Når kan du ta koronatest i desember, jul og nyttår?

Pressemelding fra Røros kommune:

I desember kan du ta koronatest også på søndager. Vi har også åpent for testing i romjula og nyttårshelga:

  • mandag–fredag (til og med 23. desember)
  • søndag 6., 13. og 20. desember
  • julaften 24. desember
  • i mellomjula: 26., 28., 29. og 30.desember
  • nyttårsaften 31. desember
  • lørdag 2. januar

Det er viktig at du tester deg for covid-19 med én gang du får symptomer på luftveisinfeksjon. Voksne personer skal ikke vente for å se om symptomene gir seg. Se egne anbefalinger for barn. Tidlig test hjelper oss å oppdage og stoppe et smitteutbrudd raskere.

Slik bestiller du tid for test

Vi oppfordrer alle våre innbyggere om å ha lav terskel for å teste seg. Alle som befinner seg i Røros kommune når de får symptomer skal teste seg på Røros legesenter. Husk at du må avtale tid før du kommer. Det er viktig at du ikke møter opp uten avtale hvis du har symptomer.

Bestill time før kl. 10.15 for å få time sammen dag.

HUSK! Du skal være i karantene til du er fri for symptomer

Husk at du skal være i karantene helt til du er symptomfri. Dette gjelder selv om du mottar negativt svar på testen. Se når og hvor lenge du skal være i karantene etter testing.

Korona ligner vanlig influensa og forkjølelse

Symptomene på korona er veldig like symptomene på influensa og det kan være vanskelig å skille mellom hva som er hva. Det samme gjelder hvis du får en vanlig forkjølelse.

Test deg hvis du får ett eller flere av disse symptomene; feber, hoste, tung pust, hodepine, slapphet, nedsatt smaks- eller luktesansen og muskelverk.

På Helsenorge sine nettsider kan du lese mer om symptomene på covid-19.

Mer informasjon

+ På vingene fra i morgen tidlig

08.30 i morgen tidlig tar Air LEAP av fra Gardemoen med Røros flyplass som mål. Air LEAP har i en pressemelding i kveld gjort det klart at de vil gjenoppta flyvningene etter vanlig ruteplan. Det har vært full stans, etter at Røros kommune anmeldte Air LEAP for brudd på smittevernregler.

Air LEAP mener seg uskyldig i det selskapet er anmeldt for. Saken etterforskes fortsatt hos politiet, som så langt ikke har kommet til noen konklusjon. Som Rørosnytt tidligere har skrevet, kan det se ut som anmeldelsen beror på en misforståelse. Kommunen begrunnet anmeldelsen med bekymringsmeldinger fra Avinor og Røros Hotell. I ettertid har begge avkreftet å ha kommet med noen bekymringsmelding mot Air LEAP.

I morgen kommer saken opp i Formannskapet, der kommunedirektøren vil redegjøre for det som har skjedd.

Bakgrund till det temporära stilleståndet gällande flygsträckan Röros-Oslo

Pressemelding fra Air Leap

Air Leap är ett flygbolag och har som sådant en given prioritet i flygsäkerheten för sina passagerare. I samband med Covid 19 pandemin har ytterligare en huvuduppgift uppstått, att skydda våra passagerare på ett optimalt sätt från att smittas av Covid 19. När man flyger med Air Leap skall man alltid känna största trygghet och säkerhet ombord.

Som flygföretag verkar vi i en bransch vars verksamhet är helt igenom regelstyrd. Vi har krav på oss att följa EASA:s (EU:s flygsäkerhetsmyndighet) omfattande regelverk för att upprätthålla tillstånd att bedriva flygverksamhet. 13 manualer baserade på EU:s operativa regelverk är det som styr våra olika delverksamheter inom företaget. Bl.a flygoperativt, tekniskt, utbildning av piloter och cabin crew, stationsmanual och underhåll av våra flygplan, m.m.

