I uke 12 er det registrert 61 nye smittetilfeller i Härjedalen. Det er det høyeste antallet på ei uke, siden pandemien startet. Det betyr at 550 Härjedalinger har blitt syke av covid 19 siden pandemien startet.
I länet Jämtland Härjedalen forøvrig, er det en nedgang i smitten den samme uka. Antall nye smittetilfeller i länet i uke 12 er 359 nye smittetilfeller.
Økningen i Härjedalen de siste ukene, kobles direkte til stor tilstrømning til området i vinterferien. Akkurat nå skjer det meste av smittespredningen på arbeidsplasser og i familier.
Historien, alle navn, karakterer og hendelser portrettert i denne produksjonen er fiktiv. Ingen identifikasjon med faktiske personer (levende eller avdøde), steder, bygninger og produkter er ment eller bør utledes. Ingen person eller enhet tilknyttet denne historien mottok betaling eller noe av verdi, eller inngikk noen avtale i forbindelse med skildringen av tobakkprodukter. Ingen dyr ble skadet i produksjonen av denne historien.
Scene 1 akt 1:
I palasset til Gilliam Bates står politiinspektør Boris “Alexander” Johnsen og skuer ned på liket av huseieren.
– Slik ein fin og fæl dag har eg aldri sett. Rett er rangt og rangt er rett. Politiinspektør Boris “Alexander” Johnsen klødde seg i hodet mens den lettere korpulente kroppen vridde seg rundt i rommet som om han prøvde å se en lapp som noen hadde hengt på ryggen hans. Han var forvirret. Håret var som vanlig ustelt og det kunne se ut som noen hadde lagt en mopp med korngule tråder på hodet hans og glemt å ta den med etter å ha vasket latrinen.
– Er dette ein dolk eg ser foran meg, med håndtaket mot mi hand? Den kjente filantropisten og industrialisten Gilliam Bates lå med nesa ned og en dolk stakk ut fra ryggen hans. Han hadde låst seg inn på rommet i palasset sitt i går kveld og litt etter klokka åtte i kveld hadde butleren hans funnet ham i en pøl av blod med en dolk i ryggen. Dette forvirret Johnsen.
– Eg trur eg må ringe etter hjelp sa han med stemmen til noen som var vant til å be om hjelp og som vanligvis ikke fattet seg i slik korthet.
Scene 1 akt 2:
Privatdetektiv Karl Heneghan var en smart og en upopulær mann. Det hang sammen med at han hadde et moralsk kompass og sa sannheten. Noe som gjorde at han hadde blitt sparket fra politiet fem år tidligere etter å ha avslørt udugelighet og korrupsjon hos ledelsen. Til tross for dette ble ofte oppringt av Johnsen.
– Så Karl ka tru du. Er dette eit mord eller er det eit sjølvmord, sa Johnsen til Heneghan etter at han hadde kommet til palasset med skyss fra en politibil.
– La oss se. Hva tror du politiinspektør? Heneghan så lettere oppgitt på Johnson som fremdeles så forvirret ut.
– Eg trur dette er sjølvmord. Han var saksøkt og måtte betale ein ustyrtelig stor sum pengar til mange personar. Døra var låst og han hadde nykkjelen til rommet i brystlomma. Den andre heve kona hans Belinda, Johnsen så på skjermene som hang på veggene i rommet der tall og navn flimret over skjermene i en rasende fart.
– Hva fant dere av spor på åstedet? Heneghan noterte i en liten notisblokk.
– Me fant nykkjelen i lomma hans og dolken i ryggen, Johnson hevet skuldrene og slo ut med hendene som han ikke visste hva det skulle bety.
Heneghan undersøkte kroppen til Bates og sa med lav bestemt stemme.
– Dette er et kaldblodig drap! Hvis Bates hadde stukket dolken i sin egen rygg så ville det vært blod på hendene hans. Men de er helt rene og lukter av sprit! Heneghan hevet blikket på Johnson.
