Tur til Torvmyrbua

Til daglig driver Bjørg Sigrunn Glesnes overnattingsstedet Regnbuegården, men når hun har mulighet til det, tar hun turen ut i naturen. Et turmål som Bjørg Sigrunn er glad i, er Torvmyrbua. Bua som står i dag ble satt opp våren 2002 av Åsene Gråbergene sameie, felt II. Bua ble satt opp som erstatning for ei tilsvarende bu som tjente som hvilebu for folk som var på torvtaking.

Den opprinnelige bua var trolig satt opp først på 1900-tallet, og holdt på å falle sammen. Den bua hadde omtrent samme form og grunnflate, men var i årenes løp sunket en del ned i myra. Opprinnelig hadde bua en liten ovn i det ene hjørnet. Myra rundt bua ble mye brukt til torvtak for folk i og omkring bergstaden inntil 1950-tallet.

Nybua ble til med hjelp fra mange gode krefter: Karl Magnus Krogh snekret bua i nyfjøset på Påsken. Trevirket kom fra Påsken gård. Erling Kjellmark sørget for at bua kom på plass der den står nå. Knut Tønset sørget for pipe, og Magnus Engzelius hjalp til med transport av materiale og utstyr.

Torvmyrbua er åpen for alle, og Åsene og Gråbergene sameie, felt II håper den er til glede for turfolk.

Inne i Torvmyrbua henger dagboknotatene til Nils Kommandantvold (1854 – 1945), som hadde gårdsbruk i Dalsveien og seter på Gråbergan. Dagboknotatene er fra fredag 27. juni, og fredag 18. juli 1884.

På veien til Torvmyrbua går man forbi ei vannkilde. Eirik Heggstad har hørt ei gammel historie om at det er sunt vann i kilden, og at en gammel lege på Røros ønsket å bygge et sanatorium der.

– Om det er noe i det vet ikke jeg, men jeg har ihvertfall hørt det, sier Heggstad.

Vannkilden. Foto: Tove Østby

+ Kaldere enn -30 tre dager før varsel

Yr har varslet temperaturer på Røros under minus 30, men ikke før torsdag og fredag. Allerede nå i kveld rapporterer Lufthavnsjef Avinor Røros lufthavn Gudbrand Rognes om -30 på det offisielle termometeret. I følge Yr kunne vi vente oss -24.

– Om de «bommer» like mye som de gjorde i værvarselet i kveld vil vi nok nå 40-tallet nærmere helga, sier Gudbrand Rognes til Rørosnytt.

Temperaturer som egner seg bedre til lagring av fisk, enn for levende mennesker er ingen sensasjon på Røros. Januar i år var litt gammellik seg, og nå kan det se ut som februar har mer av den sorten å by på.

Næringshagen styrker laget

Pressemelding fra Rørosregionen Næringshage:

Rørosregionen Næringshage styrker laget med 2 nye rådgivere. Martin Riise Hulbækmo og Erik Strickert flytter hjem til regionen og starter i Næringshagen 1. mars og 1. april.

«2020 har vist hvor viktig og nyttig Næringshagen kan være som utviklingsverktøy i distriktet. Vi har hatt mange henvendelser og høy aktivitet. Nå ønsker vi å kunne bistå flere i næringslivet», sier daglig leder Kristin Bendixvold.

Driver for utvikling og innovasjon

Arbeidet til næringshagen skal bidra til økt verdiskaping for næringslivet og økt bosetting i regionen. Det kan være krevende for små og mellomstore bedrifter å ha tilstrekkelig med kapasitet internt til å drive utvikling og innovasjon, og også holde seg orientert om alle de ulike offentlige støtteordningene som er tilgjengelig. 

Erik Strickert (45)

Erik er utdannet ingeniør og økonom. Han har arbeidserfaring fra 4 store sektorer; oppdrett, finans, olje og bygg. Han har drevet eget selskap i flere år og har med seg dyrebar erfaring fra det. Erik er kreativ og har blikket retter fremover på mulighetene som finnes. Dette, kombinert med hans erfaringer innen bl.a. risikostyring, kvalitetskontroll og arbeid med kontinuerlig forbedring i oljebransjen, er med på å utfylle og styrke kompetansen til laget i næringshagen.

