Trivelige år i Bergmannsgata etter impulskjøp

Det er mye historie i de gamle bygårdene i Bergmannsgata. Ann-Eliz Helld eier to av gårdene. Nå har hun nye ideer og planer og ønsker å selge både Bergmannsgata 24 og 26. 

Ann-Eliz Helld forteller at det er mye spennende historie i bygårdene hennes. Hun har alltid vært glad i historie, men hun var ikke forberedt på hvor utrolig spesielt det var å få bo og jobbe i to av bygårdene midt i det spesielle sentrumet, Røros. 

– Det har vært veldig gøy, sier Ann-Eliz Helld. 

Hør intervju med Ann-Eliz Helld om livet i Bergmannsgata 24 og 26.

Ann-Eliz Helld kommer ikke fra Røros. Det var en tilfeldighet som gjorde at hun flyttet hit. Hun og søsteren var på Rørosbesøk. De gikk i Bergmannsgata og fikk se at eiendommen nummer 26 var til salgs. Ann-Eliz hadde en jobb hun trivdes godt i, men hadde begynt å tenke på om hun skulle bruke mer tid på å male. 

– Vi valgte å kontakte megler vi og se på det. Og jeg dro hjem og sa opp jobben, solgte eiendommen og flyttet. Det er ikke så mange impulshandlinger på det nivået jeg har foretatt i livet, men det gjorde jeg da. Jeg fikk mange spørsmål: Kjenner du noen der? Det gjorde jeg jo ikke. Men jeg sa at det er jo folk der. Fortsatt får jeg spørsmål om når kommer du tilbake. Men jeg trives veldig godt her, så selv om jeg skal selge eiendommene så blir jeg i området, sier Ann-Eliz Helld. Etter at hun kjøpte bygården åpnet hun galleri i første etasje. 

Familiegård

Hun har funnet ut at nummer 26 har vært en familiegård som har fulgt familier ledd for ledd. Det er to familienavn som går mest igjen i forhold til når de har arvet eller overtatt. Hun har forstått det slik at noe av tømmerkassen er fra slutten av 1700-tallet. En vegg inne i huset vitner om den gamle tømmerkassen. 

Da Ann-Eliz Helld kom til nummer 26 var hun i kontakt med byantikvaren. Da fikk hun bilder av hvordan det så ut før i tiden. I årenes løp har det trolig blitt satt ulike preg fra ulike generasjoner. 

Da Ann-Eliz Helld kom dit i desember 2012 sjekket hun med Røros kommune på forhånd og søkte om å gjøre endring i første etasje og åpnet forretningsvirksomhet der. Men nå når den er til salgs så går den tilbake til at det er en tomannsbolig. 

– Dersom noen har andre planer her må de gjøre som meg, søke og sjekke opp om det er innenfor det man vil ha på Røros da. Selv har jeg leid ut hybelleilighet innimellom. Hatt mange fine ungdommer som en periode har vært i praksis på Røros. Alt i fra museet, røntgen, politi og media, som har vært et par måneder og noen litt lenger, sier Helld. 

Hun er blitt veldig glad i huset som hun har fått lov å bo i. 

– Det blir litt spesielt for jeg som er interessert i slikt føler jo nesten at det er mye levd liv i veggene. Og du blir litt sånn ærefrykt over for alle de generasjonene som har levd og bodd her og hatt sitt liv, sier Ann-Eliz Helld. 

Rådhuset

I de årene hun har bodd i Bergmannsgata har hun sett tvers over gaten og sett på rådhuset. 

– Et fantastisk bygg. Etter at det ble pusset opp er det så flott utvendig at du blir glad av å se på det, sier Ann-Elliz Held. 

Det siste året etter at hun fikk litt problemer med øynene sine, som gjør at hun gradvis har redusert driften, har hun prøvd å sette seg litt mer inn i historien til rådhuset og Catharina Borchgrevink. 

– Det jeg ikke visste og som var litt gøy å sette seg inn i var hvor mye hun bidro til samfunnet på Røros og omegn. Jeg blir glad når jeg leser om henne og om at hun den gangen var så opptatt av hvordan de andre hadde det rundt seg, sier Helld. 

