Dag: 24. april 2025

Naturmangfoldsplan enstemmig vedtatt

av

Planprogram for kommunedelplan for naturmangfold (KDP NM) har vært på høring og utlagt til offentlig ettersyn. Det reviderte planprogrammet blir nå lagt frem for politisk sluttbehandling. Planprogrammet legger føringer for utarbeidelse av KDP NM som har som hovedmålsetting å bidra til å stanse tapet av naturmangfold i Røros kommune.

Høringsfristen gikk ut 30 januar 2025, og det kom inn 6 merknader.

I planstrategien for 2024-2027 som ble vedtatt av kommunestyret 30.5.2024 er det vedtatt at Røros kommune skal utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold med vedtaksår 2026. Vi har søkt og fått tilsagn om midler fra Miljødirektoratet til arbeidet. Planen skal utarbeides som en kommunedelplan med prosessregler etter plan- og bygningsloven og skal være vedtatt senest 31.3.2026.

Kommunestyret vedtok i møte 21.11.2024, sak 116/24, å sende forslag til planprogram for kommunedelplan naturmangfold ut på høring og utlegging til offentlig ettersyn, sammen med varsel om oppstart av planarbeid.

Planprogrammet ble sendt på offentlig høring 5.12.2024, med frist for innspill 30.01.2025. Planprogrammet ble lagt ut på kommunens hjemmeside, facebookside, i servicetorget. Høringen ble også annonsert i lokalavisen. Innen fristen kom det inn 6 uttalelser. Disse var fra Statsforvalteren i Trøndelag, Trøndelag fylkeskommune, Naturvernforbundet i Røros og Holtålen, Bane Nor, Mattilsynet og Sametinget.

Hard debatt om hyttefelt i Djupsjølia

av

Kommunestyret sa i kveld med 15 mot 12 stemmer nei til utbygging av nye hytter i Mattislia hytteområde i Djupsjølia. Det skjedde etter en intens debatt der motstridende konklusjon preget debatten. Det var også motstridende syn innad i Arbeiderpartiet.

Kjell Magnus Krog (H) og Mona Slettum (H) gikk inn for å støtte utbygging av hytteområdet i Mattislia. De la vekt på forutsigbarhet for utbyggere, og at området står som utbyggingsområde for hytter i arealplanen for området.

Hilde Danielsen (SV) reagerte sterkt på at konsultasjonsplikten til Sametinget ikke var overholdt. Hun gjorde klart at hun ville stemme nei til et nytt hyttefelt i Mattislia.

– Det er summen av all utbygging som truer reindrifta, sa Hilde Danielsen i kommunestyret.

Stein Petter Haugen(Uavhengig) argumentert også sterk mot å tillate ny hyttebygging. Han mener det er på tide å si nei til flere hyttefelt, og sa at kommende slekter ikke vil takke oss for at vi bygde ned naturområder med hytter. Per Arne Gjelsvik (V) sa i kommunestyret at utbygging her vil være skadelig for flere naturtyper, elgtrekking, fuglehekking og reindrifta.

Kristoffer Tamnes (Sp) støttet i likhet med Høyre utbygging av hytter i Mattislia, og han la vekt på at utbyggingen ville gitt positive ringvirkninger for Røros kommune. Han reagerte på at det blir sagt nei ved sluttbehandlingen, etter at utbygger har brukt mye penger på prosjektet.

Røros kommune mottok forslag til reguleringsplan for Mattislia hytteområde. Planforslaget er utarbeidet av Feste Nordøst AS på vegne av grunneier, Inge Aspaas. Saken ble lagt ut på offentlig høring og ettersyn den 13.09.2024, sak 24/647-14. Planen har ligget på offentlig høring frem til 04.11.2024.

Saken har mottatt totalt 13 innspill, hvorav åtte kommer fra private aktører, naboer og foreninger. Innspillene dreier seg i hovedsak om høyde og utnyttelse. Området er i kommuneplanens arealdel, vedtatt i 2021, avsatt til fritidsbebyggelse.

