Domus teaser

Dag: 3. februar 2022

Kunstneriske uttrykk som bygger på felles kulturarv (+)

av

I helga inviterer Aajege – det sørsamiske språk- og kompetansesenteret, Rørosmuseet, Sørsamisk helsenettverk og Røros kommune til markering av Samenes nasjonaldag på Røros. Vi tok en tur til Rørosmuseet for å høre litt mer om deres arrangement “Aerpie” som betyr “Arven.” 

Konstituert avdelingsleder for formidling og verdensarvsenter, Sigrun Selboe, kan fortelle at de tjuvstarter med en åpning på lørdag ettermiddag. Her vil vi få oppleve fortellinger i form av poesi, joik, grafikk og live-performance av dans. Kunstnerne Madeleine og Marika Renhuvud, mor og datter, ønsker å gi et innblikk i deres følelser og tanker rundt skapelsen av Aerpie. Madeleine sin far, avdøde Jon Artur Renhuvud, var en dyktig “sløyder”, og som billedkunstner og forfatter henter datteren inspirasjon fra hans arbeider. Videre inspireres Madeleine sin datter, Marika, av sin mors kunst. Hun har skapt to dansefilmer som skal vises i utstillinga, i tillegg til en “life performance” danseforestilling.

– Her møtes kunstneriske uttrykk som endrer seg gjennom generasjonene, men felles for de alle er at de bygger på en felles samisk kulturarv. Det tradisjonelle og nyskapende smelter sammen og handler om identitet og det å føre en arv videre,- din egen og fortida, forteller Selboe. Som også opplyser om at kunstnerne vil være tilstede for å snakke med publikum på søndag.

Sørsamiske utstillinger på Rørosmuseet

Rørosmuseet har sørsamisk kultur og historie som et av sine ansvarsområder fordi de er midt i det sør-samiske kjerneområdet. 

– Dessverre har vi ikke på plass en permanent samisk utstilling, derfor benytter vi anledningen til å låne inn samiske utstillinger så ofte vi kan. Vi har nettopp pakket ned en fotokunstutstilling som het “Interruptions” der en svensk, amerikansk-østerriksk foto-duo viser fotografier av samiske kvinner, og gjennom det forteller deres historie. Vi har også lånt utstillingen “Hvem eier historien?” av Vitenskapsmuseet. Den ble laget til til 100-års jubileet i 2017 og blir her til over sommerferien. Samisk historie tar for seg nye bevis på at det har vært samisk bosetning lengre enn tidligere antatt. 

Selboe foran en del av den samiske utstillinga «Hvem eier historien?»

Da har du altså muligheten til å  oppleve to samiske utstillinger i andre etasje av Rørosmuseet denne helga. Selboe minner om at det på grunn av antallsbegrensning er påmelding til åpningen på lørdag. Interesserte må ta kontakt med museet.

– Det er viktig for oss å være med og være en del av markeringa, avslutter en engasjert museumspedagog, som skryter veldig av samarbeidet med de andre aktørene rundt nasjonaldagens arrangementer. Da er det bare for oss å si; Lahkoe biejjine!

Storeslem for Rørosmat i Det Norske Måltid

av

Pressemelding fra Rørosmat:

Siden 2008 har Det Norske Måltid etablert seg som en av matbransjens viktigste og mest prestisjefylte prisutdelinger. Røros har vært godt representert siden 2008, og i år har våre dyktige produsenter hentet hjem hele tre utmerkelser. Galåvolden Gård tok innersvingen på andre fantastiske produkter i kategoriene Årets Søtsak og Årets Meieriprodukt, mens Rørosbaker’n trakk det lengste strået i kategorien Årets Bakst.

«Etter mange års erfaring som finalist i Det Norske Måltid, vinner vi med to fantastiske produkter», uttaler daglig leder Ingulf Galåen hos Galåvolden Gård. «Et nytt produkt og et gammelt, kjent og kjært produkt stikker av med seieren i to ulike kategorier i Norges største konkurranse for mat og drikke. Å være finalist synes vi er en bragd i seg selv, men å vinne i begge kategoriene gjør oss utrolig stolt og glad», sier en strålende fornøyd Ingulf Galåen.

