Smitteutbrudd skyldes britisk variant

Genanalyser av virus i smitteutbruddet i Tynset viser at det er den britiske varianten som er i omløp i Nord-Østerdalen. Det er oppdaget to nye smittetilfeller i Tynset, og det betyr det nå er totalt 38 smittede i Tynset kommune. De sist smittede kan knyttes opp mot de tidligere meldte positive prøver. 

Den britiske varianten av koronaviruset er assosiert med høyere risiko for å bli innlagt på sykehus, også blant unge voksne. Det viser en ny undersøkelse fra Folkehelseinstituttet: Dette er det FHI skriver om den britiske varianten på sine nettsider:

Den britiske varianten er nå den dominerende varianten av SARS-CoV-2 i Norge. Nå har forskere ved FHI undersøkt sammenhengen mellom den britiske varianten og sykehusinnleggelse med covid-19 i Norge.

Også unge voksne har høyere risiko for sykehusinnleggelse

 – Vi finner at den britiske varianten er assosiert med høyere risiko for at koronasmittede blir lagt inn på sykehus. Dette gjelder også for unge voksne, sier Line Vold ved FHI.

Den britiske varianten defineres som en særskilt variant.

 – Etter justering for alder, kjønn, fødeland, risikotilstand, fylke og prøvedato, var personer smittet med den britiske varianten assosiert med i en 2,6-ganger høyere risiko for å bli innlagt på sykehus med covid-19 som hovedårsak til innleggelsen, sammenlignet med personer smittet med en ikke særskilt variant, forklarer Vold.

Estimatet har en 95 prosent konfidensintervall på 1,9 – 3,6. Konfidensintervallet står for graden av usikkerhet som er knyttet til resultatet i studien.

Blant personer smittet med den britiske varianten ble 255 innlagt på sykehus. Det tilsvarer 4,3 prosent. Blant personer smittet med en ikke særskilt variant ble 106 personer lagt inn. Det tilsvarer 2,5 prosent. Andelen som ble innlagt var høyere for personer smittet med den britiske varianten enn en ikke særskilt variant i alle aldersgrupper fra 20 år og eldre.

  

Gjenvinningsstasjonene stengt denne uka

På grunn av smittesituasjonen i regionen, har FIAS, i samråd med kommunelegen, besluttet å holde flere gjenvinningsstasjoner stengt uke 20. Det gjelder Røros, Os, Tolga, Tynset og Alvdal. FIAS vil vurdere om vi også vil holde Folldal gjenvinningsstasjon stengt torsdag 20.mai.

-Med stengte stasjoner bidrar vi til redusert mobilitet i regionen, og vi unngår at våre ansatte krysser kommunegrenser, uttaler FIAS i en melding på hjemmesiden sin.

Skal utrede om man fortsatt trenger boplikt

I torsdagens formannskapsmøte skal mandatet om å undersøke boplikten i kommunen tildeles komité for kultur og samfunnsutvikling.

Spørsmålet om man skal ha boplikt i kommunen kom på agendaen etter interpellasjonen fra Rob Veldhuis om å utrede boplikten i Brekken og Glåmos som et ledd i å øke aktiviteten i grendene etter vedtaket om å beholde skolestrukturen i kommunen. 

I kommunestyremøtet i november svarte Ordfører Busch på forslaget til Veldhuis og Høyre med å foreslå at Veldhuis endret ordlyden slik at man utreder saken før man gjør et vedtak.

– Det er på tide å se på boplikten, det kan være viktig å få den belyst. Vi ønsker at den skal utredes i forkant og gis en helhetlig vurdering før vi fatter et vedtak. Derfor ønsker vi at vi sender den over til komite for kultur og samfunnsutvikling, sa ordfører Isak V. Busch den gang.