En av dessa manualer är Covid Response Manual (CRM). Den är en sammanställning av regler från EASA och nationella regler, svenska och norska.
Syftet är att ge en generell vägledning till all vår personal och specifika direktiv till vår flight- och cabin crew, hur de under tjänsteutövning skall förhålla sig till C19 för att på bästa möjliga sätt skydda våra passagerare från att smittas av C19. Vår crew har därför under flygtjänsteutövning alltid tillgång till denna manual.

Mot detta som bakgrund kan vi garantera att vi som företag har en mångårig och gedigen kompetens att tolka regelverk på både EU och nationell nivå.

Den 22 november kom vår crew till Norge för första gången för att starta upp flygtrafiken, då vi under en period under sommaren haft den inhyrd från flygbolaget Sveaflyg/Lipican. Vid ankomsten testade sig hälften av crew för C19 på Gardemoen och övriga i Röros dagen efter. De inträdde då med automatik i Covid 19 karantänsregelverket, vilket innebar att de under arbetstid inte har karantän men under den tjänstefria tiden har så kallad fritidskarantän. Denna innebär begränsad rörelsefrihet utanför hotellet med förbud att besöka allmänna inrättningar. Det skall tilläggas att all vår crew givetvis testats med negativt resultat.

Från första dagen i Norge har vi uppfyllt gällande C19 regelverk. Detta har vi fått stöd i från det norska Hälso och Omsorgsdepartementets tolkningar som kommunicerats till oss via Samferdselsdepartementet. Röros kommun har haft en annan tolkning som i flera avseenden gått stick i stäv med Hälso och Omsorgsdepartementets, vilket är anmärkningsvärt då de kontinuerligt av oss fått ta del av de tolkningar vi fått.

Den 28 november får Air Leap ett email från Röros Länsmanskontor där det framgår att vi är föremål för polisutredning på grund av anmälan som inkommit för brott mot karantänsreglerna. Anmälan gjordes av Röros kommun; de hade enligt uppgift fått en bekymringsmelding från Röros hotell den 19 november angående vår crew. Men vår crew anlände första gången till Röros hotell kvällen den 23 november, hur kunde de då brutit mot karantänsreglerna den 19 november?

Sammantaget är det två omständigheter som lett fram till att vi såg det som tvunget att pausa flygningarna.

– Vi var inte överens med Röros kommun vad gällde tolkningen av C19 regelverket – Vi var/är dessutom polisanmälda på helt orätta grunder.

Röros kommun har idag under ett möte med oss, efter 10 dagars samtal, meddelat att de nu delar vår och Hälso-Omsorgsdepartementets tolkning av C19 karantänsregelverk.

Air Leap har efterföljt C19 regelverket och velat föra en dialog med Röros kommun. Vi har dock mötts av en begränsad vilja till konstruktiv diskussion och en del direkt felaktiga tolkningar.
Det bestående minnet av denna händelse kommer tyvärr att präglas av Röros kommuns bristande insikter i C19 regelverket.

Hos Air Leap råder ingen prestige; vi prioriterar alltid säkerheten först och ser en saklig diskussion som en förutsättning för en säker drift. Vi är – och kommer alltid vara – öppna för att modifiera våra åsikter om det finns en bevisgrundad anledning till det.

Air Leap har beslutat, att trots den grundlösa polisutredningen riktad mot Air Leap, gällande vår crew som enligt anmälan den 19 november skulle brutit mot karantänsreglerna, trots att de bevisligen vid det tillfället befann sig i Sverige, återstarta flygtrafiken då vi anser att den är av stor samhällsviktig betydelse för Röros och dess innevånare.

Vi önskar alla Röros bor mycket välkomna ombord till oss på Air Leap. Med vänlig hälsning
Jon Melkersson CEO och Accountable Manager AIR LEAP

Jungellek på Storstuggu

Pressemelding fra Storstuggu:

Fredag 4.desember kommer barneforestillingen «Tumble in the Jungle» til Storstuggu. I Tumble in the Jungle møter vi to dansere og musiker Rita Lindanger. Tumble in the Jungle er tilpasset hørselshemmede og døve barn, som har fått altfor lite tilbud av dansekunst. Rita er også døv, og nedenfor et intervju hvor hun forklarer hvorfor dans burde prioriteres mer for hørselshemmede og døve.

