Dag: 11. november 2020

+ 72,4 millioner fra Husbanken

av

Øverhagaen bo-, helse og velferdssenter har fått tilskudd fra Husbanken. Det er byggetrinn 1 på Øverhagaen som nå har fått utbetalt et tilskudd på 72,4 millioner fra Husbanken. Røros kommune er veldig godt fornøyd med samarbeidet de har med Husbanken, og har hatt en god dialog gjennom hele forprosjektet. Tilskuddet dekker nesten 50% av byggekostnaden. Det gjør at kommunen får en svært lav pris per kvadratmeter for denne type bygg.

Husbanken har også gitt tilskudd på 3,7 millioner for bygging av 7 leiligheter i Ol-Klemetsaveien.

-Vi bruker jordvarme til oppvarming på bo-, helse og velferdssenteret, og får støtte fra Enova på 480 000 kroner til å etablere energibrønner. Selv om det nye bygget blir dobbelt så stort som det gamle, vil vi med den nye energiløsningen spare omtrent 400 000 kroner i året i utgifter til oppvarming, sammenlignet med dagens fjernvarme, skriver Røros kommune på sin hjemmeside.

Røros kommune får også klimasatsmidler til Øverhagaen-prosjektet for å bruke massivtre i konstruksjonene over bakkenivå. Til dette får de 1 775 000 kroner som skal dekke merkostnaden med å bruke massivtre. Klimasats er en støtteordning fra Miljødirektoratet, for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet.

SVs Andre Samepolitiske Konferanse

av

Pressemelding:

I helga avholdt SV sin andre samepolitiske konferanse – heldigitalt på grunn av koronaepidemien. Konferansen valgte blant anna et nytt Samepolitisk Råd for partiet. Nå girer SV-samene opp til stortingsvalg.


SVs 2ndre Samepolitiske Konferansen valgte et nytt Samepolitisk Råd, som erstatter styret som har vært virksomt siden 2018. Styret består av sju faste rådsmedlemmer og sju vara. Sosialistisk Ungdom utnevner en av de sju faste medlemmene og en av de sju varaene.- Vi jobber stort sett over nett, i ei gruppe der både faste rådsmedlemmer og vara deltar, og har i praksis temmelig flat struktur, sier gjenvalgt leder av Rådet, Mikkel Berg-Nordlie. 

– Vi ser fram til å jobbe videre med både gamle og nye viktige saker, sier nyvalgt styremedlem Gaebpien Hilde Marie Danielsen. 

Vindkraft, språk og rasisme 

– De siste årene har vi jobba spesielt mye med saker som har å gjøre med samisk språk, sånn som barnehage- og skolesaker, og tradisjonelle næringer, som kampen mot arealinngrep i reindriftsområder fra vindkraftindustrien og andre. Vi fortsetter også arbeidet med antirasisme og inkludering: vi prøver å bidra til at det samiske er en del av Norges offentlige samtale om rasisme, og ønsker et inkluderende Sápmi. 

Fra Nettverk og Styre – til Forum og Råd

SV begynte å lage et samepolitisk organisasjonsledd i 2017. Fram til nå har dette gått under navnet SVs Samepolitiske Nettverk, men konferansen i helga vedtok et navnebytte til SVs Samepolitiske Forum, og styret får navnet SVs Samepolitiske Råd.

– I SV finnes allerede noe som kalles «nettverk» for ulike politiske felt, men det samepolitiske leddet i partiet skiller seg fra disse på mange måter, derfor har vi vedtatt å skifte navn. Det samepolitiske arbeidet er noe som berører nesten alle deler av politikken, både i SV og hos andre partier. Betegnelsene Forum og Råd er kjent fra samepolitiske organisasjonsledd i andre partier, sier Berg-Nordlie.  

Girer opp mot valgår

SV forbereder seg nå på valgkampåret 2021 – men ikke til Sametingsvalget. Konferansen i 2019 bestemmte at SV-samene ikke stiller liste til Sametinget neste valg, men setter alle krefter inn på riks-, fylkes- og kommunepolitikken. 

Nyvalgt rådsmedlem Gaebpien Hilde Marie Danielsen er nominert til andreplass på Sør-Trøndelag SVs stortingsliste. 

-Jeg er både stolt og svært ydmyk for andreplassen som nominasjonskomiteen har innstilt meg på. Om min andreplass blir stående så er jeg klar for å gjøre en solid innsats for SV i valgkampen. Jeg går for stortingsplass, sier Gaebpien Danielsen. 

En samisk stemme fra SV på Stortinget 

-Jeg har en grunnleggende sosialistisk stemme, og ønsker å jobbe for fellesskapet i alle saker. Kommune Norge sliter idag med for lite overføringer fra staten, dette får svært uheldige konsekvenser for innbyggerne da kommunene ser seg tvunget til å nedprioritere velferdstjenester. Det må vi gjøre noe med, ellers ender dette med større ulikheter i våre samfunn, sier Gaebpien Danielsen.