Boplikt på alle områder

– Boplikt er et omfattende og krevende tema. I Røros kommune er det boplikt på alle områder som er regulert til boligformål. Dette er nedfelt i forskrift. Utvalgets arbeid med mandatet skal danne grunnlag for en beslutning for eller i mot en revidering av Røros kommunes forskrift om boplikt, heter det i sakspapirene til møtet.

Man har eksempler på at byggeklare tomter i blant annet Vollberget på Glåmos har vært til salgs på det åpne markedet i flere år uten at noen har bygd der enda. Tanken til Veldhuis var orginalt at hvis at tomtene kan bli for fritidsboliger så kan de bli mer attraktive i markedet og skape aktivitet i grendene. 

Stor aktivitet

Denne utredningen av boplikten vil skje samtidig med at Røros kommune utreder muligheten av å starte med et prosjekt som skal få folk til å flytte til ubenyttede småbruk i kommunen. I tillegg kommer kommuneplanens arealdel 2019-2029 til behandling i kommunestyremøtet i  neste uke og i den ligger det 59 tomter spredt rundt i kommunen. 

Det har sjeldent vært så mange muligheter til å velge mellom plasser å bosette seg i kommunen som det ser ut til å bli det neste året. Så får vi se om det blir nye fastboende eller nye fritidsboliger som blir resultatet.

Stor pågang på teststasjonen

Klokka 13.00 strømmet folk til testestasjoner ved Røros legesenter. Det er mange nærkontakter til smittede i Tynsetutbruddet, som skal ta sin andre test.

Frisklivskoordinator i Røros kommune, Frode Bukkvoll dirigerte trafikken. Parkeringsplassene ble fulle både ved Røros legesenter og ved sykehuset.

Kulturskole for alle?

Leserinnlegg fra Helga Pedersen, styreleder, Norsk kulturskoleråd:

En god barndom varer hele livet. Over hele landet bidrar kulturskolen til dette. Dette gjør kulturskolen ved å være et eget skoleslag, en fritidsaktivitet og en murstein i den kulturelle grunnmuren.

Kulturskolen når svært mange, men fortsatt ikke mange nok. Det fins utfordringer i forhold til kjønn, foreldrenes økonomi og utdanningsnivå, minoriteter samt utenforskap/inkludering.

Samtidig er kulturskolen en del av svaret på noen av de store oppgavene i samfunnet vårt, ikke minst etter koronapandemien: Kulturskolen gir barn og unge tilgang til fellesskap, møteplasser og opplevelser som kan løfte dem. 

For noen uker siden la regjeringa fram historiens første stortingsmelding om barne- og ungdomskultur, der et eget kapittel er viet kulturskolen. Meldinga er veldig god når det gjelder mål for kulturskolen og forventninger til skoleslaget. Regjeringa slutter seg til Norsk kulturskoleråds mål om en kulturskole for alle, og beskriver en kulturskole som skal tilby både bredde, kjernetilbud og fordypning.

Mitt ankepunkt mot meldinga er at det fortsatt vil være opp til den enkelte kommunen å nå målene regjeringa skisserer. Penger er ikke alt, men økonomi betyr ganske mye – ikke minst i en kommunal hverdag med et beinhardt fokus på effektivisering.

En generell styrking av kommuneøkonomien vil også komme kulturskolene til gode. Jeg forventer kanskje ikke at Stortingets kulturkomité får gjort mye med akkurat det, når det nå skal ta stilling til barne- og ungdomskulturmeldinga. Men det jeg håper komiteen får gjort, er å få på plass utviklingsmidler som de kommunale kulturskolene kan søke på – for å inkludere flere og for å utvikle framtidas opplæringstilbud.

Samme dag som barne- og ungdomskulturmeldinga ble framlagt, gikk det 1200 nye milliarder kroner til Nasjonal transportplan. For en brøkdel av det beløpet, har Stortinget mulighet til å investere i de menneskene som skal kjøre anleggsmaskiner samt spille fanfarer og klippe snorene ved framtidige veiåpninger. Gjør det!