I kategorien Årets Meieriprodukt var det RørosIs Fløteis med Multer som vant. Dette er favoritten av Galåvolden Gård sine iser for mange av kundene. Her er det ikke spart på multene, og eggene som kommer fra egen gård gir en fyldig smak til isen. Fløten kommer selvfølgelig fra Rørosmeieriet. RørosIs Fløteis med Multer har også Spesialitetsmerket.

Galåvolden Gård vant også i kategorien Årets Søtsak med Små Marengsbunner fra Røros. Produktet ble til gjennom et ønske om redusert matsvinn. Gjennom sin produksjon av majones, is og eggelikør går det md mye eggeplommer, mens det ble svinn på eggehvite. Her så man potensiale med å utvikle marengs som et ekte og «rent» produkt uten tilsetningsstoffer – og med ekte håndverk. Produktet produseres med overskuddshvite, sukker, vaniljesukker og noen dråper sitron. I produksjonen lages hver bunn og pikekyss for hånd. Dette er et plussprodukt som viser at Galåvolden Gård tar bærekraftig produksjon på alvor. «Det er mange som har bidratt til utviklingen av produktet og som fortjener en stor takk», sier Ingulf Galåen, og nevner spesielt Espen Lie i Menylauget og Anita Rennemo og Sandra Masaitiene blant de ansatte.

Rørosbaker’n vant kategorien Årets Bakst med Knekks med Spelt og Havsalt. Dette er en rustikk, bærekraftig og knasende god kjeks, bakt med mesk (restkorn) etter brygging av øl fra Røros Bryggeri i frisk fjelluft på Røros. Knekks er en påleggskjeks bakt med kjærlighet, som passer perfekt til gode oster, spekemat, eller bare naturell.

Produktet er et resultat av omfattende produktutvikling over tid, og en fantastisk innsats fra ansatte, eiere og samarbeidspartnere på å utvikle kompromissløse gode kvalitetsprodukter. I denne utviklingen har både Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Røros Bryggeri, Ren Røros Frontal og Idun Industrier, blant flere vært viktige samarbeidspartnere. «Det å gå helt til topps var utrolig gøy og er en stor tillitserklæring på at vi har utviklet et produkt som folk setter så stor pris på», sier daglig leder hos Rørosbaker’n.

Til topps i Det Norske Måltid

av

Pressemelding fra Rørosbaker´n

Knekks med spelt og havsalt fra Rørosbaker ‘n gikk helt til topps og ble kåret til Norges beste produkt i kategorien bakst i 2021. Dette er en rustikk, bærekraftig og knasende god kjeks, bakt med mesk (restkorn) etter brygging av øl fra Røros Bryggeri i frisk fjelluft på Røros.

KNEKKS MED SPELT OG HAVSALT

Knekks med spelt og havsalt er en takkestekt, norsk kvalitetskjeks. Dette er en påleggskjeks bakt med kjærlighet, som passer perfekt til gode oster, spekemat, eller bare naturell. Produktet er et resultat av omfattende produktutvikling over tid, og en fantastisk innsats fra ansatte, eiere og samarbeidspartnere på å utvikle kompromissløse gode kvalitetsprodukter.

I denne utviklingen har både Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Røros Bryggeri, Ren Røros Frontal og Idun Industrier, blant flere vært viktige samarbeidspartnere. «Det å gå helt til topps var utrolig gøy og er en stor tillitserklæring på at vi har utviklet et produkt som folk setter så stor pris på. Så er det på høy tid at vi får inn flere norskproduserte gode produkter i kjeks-hylla også, sier daglig leder hos Rørosbaker `n».

