Monterer for 30 års lek (+)

Det er firmaet Kompan Norge som som leverer apparatene til til den nye skolegården, til ungdomstrinnet ved Røros skole. Rørosingen Lasse Krog som distriktssjef for Kompan Norge, var med på monteringen denne uken.

I følge Lasse er Kompan verdens største produsent av lekeutstyr og den typen treningsapparat, som blir montert i skolegården på Røros.

– Dette er utstyr som vi leverer i 88 land, som er designet av Kompan, og har holdt på med dette i 50 år. Vi har laget mange forslag til området her, og målet er på en måte å få til et område som ungdommene kan bruke, som kan trigge til mer aktivitet, sier Lasse Krog. Treningsapparatene er satt opp som en kombinasjon både med ren trening og som ei hinderløype.

Nå har skolegården fått utstyr som skal holde i mange år fremover.

– Mye av det utstyret som selges rundt om er laget for å byttes ut om 10 år. Det meste av våre deler har livstidsgaranti, så 30 år skal det i hvertfall stå, sier Krog. Han synes det var helt suverent å montere apparat i skolegården på Røros. Det er ikke så ofte han er ute slik, men synes det er artig når det er dugnad og han kan får være med.

– Når man har tid til det innimellom så er det suverent. Så har jeg fått sneket inn en golfrunde i kveld, så det er perfekt, sier Lasse.

Godt i gang med å lage ny skolegård (+)

I løpet av de neste årene skal mellomtrinnet og ungdomsskolen ved Røros skole få nye skolegårder. Arbeidet er nå godt i gang i skolegården på ungdomsskolen. Etter planen skal skolegårdsprosjektet bli ferdigstilt i 2023, og kommer til å bli tatt trinnvis frem til da.

Rørosnytt møtte Folkehelsekoordinator i Røros kommune, Frode Bukkvoll, mens arbeidet pågikk i skolegården.

I høst er det et området med treningsapparat, volleyballbane og fotballbane som skal ferdigstilles. Frode håper at det meste er på plass i løpet av neste uke. Det blir gummidekke både på treningsapparatområdet og volleyballbanen. Banen blir et flerbruksområde, som det kan spilles både badmington og fotballtennis på i tillegg til volleyball.

En fotballbane kommer også på plass i skolegården. Om vinteren blir fotballbanen omgjort til skøytebane. Det blir lyssetting på området, slik at det blir mulighet til å være der på kveldstid.

– Så snart vi er ferdig med dette nå, så begynner vi å jobbe med ting som skal skje til neste år igjen. Det handler om å hente inn litt priser, med tanke på Spillemidler og alt, så begynner jobben ganske fort etter at vi er ferdigstilt her, sier Bukkvoll.

Handverksdagene blir arrangert – publikumsdagen blir digital

Pressemelding fra Rørosmuseet Bygningsvernsenteret:

Da er det bestemt! Bygningsvernsenteret hos Rørosmuseet kan nok en gang arrangere handverksdager, som blir den 21. i rekken og har vært fulltegnet i lang tid. Dermed ønskes over 70 kursdeltakere og instruktører fra hele landet velkommen til Røros fra 25. til 29. august. Publikumsdagen som tradisjonelt arrangeres lørdag blir i år digital og over flere dager.

«Vi har vært spente på om vi kunne arrangere eller ikke, så det ble jubel da vi sammen med kommuneoverlegen kunne konkludere med at det blir handverksdager i 2021,» sier avdelingsleder for bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten. Hun forteller at ledelsen på Rørosmuseet har hatt en god dialog med kommuneoverlegen og at de sammen har kommet fram til en løsning som gjør at arrangementet kan gjennomføres.

«Handverksdagene blir omtrent som tradisjonen tro, men uten den sedvanlige flyten av publikum. Det vil bli innført flere tiltak som sikrer et godt smittevern,» forklarer Bakosgjelten. «I tillegg går publikumsdagen i år fra å være et fysisk arrangement til å bli heldigital på sosiale medier.»