– Stortinget trenger en samisk stemme, og den akter jeg å være om jeg får sjansen. Bærebjelken i mange samiske områder er reindrifta, og den må bestå uten inngrep i dens beitearealer.

– Det handler for meg å bygge broer mellom kulturer, og løfte frem den samiske kulturen med kunnskap. Kunnskapsforståelse for hverandres kulturer er nøkkelen. Og det mener jeg er nøkkelen uansett ut ifra hvilken kultur eller etnisitet man har. Alle er vi likeverdige, sier Gaebpien Danielsen

  SV på samisk – og på kvensk

Samepolitisk Konferanse vedtok flere forslag til endringer i partiets vedtekter, som partiets Landsmøte i 2021 blir å ta stilling til. Konferansen foreslår blant anna at partiet, som nå kun har navn på norsk og nordsamisk, også skal få navn på samiske minoritetsspråk som sørsamisk og lulesamisk.

– Vi oppfordrer dessuten partiet til å gå i kontakt med miljøer som har kompetanse på de nasjonale minoritetene sine språk, og få vedtatt partinavn også på disse språkene. Det er for eksempel naturlig at SV har et navn på kvensk, i tillegg til norsk og samisk, sier rådsleder Mikkel Berg-Nordlie.

– Det er ikke sånn at partiet alltid må bruke alle sine formelle navn. Men vi trenger i mange sammenhenger å ha formelt vedtatt hva partinavnet er på urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk. Dette er språk som er hjemmehørende i Norge og brukes i Norge. 

Digital samekonferanse

SVs Samepolitiske Konferanse ble avholdt lørdag 7. november. Konferansen skulle egentlig vært avholdt på Tøyen i Oslo men ble pga. korona tiltak avholdt digitalt. Dette er den andre samepolitiske konferansen SV avholder i historien. Den første var i Tromsø i 2019.

– Det er planlagt å avholde slike konferanser annethvert år, men siden vi er i oppstartsfasen trenger vi litt hyppigere konferanser akkurat nå, sier Berg-Nordlie  

SVs Samepolitiske Råd 2020-2022 består av:

Mikkel Berg-Nordlie (leder – fra Nordland og Troms, bor i Oslo)

Odd-Are Hansen (Troms)

Ernly Eriksen (fra Finnmark, bor i Nordland)

Gaebpien Hilde Marie Danielsen (Fra Nordland/Nordmøre bor i Trøndelag)

Inga Marie Nymo Riseth (fra Nordland, bor i Oslo)

Lina Maria Karlsen (fra Finnmark/Troms, bor i Oslo)

Theo Johan Vælidalo (SU, Finnmark)

Sire K. Gaski (vara, fra Finnmark, bor i Nordland)

Bente Owren (vara, fra Finnmark, bor i Bergen)

Hege Marie Endregård (vara, fra Trøndelag, bor i Østfold)

Kim-Alexander Olsen (vara, fra Vestfold)

Ragnhild Freng Dahle (vara, Bergen)

Jan Gunnar Tollefsen Kaino (vara, fra Troms, bor i Møre og Romsdal)

samt én til vara fra SU som skal utnevnes. 

+ Invitert til å åpne Femundløpet

av

Kulturminister Abid Raja er invitert til å åpne Femundløpet 2021.

Foto: Tove Østby

«Har du noen gang opplevd friluftsliet med hund og slede?»

Slik starter invitasjonen til Abid Raja, som er skrevet under av ordfører i Os kommune og leder i Regionrådet for Fjellregionen Runa Finborud, Ordfører i Røros kommune Isak V. Busch og styreleder i Femundøpet AS Steinar Munkhaugen.

Raja er ikke invitert bare til å åpne arrangementet, men til å forestå starten i de forskjellige klassene. Han er invitert til å delta i de internasjonale TV-sendingene, og til å være med å kjenne på livet i ett av sjekkpunktene.

Femundøpet 2021 skal foregå fra 4. februar. Femundløpet er verden største langdistanse hundeløp, og har også status som Norgesmesterskap i 2021. Femundløpet vil legge til rette for et opphold og program som hensyntar Covid 19 og gjeldende smittevernbestemmelser.

+ Halv million til Røros IL

av

Lotteri og Stiftelsestilsynet har bevilget 513.450 kroner fra krisepakken for frivillighets- og idrettssektoren som følge av Covid 19-utbruddet. Røros IL søkte om kompensasjon på grunn av inntektsbortfall fra arrangementer. Det totale søknadsbeløpet var 733.500,-. Tilskuddet er på 70% av søknadsbeløpet. Røros IL måtte blant annet avlyse Bergstadcup 2020.