BÆREKRAFTIG PRODUKT MED GOD DISTRIBUSJON

En av hovedingrediensene i produktet er mesk, som er restkornet etter brygging av kvalitetøl ifra Røros Bryggeri. Dette er bærekraft i praksis og viser at Rørosbaker ‘n har lykkes godt med å benytte de naturlige, rene og gode råvarene vi har rundt oss i Røros-regionen. Vi gleder oss stort til å fortsette å tilby gode og innovative produkter utover det ganske land, så løp og kjøp, smiler Erik.

RØROSBAKER `N

Rørosbaker ‘n AS ble stiftet i 2005 og er et bakeri med nye og moderne produksjonslokaler sentralt på Røros. Vi produserer et utvalg tradisjonsrike bakevarer med høy kvalitet og historie. Våre hovedprodukter omfatter ulike smakfulle varianter av flatbrød og Knekks, som er sprø og takkestekt påleggskjeks. Rørosbaker ‘n er med i Rørosmat, som er Norges tydeligste merkevare innen lokalmat. Alle våre produkter er Spesialitetsmerket for sin kvalitet og historie. Produktene finnes i god distribusjon i nasjonale sortiment hos både Coop, NorgesGruppen og Rema 1000.

9.klassinger feirer matregionen (+)

av

Det blir mye matglede når 40 ungdomsskoler over hele Trøndelag feirer Matmanifestdagen andre uka i februar. 9. trinn ved Røros skole feirer matregionen tirsdag 8. februar. I år har Trondheim og Trøndelag status som europeisk matregion.

·  I februar hvert år feirer Trøndelag Matmanifestdagen. Målet er å sette fokus på trønderske råvarer, framtidstro og karrieremuligheter i bransjen. Vi er så glade for at så mange ungdomsskoler deltar i år til tross for korona. Vi ønsker å gi ungdom følelsen av å være en del av en sterk matregion, og vise at faget Mat og helse er viktig for å bygge dette, sier prosjektleder Kristine Rise i Oi! Trøndersk Mat og Drikke. 

Matriket midt, ung restaurant 2021. Illustrasjonsfoto: Ole Ekker

I 2011 fikk Trøndelag, som første region i verden, sitt eget matmanifest. Dette kom etter flere år med målrettet og tydelig lokalmatsatsing i regionen. Matmanifestet skulle forsterke og forankre oppgaven om å utvikle Trøndelag som en matregion. Det består av åtte punkter og omhandler ulike tema rundt matproduksjon og matkultur, barn og unge, forskning og utvikling. 

· Trøndersk Matmanifest er leirbålet som trønderne kan samle seg rundt, og vise hverandre hvordan vi jobber for trøndersk mat og drikke. Matmanifestdagen er den dagen vi viser fram dette samarbeidet, og alt vi har fått til i matregionen. Vi setter ekstra fokus på barn og unge, for det er de som skal ta matregionen videre. Gjennom Mat- og helsefaget i grunnskolen har vi mulighet til å sikre matglede og kunnskap om mat og drikke som blir viktig i framtida. Denne dagen viser ungdommene matglede i praksis, ved å lage seg en ekstra god lunsj og invitere gjester. Hva er vel bedre enn å spise god, lokal mat sammen med andre? I tillegg er neste generasjon opptatt av ei bærekraftig framtid, og trøndersk matproduksjon er en del av dette, sier Rise, som sammen med prosjektleder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke har vært i kontakt med ungdomsskolene i Trøndelag.  

-Vi har invitert alle ungdomsskolene i Trøndelag til å ta del i feiringen, cirka 40 skoler får til å gjennomføre. Tilbakemeldingene er at de ser fram til denne dagen. Vi har fått kokk Mette Evensen og Martin Trana Flak til å lage noen enkle retter med trønderske råvarer til inspirasjon for elevene. Det er flere skoler som allerede har prøvd ut disse oppskriftene og funnet sin favoritt til Matmanifestdagen, sier Brit Melting.  

Trøndelag har de siste årene markert seg som en internasjonalt anerkjent matregion og i 2022 har Trondheim og Trøndelag fått tittelen European Region of Gastronomy.  