Scene 1 akt 3:
– Korleis? Johnson tenkte så hardt at det så ut som at øynene kolliderte. Rommet var jo låst! Fortsatte han som det gjorde saken umulig.
Heneghan så på Bates sin kone Belinda som nettopp hadde blitt geleidet inn i rommet av en politibetjent.
– Hvor var du i går kveld Belinda når din ektemann ble drept? Spurte Heneghan.
– Jeg var på en veldedig tilstelning hos naboen herr Bezzos i hele går kveld for å skaffe penger til vaksineofre i India. Jeg kom hjem etter at butleren Schwab ringte å sa at Gill ikke åpnet døren. Når vi åpnet døren fant vi ham slik, sa hun og pekte på liket.
– Herr Schwab hvorfor gikk du til rommet til Gill Bates? Heneghan så på butleren Schwab som nettopp hadde sklidd umerkelig inn i rommet.
– Mester Bates sa at han ville ha kaffe klokken åtte. Når jeg banket på døren svarte han ikke. Så jeg ringte onkelen hans Elan Rocketfella og så kona Belinda, Schwab så på Belinda med et tomt blikk.
Så herr Rocketfella hva gjorde du på den tiden? Heneghan snudde seg mot onkelen til Bates som nettopp hadde kommet inn i rommet sammen med en robot.
– De sier at et bilde sier 1000 ord. Da sier jeg at et meme sier 10 000 ord. Jeg chattet med mine meme-langere, sa Rocketfella som var kjent for å være svært aktiv i sosiale media.
– Så Karl kven tru du av disse tre personane er mordaren? Spurte Johnson Heneghan.
– Alle tre er mistenkte foreløpig. La oss gå til naboen herr Bezzos for å krysse av en av de mistenkte fra listen, sa Heneghan og snudde prompte på foten og strenet ut døren.
Scene 2 akt 1:
– Hallo Bezzos me er her for å ettarforske drapet på mester Bates. Kan du fortelle oss om fru Belinda var her hele kvelden? Politiinspektør Johnson så med beundring på Bezzos mens han litterært logret med stemmen.
– Nei inspektør hun gikk til huset cirka klokken 19:33 og kom tilbake etter 17 minutter og 3 sekunder. Hun sa at hun kom tilbake for å hente veska som hun hadde glemt, Bezzos så kalkulerende på Heneghan.
– Så Karl eg trur at 17 minuttar og 3 sekundar er nok for å begå eit drap, Johnson så tvilende på privatdektiven mens stemmen hans gikk opp i fistel og avslutta setninga med et lite hikk . Han hadde en lei tendens til uavklarte og uventede kroppslyder.
– Gi meg adressen til butleren Schwab og få teknikerne til å bekrefte tidspunktet for drapet, Heneghan dro opp notisblokka og skrev ned adressen før han skred med bestemte skritt ut døren.
Scene 3 akt 1:
På hjemmekontoret hacket Heneghan Rocketfella sin e-post og så at mannen chattet med sine meme-langere i Kina fra klokken syv til åtte som han hadde sagt. Etter det dro han til butleren Schwab sitt hus hvor han fant noe som han aldri hadde trodd at han skulle finne.
Så fikk Heneghan telefonen fra Inspektør Johnsen som ringte ham og sa at tidspunktet for drapet var klokken 19:00.
– Inspektør Johnson møt meg i palasset til mester Bates. Jeg tror jeg har løst mysteriet med hvem som drepte ham, Heneghan trykte på knappen og la på sprang.
Scene 3 akt 3:
Alle de tre mistenkte sammen med Heneghan og inspektør Johnsen er samlet i rommet der drapet hadde blitt begått. Heneghan så med forventning rundt i rommet før han begynte oppvisningen.
