I desember sendte Flokk ut permitteringsadvarsler til 14 ansatte, nå anser hjørnestensbedriften det nødvendig å permittere flere.
Med tre kvinnelige klassevinnere og norgesmestere, kan det sies å ha vært damenes Femundløp i 2023.
Med mange års fartstid innen friluftsliv og hundekjøring, har han flere tips til turgåere om hvordan å forberede seg på tur og om overlevelse i naturen. I jobben i Fjelltjenesten jobber Sjur Åsgård mye med å bistå og informere turgåere, jegere og fiskere samt holde oppsyn med naturen. Interessen for friluftsliv har han hatt hele livet, og har drevet aktivt med jakt og fiske siden han var ung.
Åsgård forteller at dersom man ikke har mye erfaring med friluftsliv, er det viktig å begynne i det små.
– Hvis du ikke har vært på mange turer før, så ville jeg lagt terskelen litt lavt. Ikke legge for store planer, ikke planlegge for lange dagsetapper, ikke gå for langt unna folk, ikke for høyt til fjells, men gjør det sikkert og trygt, forklarer Åsgård, og fortsetter:
– Etterhvert når du får mer erfaring og kunnskap så kan du gå litt lengre dagsetapper, litt lengre fra folk, og du er ikke like avhengig av å ha mobildekning, sier Sjur, og legger til at det kanskje kan være lurt å begynne på sommertid, da det er vanskelig å drive et aktivt friluftsliv på vinteren.
Åsgård oppsummerer med å si at det er lurt å planlegge ut ifra de forutsetningene man har, og ikke legge lista for høyt.
Holde varmen
Videre mener han at det er veldig viktig at man har på seg riktig klær.
– Jeg bruker aldri noe annet enn ull mot kroppen, og jeg bruker alltid flere lag. Også er det viktig at du ikke bare kler deg godt, men at du ikke beveger deg for fort. Du må holde aktivitetsnivået slik at du ikke svetter, sier Åsgård.
Åsgård forteller at det handler om å ikke bli for kald eller for varm, og at man må bevege seg langsomt, og være bevisst på at når det er kaldt så blir man nedkjølt om man svetter.
– Ull er veldig fint for å transportere ut fuktighet vekk ifra kroppen. Det isolerer godt selv om det er fuktig, mens en del andre stoffer isolerer dårlig når det blir fuktig, sier Åsgård.
Sjur sier at sko kanskje er det aller viktigste når det gjelder klær.
– Når det gjelder sko, så er det ikke et mål i seg selv å ha flest mulig par sokker på, men det er et mål at skoene skal være store nok til at du klarer å bevege tærne. Du skal på en måte klare å spille litt piano med føttene. Mange ganger kan det å ta på seg det siste sokkeparet gjøre at du faktisk mister blodomløpet, og da kan du miste bevegeligheten og bli kaldere, forklarer Åsgård.
Når ulykken er ute
– Hva gjør man om man er på tur og ulykken er ute?
– Det aller viktigste er å planlegge ruter og alternative ruter når en er ute. Du må planlegge slik at du unngår å isolere deg, og hvis det blir
dårlig vær så har du muligheten til å trekke ned i en dal eller inn i en skog der du har bedre kontroll, forklarer Sjur.
Åsgård sier at man kan bli overrasket av uvær og må da søke tilflukt.
– Det å grave seg ned er på en måte litt utdatert for det koster veldig mye energi å grave seg ned. Det er et bedre alternativ å lage seg en levegg mot vinden og søke tilflukt i en vindsekk. Det er lurt å legge for eksempel skiene mellom seg selv og snøen for å minske nedkjølingen, sier Sjur. Han understreker at man må passe på å alltid ha nok energi, og det alltid er viktig å ha med seg nok mat og varm drikke.
Åsgård gjentar at forberedelser er det aller viktigste når man skal legge ut på tur, og en av de tingene han anbefaler å gjøre, er å alltid fortelle folk hvor du skal gå på forhånd.
– Send en melding til noen du kjenner om hvor du skal, sånn at du har noen som savner deg om du skulle få problemer. I Fjelltjenesten forteller vi alltid hvor vi skal. Jeg drar aldri ut i Femundsmarka uten at jeg har lagt inn en melding om hvor jeg skal, hvilken rute jeg har tenkt å følge, hvor jeg eventuelt skal overnatte og når jeg skal være tilbake. Hvis jeg skal overnatte må jeg melde fra hver kveld om at alt er ok, sier Åsgård. Han legger også til at det å kjøpe en Inreach, som er en gps-sender med nødknapp, kan være en god investering i sikkerhet.
Åsgård forteller at uvær og is er de to store risikoene på vinterstid, og at det kan være vanskelig å komme seg opp dersom man går igjennom isen.