Matriket midt, ung restaurant 2021. Illustrasjonsfoto: Ole Ekker

Åpnes tidligst i morgen

av

Vind og kraftig snøfall gjør at Fylkesvei 705 mellom Brekken og Stugudal ikke vli bli åpnet før tidligst i morgen. Veien ble stengt like etter klokken 15.00, på grunn av tett snøfokk.

I følge Yr, er det ventet snø og vind på Langsvola hele tiden til i morgen ettermiddag. Det skal fortsette å blåse utover kvelden, men det skal bli oppholdsvær og nærmest skyfri himmel.

God start for Ove Grytbakk (+)

av

Mens deltakerne i Femund 650 forbereder seg til start, er Femundløpet 450 godt i gang. De første hundespannene har nå forlatt det første sjekkpunktet, som ligger i Tufsingdalen. Ove Grytbakk var femtemann ut derfra, 39 minutter bak den som ligger først i løypa nå, og det er Ivar Johan Sørli, som ligger først i løypa.

Rekkefølgen i løypa sier ikke så mye om stillingen så tidlig i løpet. Den er delvis bestemt av startnummeret. På det neste sjekkpunktet, som er Drevsjø, vil startsidene bli justert inn, med at kjørerne er pålagt like lang hviletid, som det startet tidligere enn siste deltaker ut fra starten ved Moan gård.

Den som var raskest inn til Tusingdalen, var Ivar Johan Sørli, som brukte 42 minutter mindre tid enn Ove Grytbakk dit. Sørli har ikke forlatt Tufsingdalen enda. Starten på Femund 450 gikk etter planen, og det er så langt fine kjøreforhold, i velpreparerte løyper. Senere i løpet meldes det om tøffere vintervær, med vind og snøfall.

Eiksenteret Tolga/ Tolga Bil AS, og Mats Zuccarello går sammen om å begrense utenforskap i Norge

av

Pressemelding fra Zuccarellostiftelsen og Eiksenteret Tolga AS

Idretts-Norge har i lenger tid lidd av konsekvensene av tidvis nedstenging. Sammen med Mats Zuccarello, tar Eiksenteret Tolga og Zuccarellostiftelsen grep for å sikre at idrettsklubber og foreninger over hele Norge kan tilby fysisk aktivitet og idrett for barn og unge i tiden fremover.

Zuccarellostiftelsen ble stiftet februar 2016 av Mats Zuccarello med formålet om å redusere utenforskap blant barn og unge i Norge ved å bidra til at enda flere får delta i organisert og egenorganisert idrett og fysisk aktivitet.  

Eiksenteret har vært en av de viktigste støttespillerne til Zuccarellostiftelsen siden 2019, og nå går organisasjonene sammen om en innsamling som skal styrke lokalmiljøene over hele landet der Eiksenteret har tilstedeværelse.

I forbindelse med våronna, vil Eiksenteret ha innsamlingskampanjer over hele landet, og nå ønsker Eiksenteret Tolga at lokalbefolkningen nominerer hvilken klubb eller forening som skal stikke av med den lokale potten.

I løpet av hele februar ønsker Eiksenteret Tolga tips til en lokal klubb eller forening som bidrar til aktivitet, idrett og inkludering blant barn og unge. Link til nominering: https://forms.gle/Zx4mRDHhwxG32S1f6.

Etter vurderinger av nominerte klubber/foreninger, vil en jury bestående av Eikmaskin og Zuccarellostiftelsen avgjøre vinneren, og deretter vil Eiksenteret Tolga sette i gang en storstilt innsamling i sin butikk ila våronna; mars-juni hvorpå Mats Zuccarello vil kommunisere innsamlet beløp til den utvalgte klubben.

“Er det et begrep vi alle har lært mer om som en konsekvens av pandemien, så er det samfunnskritiske yrker. Yrker vi rett og slett ikke klarer oss uten. Landbruk og jordbruk er kritiske yrker for å holde hjulene i gang i Norge, og nå går vi sammen for å bidra til aktivitetstilbud for barn og unge over hele landet.” sier Zuccarello. 