Fire kurs over fem dager

Årets handverksdager inneholder fire kurs; Mur i terreng, tradisjonell overflatebehandling interiør, fra blysprosser til trevindu, og smiing av verktøy og beslag til vinduer. Alle kurs ble tidlig fulltegnet, og en venteliste ble påbegynt lenge før sommerferien. «Vi er overveldet av den gode responsen vi har fått, og tenker at som folk flest er handverkerne motiverte til å komme skikkelig i gang igjen etter en tid med avlysninger. Samtidig har vi begrenset antall deltakere pr kurs for å sikre smittevernet,» sier Kolbjørn Vegar Os. «Jeg tror det er mange som blir glade for at vi kan arrangere i år. Ikke minst oss selv,» legger Sophie Gjesdahl Noach til. Sammen med Berit Bakosgjelten utgjør de teamet som har stått i spissen for å planlegge handverksdagene. «Vi starter onsdag 25. august og jobber oss gjennom fem innholdsrike dager med foredrag, kursing, praktisk arbeid og sosialt samvær. I tillegg serveres selvfølgelig mye god mat og store mengder kaffe,» forteller Gjesdahl Noach.

Unge håndverkere med Fortidsminneforeningens stipend

Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNBs prosjekt ‘Kulturminner for alle’ er en stipendordning for unge tradisjonshåndverkere. Målet er å bidra til å styrke vår immaterielle kulturarv gjennom kompetanseoverføring innen tradisjonelle håndverksteknikker. Det er åtte deltaker med stipend i år.

Digital formidling

Nytt av året er at publikum kan følge med gjennom sosiale medier. «Som et ledd av smittevernet som sikrer gjennomføringen må vi stenge av kursområdene for publikum. Da måtte vi tenke alternativt, for å vise fram det vi driver med til de som vil se synes vi er viktig,» sier Berit Bakosgjelten og forklarer videre at det derfor har blitt bestemt at Rørosmuseet skal formidle deler av handverksdagene digitalt. «Følg oss på Facebook, så vil det dukke opp filmsnutter fra kurs, foredrag og lignende,» oppfordrer hun.

Foto: Rørosmuseet

Et A- og flere B-lag i Trøndelag

Leserinnlegg fra Tomas I Hallem, Fylkesvaraordfører og 3. kandidat stortingsvalglista i Trøndelag Nord valgdistrikt:

Satsingen på kollektivtransporten i Trondheimsområdet de siste årene har vært sterk. Tilbudet er derfor svært godt, særlig sammenlignet med de delene av Trøndelag som ikke er en del av byvekstavtalen til regjeringen.

Regjeringen Solberg  har i tillegg framforhandlet en avtale som nå gir kollektivbrukerne i Trondheimsområdet (fra Stjørdal til Melhus) nærmere 500 millioner kroner de neste åtte årene. Dette bidrar til en ytterligere senkning av prisene og gjør kollektivtrafikken enda  bedre i Stor-Trondheim. 

Det er jo fint for trønderne som bor i Trondheimsområdet. Men uten statlige midler til de andre delene av Trøndelag, utvikles det nå svært raskt et A- og B-lag for hvilket kollektivtilbud du kan benytte deg av og hvor mye du må betale for en enkelt billett. Slike forskjeller innad i en region som Trøndelag, kan vi ikke ha. Når du har et svært begrenset kollektivtilbud der du bor og prisene er langt høyere enn i Trondheim, skaper det ulikheter som ikke bør være der.

Problemet oppstår når regjeringen Solberg ikke gir Trøndelag noen millioner kroner til de områdene som ligger utenfor byvekstavtalen. Da oppstår det store forskjeller i både tilbud og pris på det kollektivtilbudet som kan gis til innbyggerne i de andre delene i Trøndelag (fra Levanger til Namsskogan i nord og alle kommunen i sør, bortsett fra Trondheim, Malvik og Melhus).

Dette kan ikke fortsette.  Saken er et tydelig eksempel på  skjevheter i tjenestetilbud  som denne regjeringen har blitt kjent for på mange områder.

Det er denne selvforsterkende forskjellsbehandlingen av innbyggere basert på bosted vi i Senterpartiet ønsker å gjøre noe med. Angrepene på Senterpartiet når vi på forskjellig hvis tar opp denne skjevfordelingen er tiltakende i styrke. Det kan tyde på at Ola Borten Moe og Marit Arnstad er på riktig spor når de på område etter område vil legge til rette for at folk skal ha gode muligheter til å bo og virke i hele Trøndelag – uansett om det er i Lierne eller Trondheim.

En slik politikk tjener ikke bare byen, men også småbyene, tettstedene og bygdene rundt omkring i Trøndelag.

Mvh. Tomas Iver Hallem – Fylkesvaraordfører og Stortingskandidat fra Senterpartiet.