Dag: 17. september 2024

Sterke Anja vil bli barnehagelærer

av

Anja Wiggen Skancke har tatt to NM-gull og ett NM-sølv. Hun har tatt både gull og sølv i Nordisk mesterskap Hun har sølv i EM og en rekke medaljer i enkeltøvelser. 

Nå har hun fullført videregående på Røros videregående skole, og startet en utdannelse mot det yrket hun ønsker seg. En skulle kanskje tro at sterke Anja ville bli brannkonstabel, politi eller soldat, men hun går i en helt annen retning.

I høst startet hun en treårig utdannelse ved Dronning Mauds minne i Trondheim. Anja Wiggen Skancke vil bli barnehagelærer, og trives allerede godt i de historiske skolebygningene på Strindheim.

Anja Wiggen Skancke intervjuet av Tore Østby

Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning er en av landets eldste utdanningsinstitusjoner innenfor sitt felt. Høgskolen nyter stor respekt for sitt faglige arbeid, som har lange og gode tradisjoner innenfor barnekultur, barndom og pedagogikk.

Hovedbygningen på Delen gård ble bygget som den første nordenfjeldske blindeskole i Norge i 1912. Menighetspleienes Landsforbund etablerte institusjonen Barnevernsinstituttet, som et menighetenes fellestiltak i 1947. Formålet var da, og er fremdeles å gi førskole-/barnehagelærerutdanning på kristent grunnlag. I 1954 fikk skolen kongelig gavebrev fra HM Kong Haakon 7. 

Gavebrevet bestod av Dronning Mauds Minnefond. Dette medførte at skolen kunne skaffe seg en egen eiendom. Da ble den gamle bispegården i Trondheim i Bispegata 9 skolens tilholdssted. Samtidig ble navnet på skolen endret til Barnevernsinstituttet Dronning Mauds Minne. Visse forpliktelser fulgte med Kongens gavebrev.

I 1975 ble eiendommen Dalen kjøpt av Dronning Mauds Venner, og skolen flyttet til stedet der den ligger i dag i 1976. Det ble dannet en egen Eiendomsstiftelse (Stiftelsen Dronning Mauds Minne) for å forvalte bygninger og eiendom. Selve høgskolen forble en egen stiftelse med eget styre, og høgskolens stiftelse gikk inn med et betydelig beløp ved kjøpet av eiendommen.

1. juli, 1981 skiftet skolen navn til Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning (DMMH). I 1985 inngikk DMMH et samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) om en mastergrad i førskolepedagogikk. I 1999 ble vi tildelt nasjonal knutepunktfunksjon i førskolepedagogikk. Det vil si at høgskolen skal være et nasjonalt ressurssenter for førskolepedagogikk. Høsten 2008 ble DMMH akkreditert som høyskole.

1. januar 2013 skiftet høgskolen navn til Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, som skolen heter i dag.

Høgskolen har 1400 studenter på heltid og deltid og 155 ansatte. 

Feil om kommuneadministrasjonen

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen (SV)

Det er blitt hevdet fra flere hold den siste tiden, blant annet lederen i Fjell-Ljom 22. august, at Røros kommune har for mange ledere, og at administrasjonen er skjermet for kutt. Det er rett og slett feil.

På formannskapsmøtet 12. september ble det gitt en grundig presentasjon av stab og støtte i Røros kommune, også kjent som administrasjonen. Det er et par faktum her som er verdt å merke seg.

Det er 41 % av kostnadene til denne virksomheten som går direkte til det som gjerne benevnes administrasjonen. Resten av pengene, altså godt over halvparten, brukes på viktige tjenester som skoleskyss, overføring til private barnehager, kommuneoverlege og forsikringer, for å nevne noen. Derfor er det ikke riktig å hevde at kostnadene Røros kommune har til administrasjon er enorme, mye handler om regnskapsføring.

