Plantebonanza på biblioteket

Pressemelding fra Røros bibliotek:

Endelig kan vi ha arrangement uten begrensinger i antall besøkende og avstand. Det gleder oss stort. Spesielt også fordi det ikke er hvilket som helst arrangement, for her blir det grønt! Plantebokforfatter og mannen bak instagramkontoen @articgardener, Anders Røyneberg, kommer til Røros bibliotek med foredraget: Plantebonanza med @articgardener

Foredraget passer for deg som lurer på hvordan du kan lykkes med grønne planter. Hvordan kan du skape et godt hjem gjennom å ta med naturen inn i stua di? Og hvorfor er det slik at planter har fått et så voldsomt oppsving? 
Dette og mere til vil Anders Røyneberg, også kjent som @arcticgardener på Instagram, svare på. Han har skrevet bøkene Plantelykke og Plantebonanza.
På Instagram har han over 85 000 følgere fra hele verden som blir inspirert til å leve grønnere. 

Anders har innredet hjemmet sitt på Hadeland med 300 potteplanter og vil fortelle deg hva grønnplantebølgen handler om, hvordan du kan lykkes med å stelle, ivareta og velge hvilke planter som passer til deg. Foredraget bugner av grønn inspirasjon og bilder av frodige rom. 
Tips til godt vårstell får du også! 
Hans kjæreste Erik Schjerven er medforfatter på utgivelsene og sidekick på foredraget. Det blir salg og signering av bøker for de som vil og god anledning til å stille spørsmål om plantepleie og få deres beste plantetips.


Om foredragsholderne:

Anders Røyneberg er født på Jæren, oppvokst på bondelandet i Østfold og nå bosatt på Hadeland. Han er agronom, psykiatrisk sykepleier og sexolog. Til daglig arbeider Anders som terapeut, skribent og foredragsholder.
Erik Schjerven er fra Oppland og utdannet markedsfører. Han er, som Anders, planteelsker og arbeider til daglig som forretningsutvikler i den lokale næringshagen. Sammen har de skrevet Plantelykke og Plantebonanza, som begge er bestselgere i Norge og oversatt til en rekke språk.

Dette skjer: På Røros bibliotek torsdag 24. mars.

Samiske stedsnavn i det flerspråklige landskapet i Norge

Kronikk av Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) :

Har du noen gang tenkt på hvordan ditt morsmål omfavner deg; hvor mye språket ditt brukes, ses og høres i samfunnet? Har du lagt merke til hvor svakt de samiske språkene står i det språklige landskapet i Norge? Og har du tenkt på hvorfor det er slik? Sametingsrådet har invitert Sametingets plenum til å diskutere dette under plenumsuka i mars i år. Dette for å løfte frem viktigheten i arbeidet med å synliggjøre samiske språk i samfunnet, slik at de samiske språkene får den naturlige plassen som de har krav på i samfunnet.

Stedsnavn har stor betydning for alle i samfunnet. Stedsnavn har en særs viktig rolle i språket og kommunikasjonen, og de gjør det lettere for oss å koordinere og kommunisere med andre. Det er ikke uten grunn at folk har gitt navn til fjord og fjell – det er nettopp for å skille disse fra hverandre, og å gi plassene de særegenhetene de innehar.

For Sametinget er det viktig at samiske stedsnavn synliggjøres bedre. Vi vil at flere samiske stedsnavn skal vises både på kart og skilt. Sentralt i dette arbeidet er anerkjennelsen av at samiske språk er likestilt med norsk, og har status som urfolksspråk – etter den nye språkloven.

At Oslo kommune nå jobber med å vedta samiske parallellnavn på kommunen og blir utfordret til å skilte og synliggjøre samiske språk er en viktig milepæl for det samiske språket. Dette er ikke bare viktig for Oslo kommune, men for hele staten, som må bryte normen om og forståelsen av at Kongeriket Norge er enspråklig. Norge som stat har ennå ikke klart å omfavne sin samiskspråklighet for fullt.

Selv om vi er i år 2022, møter samiske stedsnavn og samiske skilt fortsatt motstand fra flere hold. Ikke bare er det jeger- og fiskeforeninger som jobber imot de samiske språkene, men dette skjer også på kommunenivå. Et eksempel på dette er Narvik kommune som ikke ønsket å ha et samisk parallellnavn, selv om kommunen ligger i et samisk område. Kanskje er det snakk om uvitenhet og mangel på bevissthet på det samiske? Eller kanskje ligger noe av bakgrunnen – ikke i selve stedsnavnet – men i hva synliggjøringen av det samiske navnet representerer? Dette viser med tydelighet at Kongeriket Norge enda sliter med rester av fornorskningspolitikken, og at det samiske blir forsøkt definert bort fra offentligheten.

