Den første julestemningen er kommet til Røros, og pyntingen til Jul på Røros 2020 er godt igang. Røros Speidergruppe har hengt opp flettet girlander i ekte granbar og lys over Kjerkgata. Dette er en oppgave som speidergruppa har hatt i mange år. Hele sentrum skal være ekstra pyntet de siste ukene før jul i år.
Snart er også Bergmannsgata pyntet, og det store juletreet skal tennes lørdag 28. november. Jul på Røros skal løfte den magiske julestemningen man finner i den gamle trehusbebyggelsen og verdensarven Røros. God julestemning får man også av å høre lyden av dombjeller og lukten av juletre.
Visit Røros har gått fra det tradisjonelle Julemarked Røros over fire dager til nostalgisk julestemning hele desember. Den lune atmosfæren og de gode juleopplevelsene venter uansett hvilken ukedag det måtte være.
Snart er Bergmannsgata også klar for Jul på Røros. Foto: Tove Østby
I dag betalar Lotteri- og stiftelsestilsynet ut pengar til resterande søknadar i andre runde av regjeringas kompensasjonsordning for betydelige inntektsbortfall for idretten og frivillige organisasjoner. Utbetalingane gjeld arrangement som fann stad før 31. august.
– Eg veit at desse pengane kjem godt med mange stader. Vi har heldigvis veldig mange menneske i dette landet som er engasjerte i idrett eller i frivillig sektor, men på grunn av pandemien har det dessverre vore mindre aktivitet og mindre inntekter enn vanleg. Det er viktig for regjeringa å legge til rette for at det også i framtida skal finnast eit lokalt idrettslag eller ein frivillig organisasjon å engasjere seg i, seier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.
Etter at koronakrisa inntraff har sektoren tilsaman fått utbetalt over 1,3 milliardar kroner frå denne kompensasjonsordninga.
I første søknadsrunde blei det utbetalt 270 millionar kroner.
I denne andre runden er det samla beløpet på 1,05 milliardar kroner og kompensasjon en omfattar 25 615 ulike arrangement og aktivitetar.
– Vi er glade for at vi raskt og effektivt har sikra utbetaling til dei mange organisasjonane i landet vårt som opplever bortfall av inntekter på grunn av covid-19-pandemien. Vi ønskjer med dette å bidra til å oppretthalde den aktiviteten som let seg gjennomføre, seier kultur- og likestillingsministeren.
I formannskapet i dag ble budsjett og økonomiplan for 2021 – 2024 vedtatt. Kommunedirektør Kjersti Jensås sa at kommunen er usunn i økonomien ved at man bruker millionbeløp fra disposisjonsfondet.
– Vi er usunn i økonomien vår at vi bruker fem millioner i 2020 og budsjettert 8,2 millioner i 2021 av disposisjonsfondet. Det er vanskelig å si at vi har et budsjett i balanse når vi bruker det beløpet på 8,2 millioner, sa Jensås.
Den demografiske utviklingen setter kommunens økonomi under stort press i planperioden. Det ligger et skille i driftsøkonomien på grunn av at det blir færre barn i skolealder i kommunen de neste fire årene og samtidig blir vi flere eldre.
Det ligger inne en økning på et tosifret millionbeløp som skal brukes på helse- og omsorg i perioden, og en reduksjon på cirka fem millioner for oppvekst.
Utfordringer i oppvekst
For Røros skole ser det greit ut i 2021 men utover i planperioden vil det bli store kutt der også understreket Jensås.
– For 2021 er det økt i budsjettet til Røros skole. Sammenhengen videre er at vi har ingen flere arenaer hos virksomhet oppvekst i planperioden som det kan kuttes i. Så derfor blir det store utfordringer for Røros skole de neste fire årene, sa Jensås videre.
Saksopplysninger:
Generelle bestemmelser for budsjettprosessen Formannskapet er etter kommuneloven pålagt å fremme forslag om årsbudsjett for det kommende kalenderår. Det skal gjøres rede for de grunnleggende prinsippene kommunen har benyttet ved fremstillingen av årsbudsjettet. Organiseringen av arbeidet med budsjettet skal også beskrives. I tilknytning til bevilgningen skal det angis mål og premisser. Dette kan likevel utelates dersom bruken åpenbart følger av bevilgningens tekst.
