt skolemiljø revidert og vedtatt i
kommunestyret. Dette skal være et verktøy for forebygging og håndtering av
mobbing i skolen. Vi har satt oss godt inn i denne planen og har kommet med
innspill, som ble hørt av skolen. Men hva er denne planen verdt om skolen mangler
ressurser til å følge den opp? Hvis skolen ikke har ressurser til å bruke den som
det verktøyet den skal være, ja, da er vi like langt.
Vi er redde for at alt bare blir halvveis gjennomført, og at det er barna ved skolen
som er de som må blø. Vi var bekymret før planen ble behandlet, men vi er mer
bekymret nå.
Det har også kommet en ny læreplan som må følges opp med læreverk. Vi synes
ikke det er riktig at skolen eventuelt må sette lærebøker, digitale eller i papirform,
opp mot det å ha en ekstra lærer, fagarbeider eller lignende.
Vi mener at det ikke skal være et tema.
Det bør være en selvfølge at det er nok lærere, fagarbeidere og andre viktige
stillinger i skolen! Det bør også være en selvfølge at skolen har oppdaterte
læreverk til elevene.
Så – kjære kommunestyre i Røros kommune – vi i FAU er bekymret for elevenes
framtid ved Røros skole.
Vi ønsker svar!
Hvordan ser dere for dere at Røros skole skal være?
Hvordan har dere tenkt å løse alle utfordringer med ytterligere innsparinger?
Hvem skal være der for de som trenger det mest?
Vi er bekymret for barna våre og for skolehverdagen!
Hilsen
Foreldrerådets arbeidsutvalg ved Røros skole
Oppgraderingen av skolegården på Røros skole blir fulgt av forskere fra NTNU. Denne måten å jobbe på, kan bli modell for fremtidige prosjekter, om det viser seg å ha vært vellykket. Forskere har fulgt med fra starten, som var et arbeidsmøte i Storstuggu, der skolebarn deltok.
Det er innspill fra skoleelevene som nå er i ferd med å bli satt ut i livet. Forskerne er opptatt av å finne ut hvor fornøyd dette gjør elevene både underveis i prosjektet, og etterpå når nyvinningene tas i bruk. Forsker ved NTNU Siren Hove og Doktorgradstipendiat ved NTNU Mari Sylte deltar i forskningsprosjektet. Siren Hove sier prosjektet er høyt verdsatt fra NTNU.
I går var det offisiell åpning for nytt aktivitetsområde i skolegården på Røros skole. Det har kommer klatrepark, nytt dekke på fotballbanen, og ny volleyballbane. Nå er folkehelsekoordinator Frode Bukkvoll i gang med planleggingen av trinn to med flere nye aktiviteter.
Etter åpninga i går møtte Rørosnytt en meget godt fornøyd prosjektleder.