Erik starter i 70 % stilling i Rørosregionen Næringshage 1. mars som rådgiver/prosjektleder.

«Jeg gleder meg til å starte i Næringshagen, Det skal bli godt å «kåmmå hemmat åt fjella» og jeg ser frem til å bli bedre kjent med næringslivet i Fjellregionen og sammen med dem og kollegaer i Næringshagen bidra til næringsutviklingen i hele regionen», sier Erik.

Martin Riise Hulbækmo (32)

Martin er utdannet økonom og har bred erfaring fra ulike nivåer i en organisasjon og hvordan disse må spille sammen for å nå målsettingene man setter seg. Folk, analyse, metodikk, kundeorientering, kommunikasjon og forretningsmodellering er viktige områder for Martin. Alt henger sammen med alt.

Martin starter i 100 % stilling i Rørosregionen Næringshage 1. april som rådgiver/prosjektleder.

«Jeg gleder meg veldig til å starte i Rørosregionen Næringshage, og å bli bedre kjent med bedriftene i regionen og de flotte menneskene som driver og jobber der. Det lokale næringslivet er sterkt, og jeg gleder meg til å bidra til å gjøre det enda sterkere», forteller Martin.

Begge bosetter seg i regionen

Rørosregionen Næringshage er næringshage for kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen. Erik bosetter seg i Brekken og Martin flytter tilbake Tolga. Begge har de et ønske om å bidra til å kunne utvikle næringslivet i en region de har vokst opp i. 

Svar til Hanne Feragen

Leserinnlegg fra Martin Hage Stjern:

For AUF er klima et av de viktigste temaene i dagens samfunn. Vi kan ikke la dagens regjering fortsette sine halvhjertede klimatiltak, og vi trenger en regjering som setter dette i fokus. Men hva gjør klimatiltak om de går utover folk flest? Arbeiderpartiet tar både klima og arbeidsplasser på alvor, og med en god balanse mellom dem, kan vi få en ypperlig klimapolitikk som også forenes med arbeidsplasser.

Klimatiltakene må settes inn der de virkelig trengs. Det er nærmest ikke noe poeng i å ha en kjøttfri dag i uka, sykle til jobb eller kjøpe lokalt om de største bedriftene, de virkelige klimaverstingene, får holde på som de gjør. Klimakampen kan ikke gå på bekostning av meg og deg, det må gå på bekostning av de 90 bedriftene som står for 65% av jordas totale utslipp.

Som du skriver, det er ungdommene som best har forstått alvoret i klimakrisen og aksjonerer i gatene. Men de unge ønsker en nedgang i klimagassutslipp, ikke en nedgang i levestandard. 

  • Vi kan ikke stenge oljekranene over natten, en gradvis og styrt avvikling som skal omstille arbeidsplassene til en grønnere sektor er helt nødvendig.
  • Satsing på all kollektivtransport burde styrkes, også elektriske fly.
  • Kjøttindustrien er viktig i landbruket, og selv om man kan kutte ned på kjøttforbruket, må man ta hensyn til bonden og hvilke konsekvenser det kan føre til for gårdsbruk.
  • Selv om biler som går på fossilt drivstoff fører til utslipp av klimagasser, må man ta hensyn til at det finnes folk i distriktene som ikke har råd til å kjøpe nye elbiler som er like praktisk som den bilen de allerede har. En snekker får bare plass til et visst antall planker i en Nissan Leaf.

Hvem høstens regjering vil bestå av vil tiden vise, men med Arbeiderpartiet i spissen, vil vi få en god og ansvarsfull klimapolitikk som ivaretar arbeidsplasser og distriktet og som tar klimakampen der den virkelig gjelder, nemlig med de store bedriftene, ikke med enkeltmennesket.