Når det er sagt, så skal selvfølgelig heller ikke administrasjonen være skjermet for gjennomgang og endringer. Det ble opplyst i nevnte formannskapsmøte at stillinger tilsvarende 1,8 årsverk allerede er fjernet, og at enda flere vil bli tatt bort. Dette skjer i forbindelse med naturlig avgang. I tillegg tas det ikke inn vikarer ved fravær, organiseringen blir evaluert og åpningstidene på servicetorget vil bli redusert. Slike grep vil ha konsekvenser for kommunens drift og utvikling, men bør tilbakevise påstanden om at administrasjon ikke skal få kutt.

Jeg vil avslutningsvis løfte fram de gode diskusjonene vi har hatt i formannskapet de siste møtene. Jeg opplever et formannskap som er villig til å se på løsninger for å bedre kommuneøkonomien. Det vil helt sikkert være uenigheter politisk om noen av tiltakene, men det vesentlige er at vi står sammen og leder kommunen gjennom store behov for endring og omstilling. Vi har i den forbindelse alle et ansvar for å bidra til en god og respektfull debatt, basert på fakta. 

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros kommune

Spleis for ny løypemaskin

av

Røros Tur- og løypeforening har startet Spleis for ny løypemaskin. Løypeforeningen trenger to løypemaskiner for å kunne preparere det 20 mil lange løypenettet rundt Røros. I tillegg til løypemaskina som ble innkjøpt i 2018 har de RenRøros-maskina fra 2012. Denne
synger på siste verset og det jobbes nå med finansiering av en ny løypemaskin. Denne har en pris på ca. . 3,8 mill. kr. inkl. mva. Løypeforeningen får ca. 0,9 mill. kr. i innbytte for den gamle, men fortsatt gjenstår å skaffe nesten 2,9 mill. kr. De skriver derfor søknader til ulike stiftelser for harde livet for tiden og håper å få inn minst kr 700.000,- på denne måten. Hittil har de fått inn halvparten hvor Nordenfjeldske Bykreditts stiftelse i Trondheim har gitt et tilsagn på kr. 250.000,- og Sparebank1 sin samfunnsutbytteordning kr. 100.000,-, mens foreningen fortsatt venter på flere svar.

Den nye løypemaskinen er kjøpt i Euro derfor følges det med på Eurokursen hver dag for tiden. Og håper at kronen skal styrke seg de par nærmeste månedene.

I den nye treårige samarbeidsavtalen med Ren Røros økte det årlige støttebeløpet til kr. 250.000,-, slik at Tur og løypeforeningen i større grad kunne delfinansiere en ny løypemaskin selv. Det årlige bidraget fra RenRøros bidrar til å styrke egenkapitalen og gir derfor muligheten til å ta mer av investeringen selv. Likevel må løypeforeningen påregne å ta opp et lån på opp mot 1 mill. kr. For at lånebeløpet skal belaste drifta minst mulig, inviterer de nå til en kronerullingsstafett for bedrifter og private.

– Oppkjørte skispor betyr mye for mange på Røros, både for fastboende, fritidsbesøkende og hytteeiere. I tillegg har det stor betydning for næringslivet, spesielt overnattingsbedrifter, restauranter og spisesteder, sportsbutikker, dagligvarebutikker og øvrige handelsstand. Hvis alle bidrar med en skjerv hver, blir det et høyt beløp til sammen, hvis vi er mange nok som bidrar. Vi har valgt Spleis som innsamlingsmetode. Dette er en velkjent og trygg måte å samle inn penger på. Vi utsettes jo nesten daglig for ulike svindelforsøk og det var derfor viktig for oss å velge både en samarbeidspartner og en innsamlingsmetode som de aller fleste kjenner til, sier sier styreleder i Røros Tur- og løypeforening Roar Aksdal.

Spleisen starter i går og vil pågå i to måneder fremover. Målet er å samle inn minimum kr. 250.000,-.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.