Selv om man skulle tru at det i 2022 hadde vært mer bevissthet rundt samiske språk i Norge, men den gang ei. For ikke så altfor lenge siden når man skulle fylle vann på flyplasser i Norge, sto det skilt med ordet vann oversatt til ørten språk fra øst til vest, men ikke til Norges egne urfolksspråk. Dette viser at samfunnet ikke er bevisst på samiske språk og språkenes situasjon og status. Det viser at det samiske ikke ligger i bakhodet, og det er bestandig noen som må påminne om at vi fortsatt er her, og språkene fortsatt brukes.

Mange steder er likevel det samiske godt synlig, og det gleder mitt språkhjerte. Vi har fått samiske skilt på Norge – Norga ~ Vuodna ~ Nöörje – ved de fleste grenseovergangene nå, og flere samiske stedsnavn kommer på skilt. Synliggjøringen av det kulturelle og språklige mangfoldet er viktig, fordi det er selve kjernen på Norge som nasjon, som er grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn.

Stedsnavn er som sagt viktig for alle, som både en identitetsmarkør og en anerkjennelse av språket, noe som ofte skaper debatt. Når kommunene skal vedta samiske stedsnavn, blir det ofte diskusjoner om navnenes skrivemåte, og om det er det riktige navn som vedtas. Dette syns jeg er positivt, fordi det viser for alvor at samiske språk er levende språk, og at stedsnavnene er i bruk hos den lokale befolkningen. Det at ulike lokaliteter har samiske navn viser også til at områdene har blitt brukt i lang tid.

For vi må huske på den historien som det samiske folket og de samiske språkene har gjennomgått i løpet av de siste 150 årene, når det ble brukt mange ulike og dramatiske strategier for å fjerne og usynliggjøre samiske stedsnavn. Det ble laget jordsalgsreglementer og instrukser for at norske navn skulle prioriteres. Et eksempel på dette er en instruks fra 1895 der det står at «Hvor lappiske navne forekommer, må der lægges vægt på at få også det norske navn eller oversættelsen af det lappiske opgivet på stedet. Det norske navn påskrives som hovednavn med det lappiske navn i parenthes og med skrift uden tryk.». Slik ble de samiske navnene, både navn på oppmålt eiendom, samt stedsnavn på kart, fornorsket og usynliggjort i det offentlige.

Selv om vi er i 2022 og verden og samfunnet har utviklet seg til det positive, ser vi fortsatt spor og konsekvenser av disse bestemmelsene. Det samiske samfunnet har nå lenge jobbet med å få samiske språk synlig i samfunnet, blant annet ved å få samiske skilt. Dette er et arbeid som Sametinget og den samiske stedsnavntjenesten vil fortsette med. Etter 150 år med fornorskning av samisk språk og samiske stedsnavn, er vi i en dekoloniseringsprosess, der målet er å få samiske språk synlig i det språklige landskapet i samfunnet.

Vi ser også at mange er brennende opptatt av stedsnavn og det finnes mange gode prosjekter som fremmer våre stedsnavn. Dette er noe som vi vil fortsette å støtte, samtidig som vi oppfordrer andre aktører til å hjelpe oss med synliggjøring av samiske stedsnavn og samiske skilt.

Áltá, Álaheajju, Alta og Alattio. Et kjært barn har mange navn, og alle navn er like mye verdt.

Ryddesalg hos Prix Røros før butikken stenges 12. mars

Pressemelding fra Coop Midt-Norge

Etter 18 år med butikkdrift stenger Coop Prix Røros dørene for godt lørdag 12. mars. Nå retter butikksjef Terje Grinde og de ansatte alt fokus inn mot åpningen av ny Extra-butikk i Gjøsvika.
-Det er selvsagt litt vemodig å stenge butikken, men mest av alt gleder vi oss enormt til å åpne Extra Røros 24. mars. Det kommer til å bli bergstadens flotteste dagligvarebutikk, sier Terje Grinde, som ser frem til å bytte fra gul til rød arbeidsuniform.
Fra torsdag til lørdag blir det ryddesalg ved Prix Røros, der mesteparten av varene blir nedpriset.

– Vi ønsker å flytte over minst mulig varer fra Prix til andre butikker, derfor priser vi ned de fleste varene med 20 prosent. Unntakene er alkohol, tobakk, aviser, bøker, ukeblad, småvarer, brød og kaker. Vi håper kundene kan hjelpe oss med å tømme butikken, her blir mulig å sikre seg billige varer, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.
Alle de ansatte ved Prix Røros blir med over til nye Extra Røros.

– Innredningsarbeidet er allerede i gang, men fra neste uke av trenger vi alle mann på dekk. Da har vi ikke kapasitet til å holde Prix-butikken åpen. Vi har sjelden gledet oss så mye til en butikkåpning som Extra Røros 24. mars, sier Vik-Mo.