Samtidig er forestillingen også for barn som ikke har denne funksjonshemmingen, og kan slik sett være en samlende forestilling for alle barn.

«Dette er en forestilling full av opplevelser», sier kulturhusleder Anne Linn V. Schärer, som lover full fres i jungelen. Hun minner også om at det kun er 45 billetter i salg. 

9.desember kommer Turneteatret i Trøndelag med forestillingen «Teskjekjerringas julestri», men denne er utsolgt.

JUNGELSPRELL FOR DE MELLOM 2 OG 6!

I Tumble in the Jungle møter vi to dansere og musiker Rita Lindanger. Rita er også døv, og synes dans burde prioriteres mer i grunnskolen for hørselshemmede og døve.

Her snakker hun om hvorfor.

Hvorfor tror du det er viktig å introdusere dans for hørselshemmede og døve barn?

Barn er opptatt av bevegelse og forstår bevegelsesspråket før de kan talespråket. De leser mimikk og kroppsspråk fra de er nyfødt. For de døve og hørselshemmede barn er dans svært viktig for den motoriske og kognitive utviklingen. De har utbytte av å se, oppleve og praktisere dans. Å ha et naturlig forhold til dans og bevegelse er viktig fra barnsben av.

Når det gjelder de døve og hørselshemmede er dansekunst samlende og inkluderende, i mye større grad enn replikk-teater eller musikk. Jeg tror dans er den sceniske kunstarten som kanskje krever minst tilrettelegging for hørselshemmede.

Jeg synes også det burde være prioritert mer dans i grunnskolen for hørselshemmede og døve, ellers i det hørselsfaglige miljøet og i døvemiljøet. Dans har ikke fått nå ut til hørselshemmede som det burde. Tilbudet har vært fraværende i nokså lang tid, men i de siste årene er det blitt en stor og økende interesse for dans hos døve og tunghørte. Det er ennå en lang vei å gå. Jeg håper at det bygges kompetanse på feltet.

Hvordan oppleves musikk av de døve og hørselshemmede?

Det er et vanvittig stort spørsmål, som ikke er enkelt å svare på. Noen døve hører mørke toner, noen kun de lyse. Døve og hørselshemmede har svært ulik hørsel. Tunghørte har naturligvis mer musikkutbytte på lyd enn de som er helt døve. Døvhet inntrer ved ca. 90 desibel. Det er total døvhet ved 120 desibel. Det vil si at flere av de døve og sterkt tunghørte oppfatter lyder, men lydene er ufunksjonelle og gir ingen mening. Gjennom høreapparater eller CI (cochleaimplantater) kan musikk gi et kunstig lydbilde som ikke samsvarer med den naturlige lyden. Det kan være vanskelig å oppfatte melodier. Noen oppfatter rytme, dypeste bass eller kun diskant, mens andre kan oppfatte lyd gjennom vibrasjoner. Vibrasjoner kan angi en rytme. Min personlig mening er at det er myter knyttet til vibrasjoners funksjon på musikkoppfattelse. I hvor stor grad kan vibrasjoner angi en forskjell på Beatles-musikk og Edvard Griegs musikk?

Jeg mener at bevegelse og dans kan være en måte å tolke lyd og musikk på. Den indre følelse av musikk kan uttrykkes gjennom bevegelse og dans. For oss som ikke hører kan dans være et «instrument for øyet» som kan uttrykke musikkens poesi. Dans uttrykker musikk og følelser på en genuin måte for meg som ikke hører.

Hvordan har du og komponist Vidar Løvstad jobbet sammen i produksjonen?