I henhold til budsjettreglement vedtar kommunestyret nettorammer for virksomhetsområdene og det delegeres til kommunedirektøren å fordele midler innenfor rammene. I oppstillingen av budsjettet følger kommunene de anbefalinger som er gitt for god kommunal regnskapsskikk.
Frist for utlegging til alminnelig ettersyn er minst 14 dager før behandlingen i kommunestyret, jfr. kommuneloven § 14-3. Kommunen er pålagt å vurdere tilstrekkeligheten av dette, og kommunedirektøren anser denne fristen som tilstrekkelig.
I henhold til kommuneloven § 14-3 skal kommunestyret før årsskiftet vedta rullerende økonomiplan og neste års budsjett. Planen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlig inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen skal for hvert år i planperioden være i balanse. I henhold til plan- og bygningslovens § 11-1 skal kommuneplanen ha et handlingsprogram som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Økonomiplanen etter kommunelovens § 44, kan inngå i handlingsdelen.
Saksvurdering:
I 2015 til 2018 leverte kommunen historisk gode resultat, 2019 ble avsluttet med et langt svakere resultat enn budsjettert, og for 2020 prognostiseres resultatet å bli ytterligere svekket, det vil høyst sannsynlig ikke bli mulig å foreta en netto avsetning til disposisjonsfond for 2020. Dette vil ikke bli endelig klart før vi får kjennskap til eventuelle ytterligere økonomiske tiltakspakker fra myndighetene. Prognosene viser spesielt avvik i de største sektorene, helse og omsorg, og oppvekstsektoren. For 2021, er det forsøkt å svare opp utfordringene vi ser i 2020 med konkrete innsparingstiltak over alle sektorer. Den planlagte endringen i skolestruktur blir ikke gjennomført. Dette medfører at både 2021 og de neste årene i økonomiplanperioden vil avsluttes med betydelig svakere resultater enn hva vi har sett i de senere årene.
En netto bruk av disposisjonsfond på 2,2 millioner kroner i 2021 viser med all tydelighet at kommunen ikke har en driftsøkonomi som er tilstrekkelig solid.
Innstilling:
1. Skattøre
Skattøre settes til den maksimale sats som Stortinget fastsetter.
2. Eiendomsskatt
a) Eiendomsskatten skrives ut med hjemmel i Eiendomsskatteloven §§2og3.
b) Med hjemmel i Eiendomsskatteloven §§ 3 og 4 utskrives det eiendomsskatt i hele kommunen.
c) Eiendomsskatt for bolig- og fritidseiendommer utskrives med en sats på 4,00 promille.
d) Eiendomsskatt for andre eiendommer og anlegg utskrives med en sats på 4,75 promille.
e) For verker, bruk og annen næring utskrives skatt på det særskilte skattegrunnlaget redusert med en syvendedel i 2021, jfr. overgangsregel til §§ 3 og 4 førsteledd, første punkt.
f) Eiendomsskatten skal betales i like terminer, samtidig med kommunale avgifter/eiendomsgebyrer.
g) Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen vedtatte eiendomsskattevedtekter. For boligeiendommer fastsettes eiendomsskatt jfr eiendomsskatteloven §8 C-1 på grunnlag av verdien satt i skattelovens § 4-10 andre ledd multiplisert med 0,7.
h) Boligeiendommer, fritidseiendommer, næringseiendommer og landbrukseiendommer tilordnes et bunnfradrag på kr.0,-.
h) Fredede bygg, kommunale bygg og andre vedtatte bygg fritas jfr eiendomsskatteloven §§ 5 og 7
3. Låneopptak
Kommunestyret godkjenner låneopptak inntil kroner 153 114 500,- for å dekke investeringer i 2021 beskrevet i punkt 4 i innstillingen. Låneopptak gjøres i henhold til kommunens finansreglement.
4. Disponering av driftsrammer
De totale driftsrammene som kommer frem av skjema 1A, 1B og B3 vedtas. Rammene disponeres av kommunedirektøren og forutsettes videredelegert gjennom egen disponerings-/anvisningsfullmakt.
5. Disponering av investeringsrammer
De totale investeringsrammene som kommer frem av skjema 2A og 2B vedtas. Rammene disponeres av kommunedirektøren og forutsettes videredelegert gjennom egen disponerings-/anvisningsfullmakt.
