Dag: 26. november 2021

Fant russisk vinteruniform på fjøslemmen (+)

av

Forrige uke leverte Hans Ivar Biribakken en russisk vinteruniform til Rørosmuseet. Uniformen er etter en person som var russisk fange på straffearbeid i Norge for tyskerne. Under andre verdenskrig tok fangen seg inn på fjøslemmen til Hans Ivar sine besteforeldre på Hagaen, der han byttet klær. Her forteller Hans Ivar historien om vinteruniformen.

https://vimeo.com/650252256
Hans Ivar Biribakken og konservator ved Rørosmuseet Erik Roll ble intervjuet av Tove Østby

Uniformen er etter en rømt fange fra Russland. Klærne ble funnet på fjøslemmen til Hans Ivar sine besteforeldre. En morgen bestemoren skulle ut i fjøset hørte hun noe på loftlemmen, hun gikk opp, og der lå den russiske fangen. Besteforeldrene hjalp han så godt de kunne. De ga han mat, og han fikk nye klær.

Noen dager senere går besteforeldrene opp på loftlemmen igjen, da er mannen borte. Men vinteruniformen hang igjen. Klærne er datert 1941. I dag lurer Hans Ivar på hvor det ble av karen. Sannsynligvis så rømte han til Sverige.

– Denne karen kan ha vært med på en del slag i Russland. Han er nok blitt tatt av tyskerne, tenker jeg, og ført til Norge etter operasjon Barbarossa. Det er en mulighet, men det blir jo bare litt synsing. Men uansett det er ganske interessant hvor ble det av denne karen, sier Hans Ivar, som har tenkt mye på hvor det be av han.

– Det er jo en skjebne, som ble tatt, og gjort straffarbeid. Hvor vet vi ikke, men sannsynligheten er vel Trondheim i å med at han har kommet hit. Fluktruta er naturlig i retning Sverige, sier Biribakken. Han tror fangen var rundt 20 år gammel. I forrige uke leverte Hans Ivar klærne til Rørosmuseet.

– Det synes jeg var på tide, så det ikke ble borte. Det er en fascinerende historie som må bli tatt vare på, sier Hans Ivar.

Nå skal klærne magasineres i Rørosmuseet sitt tekstilmagasin. Først skal de fryses i et par omganger for å forhindre møll og skadedyr. Klærne blir registrert, og publisert på Digitalt museum slik at det går an å se foto og den informasjon som museet har om uniformen.

– Dette er veldig spennende for Rørosmuseet, for vi har veldig lite egentlig slik type dokumentasjon fra krigens dager i Rørosområdet. Dette er en bra ting for Rørosmuseet sin samling, sier konservator ved Rørosmuseet Erik Roll.

I følge Erik får Rørosmuseet mye henvendelser hele tiden om forskjellige gjenstander. De vurderer da om det er ting som de synes er relevant for museet sin samling. De ser også i forhold til den samlingen som de har fra før. Om det er noe som de har, eller det er ting som er godt eller dårlig dokumentert. En russisk vinteruniform det hadde ikke museet fra før.

– Det finnes jo slike klær rundt omkring, men det som er det spesielle her, og som er interessant det er at det er en historie bak. Det er en sjel bak dette her. Det er en klar proveniens til en person uten at jeg vet navnet. Det er litt moro, sier Biribakken.

Hans Ivar fikk høre om historien om fangen da han var liten. Bestefaren sa litt. Hans Ivar var oppå fjøslemmen som «alle» andre gutter. Da hang klærne på en spiker oppå der. Også faren gjentok den samme historien.

– Det er greit å være litt nysgjerrig som guttunge, sier Hans Ivar. Han er glad for at uniformen nå blir tatt vare på, på grunn av historien. Det er viktig.

Besteforeldrene ga nye klær til mannen. Hans Ivar synes det er interessant at besteforeldrene tok vare på klærne.

– Det å være i besittelse av slik type tøy, med tanke på at det var mye tyskere på Røros, det var risikosport synes jeg. Å skjule fanger var det vel dødsstraff for, så de tok en stor sjanse der, eller at de ikke tenkte over det. Hva vet jeg, men veldig spesielt å gjemme dem bort oppå fjøslemmen. De tenkte kanskje slik da at der henger de og der blir de. Ingen som må oppå der. Men som sagt det å skjule fanger og være i kontakt med for eksempel Hjemmefronten, det var dødsstraff. Så de tok en sjanse, som mange andre, sier Hans Ivar.