Planforslaget er i tråd med overordnede planer, og legger til rette for utvidelse av et eksisterende område for fritidsbebyggelse. Dette er 2. gangs behandling, der utvalg for plansaker skal gjøre sin innstilling til kommunestyrets sluttvedtak. Kommunedirektøren mener at planforslaget samsvarer med kommunens overordnede planer, og anbefaler at planforslaget vedtas. Hun fikk støtte fra flertallet i Planutvalget, men den anbefalingen fulgte flertallet av politikerne i kommunestyret ikke.

Oppgavefelleskap i Helseplattformen vedtatt

av

Et stort flertall i kommunestyret vedtok i dag, å gå inn i et oppgavefellesskap om innføring og bruk av Helseplattformen. Per Arne Gjelsvik foreslo i kommunestyre at Røros kommune skulle si nei til å betale kostnadene knyttet til oppgavefellesskapet. Gjelsvik sa i kommunestyret at Røros kommune som ROBEK-kommune burde si nei til å ta kostnadene for utvikling.

Gjelsviks forslag fikk fire stemmer.

Regjeringen har tidligere gått inn med penger for dekke tilsvarende utgifter i St Olavs-systemet.

Kommunedirektøren ba politikerne vedta samarbeidsavtalen og tiltredelse i oppgavefellesskapet fra det tidspunktet oppgavefellesskapet etableres. Kjersti Forbord Jensås sa i kommunestyret at et nei ville får storekonsekvenser både for Røros kommune og de andre kommunene.

Tiltredelse forutsetter at alle Helseplattformens eierkommuner slutter seg til oppgavefellesskapet. Kommunen skal velge en representant og et varamedlem til oppgavefellesskapets representantskap.

Helseplattformen har hatt en humpete start, og mottatt mye kritikk. Kommuneoverlege i Røros Marius Kaland har vært kritisk. Han var i november i fjor tydelig på at han ikke vil tillate at helseplattformen innføres på Røros legesenter, før det er dokumentert at den fungerer godt. Målet med Helseplattformen er økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og å sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte.

Det kommunale oppgavefelleskapet Kommunedirektøren vil ha Røros kommune med i nå, skal gjennom samarbeidsavtalen:

– Sikre en felles faglig styringslinje for deltakende kommuner for å kunne møte og samhandle godt med tilsvarende organisering i spesialisthelsetjenesten.

– Ivareta en god utvikling av løsningen for å understøtte moderne helsetjenester med høy kvalitet for regionens innbyggere.

– Sikre utvikling av et mest mulig sømløst og effektivt samarbeid mellom helseaktører i Midt- Norge, uavhengig av geografi og organisasjon.

– Hente ut gevinster på tvers av kommunene, inklusiv sikring av at samhandlingen gjennomføres best mulig mellom kommunene og overfor Helseplattformen AS.

Stor tetthet av norgesmestere

av

I løpet av en ukes tid i vår fikk Røros styrkeløftklubb fire norgesmestere. Hilde O. Dretvik, Geir Bedin og Hildegunn Djupdal ble alle norgesmestere i styrkeløft utstyrsfritt for veteraner. Helgen etterpå ble Anja Wiggen Skancke norgesmester i styrkeløft utstyrsfritt for ungdom og junior.

Det må legges ned en del treningstimer for å bli norgesmester. Røros styrkeløftklubb trener i 2. etasjen i Verket Røros. Der trener styrkeløfterne 3 -4 ganger i uken. Det blir opptil 10 timer med trening i uken på hver enkelt styrkeløfter. De fleste løfterne har treningsprogram og opplegg som de følger.

Sprenning

Styrkeløfter Geir Bedin forteller at ei NM-helg inneholder spenning både for den som er med som trener og lagleder på samme vis som det er for utøveren.

