+ Rask tilpasning i et unntaksår

Som følge av ulike koronatiltak holdt folkebibliotekene i Trøndelag stengt i omtrent 20 prosent av den planlagte åpningstiden i 2020. Hovedinntrykket er likevel at bibliotekene var raske til å tilpasse seg endringene, og gi tjenester som passet i situasjonen.

– Vi er imponert over kreativiteten og viljen til å prestere under nye forhold, sier fylkesbiblioteksjef Hildegunn Hestnes. 

Stengte brått

Røros bibliotek måtte stenge tvert, 12.mars. Biblioteket hadde skoleklasser på besøk som bare måtte sendes ut igjen.

– Det var helt stengt. Det var starten på annerledesåret, for oss som for de fleste andre. Det første man føler er uvisshet, men underveis har det vært veldig tydelig på hvordan dette skal være og ikke, sier biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten. Hun legger til at pandemigruppa i Røros kommune har hatt god styring på ting. Det har vært viktig for Ellen Vibeke at biblioteket til enhver tid har vært en trygg plass.

Røros bibliotek var helt stengt ut mars. En av de ansatte hadde mye hjemmekontor, og jobbet med forberedende ting. Det ble satt opp ei lang liste over ting som skulle gjøres. Alt fra å vaske hyller til planlegging.

– Så tenkte vi litt på at dette er for galt, sier Ellen Vibeke.

Etterhvert begynte de å se på muligheten til å ha litt åpent. Igjen ble pandemigruppen kontaktet. I starten prøvde biblioteket på å ha åpent delvis, med begrenset åpningstid, tre dager i uken. Det var ikke lov for besøkende å sitte i biblioteket og lese aviser. Man kunne ikke bruke PCene fordi det kan være en smittekilde. Skoleklasser og barnehager kunne ikke komme på besøk.

Hentebibliotek

Røros Bibliotek var ikke det første, men var tidlig ute med take-away bibliotek, hente bibliotek. Folk gikk inn i basen til biblioteket og bestilte bøker, og hentet de i døra til angitte tider. Noen sendte også bestillinger direkte. Den første perioden var dette et utrolig populær tilbud. En dag var det 100 bestillinger.

– Vi var litt i gang igjen. Folk satte veldig pris på det. Vi har fått flere tilbakemeldinger på hvor viktig biblioteket er for dem. Så det var krise når biblioteket ble stengt ned, sier Ellen Vibeke.

Digitalt utlån

Røros bibliotek har også digitale utlån gjennom appen Bookbites. Appen som er felles for hele fylket ble lansert rett over påske. Den ble en veldig suksess, e-bokutlån har i denne perioden litt over fordoblet seg hos Røros bibliotek.

Sommerles

I vår var det Sommerles-kick off. I forbindelse med Sommerles skulle det være forfatterbesøk og avslutningshow. Forfatterbesøket ble digitalt, med filer som ble sendt til klassene, og var i en liten periode tilgjengelig for de som meldte seg inn. Trylleshowet er avslutningen på Sommerles. Han som skulle ha trylleshowet laget eget digitalt trylleshow.

– Det er fint at det går an, men det er litt rart. Man savner det fysiske, sier biblioteksjefen.

Delvis åpent

Hele sommeren hadde biblioteket delvis åpent. 17. august, ved skolestart åpnet biblioteket igjen for fullt. I fjor høst var skoleklasser i egne kohorter på besøk, før åpningstid. Biblioteket har fått til å ha bokprat og lesestund for barna.

Arrangement

Biblioteket er også en arrangementsplass. Det har vært begrensinger for hvor mange som kan være inne om gangen. Det merket biblioteket spesielt under Artut-uka, og under et arrangement om pårørende og demens. Alle som ønsket å komme på arrangementet måtte forhåndsregistrere seg. Ved flytting av reoler fikk biblioteket inn 26 personer da det var bokbad med Helga Flatland. Det gikk også greit å ha bokkafé med småbord.

