Domus teaser

Dag: 13. oktober 2021

Duedtie – samisk kunst og handverk

av

Pressemelding fra Røros Kulturskole:

Kulturskolen bygger videre på suksessen fra i fjor og  tilbyr ny runde med opplæring innen Duedtie – sørsamisk kunst og handverk. Et spennende tilbud der elevene vil få lære om og arbeide med samiske naturmaterialer, former og uttrykk.

Tilbudet er åpent for alle barn og unge på Røros mellom 10 (5. trinn) og 20 år. Sist vinter og vår deltok 15 elever. Noen av disse har allerede meldt seg til årets prosjekt.

Tilbudet er en del av utvidelsen og videreutviklingen av kulturskolenes aktivitet. Elevene innen Duedtie presenterte seg og sitt arbeid under det storslåtte Vårsleppet til kulturskolen i juni på Doktortjønna.

Målet er at tilbud innen samisk kunst og kultur skal bli en del av det faste tilbudet i kulturskolen.

Lærer også i år er Meerke Krihke Leine Bientie, Tomas Tomasson Punde, Inez Rensberg, Håvard Danielsen og Oddvin Leine Bientie

Tilbudet er en «kick-start» på Samisk språkuke og vi starter opp mandag 25. oktober. Søknadsfristen er 21. oktober.

Foto: Privat

Mammografitimen er viktigere enn noen gang

av

Leserinnlegg fra Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen
Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen:

12. mars 2020 stod Solveig Hofvind på kontoret sitt, så ut vinduet og tenkte: «Hva i all verden gjør vi nå?». Som leder av Mammografiprogrammet forstod hun raskt at det ville være umulig å gjennomføre nasjonale masseundersøkelser når samfunnet stengte ned. Med skrekk og gru så hun for seg alle de kvinnene som nå kom til å bli redde og kjenne ekstra mye på brystene sine. Og med god grunn. Halvannet år senere vet vi at nedstengingen og forsinkelsene i etterkant har gått kraftig utover brystkreftstatistikken. Aldri før har det blitt registrert en så stor nedgang i nye brystkreftdiagnoser fra ett år til et annet. Det er ingen grunn til å tro at færre utviklet brystkreft under koronapandemien. De har bare ikke oppdaget det ennå. 

Fram til midten av 1990-tallet var det slik vi levde. Mammografiprogrammet fantes ikke. Det var opp til legene og kvinnene selv å oppdage brystkreft. Det gjorde de ofte ikke før kreftsvulsten hadde vokst seg stor. Som ung radiograf tok Solveig Hofvind inn kvinner med store, væskende sår til røntgen hver eneste uke: «Det var syn, lukter og personlige skjebner jeg aldri kommer til å glemme. Brystkreft var mer liv og død enn det er for de fleste i dag. Også unge kvinner hadde kreftsvulster du kunne se og kjenne», forteller hun. Likevel var det mange som var skeptiske da Stortinget sa ja til et offentlig mammografiprogram for 25 år siden, der man gjennom en systematisk røntgenundersøkelse av friske mennesker ville forsøke å oppdage brystkreft på et tidligere tidspunkt. Skaper vi sykdomsangst av å lete etter sykdom i friske mennesker? Vil det føre til at vi behandler kvinner som egentlig ikke trenger behandling? De samme spørsmålene stilles i dag, 25 år etter, og det mener vi er både riktig og bra. Vi må fortsette å jakte etter kunnskap om aggressiviteten til svulstene ved å støtte brystkreftforskning. Finner vi svar på disse spørsmålene, kan mange kvinner trolig behandles enda mer skånsomt og dermed få færre bivirkninger og senskader. 

I en hektisk hverdag er det enkelt å glemme eller å utsette en mammografitime når du føler deg frisk. «De hadde jo aldri funnet noe tidligere, så jeg tenkte det ville gå bra denne gangen også», fortalte 64 år gamle Torhild Frøiland fra Drammen på NRK Dagsrevyen nylig. Hennes første innskytelse var å droppe mammografitimen fordi hun skulle ha et viktig jobbmøte den dagen. Heldigvis ombestemte hun seg i tide. Røntgenbildene viste svulster i begge bryst, som lå så tett på brystbeinet at det ville tatt lang tid før hun hadde oppdaget dem selv. «Jeg sier det til alle: Ikke skulk mammografitimen din! Jeg kan ikke forstå at 25 prosent våger å ikke møte opp», sier 64-åringen som oppdaget kreften tidlig nok til at hun er frisk og har det bra i dag.   

Nå i oktober markerer mennesker over hele verden Rosa sløyfe-aksjonen i solidaritet med brystkreftrammede. I Norge velger vi i år å sette søkelyset på tidlig oppdagelse fordi vi vet at det redder liv. Takket være Solveig Hofvind og de andre som kjempet for å få på plass et offentlig og nasjonalt mammografitilbud for 25 år siden, oppdages brystkreft tidligere og 20 prosent færre dør. Kreftregisteret har regnet seg fram til at over 2000 norske kvinner vil få en forsinket diagnose som følge av koronapandemien. Det gjør det viktigere enn noen gang at du tar endringer i brystet på alvor, men det gjør det også ekstra viktig at du takker ja og prioriterer mammografitimen når invitasjonen først dumper ned i postkassen din. 