Jeg har hatt flere møter på forhånd med komponisten om hvordan vi kan samarbeide. Jeg har delt mine erfaringer og fortalt han om at hørselshemmede har svært ulik oppfatning av lyder. Som jeg nevnte tidligere, noen hører best bass, noen diskant, og andre oppfatter ingen lyd. Derfor har Vidar Løvstad bevisst valgt å bruke både lav- og høyfrekvente lyder i musikkomposisjonen, som bl.a. kontrabass og xylofon.

Jeg har også tydelig uttrykt til både koreografen og komponisten at jeg ønsker at musikken skal ivareta den kunstneriske og musikalske helheten. Det betyr at komponisten kunne komponere fritt fordi publikum opplever musikk og lyd så forskjellig og fordi dette er en forestilling for alle barn. Det handler om fellesskap og inkludering.

I produksjonsfasen har komponisten instruert meg og vist på pianoet hvordan musikken skal spilles. Jeg har spilt akustisk piano og stort sett alene tidligere og etter noter. Denne gangen har jeg vært nødt til å lytte mye mer. Det er nå mulig for meg pga. av CI-hørsel og en intensiv periode med opptrening på å forstå lyd.

Jeg ble brått sterkt tunghørt som barn og etter hvert døv i ung voksen alder. Høsten 2017 fikk jeg CI på venstre øret, og har nå fått CI-hørsel. Etter operasjonen og lydpåsetting hørtes alle lydene som pip-pip-pip og pling-pling. Etter en stund ble det mulig å oppfatte menneskestemmer. Musikk hørtes ut som en grøt av lyder. Det var ikke mulig å gjenkjenne melodier. Rockemusikk og orgelmusikk høres fremdeles ut som en gravemaskin, men ting endrer seg. Jeg har trent på «gravemaskins-lydene», og oppdaget et mylder av ulike instrumenter og inspirerende musikalitet. Det er en oppdagelsesferd.

Jeg slet til å begynne med å forstå og spille inn Vidars musikk. Øving er det eneste som hjelper. Etter å ha hørt på komponistens musikk igjen og igjen underveis i produksjonen, og etter komponistens instruksjoner, ble det klart for hvordan Vidars musikk kan spilles. Siden jeg har fått CI har det vært enklere for meg å øve inn musikken til komponisten.

På hvilken måte opplever du at denne forestillingen er tilrettelagt til de hørselshemmede og døve?

Denne forestillingen er ment for både hørende og ikke hørende barn i alder 2-6 år. Jeg opplever dans er en universell kunstform som ikke trenger så mye tilrettelegging for hørselshemmede. Produksjonen er først og fremst visuell. Dessuten brukes det taktile rekvisitter. Jeg vet fra koreograf Inger Cecilie Bertran de Lis at det har vært viktig for henne å synliggjøre dansekunst for hørselshemmede og døve. Som nevnt tidligere har musikk og lyd også blitt tilpasset på en vis som ikke går ut over den kunstneriske helheten for forestillingen. Det kreative teamet har også samarbeidet med Voldsløkka barnehage med hørselshemmede og hørende barn for å få kunnskap og erfaring, også se hvordan barna responderer under forprosjektet, og under prøvene. Som f. eks. i dag hadde vi en prøve med hørselshemmede barn fra Voldsløkka barnehage hvor vi prøvde ut ulike scener fra forestillingen. Det var overraskende hvor positive barna var til bl.a. jazzmusikk. Det synes jeg er veldig interessant.

+ Air Leap gjenopptar flyvninger

Røros kommune varsler at Air Leap gjenopptar sine flyvninger mellom Røros og Oslo. Kommunen og flyselskapet har sittet i møte i dag, og de ser ut som partene har kommet til en enighet.

– Vi er etter et møte mellom Røros kommune, fylkeslege og Air Leap i dag gjort kjent med at Air Leap gjenopptar sine flygninger. Framlagte mannskapsturnuser er i henhold til covid-19-forskriften, og selskapet har meldt til oss at de gjenopptar sine flygninger, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås i en uttalelse på i ettermiddag.

