Joar Dalen Jordanger er i full gang med vårrengjøringen av Røros sentrum. De neste par ukene skal han feie bort strøsand på gangfelt, overganger og rundkjøringen. Til å utføre jobben bruker Joar en traktor påmontert feieutstyr.
https://vimeo.com/544683600
Det har blitt strødd mye i vinter, og i følge Joar ligger det noen tonn med grus rundt om på Røros. Joar hentet traktoren med feieutstyr på Melhus i går formiddag. En tur som tok 4,5 timer. Han har frist frem til 15. mai med å bli ferdig med oppdraget. Dermed blir Røros fint og sandfritt til 17. mai.
Komiteen som skal finne fram til den beste løsningen for ombygging og bygging av nytt legesenter har hatt sitt oppstartsmøte. Legesenteret er ikke stort nok til aktiviteten som skal foregå der, og det trengs mer plass.
St. Olavs hospital har vist interesse for byggeprosjektet, og det kan gå mot en samkjørt løsning. Nå er planleggingen i gang, og Teknisk sjef Dag Øyen håper på byggestart neste år.
I vinter og vår har Bane Nor spordrift skiftet ut trebanene som ligger ved skinnegangen på jernbanebroer rundt Røros. Det er ulovlig å gå på disse broene, men deres eksistens er også lovbestemt.
De er på en måte del av nødutgangen på tog. De ska gjøre det mulig å evakuere toget, selv om det har stoppet på en bro. Broen ved Kiwi, som er skiftet ut nylig er en av de mange korte broene, langs Rørosbanen.
Jernbanen stengt med rødt flagg under utskifting av gangbaner. Foto: Tove Østby
– I prinsippet har vi ikke behøvd gangbaner, for det er ikke lov å gå langs jernbanelinja. Det er krav om at det skal være gangbaner, for å sikre trygg evakuering, hvis det oppstår en situasjon med togstans midt ute på ei bru. Dette gjelder alle jernbanestrekninger og uansett hvor kort eller lang brua er, sier Stig Moen, som er driftsleder for Tynset – Støren til Rørosnytt.
Hovedårsaken til at gangbaner skiftes ut nå, er råte, men det handler også en del om miljø. I mange av de gamle gangbanene er det benyttet tre, som er impregnert med kreosot.
Kreosot inneholder stoffer som er helse- og miljøskadelige. Kreosot inneholder kreftfremkallende stoffer og stoffer som er sterkt irriterende for huden. Undersøkelser har vist at personer som har blitt utsatt for kreosot gjennom jobben, oftere fikk hudkreft enn andre. Videre er noen av stoffene i kreosot sterkt fettløselige og vanskelig nedbrytbare og kan derfor hope seg opp i næringskjeden.
Når trematerialer behandlet med kreosot blir utsatt for sol, vil noe kreosot «svette ut» av treverket. Dette vil skje i mange år etter at treet er behandlet (10–30 år). Det er derfor oftest på varme soldager man risikerer å komme i kontakt med kreosot. Når huden blir utsatt for både kreosot og sollys kan dette også føre til kraftig eksem, særlig om huden blir utsatt for dette over lang tid eller mange ganger.
Slik ser gangbanen ut etter ferdig arbeid. Foto: Tore Østby
I dag blir det vafler på alle de videregående skolene i Rørosregioenen. I går var det tjukkmjølkas dag, og i anledning det blir det tjukkmjølkvafler på elever og lærere. I helga ble det også lansert en ny sang av Tu veia, Tjukkmjølksvaffel å sprengklare jur, der teksten handler om nettopp det å lage og steke tjukkmjølksvafler. Tjukkmjølksvaffel å sprengklare jur kan høres på Spotify.
https://vimeo.com/544285107
Hilde Myren intervjuet av Tore Østby
Tjukkmjølk fra Røros var det første produktet i Norge som fikk beskytte betegnelse «Lokal tradisjon». Beskyttet Betegnelse garanterer at produktet er laget etter lokal tradisjon og har særpreg fra Rørostraktene, og gjør at Rørosmeieriet som produsent har et ansvar for å forvalte den kulturarven som tjukkmjølka representerer.
En undersøkelse fra Mediacom i 2014 viser at Tjukkmjølk er det produktet flest i Røros-traktene oppgir at de forbinder med tradisjonsmat. Nærmere 1000 personer får Tjukkmjølksvafler på Røros vg skole, Nord-Østerdal vg skole på Tynset og Storsteigen vg skole på Alvdal mandag i dag.
Anita Tustervatn fra Sandstad har takket ja til stillingen som lærer ved Glåmos oppvekstsenter. Tiltredelsesdato er 1. august 2021. Dette er en 100 % fast stilling. Det var 12 søkere til stillingen, 10 kvinner og to menn.
Petter Marken er innstilt som vikar ved Glåmos oppvekstsenter. Dette er et 30 % vikariat. Tove Mette Wigdahl Jåma er innstilt som nummer to. Kjersti Hægstad er innstilt som nummer tre, og Marlin Tamnes er innstilt som nummer fire. Det var seks søkere til stillingen, fem kvinner og en mann.