– La meg først fortelle hvordan morderen gjennomførte drapet. Morderen brukte tre ting for å gjennomføre drapet. Dolken, nøkkelen og et fiskesnøre. Etter å ha drept mester Bates låste morderen døren fra utsiden og festet den ene enden av snøret på nøkkelen og den andre i hånden. Når morderen trakk i tråden skled nøkkelen under døren og havnet i lomma til mester Bates. Etterpå trakk morderen hardt i tråden slik at den røk og puttet den i lomma. Det er to mistenkte, Belinda og herr Schwab. Når inspektør Johnson sa meg tidspunktet for drapet ble det klart for meg hvem som hadde gjort det, Heneghan så seg rundt i rommet.
– Det er… du herr Schwab! Drapstidspunktet er klokken syv og på det tidspunktet chattet herr Rocketfella med sine meme-langere i Kina og kona Belinda var på veldedig tilstelning hos naboen Bezzos til inntekt for vaksineofre i India. Når det kommer til bevis så fant jeg fiskesnøre og hansker med spor av blod hjemme hos deg som jeg er sikker på har dine fingeravtrykk Schwab. Heneghan så triumferende på Butleren som hadde fått en blek hudtone.
– Hvorfor myrdet han mester Bates? Inspektør Johnson så fremdeles like forvirret ut og tygde på kinnet sitt.
– På grunn av den kunstige-intelligens algoritmen som Schwab hadde fått tilgang på av herr Bezzos visste at Bates ville komme til å avsløre sitt medlemskap i Fabian Society. Hvis det skulle ble allmenn kjent ville Schwab miste jobben, Heneghan så foraktelig på Johnson.
– Ja jeg er skyldig! Jeg drepte den idioten fordi han ville kommet til å avsløre sitt medlemskap i Fabian Society. Det ville skjedd om noen få dager og da ville vi alle mistet jobbene våre. Jeg angrer ikke og er glad for at jeg gjorde det, Schwab utstrålte en stoisk ro mens politibetjentene klappet håndjernene på ham og geleidet ham ut.
I årets påskekonkurranse på Rørosnytt skal vi frem til et ord på 10 bokstaver. Hver dag til og med 2. påskedag kommer et hint til en ny bokstav i konkurransen. Her er dagens spørsmål:
Hvor ligger fotballbanene til Røros IL? Noter første bokstav.
10 vinnere får et månedsabbonement på radiobingo hos Radio Trøndelag. Radiobingoen foregår på tirsdager fra klokka 20.30. Det er 100.000 kroner i lykketallspotten og 23.950,- i ordinære premier hver uke
En vinner får et årsabonnement på Rørosnytt.no. Det gir tilgang til alt som publiseres på Rørosmytt.no 24 timer i døgnet, sju dager i uka i et helt år. Om vinneren allerede er abonnent, kan premien gis bort til en som vinneren velger. Vinneren får da en annen premie av tilsvarende verdi.
Svar på konkurransen sendes på mail til tove@rorosnytt.no. Alle som har sendt inn riktig svar innen mandag 5. april klokken 21.00 er med i trekningen.
I 2021 er det 300 år siden den tyske gruvearbeideren, Jacob Mogensen Catz begynte å rydde seg gård i Galåa. Han hadde funnet seg ei jente fra grenda, Anne Olsdatter Galaaen, og sammen ryddet de gården som i dag er Galåvolden Gård. I serveringslokalet på gården er det mye spennende dokumentasjon fra gårdshistorien.
Generasjoner
På Galåvolden Gård i dag bor 9., 10. og 11. generasjon. Lokalmatgründer Ingulf Galåen er 9. generasjon på gården. Sønnen Lars Jacob Galåen er 10. generasjon, og hans barn Linnea og Fredrik er 11. generasjon. Ingulf og kona Gunn Brønnum har siden starten på 2000-tallet bygd opp gårdsmatprodusenten Galåvolden Gård, som Lars Jacob sammen med samboer Anita Rennemo etter hvert skal ta over. Det har vært mye hardt arbeid og lange dager opp gjennom årene, men også utrolig mye erfaring, spennende lærdom og møter med fine folk. Å være en del av et slikt matmiljø er givende.
