+ 57 nye smittetilfeller i Härjedalen

Uke 16 ble en ny uke med mange nye smittetilfeller i vår nabokommune i øst. Det er likevel tegn til bedring. I uke 16 var det 34 færre nye smittetilfeller enn uke 14. Det store antallet som har hatt covid 19 og et langt høyere vaksineringstempo enn i Norge gir håp om at marerittet går mot slutten. Nesten 40 % av befolkningen i Härjedalen har fått sin første dose, og 13% er allerede fullvaksinert.

I Jämtlands län er det registrert 521 nye sykdomstilfeller i uke 16. Også der er det en betydelig forbedring i forhold til uke 14, da 618 smittetilfeller ble registrert. Vaksineringen går sin gang i lånet også, med et lite tilbakeslag. 200 vaksiner måtte kastet, etter at en håndverker var så uheldig å trekke ut stikkontakten på et kjøleskap.

+ Tørkingen tar tid

Det Finne/Borchgrevinkske gravkapell blir gradvis tørrere. Det ble lagt plast over kapellet i 2017, da det ble oppdaget at en taklekkasje førte til mye fukt i bårerommet og krypten. I krypten ligger 15 prominente skikkelser fra Røroshistorien balsamert i sine kister. Fuktigheten førte blant annet til skade på noen av kistene.

På grunn av materialet kapellet er bygd i, var det viktig med en lang og forsiktig tørkeprosess. Rask tørking kunne ført til skader på bygningen. Byantikvar Magnus Borgos sier overbygget har gitt effektiv beskyttelse mot mer vann fra taket.

https://vimeo.com/543289027
Magnus Borgos intervjuet av Tore Østby

Nye prioriteringer i Sametingets tilskuddsordning for reindrift

Pressemelding fra Sametinget:

Nå kan man søke tilskudd fra Sametinget til blant annet investeringer, prosjekter som styrker kunnskap i familiebasert reindrift og tiltak som bidrar til dokumentasjon av rein drept av rovvilt. 

Sametinget har i år endret prioriteringer og regelverk for tilskuddordningen for reindrift. Nå kan man blant annet få tilskudd for investeringer som bidrar til nyskaping og utvikling i reindrifta. Investeringer kan være for eksempel skuterhytter eller andre investeringer man trenger i næringa, som sleder og andre redskaper som ikke er kjøretøy. Alle som har reindrifta som hovedinntekt kan søke om dette tilskuddet. 

– Det er viktig for Sametinget å prioritere samiske primærnæringer og folk som jobber med det. Reindrifta har utviklingsmuligheter, og vi vet at det er mange unge og kreative mennesker i næringa. Vi vil støtte reindriftsutøvere som er innovative og vil utvikle deres næring, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR). 

Man kan også søke om tilskudd til tiltak og prosjekt som bidrar til økt dokumentasjon av rovvilttap, eller tiltak som bidrar til økt interesse, innsats og effektivisering av lisens- og kvotejakt på rovdyr.

Tradisjonell kunnskap står sterkt i reindrifta. Sametinget vil styrke dette, i tillegg til familiebasert reindrift. 

– Tradisjonell kunnskap er grunnlaget i reindriftas kompetanse. Det er vår arv, og den er viktig å bevare. Man kan søke om tilskudd for tiltak med mål om å lære eller lære bort tradisjonell kunnskap, sier Muotka. 

Man kan også søke om tilskudd til prosjekter og tiltak som styrker tradisjonell kunnskap i familiebasert reindrift.

– Jeg håper at reindrifta ser at vi prioriterer også de som jobber med det, enten de har det som jobb eller om de bidrar som familiemedlem, fordi de gjør et viktig arbeid i det samiske samfunnet, sier Muotka. 

Tilskuddsordninga for reindrift har åpen søknadsfrist. 

Ønsker egentlig AtB passasjerer fra distriktet?

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Undertegnede stilte spørsmål i dagens Trøndelag fylkesting om det er en lovhjemmel som sier at AtB sine busser må stoppe for at passasjerer kan bruke toalettet. Det er det ikke, de –kan- tillate det selv om jussen er vag.

I forrige fylkesting stilte jeg spørsmål til fylkesordfører om bussbytte på Støren for AtB sin rute mellom Røros og Trondheim var tilfredsstillende for den politiske posisjonen. Det var det ikke, fylkesordførers svar var krystallklart på det punktet. Men AtB har nå lagt opp til bussbytte på Støren på tre av fem avganger på hverdager og alle rutene på lørdager og søndager mellom Røros og Trondheim.