Fangen dro videre i vanlige klær. Besteforeldrene ga han vanlige klær for at han skulle se mer normal ut. Når man gikk med uniformen var det ganske synlig. Klærne er russisk vintertøy. Det var nok viktig for mannen å få byttet tøy.

– Da stakk han til Sverige med klærne til bestefaren min, tenker jeg. Det er spesielt, sier Hans Ivar.

I forbindelse med at museet skulle ta inn den russiske uniformen har Erik undersøkt om det var russere på Røros under andre verdenskrig. Men han har ikke funnet noe i aviser eller andre steder om at det var det. Han tror ikke at det var mange som passerte området her.

Sårbar kommuneøkonomi (+)

av

Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås fikk i dag støtte fra et stort flertall av politikerne for sitt budsjettforslag for 2022 og økonomiplanen for 2022 – 2025. Det betyr at nesten alle enheter i kommunen må spare litt, og at budsjettet er nær ballansepunktet.

Når kommunebudsjettet vedtas, er det alltid mange usikkerhetsmomenter. Statsbudsjettet er enda ikke vedtatt. Det er uvisst hvordan det går med kostnadene. Lønnsoppgjøret som kommer kan forandre mye. Det samme gjelder generell prisstigning, strømpriser og rentekostnader og lønnsoppgjøret.

https://vimeo.com/650409881

Konserter i førjulstiden (+)

av

Årets førjulstid på Røros er fylt med mye kultur. I perioden 27. november til 20. desember skal det være ti konserter i Røros kirke. Sogneprest Harald Hauge er glad for at kirken fylles med kultur i førjulstiden.

– Ja, i år blir det mange julekonserter i kirka, og det gleder jeg meg veldig over! Vi er heldige som kan nyte så mange gode kulturopplevelser i kirka hos oss, og jeg synes det er både inspirerende og stemningsfullt å se og høre hva de ulike produksjonene fyller rommet med. Ingenting er bedre enn at kirkerommet er i bruk, at folk samles og at julefortellingene synges og spilles inn i hjertene. Og etter et år med mange avlyste arrangement gleder jeg meg over at opplevelsene står i kø, sier Harald Hauge.

Storstuggu

Også i Storstuggu blir det julekonserter før jul. For 9. gang inviterer Røros Storband til Fly me to the moon. I år har de med seg fem unge musikere: Peder Lundquist Langen, Synne Øglænd, Øystein Dalbakk Myre, Vilde Schwencke Johnsbråten og Sigmund Ryen Tøndel. Konferansier er Dag Aadne Sandbakken.

– Dette blir vår 9. Fly me to the moon, og i år er den lagt nærmere jul og da blir det selvsagt masse julelåter. De fleste i god gammel amerikansk/Sinatra stil, men også noen norske. To av arrangementene er faktisk arrangert for denne konserten og dermed helt nye, sier Rolf Hamland i Røros Storband.

Beklagelig situasjon for flyruta på Røros (+)

av

Lufthavnsjef Røros lufthavn/Operativ leder AFIS, Gudbrand Rognes, er fortvilet over alle problemene på flyruta mellom Røros og Oslo. I det siste har passasjerer med billett ikke fått være med flyet, selv om det har vært ledige seter. Ved en anledning gjorde flyet fra Oslo til Røros vendereis over Narjordet. og passasjerer kom seg ikke til Røros før dagen etter. Årsaken til denne hendelsen er noe uklar. Rørosnytt har bragt klarhet i at det ikke var endringer i landingsforholdene etter avgang fra Gardermoen.

Rognes er klar på at problemene ikke skyldes vanskelige værforhold.

– Været har ikke vært verre enn normalt 625 meter over havet på denne årstiden, sier Rognes til Rørosnytt.

Problemene skyldes at flyet som brukes på ruta ikke oppfyller kravene som stilles i regelverket når det er snødekt rullebane. Rullebanelengden som kreves for denne flytypen vinterstid, setter vektbegrensninger.

12. august kom nytt regelverk fra luftfartsmyndighetene (GRF) ICA startet arbeidet med dette regelverket 2008, og formålet er å standardisere rapportering og gjøre flyoperasjoner sikrere. Regelverket er strenger enn det som ble brukt tidligere.

