Trygve Tambs-Lche. Foto: Nico Hagen.

Lever av og for musikken

Hele sitt voksne liv har Trygve levd av og for musikken, men med unntak av noen vikariater, har den profesjonelle trommeslageren aldri hatt en fast jobb. 

Trygve Tambs-Lyche er født og oppvokst på Røros, og bodde her fram til han flyttet til Tynset for å gå på musikklinja på videregående skole. Siden da har han med bagasjen full av musikalsk motivasjon studert og levd som trommeslager.

Allerede som åtteåring begynte Trygve med trommeundervisning på musikkskolen. Deretter involverte han seg både i Røros skolekorps og i Røros Storband. I tillegg var han delaktig i flere bandprosjekter, men det var ikke før han kom til Tynset at han møtte en aktiv bandkultur hvor han traff et mer levende bandmiljø.

– Der kom jeg inn i et miljø, for det var ikke så stort bandmiljø på Røros på den tida. Det var skolekorpset og litt sånn, men det var ikke mange som startet rockeband da, sier Trygve, – Men når jeg kom til Tynset traff jeg et litt bredere miljø, og det kom folk fra Rendalen, Folldal også videre, og det var litt større muligheter for å utvikle seg med tanke på å spille i band.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Bruno Gagro.

Drømmer seg tilbake
Etter videregående studerte Trygve i Kristiansand, og flyttet til Oslo hvor han bodde fra 2006 til 2012. Da flyttet han tilbake til Kristiansand og etablerte seg med kjæreste og familie, hvor han fortsatt bor. For tiden spiller han i flere band, blant annet med Kristiansand Storband.

– Det er litt gøy, for et av mine faste band nå er Kristiansand Storband, som jeg ble med i etter jeg flytta tilbake hit. De har jeg fulgt noen år, og det er veldig gøy, for selv om vi gjør veldig mye forskjellig har vi noe av det samme repertoaret som vi pleide å ha i Røros Storband, sier Trygve, og forklarer at det hender seg at han drømmer seg tilbake til ungdomstiden når de spiller sanger som han husker fra tiden i storbandet på Røros. 

Tambs-Lyche har levd som musiker i hele sitt voksne liv, men har med med unntak av noen vikariater, aldri hatt en fast jobb siden han studere. Nå har han tatt etterutdanning i pedagogiske fag, og har et vikariat på kulturskolen, hvor han underviser. 

Pågående prosjekter
I Kristiansand involverer han seg i Kristiansand Storband, nimannsorkesteret KRS Soul Stew, og en jazzgruppe startet av trompetist Eirik Dørsdal

– KRS Soul Stew spiller sen 60-talls autentisk soul. Vi er ni mann med blåserrekke og perkusjon, og det er veldig gøy å spille i. Vi forsøker å ikke spille de mest gjenkjennbare låtene, og dykker dypt inn i materien for å finne masse gode skatter som ikke alle har hørt så mye fra før, forklarer Tambs-Lyche.

Variasjon og savnet etter hip hop
Trygve har en bred musikalsk spennvidde, og jobber og har jobbet innen mange ulike sjangere, og i mange ulike band- og orkestersammenhenger. Han forteller at det er et relativt lite miljø i Kristiansand, og at det dermed blir til at man spiller litt her og der hvor det trengs.

– Slik som jeg holder på nå så blir det ikke sånn at man kan velge og vrake så mye, det blir litt sånn at man tar det man får, og da blir det mye forskjellig, sier Trygve.

– Hvis du fikk velge helt fritt, hvilken sjanger hadde du siktet mer mot?

– Det som jeg kanskje kunne tenkt meg å ha mer av er mer hip hop-baserte ting, som jeg holdt på mye med i ungdomstida. Jeg har noen artister her som jeg jobber med som er litt mer orientert mot hip hop, og når jeg spiller med dem så koser jeg meg veldig, forklarer Trygve, som sier at han også savner å jobbe mer med teatermusikk, noe han gjorde mye av både når han bodde i Oslo, og i oppveksten på Røros.

Brenner for Elden
Når Elden, den gang Det brinner en eld, først ble satt opp som utendørsteater i 1994, figurerte Tambs-Lyche som tambur/trommegutt på slagmarken. Ikke mange år gikk før han var fast trommeslager i bandet.

– Elden var en veldig viktig del av min musikalske bakgrunn, og hver eneste sommer når det kommer noe fra Elden på Facebook, så kjenner jeg det litt i kroppen, og det vekker veldig gode minner, sier Trygve. 

Det hender seg at den tidligere Elden-trommisen besøker Røros på sommeren, og hører musikken fra spillplassen på Hagaen. Det vekker minner, forteller Trygve, som sier at han da pleier å sende en melding til bandlederen fra Elden-perioden en melding med at “nå smeller det i Slegghaugene igjen”.

Eldenmusikken har forandret seg mye med årene, og mange av oss har sterke minner knyttet til musikken slik den var da vi selv var unge og ble introdusert for den.

– Det er noen sånne minner vi har fra da vi var med på Elden på den tiden, og det sitter sånn i kroppen. De mektige følelsene som vi fikk for musikken slik som den var da. Det skal nok vanskelig til for oss å få den stemningen gjenskapt, for da var vi så veldig inne i det, forklarer Trygve. 

– Jeg husker godt når vi først  tok over i orkesteret at det var litt sånn surmuling fra noen som syntes musikken hadde vært bedre før, og da tenkte vi i bandet at det bare er litt sånn som gamle gubber føler det, men nå sitter jeg her selv, medgir Trygve.