Air Leap bekrefter møtet, og varsler at de vil komme med en pressemelding i ettermiddag, om hva som skjer videre med flyvningene mellom Røros og Oslo. Air Leap har i hele perioden Rørosflyet har stått på bakken, fløyet mellom Ørland og Oslo. Air Leap satte Rørosflyet på bakken, etter at selskapet ble anmeldt av Røros kommune for brudd på smittevernreglene. Selskapet har hele tiden fremholdt at de ikke har brutt smittevernreglene.

– Vi har haft ett möte med kommunen idag. De har idag fått en tolkning från Hälsodirektoratet som överenstämmer med den tolkning som vi jobbat efter sedan första flygdagen. Vi kommer gå med ett eget pressmeddelande sier VD i Air Leap Jon Melkerson til Rørosnytt.

+ Vil fremtvinge mer husbygging i Gjøsvika

Røros kommune ønsker at området Gjøsvika V gjennom Røros Tomteselskap skal reguleres til boligformål. Grunneier Gjøsvika Sameie ønsker ikke bygging i dette området.

Dermed kan konsekvensen bli ekspropriasjon eller tvangssalg fra kommunen sin side for å sikre reguleringsplanen. 

– Gjennom å vedta planprogrammet er det viktig å være klar over at Røros kommune sender et signal om at det vil være aktuelt å bruke dette verktøyet for å realisere reguleringen. Dersom kommunen allerede på dette tidspunktet ikke anser at ekspropriasjon vil være aktuelt å benytte, vil det være riktigere å avvise planinitiativet, sier kommunedirektør Kjersti Jensås i saksdokumentene.

Ekspropriasjon er det offentliges verktøy for å sikre gjennomføringen av en reguleringsplan. Det innebærer at eiendom eller rettigheter, gjennom tvang, blir fratatt grunneier eller rettighetshaver mot full erstatning. 

Saken kommer opp i planutvalget i morgen i saken om reguleringen av Gjøsvika etappe 5 – fastsetting av planprogram. 

+ Mye større enn man tror

Det arbeidet som gjøres av Røros kommune gjennom rollen som forvaltningskommune for samisk språk- og kultur får ringvirkninger både geografisk og personlig.

– Det rørossamiske området er ikke bare Røros kommune. Det er Stjørdalen og Meråkerdalføret og over Tydalen og Brekken i øst. Så har du ned til Engerdal og over til Trollheimen og hit igjen. Så det går som en geografisk trekant og er jo mye mer enn bare Røros kommune. Alt det som vi gjør på Røros har ringvirkninger i hele dette området, inkludert svensk side forteller Ida Marie Bransfjell som er sørsamisk forvaltningskoordinator i kommunen. 

Røros kommune signerte tidligere i høst avtalen med Sametinget om rollen som forvaltningskommune for samisk språk- og kultur.I tillegg har kommunestyret i høst vedtatt en utviklingsplan for sørsamisk i kommunen. 

– Det å synliggjøre samisk språk og kultur i det daglige er et mål i seg selv føler jeg. Nå kommer endelig utviklingsplanen ut på samisk også. Det er ingen i kommunen som i dag arbeider med oversetting til sørsamisk, og bare der er en stor oppgave å gjøre.Vi er jo en språkforvaltingskommune og det er forventet at ting skjer både raskt og fortløpende. Men det er ikke bestandig like enkelt, da det tar tid å implementere samisk språk- og kultur i alle sektorer, sier hun.

Et eksempel på at ting tar tid er skiltingen av stedsnavn på samisk i og rundt i kommunen. Det samiske stedsnavnutvalget har gjort sin jobb og sendt forslagene til Sametinget for godkjenning. Etter saken er ferdigbehandlet der så kommer den tilbake til Røros for politisk behandling i kommunestyret. Bransfjell hadde håpet at skiltene skulle kommet opp i løpet av høsten men det gikk ikke slik.