Flyoperatøren Air Leap har valgt en Saab 340 for å løse oppdraget og vunnet anbudskonkurranse med det. Anbudsrunden gjelder fram til 31. mars 2024, og det kommer nok mange dager med snødekt rullebane før anbudsperioden er over. Nå har Samferdselsdepartementet uttrykt misnøye med det Air Leap leverer, i forhold til kriteriene i anbudsrunden.

I kriteriene står det at det skal være 12 ukentlige avganger, med 33 seters fly for å tilfredstille produksjonskravet satt av departementet.

– Air Leap har valgt å fly ruta med flytypen Saab 340, og flytypen har i kontraktsperioden vist seg å ha begrensninger på vekt både under sommer og vinterforhold. Så finnes det en løsning for lufthavna med stor grad av vinteroperasjoner SPWR (Specialy prepaired Winterrunway). Denne funksjonen ville kunne avhjulpet noen av de utfordringene vi har sett i høst, men ikke alle. Myndighetene krever at flyselskapet som flyr på Røros altså Air Leap må levere bremsefriksjon rapportert av flyet til Avinor på Røros. Air Leap opplyser at de ikke kan avlevere de nevnte flydata, og det er grunnen til at Røros lufthavn ikke kan påberope seg SPWR, sier Rognes.

Disse problemene kan ikke løses med Saab 340. Det bekrefter også VD i Air Leap Jon Melkerson i intervju med Rørosnytt.

– Avinor er eid av Samferdselsdepartementet, og vårt oppdrag er å drive lufthavna på Røros sikkert, stabilt og på en kostnadseffektiv måte. Vi skal sørge den til enhver tid valgte flyoperatør i tillegg til alle andre som måtte ønske å bruke Røros lufthavn i flytrafikken. Vi ønsker ikke å polemisere med Air Leap i media, men derimot prøve å gjøre jobben vår best mulig. Situasjonen slik den er nå oppfatter vi som svært beklagelig, og vi har jobbet med problemstillingen i samarbeid med vår eier Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet for å løse vårt oppdrag best mulig. Det store engasjementet knyttet til flyrute og flyplass tar vi som et veldig positivt tegn for fremtiden. Flyplassen vil være et viktig virkemiddel for regionen i fremtiden, sier Gudbrand Rognes.

Bosetting av flyktninger enstemmig vedtatt (+)

av

Kommunestyret vedtok i dag enstemmig at Røros kommune skal bosetter 23 flyktninger i 2022. Dersom familiesammensetning tilsier det, kan antallet økes til 25. Røros kommune har ikke boliger tilpasset flyktninger med funksjonsnedsettelse, og kan derfor ikke bosette personer med komplekse, helserelaterte behov. Vedtaket er i tråd med Kommunedirektørens innstilling.

De siste årene har det kommet færre flyktninger til Røros, enn kommunen har ønsket å bosette. Dette skyldes ikke at det har vært få flyktninger i verden, men Norges beliggenhet i verden. Det er folk i flukt fra mange land nå, men det er nabolandene som får størst tilstrømning. I Europa er de landene langs Schengens yttergrense i sør som har størst tilstrømning. 

Når det gjelder utsiktene for 2022, er det lite som tyder på at flyktningestrømmen vil avta. Syria, som er det landet flest flykter fra nå, ser ikke ut til å være nærmere en normalisering. Afganistan har lenge vært blant landene flest flykter fra, og Talibans maktovertakelse vil trolig ikke gjøre det noe bedre.

De aller fleste flyktningene rømmer fra krig, men det er også en økning i antall klimaflyktninger. Naturkatastrofer sender ofte folk på flukt.

https://vimeo.com/650277045

Kommunebudsjett og økonomiplan vedtatt (+)

av

Tradisjonen tro ble Røros kommunes budsjett og økonomiplan samlet, for de neste fire årene i dag enstemmig vedtatt. Før den endelige voteringen ble det votert over endringsforslag.

Høyres alternative budsjett og økonomiplan fikk høyres fire stemmer, og Kommunedirektørens forslag til budsjett men noen endringer foreslått av partiene ble vedtatt. Budsjettdebatten foregikk i rolige former, med tverrpolitisk enighet om det meste.

Utgangspunktet for budsjettforhandlingene var en stram kommuneøkonomi, med lite politisk mulighetsrom. Forut for kommunestyremøtet var det en prosess med to dialogmøter. Dermed har politikerne hatt muligheter til å fremme saker i prosessen, og forslaget lagt fra av kommunedirektøren traff godt med sitt forslag.