AtB sin standing i distriktet synker dermed enda et hakk etter flere år med kritikk, og det er betimelig å stille spørsmålet om AtB egentlig ønsker passasjerer fra distriktet?

Bjørn Salvesen (uavhengig)

Trøndelag fylkesting

+ Tar opp folkehøyskole i spørretime på Stortinget

I dag er stortingsrepresentant og medlem i utdanning og forskningskomiteen på Stortinget Jorodd Asphjell (Ap)) i møte med initiativtakerne til en folkehøyskole på Røros. Han har samtidig sendt inn et spørsmål til skriftlig spørretime om praksisen rundt godkjenning av folkehøyskoler. Der etterlyser han langsiktig tenkning, og faglig prioritering ved tildelinger.

https://vimeo.com/543090451

Doktortjønna – et sted for læring og opplevelser – og tro og tvil!

Leserinnlegg av Guri Heggem og Heidi Greni

Doktortjønna har en lang historie og er sentralt plassert både i Røroshistorien og i Røros sentrum. Etter flere år på pinebenken med mange politikerbesøk og med underskuddsgarantier fra kommunen ventes det fortsatt på penger fra regjeringa. Senterpartiet har også tro på prosjektet, men vi vil gjøre noe med situasjonen i tillegg til å tro. 

Doktortjønna eies av Stiftelsen Rørosmuseet og ligger like nord for Røros sentrum. Med sin beliggenhet er Doktortjønna et attraktivt sted å besøke på sommers tid for barnefamilier, i tillegg er det svært godt egnet for andre som vil oppleve og lære mer om natur, kulturlandskap og naturmangfold. Røros kommune hadde fram til 2018 status som nasjonalparksenter for Femundsmarka Nasjonalpark. Dette senteret med sine formidlingsfunksjoner var lokalisert på Doktortjønna.

Etter at Røros mistet denne statusen i 2018 forsvant det også et årlig driftstilskudd fra Miljødirektoratet. Det har etter dette vært jobbet hardt og målrettet fra Rørosmuseet sin side i tett samarbeid med Røros kommune om å få på plass en varig finansiering fra Kulturdepartementet slik at det kan sikres fortsatt drift ved anlegget i Røros sentrum. Søknaden er sendt og planen er å etablere et formidlingssenter med hovedfokus på natur og naturmangfold i kombinasjon med verdensarv og bærekraft. 

Røros kommune har nå for andre år på råd vedtatt en underskuddsgaranti slik at det er mulig for Rørosmuseet å ha et tilbud åpent for sommersesongen. Uten denne garantien er Rørosmuseet nødt til å avvikle drifta ved stedet. Dette er ingen holdbar situasjon. Må Doktortjønna stenge er det mye verre å bygge opp et nytt tilbud og få i gang drifta etter et avbrudd. Røros kommune har forkjøpsrett til eiendommen dersom Stiftelsen Rørosmuseet må avvikle drifta. Stiftelsen kan ikke eie noe som ikke brukes til museal virksomhet og må derfor legge det ut for salg. 

Det var mange som krysset fingrene for at Doktortjønna stod på statsbudsjettet for 2020 da det ble lagt fram. Året etterpå kunne vi lese i avisa at representanter fra regjeringspartiene besøkte Røros og nærmest garanterte at dette måtte kunne la seg realisere. Det samme skjedde i fjor høst. Doktortjønna var ikke nevnt i regjeringas statsbudsjett. Jon Gunnes var en av flere representanter fra regjeringspartiene på besøksturne og uttalte at han ikke hadde kommet hvis han ikke hadde hatt troa på prosjektet. 

Senterpartiet har også troa på prosjektet. Vi har så god tro på dette at vi satte av 1,8 mill til årlig driftstilskudd til Doktortjønna i vårt alternative statsbudsjett for 2019. Denne summen står fortsatt ved lag, og det vil fortsette å gjelde dersom vi kommer i regjeringsposisjon. Og til deg Jon Gunnes; Vi foreslår at ordner opp i dette mens du har trua og muligheten! 

Guri Heggem Fylkestingsrepresentant Senterpartiet

Heidi Greni Stortingsrepresentant Senterpartiet

Nå kan du søke lønnstilskudd ved ansettelse av ungdom i sommerjobb

Pressemelding fra Røros kommune:

Sparebank 1 SMN ønsker å hjelpe bedrifter som ansetter ungdom mellom 16 og 25 år i sommerjobb, ved å bidra med et mulig lønnstilskudd på 7 000 kr.