Kriterierogvilkår:

  • Idrettsklubben/foreningen som vinner, må i all hovedsak benytte vinnerbeløpet til å skape fysisk aktivitet og idrett for barn og unge (under 25 år) i tråd med Zuccarellostiftelsens formål.
  • Beløpet kan gjerne gå til transport ifm turneringer eller cuper, men kan ikke gå til å dekke reiser eller opphold utenfor Norge.
  • 85% av beløpet innsamlet lokalt vil gå til vinnerklubben, og 15% vil gå til Zuccarellostiftelsens andre aktiviteter og ordinære søknadsrunder.
  • Vinnerbeløpet kan f.eks. gå til å dekke transport, utstyr, tapte treningskontingenter, oppstart av nye aktiviteter, e.l..

Falske streaminglenker spres, ikke la deg lure

av

Pressemelding fra Femundløpet 2022

Femundløpet 2022 er i gang og streames via Amedias kanal www.direktesport.no, og kun her. Via Femundløpets Facebookside ser vi at mange ulike aktører prøver å friste folk til å gå inn på falske streamingsendinger. Så vær obs og ikke la deg lure.

– Vi i presse/media gjør alt vi kan for å fjerne disse fra vår Facebookstream, slik at folk ikke ledes inn på falske stredssssamingsider, sier presseansvarlig Eli Vogt Godager.

Daglig leder i Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll, understreker at det kun er Femundløpets offisielle kanaler som gjelder.

Verner verna vassdrag (+)

av

Røros SV ønsker å sikre fortsatt vern av 389 vassdrag i Norge. Kraftkrise og høye strømpriser har inspirert mange til å til foreslå at vernet revurderes, og at det bygges kraftanlegg i de vernede noen av vassdragene. Gaula er et av vassdragene som er vernet, og enkelte ønsker å revurdere vernet av.

Eidefossen i Gaula er vernet mot kraftutbygging. Foto: Tore Østby

Røros SV har i dag sendt ut denne uttalelsen om saken.

La verna vassdrag være i fred

I Norge er 389 vassdrag gitt vernestatus. Disse representerer en mangfoldig og unik natur som vi er forpliktet til å ivareta på vegne av kommende generasjoner. Her finnes et rikt biologisk mangfold i form av fugl, fisk og insekter, og store økosystem både i og rundt elvene. Vassdragene gir oss opplevelser i form av fisking, padling, bading og annet friluftsliv. Flere av vassdragene ligger i eller i tilknytning til nasjonalparker, landskapsvernområder eller verdensarvsteder.

Røros SV sier klart nei til å svekke eller fjerne vernet av disse vassdragene. Verneplanene er solide og godt forankra både faglig og politisk. Å åpne for kraftutbygging eller andre inngrep i vernede vassdrag vil være et alvorlig og stort feilgrep. Vernede vassdrag må ha en reell og varig beskyttelse.

365 millionar i tilskot til kulturmiljø i 2022

av

Pressemelding fra Riksantikvaren:

– Kulturhistoriske spor gjev omgjevnadene våre særpreg og historisk djupne. I dag fordeler Riksantikvaren 365 millionar i tilskot til å ta vare på kulturminne og kulturmiljø. Dette er pengar som går til å sikre kulturmiljøverdiar. Samstundes bidreg dei til lokal verdiskaping og gjev ringverknader i form av arbeidsplassar og stoltheit over eigen kulturarv og tradisjon, seier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Riksantikvaren har fordelt om lag 256,4 millionar kroner for året 2022, samt utbetalt 108,7 millionar frå tilsegn gitt i 2021.

