På hjemmebesøk fra Japan

Reisen er lang fra Røros til Japan, men for Eirin Lysholm Hagan var det naturlig å flytte til landet hun allerede som ungdom hadde så stor fascinasjon for.

Eirin Lysholm Hagan er født og oppvokst på Røros, men fikk allerede i tidlig alder en sterk interesse for Japan og Japansk kultur, så når sjansen bydde seg og hun fikk mulighet til å reise på skoletur til Japan, nølte hun ikke. 

Studier, dans og Japan

– På Folkehøgskolen så gikk jeg på en danselinje som hadde klassetur til Japan, for jeg har visst siden jeg var tenåring at jeg hadde lyst til å reise dit, forklarer Lysholm Hagan, – Da dro vi til Tokyo og Kyoto, og jeg falt helt pladask for landet og stedene. Da tenkte jeg at hit vil jeg komme tilbake, og ikke bare på besøk, men her vil jeg bo noen år.

Nå studerer hun til bachelorgrad i statsvitenskap på et amerikansk universitet i Kawasaki, men ønsket om å dra til Japan har Eirin hatt siden hun som ung ble interessert i Japansk populærkultur. Drømmen nå er å få jobb på den Norske ambassaden i Tokyo.

– Det var noe med at Japan er langt unna, og veldig annerledes enn Norge. Jeg ble tidlig fascinert av landet, og pleide å se mye på japansk anime og manga når jeg var yngre. Da ble jeg veldig interessert i språket og kulturen, forteller Eirin.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fushimi Inari-helligdommen i Kyoto. De røde portene er torii-porter, som man går igjennom for å komme frem til helligdommen. Foto: Privat.

Respekt og høflighet

Eirin forklarer at kulturen i Japan kan være veldig fremmed, og annerledes enn det nordmenn er vant til, og at hun leste seg opp om landet og kulturen før hun flyttet dit.

– Jeg prøvde å studere litt før jeg dro dit for å ikke gjøre noen dumme turistfeil, for det her er et land som jeg har så mye respekt for allerede før jeg har dratt dit, at jeg hadde lyst til å gjøre ting riktig, forklarer Eirin.

– Japanerne har et rykte på seg for å være veldig høflige, og det er de, spesielt i business-sammenheng, ved at de snakker til deg på en veldig respektfull måte og behandler deg som om du er over dem i rang fordi du er en kunde og de jobber for deg. Men samtidig, for eksempel i rushtrafikken, når du tar undergrunnsbanen eller tog, så skal en travel businessmann komme fram; da trykker man seg inn i stappfulle tog, og har du først fått et togsete så lar du ikke den gamle damen få det, sier Lysholm Hagan.

Eirin forteller at hun blir møtt med mye vennlighet i Japan, og at det er lett å komme i kontakt med folk, men kulturen, tradisjonene og hverdagslivet fremstår ofte som veldig uvant og fremmed for nordmenn.

– Det er en veldig sterk bukkekultur der, så når du hilser på noen så tar du dem ikke i hånda men du bukker, og det gjør du i butikken eller hvis du møter på noen på gata. Du bukker egentlig hele tiden og over alt. Jeg husker da vi kom tilbake fra folkehøgskoleturen, da gikk alle i klassen min og bukket til alt og alle i Norge, sier Eirin.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Her utfører Eirin et rituale i et tempel i Kyoto, Bildet viser at hun vasker en mynt, et rituale som skal bringe deg deg rikdom.

Det umoderne Japan

Eirin forklarer at tl tross for at Japan har rykte på seg for å være så høyteknologisk og moderne, så er det ikke alltid helt slik.

– I Norge bruker vi så mye kort, men i Japan bruker de nesten bare kontanter. Jeg har bodd der i fire år, men har fortsatt ikke et kredittkort, kun et kort som jeg tar ut penger med for å betale med kontanter, forklarer Eirin, og legger til, – I bedrifter så bruker de fremdeles fax-maskiner og har enorme skap med papirer isteden for å ha det lagret digitalt. Det er en snedig ting.

Det hundekjørende folket

Eirin forklarer at japanere sjeldent har mye kunnskap om Norge, og at hun ofte blir spurt om hvordan det er her til lands. 