Det er ikke så lett å ha fysiske arrangement, men i følge Ellen Vibeke er biblioteket blitt mye bedre på det digitale. Det har vært fem digitale arrangement for barn, blant annet Eventyrstund, under Pride hadde biblioteket lesestund, og Ellen Vibeke har vært i studio på Storstuggu og lest «Paisommer av Ragnar Aalbu. Det fikk biblioteket midler til, for de kan ikke bare sette seg ned og lese digitalt hva som helst. Forfatterne skal ha kompensasjon. Biblioteket deltok under Litteraturfest Røros og FN-dagen, på Storstuggu. På Storstuggu er det plass til flere enn i lokalene til biblioteket. Det har vært en fysisk Eventyrstund på Storstuggu, med en samisk forfatter.

Biblioteket har prøvd å ta igjen en del digitalt. Det er antall visninger som er tallene de går etter. De vet ikke om det er en hel familie som ser på, om det er noen som ser på litt eller om det er noen som ser mange ganger. Ellen Vibeke er fornøyd med tallene, det er opptil flere hundre som har sett på hver gang.

Utlån

Utlånet sank med 20 prosent hos folkebibliotekene i Trøndelag i 2020. Røros bibliotek hadde nedgang i utlån for første gang siden 2017. På Røros var nedgangen på 11 prosent. At nedgangen på Røros bibliotek ikke ble så stor, tror Ellen Vibeke skyldes kohorter med skoleelever som var på besøk.

Åpningstid

Røros folkebibliotek viderefører nå normal åpningstid. Maks antall besøkende som kan oppholde seg i lokalet samtidig er 10 personer, og hver enkelt kan oppholde seg inne på biblioteket i maks 15 minutter.

– Biblioteket er en plass man kan gå, uten at det kreves noe av deg. Vi er en veldig viktig brikke i demokrati. Det er flere som har kommet hit og sagt at: Biblioteket stengte, krise. Det er mye de kan klare seg uten, men det er viktig for livene deres. Det er hyggelig å høre da, sier Ellen Vibeke. Hun legger til at det er trygt å komme til biblioteket. Det er korona-vennlig. Det er ikke smittsomt å lese. Biblioteket har fått bekreftet at bøker ikke er smittsomme.

Bibliotekene i Trøndelag hadde 1,53 millioner besøk i 2020, noe som utgjør 3,3 besøk av hver trønder. Til sammenligning var det 2,8 millioner bibliotekbesøk i 2019. 

Vil sikre byggeklare tomter

Pressemelding fra Røros Tomteselskap as

Styret i Røros Tomteselskap, med halvparten nye styremedlemmer og halvparten erfarne medlemmer, har lyst til å synliggjøre noe av det vi tenker, og noe av det vi ønsker å gjøre.

Det siste halve året har det vært skrevet og ment mye om mangel på byggeklare tomter i Røros Kommune. Røros tomteselskap sitt ansvar, selskapets oppgaver og rolle har vært gjenstand for diskusjon.

I likhet med de som har ytret seg og ganske sikkert mange andre, så er også styret i Røros Tomteselskap genuint opptatt av at Røros kommune skal ha mange nok tilrettelagte tomter. Unge voksne med røtter her vil hjem, og mange andre finner Røros som et attraktivt bosted. Attraktive tomteområder som møter aktuelle tilflytteres behov, er et viktig virkemiddel – i en sak hvor alt henger sammen med alt. 

Røros Tomteselskap AS eies av Røros Kommune og Rørosbanken. Tomteselskapet sin oppgave er å klargjøre infrastruktur for bygging i arealer som er avsatt til boligbygging i Røros kommune. I dag finnes byggeklare tomter på Glåmos og i Galåen. Det finnes dessverre ingen i Røros sentrum. Før ny kommunedelplan for sentrum vedtas så finnes det ikke avsatte egnede arealer til boligformål i Røros sentrum. Arealet som i eksisterende plan er avsatt i Gjøsvika (oversiden av Hyttskrivarveien) har vist seg å ikke være egnet for boligbygging, etter nærmere ettersyn av kommunen. Dårlige grunnforhold.