Etter oppblomstringen av Covid 19 nå i høst er det på nytt åpnet for kompensasjon til frivillighet og idrett. I midten av oktober ble det satt av en milliard kroner til formålet. Nå kan frivillige organisasjoner søke om kompensasjon for bortfalte inntekter fra arrangementer som var planlagt til og med 31. desember 2020. Røros IL har også måttet avlyse arrangementer i denne perioden. Blant annet ble Rørosbanken Yngres cup avlyst.

– Idretten og frivilligheten har vist stor vilje og evne til å opprettholde aktivitet på tross av restriksjonene, og jeg er glad for at vi kan fortsette å støtte opp om dette, sier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.

Foto: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet

+ Varslingsordre til HV-soldater om grensekontroll

av

Heimevernet skal igjen bistå politiet med grensekontroll på grensa ved Vauldalen. Det har gått ut varslingsordre til HV-soldater i Røros. Heimevernet skal bistå politiet med økt grense- og personkontroll langs grensen mot Sverige i Innlandet, Trøndelag og Nordland. Oppdraget vil løses av heimevernsdistriktene 05, 12, 14 og 16. Alt personell fra Heimevernet vil være på plass og klare til å bistå politiet i løpet av denne uken.

Bakgrunnen for HVs bistand til politiet er at Regjeringen har strammet inn på tiltak knyttet til håndteringen av covid-19. Justis- og beredskapsdepartementet besluttet derfor å forlenge midlertidig personkontroll på Indre Schengen-grense i 90 dager, fra og med 12. november.

De lokale soldatene i Heimevernet har allerede gode erfaringer med å etablere rask støtte til politiet i forbindelse med grensekontroll omkring covid-19. HV bidro med grensekontroll fra mars til juni tidligere i år.

+ Nytt håp for Folkehøyskolen

av

SVs alternative statsbudsjett inneholder penger til to «tapte saker» for Røros. SV vil bevilge penger både til Røros folkehøgskole og til Doktortjønna. SV foreslår 3 millioner kroner til oppstart av Røros folkehøgskole og 2,8 millioner til MiST og Rørosmuseet for drift og utvikling av tilbudet på Doktortjønna. Lokale SV-politikere jubler for forslaget. 

Christian Elgaaen Foto: Tore Østby

– Jeg er veldig glad for at SV på Stortinget setter av penger til to svært viktige prosjekter på Røros. Begge prosjektene er gode, og de er jobba med over lang tid av mange. Det er politisk vilje og prioritering som gjenstår, det viser SV her, sier varaordfører Christian Elgaaen (SV).

– Oppstart av folkehøgskole vil ha store ringvirkninger for hele regionen, og det er egentlig bare oppstartsbevilgningen som mangler. Det er flott at SV også i år prioriterer dette i sitt statsbudsjett. SV lytter godt til lokallag rundt i landet, det setter vi stor pris på, sier kommunestyrerepresentant for Røros SV, Hilde Danielsen.

Det var stor skuffelse på Røros, da ingen av disse prosjektene fikk penger i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Forslaget som er lagt frem, er ventet å få støtte fra Frp og regjeringspartiene, og vil i såfall være sikret et flertall. Det er derfor relativt liten sjanse for at forslag fra opposisjonspartiene får flertall. I Røros SV er det likevel en viss optimisme.

– Nå har vi en stor forventning om at flertallet på Stortinget følger SVs gode eksempel, og finner rom for disse bevilgningene i budsjettet som blir vedtatt, sier Danielsen og Elgaaen. 

Redusert åpningstid for byggesaksavtaler med fysisk oppmøte på Servicetorget

av

Pressemelding fra Røros kommune:

På grunn av smittetallene i landet, og områdene rundt Røros, reduserer vi, som et smitteverntiltak, åpningstiden for byggesak over disk, og fysiske møter med byggesaksbehandler. De begrensede åpningstidene for byggesaksavtaler vil erfaringsmessig ikke medføre lengre behandlingstid, siden vi går inn i en sesong med færre henvendelser.

Når er byggesak tilgjengelig?
Byggesaksbehandler er tilgjengelig for behandling over disk, fysiske møter og telefonmøter tirsdager mellom 10.00 og 17.00.
Torsdager mellom 10.00 og 15.00 er byggesak tilgjengelig kun for telefonmøter.

Hvordan bestille møte?
Du kan ringe servicetorget på telefon 72 41 94 00 eller sende mail til postmottak@roros.kommune.no for å bestille time.

Servicetorget har åpningstid mandag, onsdag, torsdag og fredag kl. 10.00 -14.00.
Telefontid alle dager er kl. 9.00 -15.00.
Tirsdager er forbeholdt byggesaksbehandling og dørene er stengt for andre henvendelser, men telefon og e-post besvares som vanlig.