– Ispigger eller skarpe skistaver kan brukes for å dra seg opp. Behold roen. Man blir raskt nedkjølt i vann. Ha alltid fyrstikker og litt opptenningsnever eller lignende pakka i plastikk, og ha alltid to sett av det. Jeg bruker alltid å ha en i jakka og en i sekken. Øv på å fyre opp bål. Vit hvor du kan søke tilflukt og få varmen i deg, om det er et lunt skogholt eller ei åpen bu med vedovn, sier Åsgård, og fortsetter:
– Man kan øve på å gå gjennom isen. I førstegangstjenesten er det vanlig å prøve det, men også forskjellige andre organisasjoner arrangerer slike opplegg. På Røros hadde Femund Trekkhundklubb med flere et opplegg for noen år siden. Kanskje er det på tide med et nytt kurs i Røros området. Is er generelt dårligere der det er rennende vann. Vær ekstra forsiktig ved kryssing av elver og ved inn- og utos på sjøer og vann. Snøbruer over åer og elver kan se solide ut men holde lite, forklarer Åsgård.
– Har du vært ute for ulykken selv?
– Jeg har aldri gått skikkelig gjennom isen for eksempel. Jeg har aldri opplevd at det har blitt krise selv, men jeg har vært borti utfordrende situasjoner. Det har flere ganger hendt at jeg har måttet bruke en alternativ rute for å komme meg hjem igjen når været har blitt ille. Marginene mellom at det går bra eller dårlig kan være ganske små. Det er små ting som ofte avgjør om det går bra eller dårlig, sier Åsgård.
Artikkelen ble først publisert i Femundløpmagasinet.
– Veipasseringen var merket forskriftsmessig, både for bilførere langs vegen og for hundekjører. Men i dette tilfellet viste det seg å ikke være tilstrekkelig. Veikrysningen burde i tillegg vært bemannet. Femundløpet beklager at det i forkant var gjort en omgruppering av mannskaper til andre veikrysninger, og at denne omgrupperingen fikk et slikt trist utfall, sier de i sin uttalelse.
Det første som ble gjort på stedet var å tilkalle veterinær for å sørge for at hundene ble ivaretatt. En veterinær fra Sjekkpunkt Drevsjø kom raskt til stedet. Kjører ble ivaretatt av de som var tilstede, inntil handlere kom. Femundløpets beredskapsteam ble raskt koblet inn.
– Ulykken ble umiddelbart meldt til Innlandet politidistrikt og all informasjon fra alle involverte er innhentet og loggført.
2 hunder er bekreftet døde, en døde momentant og en fikk så store skader at livet ikke kunne reddes. En hund ble lettere skadd.
Alle hunder ble tatt tilbake tilbake til Sjekkpunkt Drevsjø og følges opp av løpsveterinær.
– Dette er en svært tragisk hendelse, først og fremst for kjøreren som opplevde dette.
Femundløpet som arrangør opplever også dette som en svært trist hendelse og noe som ikke skal skje. Det ble umiddelbart iverksatt tiltak internt i organisasjonen for å styrke sikkerheten i resten av løpet, samt at man har begynt evaluering og vurdering av tiltak for fremtidige løp, skriver de.
Femundløpet har hatt møte med vår deltaker som var involvert i ulykken. Det har helt siden ulykken inntraff vært en god dialog mellom alle involverte.
– Femundløpet beklager hendelsen og har bekreftet overfor kjører at erfaringen har bidratt til ytterligere fokus på beredskap for senere løp, sier Jon Anders Kokkvoll daglig leder i Femundløpet.
På F650 åpen klasse har det ikke vært en kvinnelig vinner siden Sigrid Ekran ble verdensmester i 2011, og i år gikk seieren til Birgitte Næss, som kjørte over målstreken like etter klokken ni på søndag morgen.
F450 ble vunnet av Nina Wivesoll Vollen, som nå har norgesmestertittelen i klasse F450 og eier av kongepokalen.
15-åringen Eline Andrea Andersen fra Nannestad gikk av med seieren under FJunior, og er nå klassevinner og norgesmester.
F450 pallen
1.Nina Wivesoll Vollen
2.Cato Myhre
3.Ivar Johan Sørli
Publikumsfavoritten Ove Grytbak kom inn på en sjuende plass.
F200 pallen
1.Frode Thoresen
2.John Are Lindstad
3. Marion Joly
FJunior pallen
1.Eline Andrea Andersen
2.Sara Sutida Sagsveen
3.Magnus Bekkos
Magnus Bekkos fikk en tidsstraff på 15 minutter ettersom arrangøren mente han kjørte feil ned Bredalslia. Dermed ble det ingen sølvmedalje på Bekkos.
F650 pallen
1.Birgitte Næss
2.Thomas Wærner
3.Hanna Lyrek
Niklas Rogne kom inn på en fjerde plass.