– I forhold til det med skilt med samiske stedsnavn så ønsket vi at de skulle være på plass i høst før det ble tele i jorden. Men nå ser vi at det blir 2021 før det skjer. St. Olavs hospital sin avdeling på Røros klarte å få opp skilt på samisk før vi klarte det, og det er flott, forteller hun.

Utvikling og brobygging

Utviklingsplanen for Røros kommune som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur er Røros kommune sin første plan som omhandler samisk språk, etter at kommunen ble innlemmet som samisk forvaltningskommune 1. juli 2018. Røros kommune har som del av forvaltningsområdet et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, kultur og levesett. 

I år har kommunen og Bransfjell fått til flere arenaer for samisk språk og kultur i kommunen med blant annet et språkaktiviseringstilbud til samiske unger fra første til fjerde klasse etter skoletid, og Duedtie-linje i samarbeid med kulturskolen finansiert av prosjektmidler fra Sametinget. Prosjektet skal sjekke interessen for Duedtie og om det på sikt kan være et fast tilbud i kulturskolen. 17 barn startet i høst men det var så mange som søkte at de ikke fikk plass til alle sammen. 

– Det er kjempespennende at vi fikk inn så mange søkere og at interessen er der. Dette er jo et tilbud for alle uansett bakgrunn og er veldig positivt og vil bidra til brobyggingen. Det er et tilbud som alle i Røros kan føle at der er en del av, sier Bransfjell. 

Fortsatt en vei å gå

På sikt så håper hun at flere språkarenaer og implementeringen av det sørsamiske i alle virksomhetene i kommunen  bidrar til at samisk språk og kultur blir mer synlig. Samtidig ønsker hun at også at flere bedrifter og andre aktører bidrar til at det å bruke det samiske språket blir en selvfølgelig og normal del av hverdagen. At man får flere kulturelle innslag med samisk språk og kultur for eksempel på Storstuggu med teater, konserter og kino. 

– Det gjenstår et stort arbeid. Det er så fort gjort å si at vi er en forvaltningskommune, men ting skjer ikke av seg selv. Man er så avhengig av alle bidrar. Det er så viktig å tenke at også det samiske mangfoldet er stort, sier hun.

Det å bli en del av forvaltningsområdet for samisk språk og kultur øker statusen til den samiske kulturen, stedet Røros, og også til det å være same. Bransfjell sier at det imidlertid fortsatt er et tema som fremdeles føles sårbart for mange, og at man har fortsatt en vei å gå. For mange er det utfordrende at man fortsatt bærer på en skam over det å være samisk eller en del av den samiske kulturen. Det å være samisk forvaltingskommune er et skritt i riktig retning.

– Når jeg snakker om identitet, samisk språk og kultur så er det akkurat som om man foretrekker det fremfor noe annet, men det gjør jeg ikke. Men det kan oppleves sånn både utad og innen familier. At man fremstår som for mye samisk. Men det er at du prøver å ivareta det lille du kan. Det er en vei vi må gå sammen, men jeg ser positivt på det  rørossamiske samfunnet, og på situasjonen for de som kommer etter oss, legger hun til.

+ Statsråden åpner nye lokaler

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland kommer til Røros for å åpne Fylkesmannen i Trøndelag sine nye lokaler i Veksthuset.

Fredag den 11. desember foregår det åpning av Fylkesmannens nye lokaler i Veksthuset på Røros. Da samles ansatte fra reindriftsavdelingen og nasjonalparkforvalterne for Forollhogna nasjonalpark og en av nasjonalparkforvalterne for Femundsmarka og Gutulia nasjonalpark i samme lokale.

Foruten ansatte fra Fylkesmannen flytter også Statens naturoppsyn og Statskog inn i nye og felles lokaler på Røros. Til sammen samles 12 statlige ansatte i lokalene til Fylkesmannen. Fra før holder Mattilsynet og Statens vegvesen til i samme bygg.

Helleland har tidligere vært på Røros for å åpne Rørosmartnan blant annet i 2017, dengang som kulturminister.