Kutt på 14 millioner (+)

av

Etter mange år med økning i overføringene til Kulturminnefondet, er ramma for første gang redusert, i den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022. I budsjettet som ble vedtatt for 2021, var det også lagt opp til en nedgang, men en påplussing i salderingsdebatten, endte det da opp med ei sterk økning i ramma.

Regjeringens forslag for 2022, er 14 millioner kroner lavere enn det det endte opp med i fjor. Dette kommer samtidig som søknadene til fondet er i sterk økning. Over store deler av landet er folk nå flinkere til å ta vare på kulturminner i privat eie, delvis motivert av tilskuddet fra Kulturminnefondet.

I dag legger Arbeiderpartiet og Senterpartiet fram regjeringsplattformen de har kommet fram til i Hurdal. Der kan det komme en påplussing til Kulturminnefondet.

https://vimeo.com/630930659
Simen Bjørgen intervjuet av Tore Østby

Røros er ingen budsjettvinner (+)

av

Den eneste gangen Røros nevnes spesielt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, er rassikring av gruveganger på Øvre Storwartz. Det er satt av 4 millioner kroner til videreføring av områderettede tiltak rettet mot fjellandbruket i Trøndelag, Innlandet, Vestfold, Telemark og Viken. Røros kan etter søknad vinne noe av den kaka.

På samferdsel er det ikke særlig å juble for på Røros. Det er lagt inn penger til fem veiprosjekter i Trøndelag, men ingen av dem berører Røros. På jernbane er det også lagt inn fire prosjekter, uten at Røros er nevnt. Det er mulig noe av potten til fornyelse av jernbanens infrastruktur tilfaller Rørosbanen, men det er andre strekninger som trekkes fram.

Røros folkehøyskole har ikke kommet med denne gangen heller, men det ligger inne en bevilgning på 5,2 millioner kroner til Øyrekka folkehøgskole. Det er imidlertid flere poster, som man håpet på, som ikke har fått plass i den avtroppende regjeringens budsjett. Det er ikke satt av penger til drift av Doktortjønna og Elden har fortsatt ikke fått plass på statsbudsjettet. Peer Gyntspelet på Gålå og Spelet om heilage Olav på Stiklestad, har gjennom forskjellige ordninger mottatt millionbeløp i årevis, og får penger også i dette budsjettet.

Det kommer likevel mye penger Røros sin veg. Den viktigste posten der, er 102,5 millioner kroner, som Regjeringen vil bevilge til regionale utviklingsprosjekter i Trøndelag. Noe av dette kan komme til Røros. Faste budsjettposter vedtatt tidligere år, kommer til Røros.

Et eksempel på det, er FOT-ruta, der staten har inngått kontrakt med Air Leap om statlig kjøp av flyruter mellom Røros og Oslo fram til og med 2024. Det er satt av 270 millioner kroner i belønningsmidler som blant annet kan brukes til drift av kollektivtrafikk, sykkeltrafikk på fylkesvei og kommunal vei. Noe av dette kan komme til Røros etter søknad.

50 millioner er satt inn for å redusere billettpriser på kollektivtrafikk i Norge, der noe vil komme reisende til og fra Røros til gode.

Når det gjelder kulturminner og verdensarv, er det avsatt store midler i 2022. En del av potten til verdensarvsteder havner på Røros, og pengene til kulturminnefondet vil bli forvaltet i Kulturminnefondet lokaler på Røros.

Det er imidlertid flere poster, som man håpet på, som ikke har fått plass i den avtroppende regjeringens budsjett.

Forbud stopper planer (+)

av

Røros kommune planlegger å bygge en planskilt kryssing for gående og syklende over jernbanen i sentrum. Det er sendt ut forhåndsvarsel til grunneiere i området om at Røros kommune vurderer å nedlegge midlertidig forbud mot tiltak ihht PBL § 13-1-. Om et slikt forbud blir innført, stikker det kjepper i hjulene for Røros slakteri.

– Dette vil være meget uheldig og begrensende for Røros slakteri as sine planer om å gjøre nødvendige utbedringer og endringer på bygningsmassen for å effektivisere driften. Røros slakteri as holder på med konkrete planer for å forbedre og effektivisere drift på vårt anlegg, skriver daglig leder Kjell Ove Oftedal i et brev til Røros kommune.

Slakteriets eiendom ligger et stykke unna den planlagte kryssingen for syklende og gående, og Oftedal mener det er unødig å inkludere hele slakteriets eiendom i forbud-sonen.

– Vi kan ikke se at noen av våre planer på noen som helst måte vil være til hinder for realiseringen av framtidig plan for planskilt kryssing for gående og syklende over jernbanen. Et midlertidig forbud i 4 år vil hindre Røros slakteri AS i en normal bedriftsutvikling disse 4 årene og virke begrensende for vår konkuranseevne i et krevende slakterimarked. Vi ber derfor om at hele eller deler av vår eiendom holdes utenfor det området som er vurdert som aktuelt for et midlertidig forbud. Dersom det er aktuelt at deler av eiendommen blir berørt av et midlertidig forbud, ber vi om et møte for å avklare dette nærmere, skriver Oftedal i brevet til kommunen.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.