Harald Sohlbergs liv på Røros (+)

Guide ved Rørosmuseet, Ingeborg Anna Ødegaard, har studert livet til kunstner Harald Sohlberg, i den perioden han bodde på Røros. I forbindelse med at Nasjonalmuseet besøkte Røros forrige uke, og hadde med seg bildet «Gate i Røros», hadde Ingeborg Anna to Bergstadvandringer, der hun fortalte om livet til Harald Sohlberg på Røros.

Harald Sohlberg flyttet til Røros i 1902 sammen med sin kone Lilli. Ingeborg Anna forteller at Harald Sohlberg aldri trivdes på Røros. Han beskrev Røros som en illeluktende dass. Det første maleriet fra Røros laget han samme året som han flyttet hit. Maleriet fikk navnet «Fra en trist by». Harald fikk aldri særlig mange venner på Røros. Sohlberg kom fra en klasse som ikke fantes på Røros. Han havnet litt mellom to stoler. Man hadde den aristokratiske overklassen, og ei arbeiderklasse som var ganske fattig. Mens Harald Sohlberg kom fra et miljø som var belært og kunstinteressert, interesser som arbeiderklassen på Røros ikke forsto seg på. Det å skulle livnære seg på å være kunstner, det så arbeiderklassen på som tull.

Guide på bergstadvandringen, Ingeborg Anna Ødegård viser en kopi av det første bildet som Harald Sohlberg malte på Røros, «Fra en trist by». Foto: Tove Østby

Ingeborg Anna tror det hadde vært enklere å være Harald Sohlberg på Røros i dag. Han hadde nok truffet langt flere likesinnede enn det han gjorde først på 1900-tallet.

Selv om Harald Sohlberg ikke trivdes på Røros, ble det mange fine bilder fra Bergstaden. De årene han bodde på Røros laget Sohlberg noen av sine beste verk. Flere av dem har i den senere tid blitt våre nasjonalskatter, blant annet «Gate i Røros».

Harald var barn av nyromantismen. Man var akkurat ferdig med realismen, der kunstnerene malte nøyaktig det de så. Det skulle være så realistisk som mulig. Mens hos nyromantikerne skulle man male følelser. Det var det Harald Sohlberg gjorde.

Ingeborg Anna sier at det er ingen tvil om at bildene til Sohlberg har vært forbildene, da riksantikvar Harry Fett kom til Røros, og fredet de første husene. I 1923 ble det fredet åtte enkelt hus og gårdsanlegg. Blant annet de fem øverste husene i det som er blitt kjent som «Sohlbergrekka» senere. Ikke de tre nederste husene, de vises ikke på det ene bildet til Sohlberg, så det var ikke så viktig med dem.

– De fem øverste ble fredet, og blitt et forbilde for hvordan vernemyndighetene ville at Røros skulle se ut, sier Ingeborg Anna. Hun legger til at ingen av de fem husene har panel fra den tiden som Sohlberg var på Røros. Derfor kan det ikke gjøres fargeundersøkelser for å finne ut om husene hadde den fargen som Sohlberg har malt husa i. Harald Sohlberg flyttet fra Røros i 1905.

Harald Sohlberg malte «Natt», mens han bodde på Røros. Bildet viser Røros kirke med kirkegård fremfor. Han malte bildet om kveldene, men bildet viser ikke helt det maleren så. Blant annet er sakristiet ikke med på maleriet. Foto: Tove Østby
Det ble reist byste av Harald Sohlberg på Røros i 1974. Foto: Tove Østby

Tilskudd til styrking av behandlingstilbud (+)

Statsforvalteren i Trøndelag har innvilget tilskudd til Røros kommune på kr 700 000,-. Tilskuddet er til styrking av tjenestetilbudet ved helsestasjon/skolehelsetjeneste og psykisk helse- og rustjeneste.

– Vi har prioritert å innvilge flest mulig søknader innenfor et begrenset budsjett, derfor innvilges søknaden kun delvis, står det i brevet fra Statsforvalteren.

Formålet med tilskuddet er å midlertidig styrke og øke tilgangen til eksisterende kommunale lavterskel behandlingstilbud innenfor psykisk helse- og rusarbeid under pandemien.

Tilskuddet er midlertidig og opprettet for å styrke kommunens lavterskeltilbud og kapasitet til å møte det akutte behovet for psykososial oppfølging av personer med ettervirkninger av sosial isolasjon og andre belastninger knyttet til pandemisituasjonen.

