Rørosbanken har informert kommuneledelsen om at de vil selge sine aksjer i Røros tomteselskap. Ordføreren orienterte i dag formannskapet om dette, og varslet at politikerne må ta stilling til alternativene som foreligger.
Det er trolig to alternativer som peker seg ut. Enten skal hele selskapet selges til andre eiere, eller så kjøper Røros kommune Rørosbankens aksjer. Det er antydet at prislappen i såfall vil være om lag 4 millioner kroner.
Røros kommune eier fra før 60 % av aksjene. Rørosbanken sitter med 40%. Det er ingen andre eiere. Formannskapet ba i dag Kommunedirektøren utrede saken og legge den fram for politisk behandling.
Et salg av Røros Tomteselskap til nye eiere vil kunne gi kommunen inntekter. Hvor mye avhenger av prisen.
Røros Tomteselskap ble etablert i 1979. Tomteselskapets formål er å erverve arealer i Røros og gjøre disse byggeklare for bolig og /eller industri. Disponere kommunale tomtearealer og gjøre disse byggeklare for bolig og/eller industri.
Tomteselskapet fremstår som et solid selskap med driftsinntekter i 2024 på 10 millioner kroner. Røros Tomteselskap har aldri hatt høyere omsetning enn i 2024. Selskapet hadde eiendeler verdsatt til 15 millioner, og en egenkapital på 9 millioner kroner ved utgangen av 2024. Rørosnytt kjenner ikke regnskapstallene for 2025.
Formannskapet gikk i dag enstemmig inn for at Røros skal gå inn som medlemskommune i Fellesrådet for Trøndelag – Jämtland/Härjedalen. Kommer kommunestyret til samme konklusjon skal medlemskapet være på plass fra 1. januar 2027.
Røros kommune har blitt invitert til å bli medlem i Fellesrådet for Trøndelag og Jämtland/Härjedalensom er en ideell forening som samler offentlige aktører på begge sider av den svensk-norske grensen. Fellesrådet arbeider for å styrke samarbeidet mellom Trøndelag i Norge og Jämtland Härjedalen i Sverige. Rådet er et av nordisk ministerråds grensekomiteer.
Rådet fungerer som en møteplass for samarbeid, og skal bidra med kunnskap, kontakter og ressurser, samt ta initiativ til felles tiltak for økt konkurransekraft og bærekraftig utvikling i grenseregionen. Rådet arbeider også for å styrke beredskap og sikkerhet over grensen, noe som har blitt mer viktig med et forverret sikkerhetsbildet globalt og når samtlige nordiske land nå er NATO-medlemmer.
Årlig kostnad for medlemsskap er et fastbeløp på 25 000 svenske kroner + innbyggertillegg, som for Røros utgjør 14 000 svenske kroner. Samlet kostnad vil dermed være 39 000 svenske kroner per år.
Flere Trøndeske kommuner har allerede blitt medlemmer. Levanger kommune, Meråker kommune, Trondheim kommune, Verdal kommune, Lierne kommune, Ørland kommune og Trøndelag fylkeskommune er meldlemmer fra norsk side. Krokoms kommun, Härjedalens kommun, Åre kommun, Östersunds kommun og Region Jämtland Härjedalen er de svenske medlemmene.
BirdLife Røros har kjøpt en moderne fuglekasse i gave til Hengfonna Barnehage. I formiddag fikk barnehagen besøk av styreleder i BirdLife Røros, Martin Røsand som hadde med en spennende eske. Esken inneholdt en fuglekasse med et kamera og et solcellepanel slik at barnehagen kan koble seg på over nettet og følge med om det kommer fugler i fuglekassen i løpet av våren.
Hyggelig
BirdLife Røros synes det er hyggelig å gi gave til Hengfonna Barnehage. Barnehagen har hatt natur og bærekraft som årstema, og har blant annet vært på besøk på en fotoutstilling som BirdLife Røros hadde.