6. Budsjett for kontrollutvalget
Vedlagte budsjettforslag for kontrollutvalg med en total ramme på 1 099 000,- vedtas
7. Gebyrregulativ 2021
Vedlagte gebyrregulativ vedtas. Gebyrer som behandles av staten i forbindelse med årets behandling av statsbudsjett oppdateres i gebyrregulativet etter at vedtak er gjort i Stortinget.
8. Økonomiske handlingsregler
Finansielle måltall for å sikre fremtidig økonomisk handlingsrom videreføres:
Skjermbilde fra sakspapirene.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Denne planen får endelig politisk behandling i kommunestyremøtet om to uker.
I formannskapet i dag landet man på å støtte Bjørn Tore Hindklevs bedrift Mye rart med 61 243 kroner for å utvide produksjonskapasiteten.
Mye rart Røros AS ble etablert høsten 2018. Bedriften har siden da hatt utsalg og produksjon i Kjerkgata 20. Kjernevirksomheten for bedriften er tekstiltrykk og salg av gaveartikler og klær. Butikken har også som mål å skape en trivelig møteplass i sentrum av Røros.
Søknader til de ekstraordinære midlene fra staten til de kommunale næringsfondene (via fylkeskommunene) leveres i søkeportalen Regionalforvaltning.
Saksvurdering
Søknaden er rettet til Røros kommune og de mottatte covid-19 midlene fra staten til de kommunale næringsfondene.
Mye rart Røros AS har siden oppstarten i 2018 vært en synlig aktør i gatebildet med et mer utradisjonelt vareutvalg en flere andre. Butikkens kjernevirksomhet er salg av gaveartikler og klær. Mye av dette har sine særpregede versjoner og trykk av både lokale og mer kjente nasjonale og internasjonale trykk og logoer. Søknaden omfatter investering i ytterligere produksjonsutstyr for trykking.
I tillegg til dette selges det også skjeggprodukter og musikk på gamle vinylplater. Det at man også har en butikk i Røros som er litt annerledes enn de andre ses på som veldig positivt for den helhetlige opplevelsen innen handel på Røros.
Måten bedriften retter seg inn mot markedet med å tilpasse seg trender og at man produserer fortløpende etter hva som selger best og bedrifters løpende behov for profileringsartikler gjør bedriften konkurransedyktig.
Det er etter Covid-19 pandemien større behov enn noen gang at man står samlet med å gi en helhetlig handelsopplevelse. Det at man kan bli attraktiv for alle aldersgrupper med et konsept som har et litt utradisjonelt vareutvalg sees på som positivt for handelsgatene på Røros.
Det er fra selskapets eier og kontaktperson Bjørn Tore Hindklev gitt følgende utfyllende opplysninger den 27.10.2020:
Selskapet har i august 2020 passert fjorårets omsetning og har med dette hatt en god omsetningsvekst i 2020. Det nevnes også at det kan bli en ytterlig økning av ansatte som en følge av opplysninger nevnt under.
Innstilling:
1. Det innvilges kr 61.243, – i tilskudd til Mye rart Røros AS.
2. Beløpet utbetales i sin helhet etter dokumenterte kostnader når Røros kommune har mottatt og godkjent utbetalingsanmodningen.
3. Tilsagnet er gyldig i 12 måneder etter vedtaksdato og utbetalingsanmodning må være mottatt innen denne dato eller så vil tilskuddet bortfalle
I formannskapet i dag vedtok man å støtte Røros Handelstands forening sitt tiltak om trygg handel på Røros med 149 300 kroner.
Røros handelsstand forening er en medlemsorganisasjon som dekker de fleste butikkene i Røros og har disse som medlemmer. Organisasjonen er hovedorganisasjon og bidragsyter til flere av arrangementene i sentrum igjennom hele året. Organisasjonen fremmer fellesskap og samarbeid mellom bedriftene som driver salg og handel i sentrum av Røros.
Saksvurdering
Søknaden som er rettet til Røros kommune og de mottatte covid-19 midlene fra staten via fylkeskommunen til de kommunale næringsfondene.
Røros Handelsstand Forening (Heretter kalt RHF) er en medlemsorganisasjon som samler sentrumsbutikkene og andre lokale næringsaktører innen handel på Røros.
Av arrangementene på Røros er julemarkedet på Røros en av de største og aller mest populære aktivitetene igjennom året. De har i år grunnet Covid-19 pandemien vært nødt til å endre konseptet for gjennomføringen. Dette har tidligere år vært avholdt fra torsdag til søndag en helg i desember. I år endrer man hele konseptet fra en «helg» til å lage «Jul på Røros» i hele desember.