– Mens jeg gikk på språkskole så jobbet jeg som engelsk-instruktør, og da snakket jeg med en japaner som spurte meg litt om Norge, og når jeg fortalte at jeg drev med hundekjøring hjemme i Norge så lurte han på om det var kjøretøyet som nordmenn brukte, og om vi hadde biler. Da ble jeg litt satt ut og skjønte at det faktisk var et seriøst spørsmål, ler Lysholm Hagan.

Sats skikkelig på ENØK

Varaordfører Christian Elgaaen har skrevet et leserinnlegg om ENØK

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er klart at gode kompensasjonsordninger og andre løsninger er helt nødvendig for å gjøre noe med strømprisene og kraftpolitikken.

Jeg vil argumentere for at statlige myndigheter også må bruke denne situasjonen til å satse skikkelig på tiltak som gjør at både privatpersoner og næringsliv kan spare strøm. Det innebærer større økonomiske bevilgninger, men også gjennomgang av regelverk.

Energiøkonomisering (ENØK) handler rett og slett om å bruke energi på en mer økonomisk måte. Forbruket kan gå ned samtidig som komforten i et hus opprettholdes eller blir bedre.

Det må i langt større grad enn i dag legges til rette for støtte til varmepumper, solcelleanlegg, skifte av lyskilder, etterisolering og bytte eller restaurering av vinduer og dører. Enova må få tilført langt flere økonomiske midler. Systemene og ordningene må gjøres så enkle og tilgjengelige som mulig, for både privatpersoner og næringsliv, og det må være mulig å få rådgivning og støtte til alt fra små, enkle tiltak til full renovering.

Vi trenger så mange insentiver som mulig for at både husholdninger, kommuner og bedrifter skal kunne gjennomføre ulike ENØK-tiltak. Mulighetene er mange for å redusere strømforbruk, klimagassutslipp og kostnader, og jeg ser fram til at SV og regjeringen kommer med mange gode tiltak på området.

Christian Elgaaen
varaordfører (SV), Røros

Frivillige lag og organisasjoner kan nå søke om strømstøtte

Lotteri- og stiftelsestilsynet har åpnet for søknader om strømstøtte, søknadsfristen er 7. september klokken 13:00.

Ordningen gjelder i perioden april 2022 til mars 2023, og vi legger opp til søknadsrunde hvert kvartal. Det kan nå søkes om støtte for perioden april-juni 2022.

Formålet med strømstøtteordningen er å motvirke negative konsekvenser av de høye strømprisene.

– Strømstøtteordningen gjelder for organisasjoner med strømforbruk med en månedlig gjennomsnittspris på over 70 øre per kWt i søknadsperioden. Mottakere får dekket 80 prosent av prisforskjellen mellom 70 øre per kWt og den månedlige gjennomsnittsprisen, sier Marianne Skjeldestad Hove, avdelingsdirektør for frivillighetsstøtte.

Hvem kan søke?

Søker må ha organisasjonsnummer for å kunne søke, og følgende organisasjoner har rett til å søke:

Virksomheter som er registrert i Frivillighetsregisteret. Vi oppfordrer organisasjoner som oppfyller kriteriene, til å registrere seg.

Virksomheter som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret, kan søke dersom eiere/medlemmer med bestemmende innflytelse er registrert i Frivillighetsregisteret. Dette gjelder for eksempel idrettslag som har skilt ut driften i et eget selskap som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret, hvor idrettslaget har den bestemmende innflytelse.

Andre frivillige virksomheter som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret, kan motta støtte dersom virksomheten hovedsakelig drives av frivillig arbeidsinnsats og det ikke er anledning for privatpersoner eller kommersielle foretak å oppnå økonomiske fordeler fra virksomheten. Med frivillig arbeidsinnsats menes mennesker som bidrar uten lønn eller annen form for økonomisk motytelse, verken nå eller i fremtiden. For eksempel kan frittstående menighets- og forsamlingshus under Den norske kirke, grendehus og lokale forsamlingshus søke om de hovedsakelig drives av frivillig arbeidsinnsats.