– Vi synes det var veldig hyggelig å gi denne gaven, som er en gave som kan gi glede i mange år forhåpentligvis. Men så har vi selvfølgelig en liten baktanke og håper jo at det skal gro noen spirer av fugleinteresse. I vår forening er det mye grått hår og mange gubber så vi må satse litt på rekruttering også, sier Martin Røsand.
Interesse for fugler
Martin fikk møte noen av barnehagebarna ute i formiddag, og det hørtes ut som barna hadde interesse for fugler.
– Barn er nysgjerrige og takknemlige å snakke med om fugl. Alltid fulle av spørsmål og interesse så det er en veldig hyggelig gjeng å snakke med, sier Røsand.
Styrer i Hengfonna Barnehage, Nina Broen, forteller at barnehagen har ønsket seg en slik fuglekasse lenge.
– Det er fint for oss å på en måte kunne ha noen slike litt større prosjekt og håndfaste ting. Barn responderer godt på å være med å se hva som skjer, sier Nina Broen.
Barnehagen har forberedt seg til fuglekassen skulle komme. De har laget fuglemat og snakket om hva fuglene trenger i kassa si. De har også laget ullkuler så fuglene kan hente litt ull til å isolere reiret sitt med. Nå håper barnehagen at det kommer besøk i kassa i løpet av våren. Etter hvert kommer skjermene som viser livet i fuglekassen til å bli sjekket jevnlig.
Samarbeid
Hengfonna barnehage har sendt ut en mail og spurt om det var noen som hadde lyst til å bidra litt til årstemaet deres. BirdLife Røros svarte kjapt at det ville de selvfølgelig bidra til. Overraskelsen var stor da Martin Røsand fortalte at de skulle få en slik fuglekasse.
– Det setter vi veldig pris på. Vi setter også veldig pris på samarbeidet. Vi synes det er stas å ha samarbeid med dem rundt oss i lokalsamfunnet. Det er kjempebra, sier Nina Broen.
BirdLife er en interesseorganisasjon for fugleintresserte, men de er også en naturvernorganisasjon. Martin Røsand forteller at bakteppet er litt dystert. 40 % av alle norske fuglearter står på rødlisten. Og det går ganske dårlig. Derfor er de opptatt av å jobbe bredt. Interessen for fugl og etterhvert natur starter gjerne med en fuglekasse eller på fuglebrettet. Så det å legge til rette på en slik plass som barnehagen hvor så mange forhåpentligvis kan få ta en del av de små underverkene som foregår, det er veldig viktig for BirdLife Røros.
Det er ikke alle fugler som vil bo i en kasse. Martin Røsand tror det er størst sjanse for at barnehagen kan få besøk av kjøttmeis eller svart hvit fluesnapper. Det er to-tre andre arter som kanskje kan dukke opp. Fluesnapperen er en hyggelig nabo for den spiser mygg.
Kyllinger
Nina Broen forteller at før de flyttet til Hengfonna Barnehage hadde Kvitsanden Barnehage før påske et år, et prosjekt der de klekket ut kyllinger.
– Den interessen var enorm. Det var så stas. Voksne, barn og foreldre var inne og kikket og fulgte med eggene. Har gode erfaringer med det. Ser at det engasjerer, sier Broen.
Nedenfor kan du høre intervju med Nina Broen og Martin Røsand om fuglekassen. Martin Rødsand kom til Hengfonna Barnehage i formiddag med en eske.
Røros folkehøyskole ønsker å etablere seg på Røros og skal søke departementet om godkjenning og støtte til prosjektet. For etablering har de forespurt Røros kommune om å leie Øya barnehage til undervisningslokale. Før stiftelsen sender søknad må de ha en intensjonsavtale på plass som følger søknaden. Torsdag skal Formannskapet ta stilling til forespørselen om en intensjonsavtale. Et enstemmig formannskap sa i dag ja til å inngå en intensjonsavtale.
Øya barnehage er snart historie. Nå kan det se ut som større barn er på vei inn i lokalene.