Tomteselskapet ble kjent med situasjonen for det avsatte området i Gjøsvika for ett års tid siden. Vi startet da et privat planforslag på et annet område i Gjøsvika. Dette området er under behandling nå og vi håper det kan stå klart i løpet av 2021. I tillegg er vi i startgropa med andre private planforslag på andre områder i Røros sentrum. Dette er krevende prosesser, da det i utgangspunktet ikke er arealer som er avsatt til boligformål i kommunedelplan for sentrum. Vi må følge lover og regler, men være proaktive i å se mulige løsninger.

Vi vil bidra til at vi unngår å havne i en situasjon hvor vi opplever samme mangel på byggeklare tomter i kommunen, som det vi gjør i dag. For å sikre det så legger vi opp til en god dialog og et tett samarbeid med Røros Kommune og andre sentrale samarbeidspartnere.

I 2021 så skal Røros Tomteselskap jobbe med

  • Å oppdatere selskapets vedtekter slik at de tjener dagens behov bedre
  • Forme og iverksette en enkel strategi som skal sikre en kontinuerlig tilgang av byggeklare tomter i Røros Kommune. Røros tomteselskap har ingen administrasjon og en strategi vil være et viktig verktøy for å sikre kontinuitet og kvalitet i styrets arbeid.
  • Å få behandlet flere planforslag, som forhåpentligvis kan sikre at vi får byggeklare tomter i Røros sentrum og Røros kommune så raskt som nødvendige prosesser tillater det.

Mvh

Styret i Røros Tomteselskap

+ Syv kommuner og FHI sa ja men Helsedirektoratet sa nei

Daglig leder for Femundløpet Jon Anders Kokkvoll forteller til Rørosnytt at han har problemer med å forstå logikken i Helsedirektoratet sin beslutning om å kansellere løpet.

Ut fra tilbakemeldingene som Kokkvoll og Femundløpet hadde fått frem til i dag tidlig så kan man forstå reaksjonen; Alle de lokale helsemyndighetene i de syv kommunene som Femundløpet kjører gjennom har vært entydig i sin tilbakemelding om at de støttet smitteverntiltakene som ble utarbeidet og som lå til grunn for arrangementet. Inkludert kommuneoverlege i Røros kommune Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

I tillegg hadde FHI i går kveld gitt den samme tilslutningen til at løpet kunne gjennomføres . I dag tidlig fulgte Røros kommune opp for å få Helsedirektoratet sin vurdering av saken og da var det tommelen ned. 

– Jeg forstår ikke helt hvordan det her håndteres i fra myndighetene sin side. Når Helsedirektoratet får et råd fra Folkehelseinstituttet og ikke minst fra de lokale helsemyndighetene og velger å overkjøre dem da skjønner jeg rett og slett ikke logikken i det. Jeg må være ærlig på det. Likevel skjønner jeg jo at det kan henge sammen med frykten for at frivillige og handlerteam i verste fall kan føre med seg smitte. Men alt dette har blitt organisert som kohorter på lik linje med de smitteverntiltakene man bruker i skoler landet over, forteller en oppgitt daglig leder for Femundløpet Jon Anders Kokkvoll til Rørosnytt.  

Jon Anders Kokkvoll. Arkivfoto: Tore Østby

– Har du trodd på at løpet skulle la seg gjennomføre?

– Det har hengt en usikkerhet over løpet ut fra den siste pressekonferansen som kom fra regjeringen. Når man er oppe i det her så er man realistisk, men vi hadde helt til i dag tidlig god tro på at vi er innenfor gjeldende forskrifter slik at vi kunne arrangere NM for junior og senior. Vi var mer usikker på gjennomføringen av de to andre klassene, sier han. 

Fortsatt samarbeid med Aker

– Hvilke konsekvenser får dette for Qrill Paws cupen og samarbeidet med Aker?

– Aker var med på møtet i dag tidlig med kommuneoverlegen og tilbakemeldingen fra Aker er at de er med videre. Samarbeidet med Aker og Qrill Paws er fortsatt til stede, legger  Kokkvoll til. 