Sommerjobb for ungdom er viktig slik at de unge får arbeidserfaring.  Det kan hjelpe ungdommen til å gjøre bedre valg når de skal velge veien videre senere i livet.

Vi håper at mange bedrifter i kommunen benytter seg av disse gode ordningene, og søker Sparebank 1 SMN om midler.

Søknadsfristen er 1. mai.

Les mer om ordningen og kriteriene her Søknadsskjema 

+ Stortingsrepresentant på Rørosbesøk

Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (Ap) er på Røros i dag, og han skal blant annet i møte med Folkehyskolen på Røros, og han skal møte kommuneledelsen. Asphjell sitter på Trøndelagsbenken i Stortinget, og han er medlem i Utdanning og forskningskomiteen. Han starter Rørosbesøket på politisk hjemmebane, og møter både elevrådet og skoleledelsen ved Røros Videregående skole først.

https://vimeo.com/542873622

+ Rekordmange søkere til lærlingeplasser i Røros kommune

I år var det 23 søkere til fem lærlingeplasser i Røros kommune. En rekordhøyt antall sier HR-konsulent i Røros kommune Anna Damps.

– År hadde vi 23 søkere til de fem lærlingeplassene vi har i kommunen. 12 søkere på  Helefagarbeider og 11 søkere til barne og ungdomsarbeider. Det er det største antall søkere de siste årene sier Damps. 

Det er en stor geografisk og aldersmessig spredning på søkerne. Ti av dem er hjemmehørende i Røros kommune mens resten er spredt fra Drammen i sør til Inderøy i nord. Den eldste er 52 og den yngste 17 år. Seks er menn mens resten er kvinner. 

– Vi har mange lokale søkere på lærlingeplassene, og for oss er dette en kjempeviktig del av jobben med å sikre oss den kvalifiserte arbeidskraften. Det at vi er med og utdanner fagfolkene og tilbyr denne utdanningen i regionen er viktig, sier Damps.

Røros kommune har fem lærlingeplasser i år, tre på helsefagarbeider og to på barne- og ungdomsarbeiderfaget. 

Sliter med rekrutteringen

Det er omtrentlig to tredjedeler av arbeidsstokken til Røros kommune som er fagarbeidere. Slik Damps ser det sliter kommunen med å få tak i faglærte til å besette de ulike stillingene som kommunen har behov for å fylle. 

– Vi sliter med å få tak i folk til faglærte stillinger, særlig helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere. Det er et stort behov innenfor helse og omsorg for både helsefagarbeidere og sykepleiere i den kommende eldrebølgen, forteller Damps. 

Damps sier at det er lovverk innenfor både helse- og omsorg og oppvekstsektoren som sier at man må ha kvalifisert arbeidskraft.

– Vi har blitt tydelig på at vi trenger folk med fagutdanning. Det vil si fagbrev eller høyere utdanning og det er jo også regulert i lovverket at man må ha den utdanningen for å kunne jobbe i store deler av disse fagområdene, sier hun. 

Helse og omsorg

Virksomhetsleder det kommunale sykehjemmet Gjøsvika sykehjem Gonda Brouwer sier at det å ha lærlinger på virksomheten er en viktig del av jobben med å kunne dekke fremtidens behov for fagfolk. 

– Jeg synes det er bra at lærlinger får jobbe sammen med dyktige hjelpepleiere/helsefagarbeidere. På den måten får vi overført kompetanse og lærlingene får en god innføring i den praktiske delen av yrket. Jeg opplever at lærlinger er nysgjerrige, ønsker å lære og stiller gode spørsmål. Det er mye refleksjon gjennom en  arbeidshverdag. 

Lærlinger er veldig viktig for å kunne dekke framtidens behov for helsefagarbeidere i pleie og omsorg i Røros kommune, forteller Brouwer. 

På Røros som i store deler av Norge blir vi flere eldre. For Røros kommune er en av utfordringene at antallet innbyggere over 80 år vil dobles i de neste årene. Dermed blir det viktigere at vi holder oss friske og raske og kan bo hjemme lengst mulig. Det betyr også at konkurransen om fagfolkene blir større og at det kan bli vanskeligere for utkantkommuner å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft.  

Damps sier at lærlingene representerer en viktig fremtidig arbeidskraft for kommunen

– Det å ha lærlinger har en veldig stor nytteverdi for oss som offentlig forvaltning og ikke minst som arbeidsgiver. Fagarbeidere er en kjempeviktig arbeidskraft og en arbeidskraft som det kommer til å bli et stort behov for fremover slik det ser ut nå, sier hun.