Dag: 4. mars 2024

Nå blir det glansdager i Bergstaden

av

Pressemelding fra Kunst og Kaos og Vinterfestspill i Bergstaden:

Årets festspillutstilling under Vinterfestspill i Bergstaden har fått tittelen Glansdager i Bergstaden. For aller første gang kan publikum på Røros nå oppleve keramiker og skulptør Ole Martin Skaugs helt spesielle univers. Utstillingen vises i galleriet Kunst & Kaos og er åpen hver dag under festspillene. Åpningen skjer onsdag 6. mars av styreleder i Vinterfestspill i Bergstaden, statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland. Musikk ved Sonoko Miriam Welde, kunstnerisk leder Vinterfestspill i Bergstaden

Ole Martin Skaugs fantastiske univers av keramiske skulpturer er vel kjent og høyt elsket. 

Skapningene hans veksler mellom det utagerende og humoristiske – og det introverte og sarte. Det groteske – og det estetiske, det grove – og det polerte. Her møtes det spontane og det planlagte. 

Skulpturene hans er å finne på mange gallerier i Norge, og også på Norway Designs. Men – han har aldri tidligere stilt ut på Røros. Så det at vi nå får oppleve hans fabelaktige univers her på Røros er helt nytt!

Det meste av produksjonen hans er i mindre formater, men han lager også større installasjoner. Keramikeren Ole Martin Skaug bor og arbeider i Hølen, et lite tettsted mellom Son og Vestby i Akershus. Han har vært skulptør på heltid i hele 30 år, og arbeider hovedsakelig med steingodsleire.

Utstillingen Glansdager i Bergstaden er et samarbeid mellom Kunst & Kaos og Vinterfestspill i Bergstaden. Utstillingen har vært planlagt i over et år, og er årets festspillutstilling.

Kunst & Kaos drives av Ellen Kristine Klemmetvold, Sigrid M. Jansen og Samareh Granqvist. Dette er første gang galleriet viser en ren skulptur-utstilling.

Ole Martin Skaug Bastard Foto: Ole Martin Skaug / privat





Glad for engasjement for Rørosbanen

av

Christian Elgaaen er glad for Trøndelag SVs klare råd om å satse på Rørosbanen. Årsmøtet i helga vedtok blant annet en uttalelse om Rørosbanen, «Sats på Rørosbanen nå – det er jernbanens framtid mellom Trøndelag og Østlandet det handler om»:

«Rørosbanen kan bli en moderne jernbane gjennom elektrifisering og etablering av flere og lengre krysningsspor. Dette sammen med en generell oppgradering, nytt togmateriell og et bedre persontogtilbud vil gi Norge to fullverdige og framtidsretta jernbanestrekninger mellom Oslo og Trondheim.»

«Trøndelag SV mener tiden nå virkelig er inne for en prioritering av Rørosbanen i nasjonal transportplan og framtidige statsbudsjetter. Dette er et av de desidert viktigste samferdsels- og klimaprosjekt av stor nasjonal betydning.»

– Dette er jeg veldig fornøyd med, og det sender en tydelig bestilling til behandlingen i Stortinget av nasjonal transportplan denne våren, sier Christian Elgaaen.

Her er en uttalelse som ble vedtatt av Trøndelag SV i helga.:

Sats på Rørosbanen nå – det er jernbanens framtid mellom Trøndelag og Østlandet det handler om
Siden august 2023 har Dovrebanen vært stengt i Ringebu, og eneste sammenhengende
jernbane mellom Trondheim og Oslo har vært Rørosbanen. All godstransport på jernbanen
går nå på Rørosbanen. Dessverre har dette medført et betydelig redusert persontogtilbud på
grunn av for få og korte krysningsspor på Rørosbanen.

Behovet for oppgradering av Rørosbanen er helt avgjørende for å sikre togforbindelsene
mellom Trøndelag og Østlandet. Mer ekstremvær som uværet «Hans» vil fortsette å skape
problemer for togtrafikken mellom nord og sør i landet. Da er det viktig at vi sikrer to
moderniserte togstrekninger mellom Trøndelag og Østlandet.

Transportetatene uttaler i brev til Samferdselsdepartementet i oktober at «KVU Green
anbefaler at det startes med tiltak for delelektrifisering av Nordlandsbanen, men i lys av
behovet for redundans kan det være aktuelt å begynne med Rørosbanen.» En oppgradering
av Nordlandsbanen er også viktig, men dersom vi ikke har fungerende togforbindelse videre
sørover fra Trøndelag hjelper det lite. Derfor må modernisering av Rørosbanen gjennom
elektrifisering og utbygging av flere og lengre krysningsspor nå gis topp prioritet.

En skikkelig opprustning og satsning på Rørosbanen er mulig, og må skje nå. Det vil binde
landet vårt bedre sammen og bidra til mer transport av personer og gods, lavere
klimagassutslipp og bedre trafikksikkerhet på veiene. Den nasjonale beredskapen blir styrket
av et kraftig løft for Rørosbanen.