– Har du fått noen reaksjoner fra hundekjørere og andre tilhengere av Femundløpet i dag etter kanselleringen?

– Jeg har hatt kort tid til å sjekke alle meldingene og e-postene som har kommet inn, men jeg har fått gode tilbakemeldinger fra de av deltakerne som har kommunisert med oss så langt. De er entydig på at de har medfølelse for oss som har stått i det her nå. Jeg vil imidlertid heller rette den medfølelsen tilbake til deltakerne som har brukt tid og ressurser på å forberede seg til vinterens råe løp, legger han til. 

– Hvilke muligheter ser du for et alternativt løp i Femundløpets regi senere i vinter?

– Hele samfunnet må se på nye muligheter og nye løsninger. Det å være fremoverlent er jo noe som kjennetegner organisasjonen som jeg representerer. Vi har allerede gjort oss noen tanker om hvilke muligheter vi har og ser for oss at vi kan se på et alternativt løp i løpet av vinteren en gang. Det kan være noe lignende som de planene vi hadde med Gloføken i fjor. Da er det i så fall snakk om i løpet av mars. Men her er det mange ting som må på plass først, avslutter Kokkvoll.

+ Håper på drahjelp fra Høyre

Prosjekt Røros folkehøyskole håper på drahjelp fra Høyre i sin søken etter oppstartsmidler for å komme i gang med byggeprosjektet og ansatte faglig og administrativ ledelse.

I et brev til distrikts- og digitaliseringsminister LInda Hofstad Helleland sier Prosjekt Røros folkehøyskole ført i pennen av Aud Selboe at man håper at Høyre kan finne midler til oppstart av folkehøyskolen  i revidert statsbudsjett våren 2021.

– Av praktiske og fremdriftsmessige årsaker er det viktig for oss å få et signal om at vi kan starte  arbeidet med klargjøring av tomt så tidlig som mulig. Vi håper derfor Høyre finner midler på  revidert nasjonalbudsjett våren 2021, slik at vi kan bruke sommeren 2021 til tomtearbeid og  forprosjektering av bygg, sier Selboe i brevet til Helleland. 

Hellelands besøk, som før jul var på Røros for å åpne Statsforvalteren i Trøndelag sine nye lokaler på Røros i Veksthuset, kan ha satt i gang prosessen som førte til denne forespørselen.

TIdligere har personer fra prosjektet vært i møte med stortingsrepresentant fra Høyre Mari Holm Lønseth, som også var på Røros i høst, om fortolkningen av formuleringen fra Folkehøgskolerådet i statsbudsjettet for 2021.  Formuleringen sa at man ikke må gi oppstartsmidler til flere folkehøyskoler før de som hadde fått en slik tildeling er kommet i gang. Lønseth mente i følge brevet til Helleland at når en av skolene som hadde fått oppstartsmidler var i gang, kunne det bevilges oppstartsmidler til en ny skole. 

Dette positive signalet fra en stortingsrepresentant fra det sittende regjeringspartiet har gjort at man ser muligheten til drahjelp fra Høyre i vårens reviderte statsbudsjett.

+ Jurist stoppet Femundløpet

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad forteller til Rørosnytt at det var en jurist i Helsedirektoratet som sa nei til å gjennomføre Femundløpet.

– Jeg ønsket å støtte meg både på det smittevernfaglige fra FHI og på det juridiske fra Helsedirektoratet. Og det er Helsedirektoratet som da uttaler at man ikke skal gjennomføre et slikt arrangement, forteller hun. 

Det var de nye nasjonale linjene som ble satt fra og med mandag  hvor nasjonale helsemyndigheter ikke ønsker at det skal gjennomføres slike arrangementer som Femundløpet som la føringene for vurderingene til Helsedirektoratet.

– For oss menige så er det forvirrende at man har to statlige organ som mener så vidt forskjellige ting i en slik viktig sak. Hva har du å si til det?

