Dag: 15. februar 2022

Leserinnlegg fra Rob Veldhuis, medlem i formannskap og kommunestyrerepresentant i Røros Kommune. Gruppeleder for Røros Høyre:

Boligtomtemangel engasjerer og diskuteres ut og bort, opp og ned også i det lokale politiske miljøet. 

Mangel på boligtomter blir fra flere hold pekt på som en hemsko for tilflytting. Det er jeg enig i, men jeg er opptatt av at botilbudet er mangfoldig, rett og slett for å appellere til flest mulig. Det foregår fortiden en kamp om arbeidskraft i hele landet, og både kommuner og bedrifter i distriktene sliter ekstra med å tiltrekke seg riktig kompetanse. Kommunens attraktivitet som tilflytterkommune vil være avgjørende for at Rørossamfunnet skal komme ut som vinner i denne kampen. 

Vi trenger flere innbyggere i Røros Kommune for å kunne opprettholde og ikke minst utvikle tjenestetilbudet i framtiden. Innbyggertallet er grunnlaget for rammetilskuddet til kommunekassen. Samtidig er mange private aktører avhengige av aktivitet; byggebransjen, handelsstanden og reiselivet. De siste to hadde ikke vært dette samme uten hyttebeboere. Når en legge disse to sammen i et utviklingsperspektiv trenger vi flere tomter for både boliger og fritidsboliger. Så oppstår konfliktene og utfordringene. Det stilles spørsmål som: Har vi nådd grensen til hyttebygging?  JEG mener NEI!  Grensen kan være nådd, ut fra et miljøperspektiv, for store eiendommer på store tomter som beslaglegger store arealer ut i periferien. Men samtidig kan vi ikke stanse utviklingen av Røros samfunnet. Da vil konsentrert bygging av flere mindre enheter, gjerne sentrumsnært være en balansert løsning, mener jeg. 

‘Vi skal ikke ha flere sentrumsnære fritidseiendommer, det er boligtomter vi trenger!’ blir det hevdet av et flertall i planutvalget. Planutvalget har sagt nei til to planer hvor det samlet var planlagt ca. 140 helårsboliger og ca. 140 fritidseiendommer. Et ‘JA’ hadde vært vinn-vinn spør du meg, særlig i det større utviklingsperspektivet. Legger du til fortettingsprosjekter som ‘Granterveien’, ‘Kølkjørarveien’ m.fl. så kunne det samlet sett ha vært et attraktivt og mangfoldig tomte- og botilbud til både potensielle tilflyttere og eksisterende innbyggere. 

Røros Høyre har også ved flere anledninger fremmet forslag om at kommunen bør se på muligheter for å legge ut et nytt boligfelt i Vola. Det ville ha bidratt til boligtomter i mange år framover.

Noen av de omtalte planene har også en økonomisk side som kanskje ikke alle er klar over.

Røros kommune har arealplaner og reguleringsplaner. Arealplaner avgjør til hvilke formål vi ønsker å bruke gitte arealer. Reguleringsplaner sier noe om hva en får lov å gjøre innenfor de formålene. Om en grunneier ønsker å bruke arealet sitt til noe annet enn arealplanen tilsier, så må det søkes om dispensasjon fra formålet, og søke om en formålsendring. I Røros kommune har vi to arealplaner, én til alt utenom sentrumet og én til sentrum. Førstnevnte er vedtatt i 2021, sistnevnte er under arbeid. Det er slik at når kommunen i en arealplan avsetter areal til ‘bolig’ så forplikter kommunen seg til å legge til rette for formålet, nødvendig infrastruktur må ha nok kapasitet, f.eks. kloakk og vann og adkomst til omradet. Vann og kloakk finansieres via selvkost, altså av oss innbyggere i form av kommunale avgifter. Er derimot arealet ikke avsatt til ‘bolig’, og en grunneier ønsker seg en formålsendring til ‘bolig’ for arealet, da er det grunneieren som må betale for nødvendig infrastruktur. Og det er akkurat her din og min økonomi kommer inn i bildet.  

I planforslaget fra Gjøsvikmoen AS, et selskap med Røros Kommune som hovedaksjonær, ønsker de seg en formålsendring og formålsdeling til området. De ønsker å både bygge helårsboliger og fritidsboliger. Dette vil medføre at Gjøsvikmoen AS må stå for kostnadene knyttet til utbygging av nødvendig infrastruktur.  Da slipper du og jeg å betale for det i form av økte kommunale avgifter, samt at budsjettarbeidet kanskje blir litt mindre vanskelig. Problemet er bare at totalinvesteringen er så stort at kun boligbygging ikke kan dekke kostnadene til infrastruktur innenfor rimelighetens grenser. Derfor søkte selskapet om å få lov til å bygge fritidsboliger i tillegg, for å minske risikoen og for å kunne få finansiert prosjektet.

Vi har sett at planen for ‘Amneushagaen’ etter avslag fra flertallet i planutvalget ble trukket: Det blir verken helårsboliger eller fritidsboliger, og dermed heller ingen gang-og sykkelvei langs Amneusgjellan betalt av utbygger. 

Jeg er redd for at det samme vil skje med ‘Gjøsvikmoen’, ingen utvikling og kun tapte muligheter for samfunnet.  Så kan det vel trygg sies at boligtomtemangelen i stor grad er selvpåført, dessverre….