To generasjoner. Foto: Tom Gustavsen
Lars Jacob har tatt over gårdsdriften og dannet Galåen Samdrift med tre andre lokale bønder. Lars Jacob er daglig leder for samdriften, og sammen med arbeidet ved Galåvolden Gård blir dette mer som livsstil og ikke bare en jobb for de begge to. På Galåvolden Gård er Anita assisterende daglig leder for Ingulf, og hun skal etter hvert ta over denne oppgaven for fullt. Sammen skal Lars Jacob og Anita drive både gård og Galåvolden Gård videre inn i fremtiden.
– Ingulf er alltid høvdingen, og har enormt mye kunnskap og erfaring. Det var han og Gunn som startet dette eventyret, da Gunn kom til gården for vel 20 år siden. De begynte å utvikle lokalmatproduksjon. Hønene på gården har en lengre historie, sier Anita Rennemo.
Anita og Ingulf er ulike som personer, og gode på forskjellige ting. Ingulf skal fortsette å jobbe med en del oppgaver som han er god på. Anita gløder og brenner for andre oppgaver enn det Ingulf gjør. Slik sett utfyller de hverandre på en veldig god måte.
– Det trenger jeg. Dette er en så stor bedrift, med så mange baller i lufta og med mange produkter, sier Anita. Jeg har utrolig mye å lære. Hun legger til at bedriften stadig må utvikles videre, og de må få påvirke det slik som også hun og Lars Jacob brenner for.
– På gården er det slik, at er du her så jobber du. Du er tilgjengelig. Skjer det noe i fjøset, så er du der. Dersom det er en sykmelding, eller dersom det skjer noe som gjør at man må være flere på jobb, så må man dit. Av og til har jeg og Lars Jacob tatt med oss barna og gått i fjøset sammen. Vi hjelper hverandre, og gjør det til en familieaktivitet. Det handler om å få forankret det litt i barna også, slik at de blir vant med det, og liker det. På denne måten kan det bli en hyggelig aktivitet sier Anita.
Oppgaver
I forbindelse med gårdsmaten og lokalmatproduksjonen er det stadig oppgaver som skal gjøres, og stadig nye ting som folk spør om. Det er ulike sesonger, og pandemien har vært ei tid for å snu seg rundt, være litt tilgjengelige og tenke nytt.
Galåvolden gård. Foto: Thomas Mortveit
– Barna blir preget av at vi lever slik også. Derfor er det så viktig for meg i hvert fall, at vi gjør de ulike oppgavene sammen, og hjelper hverandre. Jeg kjenner at det er kulturen på gården også. At man tenker løsninger, og barnevakt er aldri vanskelig å be om. Lars Jacob kjører opp til fjøset og henter melk til ysting flere kvelder i uka. Skulle vi ikke rekke det av andre årsaker, er det Ingulf som hjelper oss. Rune er også med og henter melk. Det er veldig fleksibelt, og det liker alle ansatte. Det er gode ting å ha med seg, sier hun.
Man må tenke nytt. Anita tror at korona har skapt endringer for dem også, selv om de heldigvis har gjort mye riktig. Man kan ikke satse alt for eksempel på storhusholdning.
– Vi er glade for at vi har både dagligvare og storhusholdning. Vi har egentlig hatt jevn trøkk på gården hele sommeren. Folk ville ut av Røros. Det var mange kundemøter, omvisning, og fortelling av historien på gården. Det tror jeg blir fremtiden vår litt mer, at vi skaper noe som også kan foregå litt utenfor sentrum, sier Rennemo.
Produktutvikling
Anita og Lars Jacob er opptatt av bærekraftig tankegang. De er ikke for enhver pris opptatt av økologi, selv om de kjenner at mye av det er veldig bra. De er opptatt av det må være praktisk smart å gjøre det, gjennomførbart og nyttig på mange måter- se helheten i bærekraftig produksjon og drift. De er veldig opptatt av at det skal være bra for miljøet. Anita jobber mye for å unngå matsvinn, og derfor kom de med vaffel- og pannekakerører. Hun liker at det er en helhet i alt de tenker på. Da synes hun det er artig å gå på jobb.