– Det ser man jo i større problemstillinger også nasjonalt at det er uenighet på en del punkter. Vi er bedt om å forhøre oss med Helsedirektoratet om  det juridiske. Der er det en egen jurist som sitter og vurderer de ulike sakene og bistår oss med det. FHI sitter med rådgivingen for det smittevernfaglige. Det er egentlig ikke så ulogisk og har blitt enklere for oss å forstå etter hvert. Men man ser jo at de kan være uenige i enkelte ting. legger hun til. 

FHI var imidlertid klar på at Helsedirektoratet var nødt til å godkjenne det juridiske i denne saken forteller Kalstad. 

– Det som Helsedirektoratet var opptatt av er at de ser en økende tendens til muterte virus. Jeg ser at Nakstad uttaler i dag at hvis vi får en bølge av muterte virus så må skolene stenge. Så alvorlig er det. Det juristen i Helsedirektoratet også understreket i dag er at nå må vi være veldig forsiktig når vi har tatt kontrollen over pandemien. Vi må ikke slippe opp for fort. Det brant man seg litt på siste runde i sommer og høst. De ønsker nok å holde et stramt grep nå. Man ser jo at tiltakene har en god effekt og at smittetallene går ned med en gang man setter inn slike tiltak, legger Kalstad til. 

Smitteverntiltakene kunne ikke være bedre

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad sier at  smitteverntiltakene til Femundløpet ikke kunne vært bedre og at sett fra hennes ståsted trodde hun at løpet være gjennomførbart. 

– Smitteverntiltakene til Femundløpet har ikke kunne vært bedre og vi har jo tenkt hele tiden at dette var gjennomførbart. Vi har jo hatt møte med alle kommuneoverlegene i kommunene som Femundløpet er innom senest i går, og de var alle enige i at smitteverntiltakene var gode. Femundløpet kunne ikke gjort noe bedre etter vår mening, og det mente FHI også, sier Kalstad. 

+ Tildeles prikk etter skjenkekontroll

Securitas gjennomførte salgs- og skjenkekontroller på Røros den 16. november og 14. desember. Ved et tilfelle fantes det kritikkverdige forhold som kan gi en prikk etter alkoholforskriften.

Ved Coop Mega Røros stod stod alkoholfri drikk helt inntil alkoholholdig drikk i butikkhyllene.

Utsnitt fra bilde tatt av Securitas under kontrollen. Foto: Skjermbilde fra sakspapirer.

Alkoholforskriften § 3-3 lyder: 

– Ved kommunal bevilling for salg av alkoholholdig drikk gitt til andre enn Vinmonopolet, skal slik drikk plasseres på salgsstedet på en slik måte at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk, sier forskriften.

Dermed har man brutt forskriften på dette punktet ved Coop Mega Røros. Etter alkoholforskriften § 10-3 fjerde avsnitt punkt 6, er konsekvensen av brudd på forskriftens § 3-3, tildeling av 1 prikk.

Dette blir behandlet i det kommende formannskapsmøtet neste torsdag. I saksvurderingen fra kommunedirektør Kjersti F. Jensås det slik at Coop Mega Røros tildeles en prikk.

– Kommunedirektøren vurderer ut fra Securitas’ sin tilleggsrapport med bilder, at den alkoholfrie drikken står for nære den alkoholholdige drikken, og at disse dermed kunne forveksles. Kommunedirektøren innstiller på at salgsstedet tildeles en prikk for forholdet (alkoholforskriften § 10-3 fjerde avsnitt punkt 6). Prikkene som blir tildelt for brudd på regelverket nullstilles etter to år. Ny periode i Røros kommune startet 1. november 2020, sier hun i sakspapirene til møtet.

Coop Mega har etter dette informert om at de skal følge oppfordringen om å flytte alkoholen
til egen hylle.

Avlyser Femundløpet 2021

Pressemelding fra Femundløpet

Helsedirektoratet sier nei til Femundløpet

Helsedirektoratet har besluttet at årets Femundløp ikke kan avholdes som planlagt. 