Dette er en stor endring både for besøkende og fastboende, og ikke minst for handelsdrivende. Dette vil igjen føre til at man må tenke annerledes på gjennomføring og hvordan man skal kunne gi en helhetlig flott opplevelse i 4 uker.
I denne sammenhengen er det en egen arrangementsgruppe bestående av handelsstandsforeningen, reiseliv og destinasjonsselskap som jobber sammen med å utvikle et helhetlig konsept som skal gi en best mulig opplevelse av Røros for alle fastboende og besøkende i førjulstiden.
Innstilling:
1. Det innvilges kr 149.300, – i tilskudd til Røros Handelsstand forening
2. Beløpet utbetales i sin helhet etter dokumenterte kostnader ifølge finansieringsplan når Røros kommune har mottatt og godkjent utbetalingsanmodning.
3. Alternativtkanutbetalingdelesoppsomfølger – kr 10.000, – etter utarbeidelse og offentligjort informasjonspakke – kr 53.500, – etter framlagt dokumentasjon på innkjøp av stativ – kr 30.000, – (inntil kr 30.000, -) etter framlagt liste over antall deltakende på kurs – kr 55.800, – (resterende beløp) etter avsluttet prosjekt og framlagt dokumentasjon
4. Tilsagnet er gyldig i 12 måneder etter vedtaksdato og utbetalingsanmodning må være mottatt innen denne dato eller så vil tilsagn om tilskudd bortfalle.
I formannskapet i dag ble graden av selvkost bestemt for de kommunale områdene oppmåling og private planer.
– Det er vel å merke seg at nå er Røros kommune med å subsidiere i større grad enn tidligere kostanden ved byggeprosesser, sa ordfører Isak Busch (Ap) etter vedtaket ble enstemmig vedtatt.
På bakgrunn av den nye selvkostforskriften, som trådte i kraft 01.01.2020, må kommunestyret nå aktivt vedta dersom en selvkosttjeneste skal subsidieres. Dette følger av kommunelovens § 8, første ledd som sier at «Kommunestyret og fylkestinget kan bestemme at gebyrgrunnlaget i stedet skal utgjøre en andel av samlet selvkost, så langt dette ikke strider med annen lov eller forskrift.»
Innenfor de selvkostområdene hvor kommunen tidligere ikke har vedtatt full kostnadsdekning (tradisjonelt saksbehandlingsområdene private planforslag, bygge- og delesak, oppmåling og eierseksjonering) stilles det nå krav til å vedta at gebyrgrunnlaget skal utgjøre en andel av samlet selvkost. Dersom dette ikke gjøres legges det implisitt opp til full kostnadsdekning innenfor hvert enkelt gebyrområde.
Tidligere var det krav om at kommunestyret aktivt vedtok at en tjeneste ikke skulle subsidieres (full kostnadsdekning) og slik få anledning til å fremføre underskudd. I tråd med § 8, fjerde legg i selvkostforskriften faller nå muligheten til å fremføre underskudd for gebyrbelagte tjenester etter plan- og bygningsloven, matrikkellova og eierseksjonsloven bort. Bakgrunnen for dette er at disse gebyrene vil være knyttet mot enkeltsaker og at brukerne i mindre grad vil være de samme fra år til år.
Saksvurdering: Hva er selvkost?
Selvkost er at et område finansieres av egne inntekter/ gebyrer. Altså ikke av skatteinntekter eller statlige overførte midler. Et selvkostområde som er definert som 100% selvkost vil derfor ikke innvirke på kommunens budsjett eller regnskap, da disse områdende budsjetteres og blir ført med resultat lik 0. Om et selvkostområde går i pluss et år, vil overskuddet bli avsatt i fond til å eventuelt dekke opp merforbruk et annet år. Over tid skal området balanseres i 0. Det er altså ikke lov til å samle opp store overskudd over tid, da må gebyrene justeres ned.
Innstilling:
Jf kommunelovens §8, første ledd, vedtar Røros kommune følgende fordeling av gebyrgrunnlag for områdene:
Oppmåling, gebyrer utgjør 50 % andel av samlet selvkost.
Private planer, gebyrer utgjør 10 % andel av samlet selvkost.
I formannskapet i dag ble det enstemmig vedtatt å bosette 21 flyktninger i Røros kommune neste år. Beslutningen skal opp til endelig behandling i kommunestyret om to uker.