Styrkingen vil måtte ta utgangspunkt i lokale forhold og behov. Lavterskeltilbudet styrkes for å kunne gi rask hjelp til de som har eller har hatt det spesielt vanskelig gjennom pandemien.

Tilskuddet skal ikke brukes til kartlegging og lignende, men anvendes til konkret aktivitet som kommer brukerne raskt til gode.

Blomster i rundkjøringen (+)

I perioder har Røros vært ganske stengt på grunn av pandemien, men nå tas besøkende sørfra ihvertfall imot med blomster i rundkjøringen. Det er Atelier Fjellpryd som i ettermiddag plantet fargerike blomster i rundkjøringen. Dermed er det ikke bare i maidagene, når russen besøker rundkjøringen, det er fargerikt der.

En bjørn gjorde en hel bjørnesommer (+)

I vår og sommer har det kommet mange rapporter om bjørn i Rørosområdet. I noen tilfeller ble det rapportert om bjørn i folks hager, som ikke skydde folk. Til slutt kom det rapport om at en bjørn hadde herjet i en saueflokk i Brekken.

Nå viser DNA-tester at det i mange av tilfellene dreier seg om den samme bjørnen, og at det er den bjørnen som ble skutt i Brekken 30. juni. Naturforvalter Hans Iver Kojedal fikk mange henvendelser om bjørn i sommer.

På patrulje i Rørosbedrifter (+)

I dag har mange bedrifter på Røros fått besøk av LOs Sommerpatrulje. Sommerpatruljen undersøker hvordan de unge har det på jobb på Røros. De som har vært rundt på Røros, rapporterer at de aller fleste har alt på stell og gode arbeidsvilkår for sine sommerhjelper. Enkelte bedrifter er stengt for besøk på grunn av covid 19, men i de tilfellene har kommunikasjonen foregått digitalt.

Rørosnytt har møtt Mats Monsen og Munir Jaber i LOs Sommerpatrulje.

Mats Monsen og Munir Jaber intervjuet av Tore Østby.

Statsråd Rotevatn besøker Røros

Pressemelding fra Kulturminnefondet

Det er rekordstor politisk deltakelse fra Klima- og miljødepartementet når statsråd Sveinung Rotevatn besøker Røros den 15. juli. 

Statsråden og statssekretær Maren Hersleth Holsen med delegasjon setter av en hel dag på Os og Røros i forbindelse med Rotevatns nasjonalpark-turné.  

– Vi gleder oss til å få besøk av statsråden, og ser frem til å vise frem vår unike del av verdensarven. Vi vil også benytte anledningen til å komme inn på spesielle utfordringer vi har, nettopp knyttet til den statusen vi har som et verdensarvsted, sier Rørosordfører Isak V. Busch.

Tema for Røros-besøket er kulturminner og kulturmiljø, kulturlandskap og verdensarv. Statsråden legger inn et etatsmøte med Kulturminnefondet, og besøk på Verdensarvsenteret står også på dagsorden.  

I etatsmøtet med Kulturminnefondet vil statsråden få presentert resultatene prosjekter som har fått støtte over hele landet. Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning direkte underlagt Klima- og miljødepartementet, lokalisert til Røros.   

– Det er første gang Kulturminnefondet får etatsbesøk med så stor politisk deltakelse fra departementet, og vi ser frem til besøket. Vi vil orientere om Kulturminnefondets virksomhet og samfunnsnytte, forteller Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Slik ferdes du sporløst på norgesferien (+)

Mange skal på ferie i Norge i ukene framover. – Nå er det viktig å huske plikten til sporløs ferdsel, mener Norsk Friluftsliv.

Syv av ti nordmenn planlegger norgesferie også i år, viser en undersøkelse gjort av Ipsos, på vegne av NHO Reiseliv.

Med mange som skal feriere i eget land, og en rekordhøy interesse for friluftsliv, øker også presset på naturen.

–  Det å oppleve norsk natur er noe av det fineste man kan gjøre i ferien. Men nå som mange skal ut, er det viktig å huske plikten til sporløs ferdsel. Hvis ikke ødelegger vi både for andre som vil oppleve naturen, og naturen selv, sier Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

– Skal se like fint ut når du drar

Allemannsretten gir oss lov til å fritt nyte den norske naturen. Men den sier også at man skal følge prinsippet om sporløs ferdsel.

Selv om prinsippet er enkelt, er det ikke alltid lett å vite hvordan det gjøres. Hva gjør man for eksempel med dopapir? Og er det greit å la bananskall og annet organisk avfall ligge?