Kommunelege i Røros og Holtålen, Anne-Lajla Westerfjell Kalstad sier at de har hatt tett kontakt med Femundløpet, og at det er gjort et svært godt arbeid gjennom hele prosessen som ikke kunne vært gjort annerledes.

– Helsedirektoratet ønsker ikke store arrangementer, eller arrangementer i det hele tatt der folk må reise og flytte seg, og hvor det samles folk fra ulike kommuner, og årets løp anbefales derfor avlyst, opplyser Kalstad. Hun sier Folkehelseinstituttet også var enige i at smittevernarbeidet som er gjort er godt og forenlig med en gjennomføring.

– Vi som er kommuneleger har gjort mange vurderinger i forhold til det smittevernmessige, og mener det skal være mulig å gjennomføre. Det kom nye nasjonale føringer på mandag, og etter det har vi måttet jobbe oss inn i det juridiske i det. Vi sendte en henvendelse til Fylkeslegen om hvordan de nye retningslinjene skal tolkes, hvorpå disse ble sendt videre til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet sier at de ikke ønsker at arrangementer avholdes, da det ses en økende tendens til mutert virus i Norge. Pandemien er i en god utvikling, og tallene synker for hver dag, men det er veldig usikkert med de muterte virusene. Får disse grep, kan pandemien løpe løpsk. Anne-Lajla Westerfjell Kalstad. 

Daglig leder Jon Anders Kokkvoll sier beslutningen er vond, men at styret og organisasjonen tar Helsedirektoratets beslutning til etterretning. 

– Jeg har på vegne av styret og ut i organisasjonen kommunisert at vi forholder oss til helsemyndighetenes råd. Det har vært forbilledlig hvordan vi har jobbet med kommunene, og nå må vi se på mulighetsrommet vi har. Vi jobber med å se alternativer til et tilsvarende eller lignende løp på et senere tidspunkt i vinter, understreker Kokkvoll.

– For oss som organisasjon er dette en stor nedtur, men det er det også for alle deltakerne som har brukt utallige timer på trening og forberedelser. Det er lagt ned enormt mye ressurser for deltakerne gjennom mange år, og særlig det siste året mot det som skulle blir det råeste hundeløpet i Europa på lang tid.

– Vi har hele tiden spilt på et godt lag med de kommunale myndighetene, Statsforvalteren og opp mot Helsedirektoratet, og vi forholder oss til deres avgjørelse. Som en ansvarlig organisasjon så forholder vi oss til det, sier Kokkvoll. 

President Siri Barfod i Norges Hundekjørerforbund er også lei seg for at Femundløpet må avlyses. 

– Dette viser hvilken vanskelig situasjon idretten står i i disse dager, og jeg vil gjerne gi honnør til løpsledelsen og Femund Trekkhundklubb for hvordan dette har vært forberedt. Jeg skjønner at det er en tung avgjørelse, men det jeg blir glad for å høre er positiviteten apparatet rundt viser, og ønsket om å jobbe for å rede grunnen for morgendagens idrettshelter og morgendagens løp. Et slikt løp løftes av utrolig mange hender, understreker Barfod.

+ Skal velge valgstyre

I valgutvalgsmøtet neste torsdag skal Røros kommune oppnevne kandidater til å sitte i valgstyret for stortings- og sametingsvalget i 2021.

Valgstyrets leder og nestleder skal velges på årets første kommunestyremøte den 4. februar. Etter valgloven § 4-1 skal det i hver kommune være et valgstyre som velges av kommunestyret selv.

– Valgstyret har en viktig rolle i gjennomføringen og sluttføringen av valget. De som velges må derfor være tilgjengelig hele valgdagen og påfølgende dag. Valgstyret skal blant annet ta stilling til tvilsomme stemmer og signere valgprotokollen, heter det i saksvurderingen til møtet.

Valgstyret er ansvarlig for gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalget, sametingsvalget, stortingsvalget og eventuelle folkeavstemninger. Valgstyret er ansvarlig for at valgoppgjøret foregår på en riktig måte og behandler klager på gjennomføring av kommunestyrevalget.