– Engasjementet for kulturminne i Noreg er stort, og fleire og fleire ønskjer å sette i stand gamle hus eller engasjere seg for kulturarven i nærmiljøet sitt, seier riksantikvar Hanna Geiran. – Eigarar, frivillige og lokalsamfunn gjer ein stor innsats for den norske kulturarven, slik at den også i framtida kan bestå som ein verdifull samfunns- og klimaressurs.

Riksantikvaren fordeler tilskot til fylkeskommunane og Sametinget, som så fordeler tilskota vidare til eigarar som har søkt om tilskot til ulike prosjekt og tiltak. Freda bygg i privat eige, fartøy, verdsarv og tekniske og industrielle kulturminne er blant tilskotsmottakarane i fordelinga. Fylka og Sametinget fekk inn 857 søknadar om tilskot for 2022, og totalsummen på søknadane inn til dei var på over 967 millionar kroner. 

– Tilskota blir i hovudsak brukt til istandsetting og sikring av kulturminne som bygg, anlegg og fartøy og eigedommar, eller til planlegging av nye istandsettingsprosjekt, seier riksantikvar Hanna Geiran. – Dette gjev oppdrag for lokale handverkarar, samt inntekter frå turisme og andre aktivitetar knytt til mottakarane sine eigedommar. Midla støttar opp om det verdifulle arbeidet som eigarane allereie gjer.

Alle fylka og Sametinget har søkt om tilskot, men ikkje alle ordningane er relevante for alle fylke. I fordelinga har Riksantikvaren lagt fleire kriterium til grunn. Blant faktorane som har vore avgjerande for Riksantikvaren si fordeling er talet på kulturminne i fylket, talet på søknadar og søknadssummen frå fylkeskommunane og Sametinget, samt fylkeskommunane og Sametinget sine eigne vurderingar og prioriteringar.

Tilskot frå postar på statsbudsjettet

Tilskota kjem frå ulike postar på statsbudsjettet som er sett av til særlege typar kulturminne som bygg og anlegg. Til skilnad frå tidlegare år blir også tilskot til verdsarv fordelt i denne potten. Difor er summen til fordeling i februar i år høgare enn på same tid i 2021, sjølv om totalsummen til fordeling for året ikkje har auka. Fordelinga i år gjev også tilsegner på 84 millionar for tilskotsfordelinga i 2023. Desse midla blir utbetalt neste år. Denne ordninga finst fordi det skal være mogeleg å planlegge økonomien i større, fleirårige prosjekt for både eigarar, fylke og Sametinget.

Fordelinga gjeld postane 71, 72, 74, 79 i statsbudsjettet og tre av ordningane på post 73: brannsikring av tette trehusområde, istandsetting av profane mellomalderbygg og konservering av ruinar frå mellomalderen.

Sjå samla oversikt over tilskota til fylka på Riksantikvaren sine nettsider.

Post 71: Tilskot til freda bygg i privat eige

Middel frå denne posten går til freda bygg i privat eige. Til dømes kan ikkje kommunale ellar statlege eigedommar få tilskot frå denne posten, men frivillige organisasjonar kan få støtte.

– Det er stor skilnad på kor mange freda kulturminne i privat eige dei enkelte fylka har, seier Geiran. – Innlandet, Vestland og Viken får dei største summane i 2022, med over 20 millionar kvar. Til dømes har Innlandet 784 freda objekt, mens Møre og Romsdal har 123. Desse tilskota er til for at privatpersonar skal få hjelp til istandsetting og rehabilitering, fordi det kan være naudsynt å bruke andre metodar og materialar enn det som er hyllevare i dag. I mange tilfelle må ein hente inn handverkarar med spesialkompetanse på tradisjonshandverk for å få eit godt resultat på dei freda bygga våre.

Sjå samla oversikt for post 71 på Riksantikvaren sine nettsider.

Post 72: Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne

Tekniske og industrielle kulturminne er ofte store anlegg, som kraftverk, fabrikkar, verft, sagbruk og anna industri. Det har vore eit eige bevaringsprogram for desse kulturminna, der 15 anlegg har hatt ei fast prioritering.