Rogne lå an til å kunne få en enda bedre plassering, men søndag morgen så han seg nødt til å bruke en time på å få en hund til å ligge i sleden. Hunden ville helst bare løpe videre, så Rogne måtte til slutt bare legge hunden inn i anorakken sin.
– Fra å ligge og knive om pallplasser, til dette.. Skuffelsen er forståelig nok stor, men slår seg til ro med at han har gjort det eneste riktige ovenfor hunden og resten av spannet, skriver Team Niklas Rogne på Facebook. Rogne selv sier til Arbeidets Rett at han er skuffet over å ha mistet tredjeplassen.
Rogne kom inn etter Birgitte Næss på 1. plass, Thomas Wærner på 2. og Hanna Lyrek på 3.
På samenes nasjonaldag vil det foregå en rekke aktiviteter.
Allerede dagen før, søndag 5. februar, er det familiegudstjeneste med bålkaffe og matserverin når Samisk helsenettverk og Saemien Åålmege inviterer til «Ålkone ektine årrodh» . Det er også visning av Ellos eatnu – La elva leve på Røros kino.
På selve dagen er det uteaktiviteter, underholdning og servering på Doktortjønna. Det blir sang av elever, Røros barnegospel, Røros Soul Children og Bergstadkoret.
I tillegg blir det foredrag med Mattis Danieløsen på Røros bibliotek:Å gjøre det usynlige synlig – en reise i samisk historie, landskap, verdier og forståelse. På ettermiddagen blir det nok en visning av Ellos eatnu – La elva leve på Røros kino, og på kvelden vises Histovrija – Broderi från Saepmie
Birgitte Næss vinner F650 i Femundløpet søndag morgen. Næss kom først over målstreken på Malmplassen like etter 9 i dag tidlig, etter å ha måttet bryte tidlig i løpet i fjor. Med denne seieren blir Næss den tredje kvinnelige klassevinneren i Femundløpet i år, sammen med Nina Wivesoll Vollen og Eline Andrea Andersen, som vant henholdsvis 450 og juniorklassen.
På den lengste distansen i åpen klasse har det ikke vært en kvinnelig vinner siden Sigrid Ekran vant både i 2010 og 2011, og ble verdensmester i 2011. Næss kom i mål med sine åtte hunder i spannet
Det er fortsatt kamp om andreplassen mellom Thomas Wærner og Hanna Lyrek. Hun er i ferd med å ta igjen Thomas Wærner opp det siste fjellet. Kun 800 meter mellom dem nå, skrier Femundløpet i en oppdatering på sine nettsider
Nåværende rekkefølge:
Norsk institutt for naturforskning har sett nærmere på hvordan forsøpling legger en demper på opplevelsene ei nasjonalparkene våre. De har sett på Femundsmarka og Lofotodden og oppsummerer resultatene i et nytt temahefte.
Det var lokalbefolkingen omkring Lofotodden som la merke til mer avfall i nasjonalparken, og nasjonalparkforvalterne var bekymret for hvordan de økte besøkstallene de senere årene påvirket naturen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) gikk derfor inn for å undersøke omfanget av problemene i 2021.
– Vi fant at menneskelig avføring utgjorde størstedelen av avfallet, og at det påvirket vannkvaliteten i området, forteller prosjektleder NINA-forsker Rose Keller. Sommeren 2022 fulgte de opp med videre undersøkelser med et spesielt blikk rettet mot menneskelig avføring både i Lofotodden og i Femundsmarka. I et nytt temahefte oppsummerer forskerne resultatene, og evaluerer mulige tiltak for å minske avføringsproblemet.
Forskerne fant menneskelig avfall konsentrert på steder hvor folk kunne gjemme seg for andre, men i nærheten av noen av disse stedene renner det bekker som forskerne har observert at det hentes drikkevann fra. Forskerne tok deretter vannkvalitetsprøver for å kunne kartlegge hvilke bakterier og parasitter som befant seg i vannet.
– I den ene bekken påviste vi svært høye nivåer av E-coli-bakterier som sannsynligvis stammer fra menneskelig avføring. Så høye nivåer av E.coli gir en risiko for sykdom ved inntak av vannet, forteller Keller.
Både observasjonsstudier og intervjuer bekrefter at folk som regel tar med seg søpla si hjem i Femundsmarka. Et unntak er bålplasser hvor folk har forsøkt å brenne avfall. Det er også lite kunnskap om hvor det finnes søppelkasser i området.
Nasjonalparkstyret vil bruke resultatene videre for å iverksette tiltak neste sommer. Hvis du vil lese mer om hvordan man kan redusere forsøpling i naturområder finner du NINAs temahefte her: NINA Brage: Hvordan kan vi redusere forsøpling i naturområder?