– Det er alltid litt spennende, og det er marginer på det man holder på med. Du skal klare kroppsvekten på innveiing, og du skal spise litt godt. Men generelt så går det ganske bra da. Noen av oss er jo ganske erfarne her, sier Geir Bedin.

Klubben har med heiagjeng på tribunen når de deltar i konkurranser. Det er foreldre og ofte slektninger som bor andre steder i landet.

Flere medlemmer

Røros styrkeløftklubb har plass til flere.

– Det er god plass her. De som har lyst til å komme og trene med oss er hjertelig velkommen. Du får instruksjon fra første time, så det er egentlig bare å ta kontakt med klubben på Verket her, så vil vi gjerne hjelpe til, sier Geir Bedin.

Røros styrkeløftklubb er ikke en stor klubb. Det er 5 – 10 stykker som trener 3 – 4 ganger i uken. Klubben har også medlemmer andre steder i landet som har flyttet fra Røros, men de fleste medlemmene bor på Røros.

Leder

Magnus Grådal har vært leder for Røros styrkeløftklubb i mange år, men har ikke tidligere opplevd å få så mange norgesmestere på så kort tid som i vår. Klubben har tradisjonelt hevdet seg bra i de stevnene de deltar i. Av fem utøvere i NM i vår ble det fire norgesmestere og en 4. plass. Det synes lederen er bra uttelling.

– Tettheten av norgesmestere er ganske stor ja. Og ikke bare norgesmestere, men vi har jo utøvere som har hevdet seg på internasjonalt nivå, deriblant Anja. Vi gjør det bra med de utøverne vi har, sier Magnus Grådal. Han legger til at Geir Bedin er flink til å se dem som har talent og få dem til å hevde seg generelt på alle nivå. Styrkeløfterne har veldig god kunnskap i forhold til idretten som de driver med og det er et bra miljø i klubben.

Alle utøverne i klubben legger ned en stor innsats. Magnus forteller at Geir Bedin gjør en veldig viktig jobb både på stevner og i forkant. Han setter opp program og følger opp utøverne. Når det kommer til stevne har Geir god rutine og kunnskap om gjennomføring.

Å gå gjennom isen på timeplanen

av

Elevene ved Røros skole, som har friluftsliv som valgfag, trente i dag på å gå gjennom isen på Gjettjønna. Det er ikke mye is igjen nå, og langs kanten har det åpnet seg. Det tynne islaget viste seg mer bærekraftig enn en skulle tro, men elevene hadde ingen problemer med å falle igjennom.

De hadde heller ingen problemer med å komme seg opp igjen. Dette var en kald opplevelse i gråværet i dag, med 1 grad i lufta, og omtrent det samme i vannet.

Jon Kristian Trøen intervjuet av Tore Østby

Elevene vi så gå gjennom isen i dette innslaget er Abel Andersson Løvnes, Linnea Galåen og Valda Mari Nivfors.

To videregåendekurs settes på pause

av

I går leverte Røros videregående skole sitt høringssvar på skoletilbudet i neste skoleår til fylkeskommunen. Rektor Martin Løvø varsler at det blir endringer i skoletilbudet. I høringssvaret anbefaler Røros videregående skole at to videregåendekurs settes på pause på grunn av lave søkertall. Samtidig anbefaler Røros videregående skole at et kurs som ble satt på pause i fjor gjenåpnes.

Martin Løvø intervjuet av Tore Østby

Det er relativt mange søkere til Røros videregående skole neste år. 111 elever starter på videregående årstrinn 1. Det blir totalt 215 elever ved skolen, og det er en liten økning fra året før.

I år er det gjennomført et karakterbasert opptak til de videregående skolene i Trøndelag. Nærskoleprinsippet er skrinlagt fra fylkeskommunens side. Det viser seg at omleggingen ikke har ført til store endringer i hverken søkertall eller elevtall ved Røros videregående skole.

Martin Løvø intervjuet av Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.