Lever av og for musikken

Hele sitt voksne liv har Trygve levd av og for musikken, men med unntak av noen vikariater, har den profesjonelle trommeslageren aldri hatt en fast jobb. 

Trygve Tambs-Lyche er født og oppvokst på Røros, og bodde her fram til han flyttet til Tynset for å gå på musikklinja på videregående skole. Siden da har han med bagasjen full av musikalsk motivasjon studert og levd som trommeslager.

Allerede som åtteåring begynte Trygve med trommeundervisning på musikkskolen. Deretter involverte han seg både i Røros skolekorps og i Røros Storband. I tillegg var han delaktig i flere bandprosjekter, men det var ikke før han kom til Tynset at han møtte en aktiv bandkultur hvor han traff et mer levende bandmiljø.

– Der kom jeg inn i et miljø, for det var ikke så stort bandmiljø på Røros på den tida. Det var skolekorpset og litt sånn, men det var ikke mange som startet rockeband da, sier Trygve, – Men når jeg kom til Tynset traff jeg et litt bredere miljø, og det kom folk fra Rendalen, Folldal også videre, og det var litt større muligheter for å utvikle seg med tanke på å spille i band.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Bruno Gagro.

Drømmer seg tilbake
Etter videregående studerte Trygve i Kristiansand, og flyttet til Oslo hvor han bodde fra 2006 til 2012. Da flyttet han tilbake til Kristiansand og etablerte seg med kjæreste og familie, hvor han fortsatt bor. For tiden spiller han i flere band, blant annet med Kristiansand Storband.

– Det er litt gøy, for et av mine faste band nå er Kristiansand Storband, som jeg ble med i etter jeg flytta tilbake hit. De har jeg fulgt noen år, og det er veldig gøy, for selv om vi gjør veldig mye forskjellig har vi noe av det samme repertoaret som vi pleide å ha i Røros Storband, sier Trygve, og forklarer at det hender seg at han drømmer seg tilbake til ungdomstiden når de spiller sanger som han husker fra tiden i storbandet på Røros. 

Tambs-Lyche har levd som musiker i hele sitt voksne liv, men har med med unntak av noen vikariater, aldri hatt en fast jobb siden han studere. Nå har han tatt etterutdanning i pedagogiske fag, og har et vikariat på kulturskolen, hvor han underviser. 

Pågående prosjekter
I Kristiansand involverer han seg i Kristiansand Storband, nimannsorkesteret KRS Soul Stew, og en jazzgruppe startet av trompetist Eirik Dørsdal

– KRS Soul Stew spiller sen 60-talls autentisk soul. Vi er ni mann med blåserrekke og perkusjon, og det er veldig gøy å spille i. Vi forsøker å ikke spille de mest gjenkjennbare låtene, og dykker dypt inn i materien for å finne masse gode skatter som ikke alle har hørt så mye fra før, forklarer Tambs-Lyche.

Variasjon og savnet etter hip hop
Trygve har en bred musikalsk spennvidde, og jobber og har jobbet innen mange ulike sjangere, og i mange ulike band- og orkestersammenhenger. Han forteller at det er et relativt lite miljø i Kristiansand, og at det dermed blir til at man spiller litt her og der hvor det trengs.

– Slik som jeg holder på nå så blir det ikke sånn at man kan velge og vrake så mye, det blir litt sånn at man tar det man får, og da blir det mye forskjellig, sier Trygve.

– Hvis du fikk velge helt fritt, hvilken sjanger hadde du siktet mer mot?

– Det som jeg kanskje kunne tenkt meg å ha mer av er mer hip hop-baserte ting, som jeg holdt på mye med i ungdomstida. Jeg har noen artister her som jeg jobber med som er litt mer orientert mot hip hop, og når jeg spiller med dem så koser jeg meg veldig, forklarer Trygve, som sier at han også savner å jobbe mer med teatermusikk, noe han gjorde mye av både når han bodde i Oslo, og i oppveksten på Røros.

Brenner for Elden
Når Elden, den gang Det brinner en eld, først ble satt opp som utendørsteater i 1994, figurerte Tambs-Lyche som tambur/trommegutt på slagmarken. Ikke mange år gikk før han var fast trommeslager i bandet.

– Elden var en veldig viktig del av min musikalske bakgrunn, og hver eneste sommer når det kommer noe fra Elden på Facebook, så kjenner jeg det litt i kroppen, og det vekker veldig gode minner, sier Trygve. 