Martin Hage Stjern,

Nestleder Røros AUF og medlem i Miljø- og klimautvalget i Trøndelag AUF

+ Vennene i hjemlandet syke av covid 19

Når nesten 11 måneder med pandemi er tilbakelagt, er det fortsatt bare to personer på Røros, som er registrert smittet av covid 19. På Glåmos, der Ewa Laxa og hennes familie bor, har så langt ingen blitt smittet. De flyttet til Norge fra polen, og i hjemlandet har det ikke gått så bra.

I deler av landet har det vært massiv smitte, og 3825 polakker er døde som følge av covid 19. Ingen av Laxas venner har blitt alvorlig syke, men alle hun kjenner og husker fra hjemlandet har pådratt seg smitte, og blitt syke.

Løfter ensomhet for fylkestinget

Pressemelding fra Fylkespolitiker Ingvill Dalseg (H)

Neste fylkesting setter fylkespolitiker Ingvill Dalseg ensomhet på dagsorden og ønsker svar på hva Trøndelag fylkeskommune kan bidra med for å forebygge ensomhet. 

Perioder med ensomhet er en del av livet, og livet lærer oss at det går bra å kjenne på ensomheten i perioder. Ensomhet, defineres i faglitteraturen, som opplevelsen av savn etter ønsket kontakt med andre. Ensomhet er ikke det samme som å være alene, men opplevelsen at man har mindre kontakt enn ønsket.  

Ensomhet kan imidlertid påvirke helsen vår over tid. Metaanalyser viser at ensomhet er farligere for helsen enn røyking. 

Ingvill Dalseg: – Jeg mener at vi skal ha åpenhet om temaet og at vi som beslutningstakere skal vite hvordan vi kan tilrettelegge for et samfunn med mindre ensomhet. Helseminister Bent Høie svarte «ensom jente på 13 år» på hennes innlegg i Si;D 13 januar, med at «Når du forteller hvordan du har det, føler kanskje noen andre seg litt mindre alene. Litt sånn er det, jeg vil bidra til åpenhet og jeg vil sette ensomhet på dagsorden slik at vi kan snakke om det. 

Noen grupper kan identifiseres som mer utsatte for å oppleve ensomhet, det er særlig unge og eldre som oppgir at de føler på ensomhet i Norge.

Fylkeskommunen har et spesielt ansvar overfor de unge i våre videregående skoler, kanskje spesielt de som bor på hybel, borte fra familien. Elevene sier selv at hybeltilværelsen kan være en stor overgang, hybelboere opplever både mestring og ensomhet. Forskning sier at skolepersonell og helsesykepleiere i skolen spiller i en viktig rolle for støtte og tilrettelegging.

Mange eldre har helseutfordringer, er mye alene og mangler kanskje noe meningsfullt å gjøre, samtidig er tap av livspartner og kontakt med familie og venner årsak til ensomheten mange føler på. HUNT skal nå forske på eldre og ensomhet under koronapandemien. I Hunt 4-undersøkelsen oppga 1 av 4 eldre over 70 at de følte seg ensomme, det er grunn til å tro at tallene er høyere nå.

Vi vet at 1 av 5 voksne bor alene i Norge, mens 1 av 3 eldre gjør det samme. Å være eller bo alene er ikke ensbetydende med å være ensom. For å kunne treffe andre og ha fellesskap, kreves det arenaer som egner seg for å møtes. Det å ha et arbeid eller en skoleplass å gå til er for mange en viktig arena, offentlige møteplasser er også avgjørende, som biblioteket. Trøndelag fylkeskommunen oppfordret nå i januar på sin nettside til følgende: «Er du hybelboer og kjenner på ensomhet – bruk biblioteket på skolen» 

Fylkeskommunen er samarbeidspart i ABC-prosjektet og kampanjen Hodebra, sammen med Folkehelsealliansen i Trøndelag og Trøndelag Røde Kors. 

Hodebra er helt enkelt å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. ABC står for «act, belong, commit» og er en forskningsbasert og nytenkende innsats for å styrke mental helse i hele befolkningen.