Foto: Tore Østby
Øya barnehage flytter sammen med Kvitsanda barnehage til nye Luvlege/ Ysterhagaen fra nytt barnehageår 2026 (august). Etter det ønsker Stenbråttet barnehage (Den private barnehagen i Gjøsvika) å leie Øya en kortere periode da de skal pusse opp egne lokaler. Utover dette er det ikke tatt noen avklaringer på videre bruk av lokalene eller området.
Komunedirektøren skriver i sin vurdering av saken at en intensjonsavtale forutsetter leieinntekter som dekker driftskostnadene knyttet til bygget. Utover antydes en opptrapping på husleie for å hjelpe en folkehøyskole i startfasen hvor det er en del etableringskostnader. Etter hvert forutsettes det en husleie på tilnærmet markedspris. Kommunedirektøren anbefaler at Intensjonsavtalen bør ha en tidsavgrensning, slik at arealet og/ eller lokalene frigis til andre formål om det ikke lykkes å få etablert Røros folkehøyskole innen rimelig tid.
En intensjonsavtale gir ingen leieinntekter, men båndlegger eiendommen til en søknad om å få etablere en folkehøyskole på Røros blir godkjent. I forrige runde ble en folkehøyskole i Frøya kommune valgt og Røros folkehøyskole ble vraket. Folkehøyskolen i Frøya kommune ble nedlagt etter to års drift. En hovedårsak til det var at skolen manglet undervisningslokale.
Kommunedirektøren anbefaler at det tillates oppstart av planarbeid fordi planinitiativet er i tråd med kommuneplanens arealdel. Christian Elgåen foreslo å stoppe planen i påvente av ny gjennomgang av overordnet plan. I planutvalget var det bare forslagsstilleren som stemte for det forslaget.
Røros kommune har mottatt planinitiativ for regulering av Sandkjernan hyttefelt. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av 12 nye hyttetomter i forlengelsen av eksisterende hyttefelt på eiendommen 62/1 i Vintervollia sør for Glåmos. Planinitiativet er utarbeidet av Yme arkitekter AS på vegne av grunneier Brede Sandkjernan.
Forslagsstiller ønsker at spørsmålet om tillatelse til oppstart av planarbeid behandles politisk. Det endte i dag med grønt lys fra flertallet i planutvalget.
Nå gjenstår bare behandling i kommunestyret før kommunedelplan naturmangfold legges ut på høring. Planen har blitt til etter en omfattende prosess, siden Formannskapet ga Utvalg for kultur og samfunn i oppdrag å utarbeide kommunedelplan naturmangfold. Utvalget har hatt saken oppe i 11 møter. Planen har også vært oppe i Utvalg for plansaker to ganger, og i kommunestyret to ganger. I det tredje kommunestyremøtet kommer det endelig vedtaket om å sende planen ut på høring.
Nå legger Utvalg for kultur og samfunn har utredet saken fram for Utvalg for Plansaker behandlet saken i dag.
Utvalgets mandat har vært å utarbeide en tematisk kommunedelplan for naturmangfold som:
– Bidra til å utdype målene i kommuneplanens samfunnsdel innenfor naturmangfold.
– Samle eksisterende kunnskap om naturmangfold og gjøre det kjent for innbyggere.
– Øke kompetansen på naturmangfold internt i kommunen og blant kommunens politikere.
– Utarbeide handlingsprogram med konkrete oppfølgingsvedtak.
Planforslaget er utarbeidet ved hjelp av fagpersoner i Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS. Planforslaget følger opp tidligere vedtatt planprogram og legger fram et kunnskapsgrunnlag, utfordringer og oversikt over trusler og en handlingsplan for naturmangfold i Røros kommune.
Det står enda igjen flere runder før planforslaget trer i kraft. Dette er første gangs behandling, der det blir vedtatt at planforslaget skal legges ut til høring og offentlig ettersyn. Kommunestyret er vedtaksmyndighet på 1. gangs behandling av kommuneplaner og er det organ som fatter avgjørelsen. Når høringsuttalelsene har kommet inn, tas de med i betraktning, og blir med i grunnlaget for andre gangs behandling.