Det hender seg at den tidligere Elden-trommisen besøker Røros på sommeren, og hører musikken fra spillplassen på Hagaen. Det vekker minner, forteller Trygve, som sier at han da pleier å sende en melding til bandlederen fra Elden-perioden en melding med at “nå smeller det i Slegghaugene igjen”.

Eldenmusikken har forandret seg mye med årene, og mange av oss har sterke minner knyttet til musikken slik den var da vi selv var unge og ble introdusert for den.

– Det er noen sånne minner vi har fra da vi var med på Elden på den tiden, og det sitter sånn i kroppen. De mektige følelsene som vi fikk for musikken slik som den var da. Det skal nok vanskelig til for oss å få den stemningen gjenskapt, for da var vi så veldig inne i det, forklarer Trygve. 

– Jeg husker godt når vi først  tok over i orkesteret at det var litt sånn surmuling fra noen som syntes musikken hadde vært bedre før, og da tenkte vi i bandet at det bare er litt sånn som gamle gubber føler det, men nå sitter jeg her selv, medgir Trygve.

Bytter navn fra Buddy til Ringo

I morgen torsdag bytter Buddy Leker Røros navn til Ringo, og blir en del av Ringo-kjeden: – Dette har jeg ventet på i tre år, sier butikksjef Tina Gullikstad Klokkervold.

Allerede i 2019 da Tina startet i jobben på Buddy leker, ønsket hun å gå inn i kjeden, og nå er det endelig tid for en frisk start med et nytt navn.

Butikken har også nylig fått nye lokaler i kjelleren på Domus-senteret, like ved siden av lekearealet og stellerommet på senteret.

– Det blir litt forskjeller, ikke så mye for kundene, men for oss om driver det, sier Gullikstad Klokkervold, som håper mange kommer innom på åpningsdagen.

– Vi får mye mer hjelp til markedsføring fra nå av, siden Ringo både har reklamer på TV og nettside, og det har vi manglet på Buddy, forklarer Tina og sier at de nå vil være del av et større system, og at det vil gjøre det enklere å være bedre organisert. I tillegg vil det nå bli enklere å nå ut til kundene via reklamer, flyveblader og nettsider.

Gullikstad Klokkervold sier at hun tror det vil bli en enklere hverdag når butikken blir del av kjeden.

– Jeg har ventet på det i tre år, så nå gleder jeg meg, sier Tina, – Begge vi som jobber her fast begynte i 2019, og helt siden da har vi mast på å få mer markedsføring , og nå, endelig kan vi fortsette i en ny kjede i et nytt senter. 

Nå kan du søke midler til trafikksikkerhetstiltak

Samferdselsdepartementet har siden 2013 administrert en tilskuddsordning til trafikksikkerhetstiltak. I 2023 deles det ut fire millioner, og kommuner, organisasjoner, interessegrupper og andre aktører kan søke.

Ordningen har vært rettet mot lokalt trafikksikkerhetsarbeid i regi av kommuner, frivillige organisasjoner, interessegrupper og andre lokale aktører.

Formålet med tilskuddsordningen er å støtte initiativ og engasjement i arbeidet med økt trafikksikkerhet i tråd med det overordnede målet om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd – nullvisjonen.

Kommuner, organisasjoner, interessegrupper og andre aktører som eksempelvis skoler og barnehager kan få tilskudd til trafikksikkerhetstiltak.

Søknadsfristen er 1. mars

– Året vi har lagt bak oss har vært et mørkt år for trafikksikkerheten, og en tydelig påminnelse om at vi må fortsette å holde trykket oppe i trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhet er et felles ansvar, og hver og en av oss kan bidra mye til at veiene våre blir tryggere. Med tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak ønsker regjeringen å bidra til å støtte initiativ og engasjement for økt trafikksikkerhet, i en felles innsats for nullvisjonen, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i en pressemelding.

Alle kan søke om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Tilskuddsordningen er likevel ikke ment til å finansiere tiltak knyttet til lønnskostnader, ordinær drift og administrasjon. Ordningen er heller ikke ment å finansiere prosjektering eller planlegging av større kommunale prosjekter.