– Jeg har nok mye kreativitet i meg, så jeg liker produktutvikling. Liker å tenke litt innovativt, og gløder for samarbeid og det å gjøre hverandre gode, sier Anita.
Det er store muligheter for produktutvikling på Galåvolden Gård. Det handler om å ta en ting av gangen. Innimellom er det mye som skal på plass på kort tid. I vinter har de jobbet med å lande nye produkter. Da kjenner Anita at det er veldig godt å ha Ingulf, som er stødig på hva som skal til. Han vet mange av de tingene som hun synes kan være vanskelig å lære. Hun er bare «lærer» og har ikke erfaring med å drive en slik bedrift. Men hun har et sterkt personlig engasjement og stor arbeidskapasitet.
– Jeg må gløde for det jeg gjør, dersom jeg får kundemøter. Våre ansatte blir lykkelige, og får brukt seg slik de ønsker, og får positive tilbakemeldinger. At det vi driver med er helhetlig og bærekraftig for samfunnet og fremtiden, gjør at jeg kjenner det gir mening, sier Anita.
Marengs
Ved Galåvolden Gård er det i dag ti årsverk. Bedriften har spennende planer inn i fremtiden, som vil være med på å skape flere arbeidsplasser. Til våren lanserer de marengs. Det er noe som Anita gløder veldig for. Det har vært matsvinn på eggehvite. Det er blitt kastet mye eggehvite etter hvert som produksjon av Røros-Is, Røros Majones og eggelikør har økt. Det finnes ikke noe bedre måte å få brukt opp dette på enn marengs. Det kommer tre ulike produkter på markedet; stor bunn, små marengsbunner og pikekyss. Kun ekte råvarer og ingen tilsetning. I Havsjøveien har Galåvolden Gård eggknekkemaskin og produksjonslokale for majones og rører, så det handler også om å utnytte anlegget der bedre.
Anita takker alle som følger Galåvolden Gård. De som kommer til gården og de som kommer med så mange koselige tilbakemeldinger. Folk som heier på dem, og de som handler produktene. Hun kan våkne opp en torsdag morgen, og ha fått ei melding om at vedkommende kjøper kun Galå-egg, heier på dem og ønsker de får en fin dag. Spesielt dette siste året, da mange forsto at små og store lokalmatbedrifter var sårbare. At folk orker det, setter hun veldig pris på. Hun setter pris på kundene og andre som sender dem gode meldinger, hyggelige kommentarer og følger Galåvolden Gård på sosiale media. Dette bidrar til at vi jobber på, gløder og trives med denne livsstilen.
Ost
Til sommeren blir en helt ny ost, Rausjødalsost lansert. Den er utviklet i lag med Rausjødalen Setermeieri og Tine med utgangspunkt i den originale oppskrifta fra 1856. Rausjødalen var landets første samvirkemeieri og regnes derfor som Tines opphavssted. Det var Arnt Langen som på 90 tallet ble kjent med den originale oppskrifta, og fikk den oversatt fra gotisk skrift. Han har bidratt aktivt i utviklinga av osten. Osten er en lagret fastost, og i den originale oppskrifta fra 1856 brukes det Safran. Osten lagres åpent og saltvaskes hver dag. For å gjøre den mest mulig lik originalen, blir den uten coting og voks. Osten skal lanseres på et arrangement i Rausjødalen til sommeren.
300 år
Galåvolden Gård har 300-årsjubileum i 2021. De første driverne av gården var Jacob Mogensen Catz og Anne Olsdatter Galaaen. De var veldig flinke, og ved skiftet etter de i 1780 var det en hingst, en kjøreokse, åtte kyr og seks sauer. De hadde krav rundt om i bygda, men igjen gjeld. På den tiden var det ganske uvanlig.
Det har gått litt opp og ned med gården. Generasjonene drev litt forskjellig. Det var tett koblet mot gruvedrifta der, som alle andre plasser på Røros. De måtte ha næring i tillegg til gården. På Galåvolden var jakt viktig. På slutten av 1800-tallet, 6. generasjon var Hans Ingulfsen som enkelte år skjøt 500 – 600 ryper.