– Det er veldig positivt og en klapp på skulderen til Røros kommune for den jobben som er gjort. All honnør til de som jobber med dette i det daglige som flyktningetjenesten og voksenopplæringa, sa varaordfører Christian Elgaaen (Sv).
Røros kommune mottok 30.10.2020 anmodning fra IMDi om å bosette 21 flyktninger i 2021. IMDi ba Røros kommune om å bosette 15 flyktninger i inneværende år. Grunnet forhold knyttet til pandemien ble det totale bosettingsbehovet i Norge i 2020 i løpet av sommeren nedjustert fra 5120 til 3600. Basert på dette tallet fikk bosettingskommunene en justert anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i begynnelsen av september.
Nye prognoser viser nå at behovet nasjonalt er ytterligere redusert til 3170 flyktninger. IMDi kommer ikke til å sende ut en ny justert anmodning, men vil sørge for at reduksjonen fordeles jevnt mellom alle bosettingskommuner. Tallet for Røros kommune ble nedjustert til 10 i september 2020. Vi har så langt i 2019 bosatt 6, både barn og voksne.
Saksvurdering:
Bosetting er et viktig steg i integreringsprosessen for flyktninger. Kommunene som bosetter flyktninger, gjør en stor innsats for å legge til rette for rask bosetting og effektiv kvalifisering. Målet er deltakelse i arbeid og samfunnsliv. 2020 har vært et spesielt år. Kommunene har måttet tilpasse sitt bosettingsarbeid under pandemien og IMDi uttaler at kommunene har vist imponerende evne til å finne alternative løsninger.
Til grunn for anmodningen for 2021 ligger de nyeste prognoser for behovet for bosetting av flyktninger i 2021. Det er beregnet til å være 5030 personer. Antallet er usikkert på grunn av at pandemien vil påvirke blant annet mulighet for innreise av overføringsflyktninger også i 2021. Kunnskapsdepartementet har fastsatt kriterier som gir føringer for hvordan det nasjonale bosettingsbehovet skal fordeles mellom kommunene. Kriteriene er vedlagt saken.
Resultater i introduksjonsprogrammet over tid, samt mulighet for å få arbeid eller ta utdanning i kommunen/regionen skal tillegges stor vekt. IMDi har fått innspill fra fylkeskommunene i respektive fylker i arbeidet med fordelingen. Kommunesektorens organisasjon (KS) har gitt innspill og tilslutning til fordelingen.
Med utgangspunkt i dette ber IMDi om at Røros kommune bosetter 21 flyktninger i 2021. Ubrukte plasser i 2020 kan ikke overføres til 2021. Personer som er søkt ut til kommunen i 2020, men først blir registrert som bosatt etter årsskiftet, vil telle på kommunens vedtak for 2021.
Røros kommune har gode forutsetninger for å kunne lykkes med bosetting av flyktninger, Røros kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side: 22 av 39
og det er en humanitær forpliktelse for Rørossamfunnet å ta imot flyktninger. Flyktningene får en god og tett oppfølging av flyktningetjenesten. Det er viktig at vi bosetter flyktninger slik at vi kan fortsette et godt tilbud på Røros lærings- og veiledningstjeneste, der de ser den enkelte elev og gir dem et tilbud ut ifra individuelle behov.
Innstilling:
Røros kommune bosetter 21 flyktninger i 2021 Røros kommune kan bosette inntil 25 flyktninger i 2021, hvis antallet overskytende 21 inngår i større familier.
I formannskapet i dag vedtok man å gi 175 000 kroner i støtte til Frosts nye konsept med b2b salg av arbeidsklær.
Søknaden som er sendt til Røros kommune er rettet mot covid-19 midlene fra staten via fylkeskommunen til de kommunale næringsfondene.
654MOH har i dag 2 butikker i Kjerkgata, Frost Dame og Frost Herre. I tillegg til dette har de en netthandelsbutikk for både dame- og herreklær.
Deleier og nåværende daglig leder Frank Norvik har nylig valgt å gå tilbake til selskapet for å utvikle et nytt konsept rettet mot bedrifter som har behov for samme type bekledning og uniformering. Dette vil være f.eks eiendomsmeglere, bank, hotell og servering osv.