I vurderingen av søknadene blir følgende vektlagt:

  • hvordan tiltaket som det søkes tilskudd til, vil bidra til måloppnåelsen for ordningen
  • om tiltaket er egnet til å bidra til å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken
  • om tiltaket samsvarer med de overordnede nasjonale satsingsområdene innen trafikksikkerhet
  • om tiltaket har et lokalt nedslagsfelt og om søker har kunnskap om lokale trafikksikkerhetsutfordringer og -behov
  • om prosjektet er et samarbeid mellom flere aktører
  • om tiltaket er rettet mot barn og ungdom

Krav til søknaden:

Det kan søkes om tilskudd for ett år av gangen. Søknaden skal inneholde:

  • søkerens navn, adresse, eventuelt organisasjonsnummer, kontonummer, e-postadresse, telefonnummer og kontaktperson
  • beskrivelse av målet for trafikksikkerhetsprosjektet, herunder hvilke utfordringer og målgrupper tiltaket retter seg mot
  • opplysninger om forventet resultat
  • plan for gjennomføringen av tiltaket, virkemidler, samarbeidspartnere og tidsrammer
  • søknadssum inkludert mva., budsjett for tiltaket og finansieringsplan der det spesifiseres hvilke kostnader som er forbundet med prosjektet, hvilke kostnader tilskuddet skal dekke, hva søker selv skal bidra med og eventuelle bidrag fra andre aktører
  • opplysninger om eventuelle tilskudd som tidligere er mottatt fra departementet

Søknaden skal sendes til Samferdselsdepartementet: https://www.regjeringen.no/no/dep/sd/kontakt/id799/

Klart for hyttebygging i Vintervoldlia

16 nye tomter for fritidsbebyggelse er under planlegging i Vintervoldlia. Planarbeidets største utfordring har vært å finne trase for adkomst som hensyntar både eksisterende hytteeiere og forholdet til viktige naturtyper.

Planarbeidet legger til rette for 16 nye tomter for fritidsbebyggelse med tilhørende infrastruktur som vei og bestemmelse og areal for felles vann- og avløpsanlegg. Planarbeidets største utfordring har vært å finne trase for atkomst inn i området som hensyntar både eksisterende hytteeiere og forholdet til viktige naturtyper. Området sør for planområdet er registrert som kalkrik sumpskog som er en verdifull naturtype som bør ivaretas.

Det har vært avholdt medvirkningsmøte med eksisterende hytteeiere for å drøfte og presentere forslag til veiføring og avbøtende tiltak å vil kommunen sende planen ut på offentlig ettersyn og høring.

Planområdet er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel og er i tråd med gjeldende overordnet planverk. Hensikten med planen er å legge til rette for bygging av fritidsboliger i felt med felles løsninger for vann og avløp. Området er i dag ubebygd og dekker 487 dekar.

I forbindelse med kommuneplanarbeidet ble det i 2019 utarbeidet en kartlegging av naturmangfold (Miljøfaglig utredning, notat 2019-N57). Det ble påvist et landskapsøkologisk funksjonsområde av stor verdi innenfor utredningsområdet. Området ble karakterisert som kalkskog og rik sumpskog. 

I 2021 er det gjort en vurdering av virkninger på naturmangfoldet av vegtilkomst til planlagt hyttefelt. Vurderingen er gjort i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplanen og med bakgrunn i at ny veg delvis ble planlagt lagt innenfor avgrenset naturtypelokalitet med kalklågurtskog og kalkrik myrskog av høy kvalitet (jfr fig 4). Totalt berøres 0,72 daa av aktuell naturtype som har et totalareal på 26 daa. Fullstendig beskrivelse og utredning av konsekvenser av tiltaket for naturmangfold ligger i vedlegget, heter det i saksframlegget. Saken skal opp i planutvalget førstkommende torsdag.

Speider etter handelsstandens framtid

Røros handelsstand arrangerte mandag kveld en workshop med fokus på hva medlemmene vil at handelsstanden skal gjøre og hvordan foreningen skal fungere de neste årene.

30 personer, en del fra samme bedrift hadde møtt opp på workshopen, som ble satt i sving etter et medlemsmøte der mange etterlyste visjoner for foreningas framtid, og et bredere engasjement rundt foreninga. 

Sigrid Jansen ledet workshopen og hadde satt sammen et bredt spekter av påstander, spørsmål og temaer som medlemmene fritt kunne svar på. Inndelt i grupper og etter felles diskusjoner og meningsytringer seg imellom kunne medlemmene sende inn svar digitalt, for deretter enklere oppsummere og finne felles meninger blant innspillene.

Mye positivt kom fram og mange meninger, undringer og ønsker ble luftet, og konklusjonen etter workshopen var at flertallet vil fortsette prosessen med å se på framtida til foreningen. Det blir dermed en ny workshop med fokus åp å følge opp grunnlagsinformasjonen som ble samlet sammen på denne workshopen. 

Huseierne var også invitert til møtet, uten at det var det helt store oppmøte fra de som leier ut til Handelsstandens medlemmer.