En foreslått egenandel på trygghetsalarmer ble nedstemt av politikerne. Politikerne vedtok også åpen barnehage gjennom hele sommeren.

I budsjettet legges det opp til at nesten alle avdelinger må spare litt. Rammene er ikke utvidet i samsvar med konsumprisindeksen, og i praksis betyr det at enhetene må effektivisere tilsvarende økning i priser og lønninger. I forslaget er det lagt opp til å klare dette uten bemanningsreduksjoner.

Kommunens frie inntekter øker med 12 millioner kroner. I budsjettforslaget spises det meste av det opp av at kommunen ikke skal bruke noe av disposisjonsfondet, slik det gjøres i 2021. I inneværende år brukes omlag 8 millioner kroner av disposisjonsfondet. Disposisjonsfondet er bygd opp av tidligere års overskudd. To millioner går til styrking av barnevernet, for å fylle opp kravene som settes i Barnevernsreformen. Helseplattformen stikker også av med store beløp.

Helseplattformen bør utsettes hvis mulig (+)

av

Per Arne Gjelsvik forslår å utsette innføring av Helseplattformen i Røros kommune på grunn av presset kommuneøkonomi. Helseplattformen AS ble opprettet 1. mars 2019, og har ansvaret for innføringen av ny journalløsning i Midt-Norge.

Helseplattformen skal innføre felles elektronisk pasientjournal for hele helsetjenesten i Midt-Norge. Målet er en mer sammenhengende helsetjeneste for pasienter og ansatte i hele regionen.

Innføringen av helseplattformen har vist seg å by på en del utfordringer.

https://vimeo.com/650283688

Vil ha ny kurs for Røros (+)

av

Mens de andre partiene i hovedsak har støttet kommunedirektørens forslag til budsjett for 2022 og økonomiplan for 2022 – 2025, har Høyre fremmet et eget budsjettforslag. Veldhuis sa i kommunestyret at Røros trenger en ny kurs, og at de andre partiene ikke tar den økonomiske situasjonen inn over sag.

Høyre vil fjerne eiendomsskatten og legge planene om bibliotek i Røros sentrum på is.

https://vimeo.com/650263589

Ber Helse-Røros studere Skottland (+)

av

Reidun Roland mener tiden er inne for å vurdere foretaksmodellen i helsesektoren. Hun mener i likhet med Eli Berg, som er førstemanuensis ved Institutt for klinisk medisin og skribent i Manifest tidsskrift, at man nå bør se til Skottland.

Guri Heggem lot seg ikke umiddelbart begeistre av forslaget om å se til Skottland.

– Å be administrasjonen i Røros utrede ny helsestruktur for Norge er å be om for mye. Det må vi overlate til Regjeringen å utrede, sa Heggem i kommunestyret.

Her er Reidun Roland sine endringsforslag:

Repr. R. Roland fremmet følgende verbalforslag:

  1. Det fremmes sak snarest over nyttår for gjennomgang av forrige og nåværende kommunestruktur. Der det bør vurderes om det skal være en intern eller ekstern gjennomgang/evaluering, eller et sammensatt utvalg av egne og eksterne deltakere. Evalueringen bør være utført i løpet av 2022.
  2. En ber om at administrasjonen innhenter erfaringer/opplysninger fra den skotske helsesektoren, som gikk bort fra foretaksmodellen og som nå styres etter en nasjonal helseplan og overordnete kvalitative mål for de ulike områdene.

Felles forslag fra Sp og V (+)

av

Senterpartiet og SV har gått sammen om et felles endringsforslag til budsjett for Røros kommune for 2022 og økonomiplan 2022 – 2025. De to partiene støtter, i likhet med Ap og SV i store trekk Kommunedirektørens forslag.

  • Det settes av kr 200.000 til næringsfondet. Videre foreslås det å sette det av kr 300.000 til næringsfondet for driftsåret 2023 og kr 500.000 i driftsåret 2024 i gjeldende økonomiplan.  Det er et langsiktig mål å sette av 500.000 til næringsfondet i kommende økonomiperioder for å sikre gjennomføring av tiltak i gjeldende tiltaksplan for næring. 
  • Det settes av inntil kr 100.000 til å styrke og gjennomføre tiltak vedtatt i handlingsplan for landbruk. 
  • Det settes av inntil kr 45.000 til fellesskapstiltak for barn og unge i Røros kommune. Midlene disponeres av Ungdomsrådet i samråd med styret for Ungdommens Hus.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.