Rørosbanen kan bli en moderne jernbane gjennom elektrifisering og etablering av flere og
lengre krysningsspor. Dette sammen med en generell oppgradering, nytt togmateriell og et
bedre persontogtilbud vil gi Norge to fullverdige og framtidsretta jernbanestrekninger mellom
Oslo og Trondheim.

Trøndelag SV mener tiden nå virkelig er inne for en prioritering av Rørosbanen i nasjonal
transportplan og framtidige statsbudsjetter. Dette er et av de desidert viktigste samferdselsog klimaprosjekt av stor nasjonal betydning.


Forslagsstillere: Hilde Danielsen, Christian Elgaaen og Lars Haltbrekken

Gjenbruksmarked på Domus Kjøpesenter

av

Fredag 8. mars og søndag 10. mars skal det være gjenbruksmarked på Domus Kjøpesenter. På fredagen blir det Barnas Gjenbruksmarked.

– Fredag 8. mars er det planleggingsdag i skole og barnehage, og denne dagen har vi invitert barna til selv å ha salgsstand med brukte leker og annet, sier Henriette Dahl hos Coop Midt-Norge SA. Hun legger til at Barnas Gjenbruksmarked er åpent fra kl 11 til 13.

Her kan barna kjenne på hvordan det er å drive egen butikk og tjene egne penger. Selv om lekene er brukte er de langt fra oppbrukte, og de kan skape nye og mange gleder hos andre barn.

Henriette forteller at de gjør litt ekstra stas på barna denne fredagen. De snurrer tegnefilm, byr på gratis nypoppet popcorn og det blir også muligheter for lek.

Gjenbruksmarked

Søndag 10. mars åpnes senteret for gjenbruksmarked. Med nesten 40 påmeldte selgere, blir det et mangfoldig utvalg av brukte klær, sko og småting. Så her det er muligheter for å gjøre noen ordentlige bruktkupp.

Jordbærpikene har åpent slik at det er mulig å spise søndagslunsjen på senteret eller kose seg med kaffe og kake.

– Det er første gangen vi stiller arealet vårt til disposisjon for gjenbruksmarked. Vi vet det er mye flotte klær og gjenstander rundt omkring som fortsatt har stor bruksverdi, og slik legger vi ekstra til rette for å gjøre bærekraftige valg. Det er morsomt at vi kan benytte arealet vårt til å skape en litt annerledes handleopplevelse, til glede for små og store, sier Henriette.

Trøndelag SV vil ta vare på reindrifta

av

Trøndelag SV vil at Norge både skal ta vare på reindrifta og sikre en levedyktig rovdyrbestand. Dette kommer fram av en uttalelse vedtatt på Trøndelag SVs årsmøte i helga. Hilde Marie Gaebpie Danielsen er første vara på Stortinget fra Sør-Trøndelag valgkrets. Hun er den eneste med samisk bakgrunn som møter i SVs sentralstyre. Hun er fornøyd med at fylkespartiet løfter denne saken.

– Regjeringa kom tidligere med forslag om å redusere rovdyrbestanden i samiske reindriftsområder mot at samene gir fra seg enda mer areal til kraftutbygging, slike forslag mener jeg ligner utpressing, og det er forkastelig. Det er grunn til å redusere rovdyrbestanden i reinbeiteområder, de skal ikke måtte avstå enda mer areal for at det skal skje. Reindrifta har i mange år mista store areal. De presses inn på stadig mindre områder. Og det samme skjer da med rovdyr. Da blir reinen også enda mer utsatt for rovdyr. Rovdyr trykket i reinbeiteområder er for stort. Innen noen få tiår vil den samiske kulturbærende reindrifta i noen beiteområder være livstruende. Vi må ta ansvar nå, og sørge for at dette ikke skjer. Og risikoen for det må reduseres, og i stedet må plasser i landet som ikke har rovdyr i dag være med å ta ansvar for at vi har levedyktige rovdyrstammer. – ⁠På Hardangervidda er det ikke noe bestandsmål for rovdyr i dag. Heller ikke på store deler av Vestlandet. Rovdyr på Hardangervidda kan bidra til å sikre at konsekvensene av eventuell sykdom hos villreinen får utvikle seg. Rovdyra vil ta ut syke dyr og bidra til mindre smittespredning. ⁠Reindrifta er en natur- og miljøvennlig måte å produsere kjøtt på og det skal vi ta vare på. Og reindriften er viktige matprodusenter, også sett opp mot matsikkerheten, sier Hilde Marie Gaebpie Danielsen til Rørosnytt.

Danielsen peker på andre områder i Norge enn der det er reindrift, der rovdyrstammen kan ivaretas og utvikle seg. 

– ⁠På Hardangervidda er det ikke noe bestandsmål for rovdyr i dag. Heller ikke på store deler av Vestlandet. Rovdyr på Hardangervidda kan bidra til å sikre at konsekvensene av eventuell sykdom hos villreinen ikke får utvikle seg. Rovdyra vil ta ut syke dyr og bidra til mindre smittespredning. ⁠Reindrifta er en natur og miljøvennlig måte å produsere kjøtt på og det skal vi ta vare på. Og reindriften er viktige matprodusenter, også sett opp mot matsikkerheten, sier hun.