Coop Midt-Norge har samtidig planer om å leie ut Prix-bygget.

– Det er store muligheter for å utvikle Prix-tomta, men foreløpig tenker vi å leie ut bygget fra våren av. Flere har allerede meldt seg som interesserte. Det er en attraktiv tomt med stort potensial, men vi har det ikke travelt med å lande hva den skal brukes til i fremtiden, sier Vik-Mo.

Ny Niklas i Elden (+)

Jonas Fuglevik Urstad skal spille Niklas i Elden 2022. Jonas kommer fra Rygge i Østfold.

I 2012 avsluttet han sin utdannelse ved Bårdar Akademiet og har siden vært tilknyttet produksjoner ved bla. Det Norske Teatret (The Book Of Mormon, Peer Gynt, Sweeney Todd, Snekvit, Charlie og sjokoladefabrikken m.m) Christiania Teater (Skjønnheten og Udyret), Trøndelag teater (Juleevangeliet – The smash hit musical, Robin Hood – Rai Rai i Sherwoodskogen) og Nationaltheatret (En julenattsdrøm).

Jonas er en skuespiller med bred og sterk sang- og dansekompetanse som utover scenekunst også jobber som stemmeskuepiller.

Jonas debuterer i Elden som Niklas og overtar for Kristoffer Olsen som måtte melde avbud grunnet forskyvninger på forestillinger og prosjekter.

10. trinn setter opp Elden

Pressemelding fra Røros skole:

Elden
– En del av vår fortid med lærdom for nåtid og fremtid

10. trinn ved Røros skole har de siste 18 årene satset på store sceneproduksjoner. Dette gjør vi for at alle elever skal få kjenne på mestring, stolthet, vennskap, fellesskap, kreativitet, improvisasjon, samarbeid og utfordringer. Store sceneproduksjoner krever mye av hver enkelt, alle har sine viktige roller, både på og utenfor scenen. Her samarbeider alle – fra rektor til alle lærere og elever på trinnet. Alle er like viktige for å nå målet.

I år er det Musikkspillet Elden som står for tur. Elden er et norsk, historisk musikkspill skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug.
Elden tar oss med tilbake til 1718–1719 da 10 000 svenske soldater under ledelse av Carl Gustaf Armfeldt gikk mot Trondheim for å ta over Norge, etter ordre fra Karl XII. Under ledelse av General De la Barre ble hundretalls av soldatene sendt til Røros – hvor store deler av handlingen utspiller seg. Når Karl XII blir skutt, starter de svenske soldatenes tilbaketog til Sverige. Dødsmarsjen – hvor 3000 soldater frøs i hjel på vei over grensefjella mot Sverige – er en sentral del av musikkspillet Elden.

10. trinn tar med publikum fra de storslagne slagghaugene til Røros storstue -Storstuggu.
Vi har publikumsforestillinger 22. og 23 mars, og skoleforestilling den 23. mars.

Tidligere års forestillinger
2004: En drittsekk er en drittsekk
2005: Spenning i lufta
2006: Dum dummere dritings
2007: Penny Lane
2008: Gammelpotetas venner
2009: Grease
2010: Levva livet (omskriving av Purpur og gull) 2011: The best of Røros skole
2012: Spell åt mi (Vømmøl)
2013: En drittsekk er en drittsekk uansett nasjon 2014: Penny Lane
2015: An-Magritt
2016: Grease
2017: Bør Børson
2018: Farende Fant
2019: Du skal få en dag i mårå
2020: An-Magritt – en konsertversjon
2021: A kind of Magic
2022: Elden

Bowling med «Stolt i fjellregionen» (+)

Førstkommende fredag skal Stolt i fjellregionen ha bowlingarrangement hos Rabalder. Stolt i fjellregionen er en undergruppe av Røros Pride.

-Vårt mål er å få til jevnlig og variert aktivitet store deler av året. Noen savner en “skeiv” møteplass, andre bare savner en møteplass. Kanskje spesielt nå etter at samfunnet har vært delvis nedstengt i lang tid. Vi ønsker alle velkommen uansett seksuell orientering, religion og etnisitet. Er du nysgjerrig på hva Stolt i fjellregionen er eller hva Røros Pride holder på med så møt opp. Kanskje har du lyst til å bidra til jevnlig aktivitet eller kanskje med selve Priden?, sier Hans Oddvar Stuenes i Stolt i fjellregionen.

Han legger til at fredag 11. mars møtes de på Rabalder for både en god prat, bowling eller andre spill for dem som vil det. Fortsatt så må vi ha god håndhygiene, hoste og nyse i armkroken og holde oss hjemme hvis vi er syke. Men vi gleder oss til å treffe deg!