Nedenfor rådhuset ligger Leighgården. I første etasjen har det vært tomme lokaler en periode. Nå er Ann-Eliz glad for at det blir aktivitet der igjen. 

Nummer 24

Etter hvert kjøpte Helld også nummer 24 i Bergmannsgata. Der har hun drevet Lysstrålesenteret som har gitt arbeidspraksis til mange ungdommer. 

Historien til nummer 24 forteller også at det har vært mye aktivitet gjennom årene. På slutten av 1600-tallet var det skifte etter Oluf Brønnli og hans hustru. Han var holdt for å være velholden. På 1800-tallet losjerte blant annet enkefru Elen Johannesdatter Østhus. 

– I min historiske fantasi så jeg for meg at hun gikk staselig rundt der, så vi hadde litt moro med det. Noen husker kanskje at vi noen år hadde en figur som sto utenfor trappen, en dame som vi kledde opp slik som vi trodde de var kledd i den tiden. Med sort lang kjole, hvit forkle med rysjer, med serveringshette og utstyrt med ei kanne sto hun utenfor trappen inn til der vi har hatt kafe, og ønsket velkommen. Om sommeren var det mange som tok bilder av barna sine sammen med henne. Når du leser historien så får du mange tanker bakover hvordan har det vært, sier Ann-Eliz Helld. 

Det har vært forskjellige virksomheter i huset. Det har blant annet vært vinutsalg, syetablissement, bokhandel og bakeri. Da Ann-Eliz kom til Røros var det barnetøy. 

– Der også har det vært mye levd liv. Mange som har fortalt at jeg husker at jeg var her da jeg var ung eller da jeg var barn. Og da var det slik og slik. Det har vært utrolig spennende å få høre slike historiske fortellinger. Og så er det med gamle hus, (jeg tenker) det er spennende hvordan de har benyttet lokaliteter, bygd på, endret,  gjort ting etter hva de har drevet med, sier Helld. 

Trapp

På en av veggene i nummer 24 ser man merker på en vegg etter at det har gått trapp opp til andre etasje. Slikt synes Ann-Eliz Helld er spennende å se. Det sier noe om hvordan det har vært der. 

Her har det en gang i tiden vært en trapp. Foto: Tove Østby

I underetasjen har Ann-Eliz og Lysstrålesenteret hatt rammeverksted. Hun tror at underetasjen ikke er like gammel som bygget. På loftet kan man se hvordan det har vært en gang i tiden. Der er det gamle gulvplanker. De siste årene har det blant annet vært maleverksted, og aktivitet under Rørosmartnan.  

Også i bakgården har Lysstrålesenteret hatt aktivitet, blant annet ei som solgte ullprodukter. 

Det som Ann-Eliz setter mest pris på i nummer 24 er utsikten. Når hun har stått og jobbet på kjøkkenet og jobbet sammen med ungdommer, lukker opp vinduet og det er masse folkeliv. 

– Du blir liksom en del av det. Lukker opp vinduet så du hører musikk og du er en del av det. Og så har det vært gøy å se alle de gangene som jeg har sett at noen begynner å se seg rundt og skjønner hvor det er og så ser jeg litt nøyere og da har det veldig ofte vært kjente fra Østlandet som lurer på hvor er hun.  Ja, det har vært trivelig å bo her. Og de som på et tidspunkt overtar et eller begge stedene tenker jeg at kanskje er opptatt av historie. Og hvis de ikke er det så skal man ikke se bort fra at man blir det, for det er helt spesielt å få leve og bo midt i den historisk spennende atmosfæren, sier Ann-Eliz Helld. 

Utsikt fra loftet. Foto: Tove Østby

Unicare tar Helse Midt-Norge til retten

Unicare ber Trøndelag tingrett om å forby Helse Midt-Norge RHF å inngå kontrakter i den omstridte anbudskonkurransen for behandlingstilbud innen spesialisert rehabilitering.

På vegne av selskapet sendte Advokatfirmaet Thommessen fredag en begjæring om midlertidig forføyning. Hvis retten tar begjæringen til følge, vil HMN ikke kunne inngå kontrakter før saken er endelig prøvet i rettssystemet.