654MOH planlegger å jobbe direkte og aktivt mot kundegrupper innenfor det markedet de ønsker å ta. I tillegg til dette vil de opprette en kunde- og bestillingsportal slik at bestillinger kan gjøres digitalt.
Utviklingen av konseptet bygger videre på en allerede etablert butikk og selskapsstruktur og har en forankring i kompetanse og markedskunnskap de allerede har. Bedriften har også en godt innarbeidet kundegruppe i det private markedet. Her må man kunne anta at det også ligger relasjoner opp imot det markedet de nå ønsker å etablere seg innen.
Selskapet har ifølge søknaden inngått leieavtale i de gamle lokalene til «Mia og Mads» Scankegården. Dette viser at bedriften allerede er godt i gang med utviklingen av konseptet og synligheten lokalt. Det er også positivt at det er gjort etablering i sentrum av Røros med et nytt konsept. Det er opplyst fra Frank Norvik at bedriften allerede har lagt kr 150.000, – i varelager og utvikling av visningslokale som er under oppbygging. I tillegg til dette jobber de med å få på plass en langsiktig leieavtale med de nye eierne av Sckankegården. Dette er noe man ser veldig positivt på med tanke på tilstedeværelse i gatebildet og med verdien av økt synlighet av lokale aktører i et bredere marked. Samtidig med dette vil en økt aktivitet i tomme lokaler i gata innvirke positivt på Røros som destinasjon og handelssted.
Innstilling:
1. Det innvilges kr 175.000, – i tilskudd til 654 M.O.H
2. Beløpet utbetales i sin helhet etter dokumenterte kostnader så snart Røros kommune har mottatt utbetalingsanmodning.
Utbetaling kan deles i følgende deler – Utbetaling markedsavklaring 25.000, – etter skriftlig redegjørelse og dokumentasjon. – Utbetaling strategiprosess 25.000, – etter skriftlig redegjørelse og dokumentasjon. – Utbetaling kompetanseheving 25.000, – etter skriftlig redegjørelse og dokumentasjon – Utbetaling nettportal 100.000, – når denne er dokumentert gjennomført.
Tilsagnet er gyldig i 12 måneder etter vedtaksdato og utbetalingsanmodning må være mottatt innen denne dato eller så vil tilskuddet bortfalle
Det er nå bekreftet at sammenkoblingen av flyruta Røros-Oslo-Ørland opphører, og Røros – Oslo blir igjen operert som selvstendig rute. Normaliseringen skjer fra 22. november. Dette vil blant annet innebære nattparkert fly på Røros natt til tirsdag, onsdag, torsdag og fredag.
-Dette er en gladmelding en torsdags morgen. Dette er noe vi fra lokalt hold har vært opptatt av å få på plass i lang tid, og dette er svært positivt for regularliteten på flyruta, sier ordfører Isak V. Busch.
Beauty Eiendom AS kjøper Thorsen Biovital AS og overtakelsen skjer i løpet av 2020. Selger er Bård Bergsjø, som har eid Thorsen Biovital i 42 år. Han avslutter på topp, med et overskudd på oppunder 6 millioner kroner og omsetning på over 40 millioner kroner i 2020. Thorsen Biovital AS er Norges største fotterapeut- og fotpleiegrossist. I tillegg leverer firmaet hudpleieprodukter og beautyprodukter til klinikker og salonger i hele Norge. Blant kundene er fotterapeuter, hud- og spa-terapeuter og frisører. Pandemi og stenging av virksomheter førte til redusert omsetning i år, men ledelsen sier dette trolig vil ha mindre og si for fremtidig drift.
– På noen områder gir det oss et bredere tilbud, og dettte åpner også vei inn i noen nye markeder. Oppkjøpet koster en del, men vi har forventninger om at det skal gi mye mer på sikt. Dette er med å legge til rette for videre vekst og utvikling, sier styreleder Frode Røste til Rørosnytt.
Dette er det andre oppkjøpet selskapet gjennomfører på nokså kort tid. Tidligere er Tone Lise Akademiet as tatt inn i virksomheten.
Styreleder Frode Røste sier oppkjøpet er en nyttig tilvekst til konsernet som nå slår seg sammen under en paraply på kosmetikksiden.
– Her vil det samlet jobbe over 60 mennesker og omsetningen vil for kosmetikk siden utgjøre over 150 mnok. Konsernet omsetter samlet i 2020 for over 500 mnok og syselsetter over 200 mennesker, sier Røste.