Vil ikke overføre pasienter til Røros kommune

av

Helse Midt-Norge vil legge om tjenestene innenfor rehabilitering. Målet er at flere pasienter skal få tilgang til spesialisert rehabilitering. Dette skal skje uten at kommunene må overta ansvaret for pasienter med behov for spesialisert rehabilitering. Det betyr at Helse Midt-Norge vil ikke overføre ansvaret for Rørosinger som trenger rehabilitering til Røros kommune. En slik omlegging ville kunne fått stor økonomiske konsekvenser for kommunen.

– Vi har ingen intensjon om overføre ansvaret for pasienter med behov for spesialisert rehabilitering til kommunene. Derimot skal vi legge om tjenesten slik at samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene blir bedre. Dette vil komme pasientene til gode, sier Björn Gustafsson, viseadministrerende direktør og fagdirektør i Helse Midt Norge RHF.

Rehabilitering skjer i dag både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene og er viktig for funksjon, livskvalitet og deltakelse i samfunnet. Behandlingen er tverrfaglig, og mange pasienter har behov for tjenester både fra sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner, fastlege, private fysioterapeuter og andre. Det ytes desentralisert spesialisert rehabilitering av høy kvalitet hos ideelle og private leverandører som vi har avtaler med. Vi er også fremover helt avhengig av disse leverandørene for å kunne gi et godt og variert tilbud til befolkningen, sier Gustafsson. Helse Midt-Norge er den regionen som behandler flest pasienter innenfor rehabilitering. Omtrent 12 av 1000 innbyggere får rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge, mens landsgjennomsnittet ligger på 8,9 av 1000 innbyggere.

Riksrevisjonen kritisk

Riksrevisjonen la 15.februar i 2024 fram en rapport der de går gjennom rehabiliteringstjenesten i Norge. Den konkluderer med at «nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012. Tiltakene har ikke gitt resultater og Riksrevisjonens nye undersøkelse viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området.»

– Vårt ønske om å legge om tilbudet er i tråd med Riksrevisjonens rapport på dette området. Den påpeker at avtalene med private leverandører ikke oppdatert i henhold til kunnskapspraksis, sier Gustafsson. Han viser til at Helse Midt-Norge RHF har gjennomført en behovsvurdering av spesialiserte rehabiliteringstjenester for befolkningen i Midt-Norge fra 2025. Vurderingen er gjort i samarbeid med en arbeidsgruppe som har bestått av representanter fra de tre helseforetakene, kommunene, fra de tre helsefellesskapene, i tillegg til brukerrepresentanter.

-En slik behovsvurdering er et faglig grunnlag og må forankres grundig. Det har derfor vært svært viktig for oss å få innspill fra de sentrale aktørene innenfor rehabilitering, understreker Gustafsson.

Enighet om å forlenge ut juni 2025

For å få gjennomført en prosess som sikrer involvering med samtlige aktører, har Helse Midt-Norge RHF bedt institusjonene som leverer tjenester innenfor rehabilitering i dag om å godta en forlengelse av avtalen ut juni 2025.  Det har institusjonene godtatt.

– I tillegg får vi da også tatt med oss eventuelle føringer fra nasjonal helse- og samhandlingsplan som skal publiseres 1. mars, sier Gustafsson.

Arbeid med kommunene

Helse Midt-Norge RHF er nå ferdig med sin behovsvurdering av tilbudet. Neste skritt er å lage konkurransegrunnlaget for det nye tilbudet.

– Kommunene vil bli invitert til et dialogmøte i april i forkant av at konkurransen kunngjøres. I dette møtet vil kommunene kunne komme med sine innspill. I tillegg planlegger vi en veiledende kunngjøring, som det også kan gis innspill på. Helse Midt-Norge RHF må sikre at alle potensielle tilbydere gis lik tilgang til samme informasjon, sier Gustafsson.

Styrking av tilbudet

Målet med endringene er at flere pasienter får tilgang til rehabiliteringstjenester. Derfor ønsker Helse Midt-Norge RHF en dreining av tjenestene i form av:

  • Satsing på tidlig rehabilitering (integrert med medisinsk behandling i akutt fase)
  • Effektive rehabiliteringsløp slik at flere får tilgang til spesialisert rehabilitering av høy kvalitet og med god ressursutnyttelse
    • Kortere opphold – som vil få flere gjennom
    • Dreining mot dagopphold og poliklinikk, dag + overnatting (For å sikre desentraliserte tilbud og lik tilgang til tjenester uavhengig av geografi vil det være nødvendig med mulighet for overnatting)
    • Økt bruk av digitale verktøy som supplement for å flytte tjenestene nærmere hjemmet
  • God samhandling med kommunene for smidig overgang til langvarig oppfølging der det er behov for det

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.