+ Vil fjerne boplikten i Brekken og Glåmos

av

Rob Veldhuis (H) stiller en interpellasjon til kommunstyremøtet den 26. november om å fjerne boplikten i Brekken og Glåmos.

Interpellasjon

I vedtaket kommunestyret gjorde 29. oktober i sak 79/20, bedre kjent som skolestruktursaken har kommunestyret enstemmig vedtatt utviklingsprosjektet «Glåmos – Brekken 2030» som har som mål om økt etablering av næringsliv, økt antall beboere og økning i elevtall.

Både i Glåmos og Brekken har det vært boligtomter tilgjengelig i flere år. Ingen av de tomtene som Røros Tomteselskap AS eier i Glåmos har blitt solgt de siste 6-7 år. Som årsak blir ofte nevnt at det er nesten umulig å få finansiert boligbygging i både Brekken og Glåmos da markedsverdien av bolig er mye lavere enn byggekostnaden når boligen står ferdig. Samtidig er det faktisk slik at prisene til fritidsboliger ligger på et nivå som gjør det mulig å få de finansiert.  

I Røros kommune er det boplikt, den gjelder for hele kommunen og for alle arealer som er regulert til boligformål. Det er fullt mulig å differensiere boplikten, altså vi kan ha boplikt bare i deler av kommunen.

Om kommunen ønsker å bidra til økt bosetting i grendene bør kommunestyret konkret bidra mener jeg, og det er mulig uten å åpne lommeboka noe særlig. Jeg mener at boplikten for arealer som er regulert til boligformål i Glåmos og Brekken må fjernes. Dette vil utjevne skjevheten i prisene på boliger og fritidsboliger som igjen vil gjør det lettere for å få finansiert husbygging for de som ønsker å bosette seg i grendene. 

Bosetting handler om å skape aktivitet i grendene, kommunestyret kan ikke vedta bosetting men kan vedta å fjerne boplikten og med dette legge til rette for økt aktivitet i grendene som jeg mener igjen skaper økt bolyst blant folket. Og dette er nøkkelen til økt bosetting i grendene.

Jeg fremmer dermed følgende forslag til vedtak: 

Kommunestyret vedtar å oppheve boplikt på areal regulert til boligformål i Glåmos og Brekken som et tiltak for økt bosetting.

+ 61.243 kroner til Mye rart

av

Kommunedirektøren går inn for å gi Mye rart Røros AS 61.243 kroner i tilskudd til økt produksjonskapasitet. Bedriften vil kjøpe inn nytt trykkeutstyr for stoff. Mye Rart Røros AS sin søknad er innenfor retningslinjene i «Midlertidig forskrift om tilskudd til kommunale næringsfond som følge av Covid-19». Tiltaket er også innenfor innsatsområde delmål 3 handel i strategisk næringsplan. Tilskuddssøknaden behandles i Formannskapet torsdag.

Mye rart AS ble etablert høsten 2018. Bedriften har siden da hatt utsalg og produksjon i Kjerkgata 20. Kjernevirksomheten for bedriften er tekstiltrykk og salg av gaveartikler og klær. Butikken har også som mål å skape en trivelig møteplass i sentrum av Røros.

Prosjektet det søkes om er investering i produksjonsutstyr for å kunne levere et bredere tilbud både til næringsliv og butikksalg, og kunne ha flere føtter å stå på i framtiden. Dette vil bidra til å sikre eksisterende arbeidsplass i bedriften og etablere en hel stilling til i produksjon/salg og videreutvikling. En komplett produksjonslinje for transfertrykk vil gi bedriften helt andre muligheter til å serve lokalmarkedet og sørge for at handel som i dag går til større byer kan produseres på Røros

Selskapet har i august 2020 passert fjorårets omsetning og har med dette hatt en god omsetningsvekst i 2020. Det nevnes også at det kan bli en ytterlig økning av ansatte som en følge av opplysninger nevnt under. Den økte omsetningen har gjort det mulig for Bjørn Tore Hindklev å være ansatt på fulltid med utvikling av konseptet. I tillegg til dette jobbes det også med utvikling og oppstart av en butikk på Lillehammer for utsalg av produktene produsert på Røros. Bedriften ønsker også å rette seg mer mot profileringsmarkedet for bedrifter.

– Tiltaket gir lokal aktivitet i gata, samt at den utnytter potensialet med både lokale og tilreisende kundegrupper. I hvor stor grad antas tiltaket å motvirke negative virkninger av covid-19? Tiltaket vil bidra til å motvirke de negative konsekvensene for handel man bl.a opplevde i perioden fra mars og fram til sommeren 2020. Tiltaket gir grunnlag for arbeidsplasser i sentrum og kan gi økt aktivitet og positive resultater, skriver kommunedirektøren i sin saksutredning.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.