Under årets valg vil det være anledning til å stemme fysisk en dag, mandag 13. september. I tillegg vil det også være mulighet til å forhåndsstemme.  

Årets stortingsvalg er vidåpent siden har skjedd store endringer i oppslutningen til flere av partiene. Det er uklart hvilke samarbeidskonstellasjoner som ender opp med å få regjeringsmakt.

+ Planleggingen i gang for nye tomter

Norconsult AS basert på Os har på vegne av Tori Gullikstad bedt om oppstartsmøte med Røros kommune for komme i gang med reguleringen av Langseth nord til boligtomter.

– I henhold til plan- og bygningsloven § 12-8 ber Norconsult om et oppstartsmøte med Røros kommune om  detaljregulering av boliger på eiendommen gnr. 60 bnr. 1 i Røros kommune. Norconsult avd. Os i Østerdalen  utarbeider detaljreguleringsplanen på oppdrag fra Tori Gullikstad, sier Norconsult i brevet til kommunen. 

Initiativet fra Tori Gullikstad og Karl Ole Knutsen kom etter en lang offentlig debatt rundt mangelen på sentrumsnære tomter i Røros kommune. 

I dokumentet fremkommer det at arealet er relativt bratt og at det derfor egner seg best for relative små boligenheter. Derfor foreslår Norconsult at det blir regulert til eneboliger. 

– Området er relativt bratt, og egner seg ut fra dette best for relativt små bygningsvolumer. Ut fra dette ser en  på nåværende tidspunkt for seg at planen kun vil legge opp til etablering av eneboliger. I tillegg skal planen  legge opp til fellesarealer for uteopphold og leik, atkomstveger og etablering av tilhørende kommunalteknisk  infrastruktur, sier de i brevet til kommunen.

To ankomster

I plandokumentet til Norconsult ser de for seg at ankomsten til det nye boligfeltet kan løses på to måter. 

Enten med en ny avkjørsel fra fylkesvei 30 med egen vei opp i planområdet. Der ser Norconsult at terrengforholdene i området tilsier at det kan bli krevende å føre fram en veg med akseptable stigningsforhold uten store  terrenginngrep. 

Eller med å forlenge de eksisterende veiene i sør (Bersvendåsen, Gubbstenveien og  Stenhåmmårveien). 

– Denne løsninga medfører på den ene sida gjennomgangstrafikk i det etablerte  feltet, men vil på den andre sida medføre mindre terrenginngrep i det nye feltet i og med en kommer  inn i området på to ulike terrengnivå der en kan videreføre vegene, sier Norconsult om forslag to for hvordan man skal komme til det nye boligfeltet.

I dokumentet sier Norconsult at det ikke er registrert kulturminner i planområdet eller arter av nasjonal forvaltningsinteresse, fremmede arter eller naturtyper i eller i  relevant nærhet til planområdet som vil gjøre reguleringsarbeidet vanskelig. Det vil imidlertid være spørsmål rundt trafikksikkerhet, friluftsliv og utbyggingens virkning på landskapet som må vurderes nærmere. 

Nasjonalt skjenkeforbud opphører fra midnatt natt til fredag 22. januar

Pressemelding fra Røros kommune

Natt til fredag 22. januar opphører det nasjonale skjenkeforbudet. Vi følger de nasjonale reglene i Røros kommune.

Nasjonale regler som gjelder fra midnatt natt til fredag 22. januar:

  • Skjenkestopp ved midnatt.
  • Gjester kan ikke slippes inn etter kl. 22.00.
  • Alkoholservering kan kun skje i sammenheng med matservering.

Les mer om endringen på Helsedirektoratet.no

Tre gode råd for smittevern når du skal på kafé og restaurant

  • Ha rene hender – bruk håndsprit
  • Hold avstand til andre gjester
  • Registrer deg via QR-koden for gjesteregistrering – du finner den på alle serveringssteder i Røros

Informasjon om koronasituasjonen i Røros