– Vi hadde håpet i det lengste at vi skulle unngå å komme hit. Men på tross av alle alvorlige feil og mangler som er avdekket i gjennomføringen av konkurransen, har Helse Midt-Norge hardnakket avvist å avlyse konkurransen. Derfor ser vi ingen annen vei enn å prøve saken i rettssystemet, sier administrerende direktør Knut Øversjøen i Unicare

Han mener alvorligheten i saken understrekes av at også Stortinget i februar påla regjeringen å foreta avlysning, et pålegg regjeringen den gangen valgte ikke å følge.

– Det er beklagelig, aller mest for pasientene som får et redusert og dårligere tilbud dersom konkurransen gjennomføres. Deretter for det offentlige som bruker sine budsjetter på en lite effektiv måte. Og til slutt for ansatte ved velfungerende rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge som nå risikerer at arbeidsplassene deres forsvinner, sier Øversjøen.

I begjæringen peker Unicare på flere alvorlige feil som er begått i anskaffelsesprosessen.

HMN har brutt loven ved ikke å gjøre leverandørene kjent med hvilke forhold de ville vektlegge. Tilbyderne fikk aldri vite at HMN ville vektlegge pris 70 prosent og kvalitet kun 30 prosent. Tvert imot ga HMN konsekvent inntrykk av at kvalitet var avgjørende, fremgår det av begjæringen. Dette viste seg å ikke stemme.

Unicare mener også at HMN ikke gjennomførte reelle forhandlinger med tilbyderne. I stedet fikk de en knapp og misvisende veiledning om forholdet mellom pris, kvalitet og lengden på behandlingen. Tilbyderne spurte gjentatte ganger om avklaring, men fikk aldri dette fra HMN.

Ifølge begjæringen har også evalueringen vært vilkårlig. På flere leveranseområder fikk Unicare beste vurdering, men ble likevel ikke valgt som leverandør. I disse tilfellene har HMN vist til «lokalitet» som avgjørende betydning, uten at dette er begrunnet i konkurransegrunnlaget.

– Prosessen har ikke bare vært uforutsigbar og uprofesjonell. Den har også vært gjennomført i strid med lov- og regelverk. Det virker som om Helse Midt-Norge i prosessen til nå har nektet å ta dette innover seg, sier advokat Wenche Sædal hos Thommessen, som fører saken for Unicare.

HMN har allerede utsatt kontraktsinngåelse flere ganger siden de fattet beslutning om den omstridte tildelingen i november i fjor, og den foreløpig siste karensfristen går ut ved midnatt til tirsdag kommende uke. Da kunne HMN i teorien startet signering av kontrakter.

Unicare ber derfor tingretten stoppe kontraktinngåelser inntil saken er avgjort i retten. Det primære standpunktet for Unicare er at HMN har rett og plikt til å avlyse den pågående konkurransen. Subsidiært anfører Unicare at HMN plikter å omgjøre tildelingsbeslutningen og gjenåpne forhandlingene.

– Konkurranse er sunt, og man må tåle å tape noen ganger, så sant lover og regler er fullt. Det har ikke skjedd i denne saken. Ved å smøre tilbudet tynt utover bidrar Helse Midt-Norge til å bygge ned sterke fagmiljøer og redusere kvaliteten på tjenestene. Måten det er gjort på, er ikke lovlig. Konsekvensen er at pasienter i regionen får et dårligere tilbud enn de behøver, og et tilbud som ikke harmonerer med det man har i andre helseregioner. Dette er i strid med prinsippet om et likeverdig behandlingstilbud, sier Øversjøen.

Inviterer til familiedag i Lars-Persa-Gården

Pressemelding:

I samarbeid med Rørosbanken inviterer Røros Barnefestival og Røros Konserter til åpen bakgård lørdag 18.juli med moro for hele familien.

Sommer i Bakgården
Gjennom hele juli har publikum muligheten til å oppleve kjente norske artister som Valkyrien Allstars, Anders Jektvik og Trygve Skaug i ett av Røros fineste og eldste gårdsrom, Lars-Persa-Gården.

Konsertserien starter fredag 10.juli under nattåpent med gratiskonserter og pubkveld før Øystein Greni fra rockebandet Bigbang gjør solokonsert dagen etter.