Tidligere var det kommunene som forvaltet strømordningen, men dette gjøres nå av Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Mona skal drive Jordbærpikene: – Håper jeg blir godt mottatt som innflytter

Om ikke lenge åpner Jordbærpikene på Domus-senteret. Mona Røe Holmli er ansatt som daglig leder for den nye kaféen.

Mona Røe Holmli kommer fra Helgådalen i Verdal kommune og flyttet til Røros i juni. Hun har jobbet på kafé siden hun var 15 og har en bachelor i organisasjonspsykologi, HR og ledelse. I den nye stillingen vil hun få mer ansvar enn hun er vant til.

– Det blir ganske mye mer ansvar, og veldig mye jobb,  men jeg har savnet det litt i de andre jobbene jeg har hatt, så jeg gleder meg veldig, sier Mona.

– Kafeen som var her før var godt likt og mye brukt, er det litt skummelt å starte med noe nytt her?

– Nei, jeg synes egentlig ikke det, svarer Mona, – Jeg tror at dem som er litt skeptisk kommer til å bli overrasket. Jordbærpikene er veldig koselig og det er en veldig avslappet stemning der.

Jordbærpikene skal åpne på Domus-senteret der Domus-kaféen lå før. Røe Holmli sier at de har hatt litt leveringstrøbbel, og at det er usikkkert når den nye kaféen åpner, men satser på oktober.

-Hvordan trives du på Røros?

– Alle jeg har truffet så langt har vært trivelige, så jeg er optimistisk, og det er godt å være tilbake til et litt mindre sted, for nå har jeg bodd i Trondheim i tre år. Jeg trivdes der, men det har ikke vært noen tvil om at jeg skal tilbake til bygda, forteller Mona, – Så nå håper jeg at jeg blir godt mottatt som innflytter.

Inviterer til næringsmøte

Røros kommune inviterer til åpent møte for hele næringslivet. Tema er god kommunikasjon og rollefordeling innad i næringslivet og mellom næringslivet og kommunen.

Næringsmøtet skal foregå på Storstuggu og skal ta for seg effektiv og målrettet næringsutvikling i Røros. Kommunen ønsker at aktører fra næringslivet deltar på møtet for å skape en god dialog og et godt samarbeid.

Bedre rolleforståelse

Næringskoordinator ved Røros kommune, Elisabeth Wikan Heidtmann, forklarer at målet med møtet er å etablere et bedre samarbeid og en bedre rolleforståelse mellom kommunen og næringslivet.

– I næringsutvikling så finnes det ulike roller. Næringslivet har sin rolle, støtteapparatet som næringshagen, Innovasjon Norge og banker har sin rolle, og kommunen har sin rolle. Ofte har kommunen to roller, det ene er beslutnings- og forvaltningsrollen, og så har du rådgivningsrollen på ulike fagområder. Skal en få det her til å fungere fort og godt, så er en viktig forutsetning at alle vet hvem som har hvilken rolle og hvem som har hvilke oppgaver, sier Wikan Heidtmann.

Vil ha med alle

Det er et åpent møte, og det er ønskelig fra kommunen sin side at så mange næringsaktører som mulig dukker opp og engasjerer seg.

– Næringslivet på Røros er så mye mer enn de store næringsaktørene. Det er massevis av handverksbedrifter, det er enkeltmannsforetak, det er næringer innenfor opplevelser, det er gravemaskin-eieren som driver men som like fullt er avhengig av at det gjøres en god jobb rundt for at vedkomne skal kunne skape verdier i Rørossamfunnet. Vi vil ha med alle, sier Wikan Heidtmann.

Grunnstein i næringsutviklingen

Wikan Heidtmann sier at godt samarbeid og god kommunikasjon er en grunnstein i næringsutviklingen, og håper at møtet skal kunne gjøre det enklere å vite hvor man skal henvende seg og hvordan man skal nå fram.

– Det handler om kommunikasjon, og når vi kommuniserer; hvordan skal vi kommunisere, skal vi sende e-post, skal vi sende brev, hvem skal vi sende til, skal vi sende til alle, skal vi bruke nettsider, skal vi bruke noe annet. For uten kommunikasjon får du ikke godt samarbeid eller en god næringsutvikling, forklarer Heidtmann.