– I år har vi gitt tilskot til alle fylke som har søkt, seier Geiran. – Også dei fylka som ikkje har eit av dei prioriterte anlegga i bevaringsprogrammet har fått tilskot, men dei har fått lågare summar. Vi ser at alle fylka har ei auke i talet på søknadar og søknadssummar frå 2021 på denne posten. Det er ei positiv utvikling, heilt i tråd med vårt ønskje om å løfte fram mangfaldet av tekniske og industrielle kulturminne.
Agder, Innlandet, Viken, Vestland og Vestfold og Telemark får dei største tilskota i årets fordeling. Desse fylka har mange anlegg.

Sjå samla oversikt for post 72 på Riksantikvaren sine nettsider.

Post 73: Tilskot til bygningar og anlegg frå mellomalderen, inkludert brannsikring

Tilskota som blir delt ut i første omgang omfattar brannsikring samt bygg og ruinar frå mellomalderen. Dei resterande midla på denne posten blir delt ut seinare i 2022.

– Vi er glade for at vi har fått fleire søknadar innan brannsikring av trehus, seier Geiran. – Dette er eit særleg prioritert område. Bybrannen i Risør i februar 2021 sette ein støkk i folk over heile landet, og det er særs viktig å ta tak i brannsikringa av dei verdifulle trehusmiljøa våre. Møre og Romsdal er det fylket som får den største summen for 2022, saman med Innlandet, Viken og Nordland.

For bygg frå mellomalderen har Riksantikvaren vurdert talet på bygningar i privat eige frå før 1537 i kvart fylke, samt talet på søknadar og korleis fylka planlegg å følgje opp prosjekta.

– Vestfold og Telemark, Vestland og Oslo får dei største summane til mellomalderbygg i år. For ruinar stiller det seg litt annleis, fordi det her berre er fem fylke som har søkt om tilskot. Fire av dei får så godt som alt dei har søkt om, medan Innlandet i år får litt mindre, sidan dei i år har eit spanande forprosjekt for konservering av Mjøskastellet.

Sjå samla oversikt for post 73 på Riksantikvaren sine nettsider.

Post 74, fartøyvern

To millionar av potten er øyremerkt til skonnerten «Anna Rogde». Dette er den eldste seglande skonnerten i verda, og den held til ved Harstad i Troms og Finnmark fylke. Det er stor skilnad på kor mange verna fartøy som er registrert i kvart fylke og kva for tilstand desse fartøya er i. Dette får konsekvensar i fordelinga av tilskot.

– Vi gir 20 millionar kroner til fordeling i Vestland og 16 millionar kroner til Rogaland. Desse fylka har flest skip. Sametinget har til dømes berre eitt skip, og får difor eit langt mindre tilskot. Det er også slik at nokre skip allereie er i slipp eller dokk, og både fylka og vi ser det som særs viktig å få avslutta prosjekt som er starta, seier Geiran.

Sjå samla oversikt for post 74 på Riksantikvaren sine nettsider.

Post 79: verdsarv

Noreg har i alt åtte verdsarvstader på Unescos verdsarvliste. Desse stadene er viktige delar av verdas kultur- og naturarv. Tilskota skal dekke både istandsetting og andre tiltak, som til dømes formidling, kunnskap og forvalting i verdsarvområda.

– Bryggen i Bergen, Røros bergstad og Circumferensen og Rjukan-Notodden industriarv får mest, seier Geiran. – Det handlar om at det her er mange bygg med store behov for istandsetting. Men både Rjukan, bergkunsten i Alta, dei vestnorske fjordlandskapa, Vegaøyan, Struves meridianboge og Urnes stavkyrkje får tilskotsmiddel. Vi gjev også tilsegner for 2023 på over 20 millionar slik at verdsarvstadane kan planlegge fleirårige istandsettingsprosjekt, samstundes som vi støttar opp under prosjekt som skal formidleverdsarven.

Sjå samla oversikt for post 79 på Riksantikvaren sine nettsider.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.