Dalseg: – Det tenkes at ABC er en god metode for å forebygge ensomhet. Helt enkelt gjelder det å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. Hvordan kan fylkeskommunen løfte dette arbeidet ytterligere i egen organisasjon? 

Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for den ene i klassen, for bestemor og for fellesskapet, hvordan kan vi arbeide med forebygging av ensomhet i Trøndelag?

Dalseg har selv forslag til vedtak i saken: 

Fylkestinget ønsker å jobbe aktivt for å forebygge ensomhet og ber fylkesrådmannen om å legge frem en konkret plan for hvordan dette skal gjøres. 

Planen vil løfte ABC og Hodebra som verktøy for hvordan vi alle kan gjøre en forskjell, bidra til mindre ensomhet og styrke den mentale helsen.

Ber om at planen særskilt løfter ABC og Hodebra i den videregående skole og i folkehelsearbeidet og samarbeidet med kommunene i fylket. 

+ Flest beitedyr tatt av jerv

For beitesesongen 2019/2020 er det gitt erstatning for 34 sauer og 486 reinsdyr i Røros kommune. Totalt 15 søkere har søkt om erstatning for dyr tatt av rovdyr.

Det er Statsforvalteren i Trøndelag som behandler søknadene om erstatning av dyr tapt til rovvilt. For Røros kommune kom det inn to søknader for tapt sau og 13 søkere for tapt rein. Marte Lilleeng hos Statsforvalteren i Trøndelag sier at det er jerv som tar flest dyr som blir erstattet. 

– For sau er dette jerv og ‘ukjent fredet rovvilt’. For rein er dette alle rovviltartene (dvs. jerv, gaupe, kongeørn, bjørn og ulv), men mest er erstattet som tapt til jerv og kongeørn, sier Marte Synnøve Lilleeng hos Statsforvalteren i Trøndelag til Rørosnytt.

Søkt erstattetErstattet
OkseKalvSimleTotaltOkseKalvSimleTotaltErstatingssum kr
Røros (N)96954199124920332134486  2 352 828.00
Nøkkeltall fra behandling av søknader om erstatning for tap av rein til rovvilt i Røros, beitesesongen 2020. Totalt 13 søkere.

Totalt for Røros kommune ble det søkt om erstatning for totalt 1249 reinsdyr hvorav 96 okser, 954 kalver og 199 simler. Det ble gitt erstatning for 20 okser, 332 kalver og 134 simler. Totalt 486 dyr. Erstatningsbeløpet som ble utbetalt var 2 352 828 kroner.

Nøkkeltall fra behandling av søknader om erstatning for tap av sau til rovvilt i Røros, beitesesongen 2020.

Når det gjelder sau så ble 15 sau og 38 lam søkt erstattet mens det ble gitt erstatning for 11 sau og 23 lam. Erstatningsbeløpet som ble utbetalt var 98 024 kroner.

Hvorfor erstattes ikke alle dyr?

Alle tamrein og sau der Statens Naturoppsyn kan påvise at tap skyldes fredet rovvilt, erstattes uten videre vurdering av Statsforvalteren. De påvist tapte dyrene utgjør en relativt liten andel av alle erstattede sau/rein.

Det resterende tapet som søkes erstattet, skal Statsforvalteren vurdere sannsynligheten for at hvert enkelt individ er tapt til fredet rovvilt. Til dette bruker vi informasjon om blant annet (ikke uttømmende liste) påvist rovviltforekomst og predasjonsmønster, påvist tap av andre sau/rein i samme område og tidsrom, og andre relevante opplysninger vedlagt søknad om erstatning.  

Unntaket fra dette er sau i saker som oppfyller kriteriene til § 7 i erstatningsforskriften for sau (fast bestand, regelmessig skade, tapsbilde sammenfallende med skadevoldende arts skademønster og med sammenlignbare besetninger), her erstattes alt tap over normaltap uten videre sannsynlighetsvurdering).