I 1937 ble gården solgt ut av slekta på dødsboauksjon. Ingulf sin far, Hans, var 15 år gammel og ønsket å ta over gården etter sin bestemor, men resten av familien ønsket ikke det. Han hadde det høyeste budet på 6100 kroner, manglet 500 kroner, og eiendommen gikk til nestemann. Hans reiste så odelssak, og etter en lang og vanskelig sak fikk han i 1946 kjøpt gården tilbake til slekta selv om prisen da ble over det dobbelte.
Helga og Hans foran nytt silobygg i 1973. Foto: Privat
Gården er blitt fornyet veldig mye. Bygningene er blitt fornyet, dyrket marka er økt fra 50 til 250 dekar. I 1975 ble det bygd nytt kufjøs, som ble bygd til 35 melkekyr, som var stort på den tiden. I 1976 kom eggproduksjonen i gang. Da startet de med 850 høner i bur. Etter hvert gikk de over til aviarinnredning som de har nå. I dag er det 15000 høner på gården, fordelt på to eiere. Lars Jacob eier 7500 høner, og Ingulf eier 7500 høner. Det er ikke lov å eie flere høner enn det per eier.
Melkeproduksjonen ble i 2007 skilt ut fra resten av gården. Da startet fem lokale bønder samdriftsfjøset, i dag er de 4 bønder som samarbeider. For to år siden ble fjøset utbygd med 1000 kvadrat. I fjor ble det tatt ut 150 000 liter melk til foredling på gården.
Gårdsmaten startet i 2003. Gunn og Ingulf startet med en tanke om å foredle alle gårdens råvarer. De ønsket å bruke både egg, melk, storfekjøtt og hønsekjøtt. De fire råvarene brukes i dag også. De har blant annet is, ost, pølse, sjokolade, pannekakerøre, vaffelrøre og majones.
– Det er mye stolt historie her, og hardt arbeid. Jeg har ikke vokst opp på gård, og har ikke noe kunnskap om det heller, men jeg kan liksom få litt frysninger av å tenke at det er mye blod, svette og tårer bak 300 år, sier Anita.
Da gården ble solgt i 1937 ble også mye av løsøret solgt. Mange har senere gitt gjenstander som ble kjøpt på auksjonen tilbake til gården som gave. Serveringslokalet på gården er et lite gårdsmuseum, der har flere av gjenstandene fått sin plass. Ingulf har skrevet hvem gjenstanden har kommet fra og når. At folk har engasjert seg og gjort noe slikt det betyr veldig mye.
– Hver en liten ting som familien har fått tilbake, og som kan settes inn på serveringslokalet betyr veldig mye, sier Anita.
Påsken
Anita er heldig og har en stor kohort. Hun har tre store gutter, og Lars Jacob har to barn. I påsken i fjor da Norge var stengt ned, og i år så er de sammen. De har flotte uteområder, der de kan ha bål og arrangere familieskirenn. Anita sin tvillingsøster Anette bor i Djupsjølia med familien. Anita håper at de kan gjøre noe sammen i påska. Men de, som alle andre må forholde seg til reglene rundt pandemien.
Anita sine barn er store, så hun er veldig glad for å samles og være sammen, og gjøre noe godt sammen i påska. Hennes tre gutter har flyttet ut og har sine liv.
– Da betyr det ekstra mye når vi er sammen og kan være her, være ute og spise god mat og prate med hverandre, sier mor. Hele familien er glad i god mat og sitte sammen rundt måltidet, og vi bruker råvarer fra andre produsenter i Rørosmat-traktene også.
Det er ei fin skiløype fra Galåvolden og innover Galådalen. Det er utrolig godt å ha mulighet til å komme seg ut på ski i flotte oppkjørte løyper, og komme seg opp på høgda. Takk til de frivillige som legger til rette for oppkjørte løyper og løypenett i fjellet, dette skal virkelig utnyttes skisesongen ut.