108 nærkontakter i Røros

Pressemelding fra Røros kommune

Testene fra lørdag og søndag er negative – 108 nærkontakter i Røros

Vi har fått svar på alle tester fra lørdag 15. mai og søndag 16. mai, og alle er negative. 17. mai testet vi 41 personer, og i dag kommer vi til å teste 93.

Ved Voksenopplæringa er det nå en ny smittet person. Personen er bosatt i en av nabokommunene, og elever og lærere ved det aktuelle trinnet er nå i karantene.

Totalt har vi nå 108 nærkontakter i karantene, knyttet til utbruddet i nabokommunene. De fleste knyttet til utbruddet i Os kommune.

Vi minner om at smittesituasjonen regionalt fortsatt er alvorlig og uavklart.

Lokale smitteverntiltak

Vi ber alle om å følge med på lokale tiltak.

Nasjonale anbefalinger og regler gjelder for det som ikke er nevnt i vår lokale forskrift.

Vil fortsatt selge seg ut av slakteriet

I innstillingen til møtet i formannskapet på torsdag vil fortsatt kommunedirektør Kjersti Jensås at kommunen skal selge seg ut av Røros Slakteri AS.

I desember behandlet kommunestyret en invitasjon fra slakteriet om å tegne seg for flere aksjer i en emisjon. Kommunestyret vedtok da at man skulle bli forelagt en sak i løpet av 2021 som vurderer kommunens eierskap i slakteriet og som gir eier anbefalinger om kommunens videre eierskap i slakteriet.

Siden nyttår har det vært tre møter mellom kommuneadministrasjonen og ordføreren og ledelsen i Røros slakteri representert ved styreleder Jan Håvard Refsethås og daglig leder Kjell Ove Oftedal om kommunens eierskap. 

Møtene har vært ført i en god tone og i følge sakspapirene oppleves dialogen mellom partene som god og åpen. 

Fokus på innkjøp av lokale råvarer

I dialogen så har spørsmålet hva Røros kommune kan gjøre for å øke verdiskapningen i lokalmat vært sentralt for slakteriet. Fokus på bruk av lokale råvarer i måltidene som serveres på de ulike institusjonene i kommunen er et av grepene som ledelsen i slakteriet ønsker at kommunen skal gjøre. 

– Kommunen driver mange institusjoner der det serveres mat hver dag. Et sterkere fokus på innkjøp av lokale råvarer vil gi et viktig bidrag til lokalmatnæringa, sier ledelsen av slakteriet. 

I tillegg ønsker slakteriet at kommunen skal bane vei for en bevissthet rundt bruk av lokalmat i hele regionen særlig når det gjelder kommunale innkjøp og mulighetene til det.

Slakteriet ønsker fortsatt at kommunen skal være med på eiersiden og fremmet fem argumenter for dette i dialogen med kommunen. Blant annet at kommunens eierskap har en symboleffekt for selskapet og de øvrige eierne.

Vil fortsatt selge seg ut

Kommunen sier at de syns at argumentene fra ledelsen i slakteriet er lette å forstå. De sier at slakteriet er viktig for Røros, regionen og for lokalmaten og Røros som lokalmathovedstad. Likevel går eierskapet på tvers av kommunens eierskapspolitikk og KS sine anbefalinger til kommunene om eierskap. Derfor innstiller kommunedirektør Jensås på at Røros kommune selger seg ut.

– Kommunedirektøren ser med all tydelighet viktigheten av selskapet Røros Slakteri A.S. Men med bakgrunn i argumentasjonen over ser kommunedirektøren det som nødvendig å anbefale at Røros kommune selger seg ut av selskapet, sier kommunedirektør Jensås.

Dermed vil kommunestyret bli forelagt en sak om å gi kommunedirektør Jensås mandat for å gå i forhandlinger med slakteriet om å avhende sine aksjer i selskapet. Denne saken kommer til politisk behandling i kommunestyremøtet senere i måneden.