De minste er heller ikke glemt, nå inviterer arrangøren til åpen bakgård og familiedag lørdag 18.juli som er helt gratis for publikum.

Konserter og ansiktsmaling
Bandet Mandarinsaft fra Trondheim har fått flere spellemannsnominasjoner i kategorien barnemusikk, og har spilt på festivaler, kulturhus, skoler og bibliotek over hele landet og er kjent for sine friske barnemusikk med fantasifulle tekster.

RørosBarnefestival. Foto: Ina Stenvig

Det blir også musikkmoro med Ane Linn Haagaas hvor hun inviterer barn og voksne med i enkle og morsomme og fantasifulle aktiviteter som setter leke- og musikkmusklene i sving. Ane Linn jobber som musikkterapaut i Røros og Holtålen og har rollen som Maren under sommerens oppsetning av Elden. 

Det blir også ansiktsmaling til barna, kiosksalg og Rørosbanken spanderer kaffe på de voksne.

Skape aktivitet for alle

– I sommer blir det mange konserter for de voksne, så vi er veldig glade for at Rørosbanken ønsket å bidra til en familiedag hvor det både er gratis inngang og vi kan by på konserter for de minste også» sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord som er programsjef både for Røros Barnefestival og Røros Konserter.

Arrangementet er også støttet av NEAS, Røros Kommune og Trøndelag Fylkeskommune. 

Supertalent leder ultraløp

Det svenske supertalentet Alfons Enell kom først til vendepunktet ved Røros Hotell i ultraløpet “Tänndalen 100 miles”. Han kom til mat og drikkestasjonen ved hotellet liker før klokken 09.30. Alfons Anell er 21 år gammel, og han har allerede etablert seg i toppen i langløping og markert seg med gode resultater i orientering.

Klokken 05.00 i dag gikk starten for løpet “Tänndalen 100 miles”. Et 161 kilometer langt ultraløp som går gjennom svensk og norsk fjellmiljø. Løpet starter ved Ski Lodge i Tänndalen, det fortsetter til Røros og går deretter tilbake over grensen til Sverige og rundt Funäsdalssjøen via Funäsdalen før de passerer målstreken ved Ski Lodge i Tänndalen. Deltakerne kan maks være ute i løypen i 30 timer.

Kim Nyrønning, Ida Amalie Døhl og Frode Rasmussen ved Røros Hotell er klare til å servere løperne når de kommer til Røros. Foto: Tove Østby

Røros Hotell er vertskap for ultraløpet på Røros. Utenfor hotellet har de en mat og drikkestasjon der de serverer blant annet vannmelon, søtt og salt, suppe, Cola og sportsdrikk, som skal gi løperne ny energi til de skal tilbake til Sverige.

På vei til Røros er løperne innom mat og drikkestasjonen i Skottgården i Brekken. Der skal løperne innom også på tilbaketuren.

Løpet er både en fysisk utfordring gjennom storslått fjellandskap og et eksempel på hvordan idrett, besøksnæring og lokalt engasjement kan forenes over landegrensene.

Premiereløpet

60 løpere er påmeldt til premiereløpet. Det er løpere fra seks ulike land: Sverige, Norge, Finnland, Danmark, Tyskland og Sveits. Arrangørene ser et stort potensial for løpet til å vokse de kommende årene, og etablere seg som et løp i Norden.

Med start og mål ved Ski Lodge i Funäsdalen binder arrangementet sammen lokale aktører, bedrifter og bidrar til samhold på begge sider av grensen. Langs løypa engasjeres flere viktige stasjoner og samarbeidspartnere som Tänndalens Bygdegård, Funäsdalen Berg & Hotell, Røros Hotell og Skottgården i Brekken. 

To land

Løpet går gjennom to land midt i årets lyseste periode og byr deltakerne på en fin mulighet til å oppleve fjellandskap, midtnattslys og kulturhistoriske miljø både i Härjedalen og Trøndelag. 

For stedene som løpet er innom, innebærer det også besøkende, destinasjonsutvikling og nye muligheter for å samarbeide i fremtiden innen turisme, idrett og næringsliv.