–  En god huskeregel er at det skal se like fint ut når du drar, som da du kom. Det betyr at alt du tar med deg ut i naturen, skal du også ta med deg hjem, også bananskallet, forklarer Lier.

Kan ta hundrevis av år

Søppel som blir liggende i naturen skaper ikke bare stor irritasjon for nestemann. Det kan også være skadelig for dyr, og kan bli liggende i hundrevis av år. Ifølge Miljøstatus.no kan for eksempel en plastflaske som ender opp i havet, bruke rundt 450 år på å brytes ned.

Til deg som skal på tur i naturen over flere dager, er rådet å huske regelen om sporløs ferdsel allerede i planleggingsfasen.

–  Før man legger ut på lengre turer bør man ha tenkt igjennom alt fra søppelhåndtering underveis, til hva man gjør ved dobesøk. Har man det, er mye gjort, sier hun.

For å gjøre det litt enklere for deg som er usikker på hvordan du ferdes sporløst på tur, har Norsk Friluftsliv samlet noen enkle råd og tips.

Seks tips for sporløs ferdsel i naturen

  • Ha med en tom pose til søppel – og bruk den. Fest gjerne posen utenpå sekken, så den er lett tilgjengelig. Fruktskall, beinrester og annet matavfall bruker lang tid på å brytes ned, og skal derfor også med. 
  • Lær deg godt dovett på tur. Når nøden melder seg, gå langt unna stien og eventuelle vannkilder. Bruk en liten spade til å grave et hull i bakken, og dekk godt over etterpå. Dopapiret tar du med deg hjem i en pose.
  • Rydd alt etter deg, alltid. Leirplassen skal forlates slik den var da du kom. I tillegg til å ta med deg hjem alt søppel, bør du også fjerne spor av alt du har flyttet på, slik at det blir like fint for de som kommer etter deg.
  • Unngå å gjøre skade på naturen. Enten du skal bygge gapahuk eller henge opp hengekøye, er det for eksempel ikke greit å hugge av greiner eller lage hakk i trærne.
  • La dyr og fugler være i fred. Ikke la barna forstyrre dyrene, og vær spesielt obs i parrings- og hekketiden. Ferdes du i jordbrukslandskap, lukk grinder slik at dyr på beite ikke kommer seg ut.
  • Husk det generelle bålforbudet fra 15. april til 15. september. I denne perioden er det likevel lov å tenne bål i tilfeller der det åpenbart ikke medfører brannfare, som etter mye nedbør. I mange kommuner finnes det også godkjente ildsteder, som kan brukes året rundt.

En ny nærkontakt er smittet

Pressemelding fra Røros kommune:

En innbygger i Røros er i dag bekreftet smittet med Covid-19. Personen er nærkontakt av et tidligere smittetilfelle. Den smittede har 2 nærkontakter i Røros, og disse sitter allerede i ventekarantene.
Det er totalt 3 smittede i Røros nå.  Smittesporing er gjennomført i henhold til prosedyrer.

Hold deg oppdatert om situasjonen her

Råd og tiltak i Røros kommune

Råd om munnbind

Informasjon om utbruddet i Holtålen kommune 

Samme bjørn (+)

Bjørnen, som ble skutt natt til 30. juni etter herjinger i en saueflokk i Brekken, var samme bjørn som den som vandret rundt i hagene i Djupsjølia tidlig i mai. Det viser DNA-tester. Da bjørnen vandret rundt i Djupsjølia i mai, hadde den en radiosender på seg. Denne senderen er senere fjernet. Det er også funnet DNA av en annen bjørn i området der sauene ble slått. Også denne bjørnen har sitt opphav i Sverige.

Unni Elisabeth Tronsmed og flere andre filmet og fotograferte bjørnen da den var på besøk på flere eiendommer i Djupsjølia i mai.  Bjørnen dukket først opp tidlig på dagen, og den kom tilbake i kveldingen til forlystelse for flere tilskuere som fikk se bjørnen på sjeldent nært hold. Den virket ikke spesielt interessert eller affisert av å ha så mange folk tett på seg da.

Det var om kvelden 29. juni at det ble funnet flere sauekadaver ikke langt fra Brekken sentrum. Det ble raskt gitt fellingstillatelse, og en bjørn ble skutt ved tretiden. Jegerne så to bjørner, og den andre fikk gå siden det bare var gitt fellingstillatelse til en bjørn.