+ Planlegger barnefestspill

Vinterfestspill i Bergstaden søker Røros kommune om bedriftsrettet/etablererstøtte til prosjektet «Mini ViB» – Vinterfestspill i Bergstadens barnefestspill. Prosjektansvarlig er Kirsti Sæter.

Mini ViB er planlagt gjennomført første gang i mars 2021. Mini ViB skal skape store kunstneriske opplevelser og erfaringer for barn i alderen tre til åtte år i følge med sine nærmeste. Gode opplevelser på tvers av generasjoner.

Kunstnerisk leder, Øyvind Gimse samarbeider med Kirsti Sæter om det kunstneriske programmet under Mini ViB. Lokale, nasjonale og internasjonale aktører vil stå for den kunstneriske formidlingen. De som allerede er klare er: Wolfgang Plagge, Erik Rydvall, Kouame Sereba, Kirsti Sæter og Os mannskors ungdomsgruppe.

Illustratør Stian Tranung vil levere materiell til aktivitetsheftet som barna skal få. Lokasjon for Mini ViB skal være Sangerhuset.

+ Søker om tilskudd til Miljøfyrtårnsertifisering

Matråd AS søker Røros kommune om tilskudd til miljøsertifisering gjennom Miljøfyrtårn- ordningen. I søknaden skriver Matråd at de er en kompetansebedrift innen næringsmiddel og vann. Deres visjon er å bidra til god matkvalitet gjennom analyse og rådgiving. Matråd har fire årsverk, og er lokalisert i Havsjøveien næringspark. Her har bedriften et akkreditert laboratorium hvor de utfører en rekke analyser på drikkevann, mat, og miljøprøver.

– Det er veldig positivt at Røros kommune vil at flere bedrifter i kommunen blir miljøsertifisert, og selv om vi er en liten bedrift ønsker vi å gjøre det vi kan for å bidra til at bærekraftmålene nås. Vi begynte arbeidet mot sertifisering 14.08.20 da vi inngikk avtale om konsulentbistand fra Rådhuset Vingelen v/ Hege Hovd. Kartlegging og implementering av nye rutiner er godt i gang, og vi tar sikte på å bli sertifisert før utgangen av 2020, skriver Matråd i søknaden.

Kostnaden på sertifiseringsprosessen anslås å bli rundt 15.000 kr (utenom interne arbeidstimer), og det søkes om maksimalt tilskudd for bedrifter med 1-9 årsverk på 5.000 kr.

+ Klare for ny sesong

Daglig leder Hanka Siposova og eier Snorre Hov er klare for en ny sesong med bedriftsserien i bowling på Rabalder Røros.

– Det er et tilbud for bedrifter for å ha sosial kontakt med andre folk og bedrifter. Og en fin arena for uformelle samtaler. I tillegg så er det fint for mange å kunne være sosiale innad i bedriften også slik at det ikke blir bare jobbprat. Så det er et populært tilbud, sier daglig leder Hanka Siposova.

Bedriftsserien i bowling har eksistert lenge på Røros. Sånn sett så er det en institusjon for de lokale bedriftene og vennegjengene som deltar. Arena Røros har drevet serien siden 2017. 

– Vi har drevet med bedriftsserien i bowling helt siden vi startet i 2017, men den har eksistert lenge før det. Det kan hende den har vært i gang i 20 år allerede, sier Siposova. 

Den nye sesongen starter i november, men Rabalder Røros kjørte en serie allerede i vår som ble satt på pause under coronanedstengingen. Denne serien ble først gjort ferdig i sommer. Hov sier at han ser at det det strammes til i samfunnet, men at det skal være trygt å delta på bedriftsserien. 

– Vi var stengt i to og en halv måned i vår, og nå ser vi at det strammes til i igjen. Vi har jo innført kraftigere tiltak vi også med spriting og vasking av kuler og overflater. I tilegg har vi fått hengt opp pleksiglass mellom banene og innført nummererte seter. Slik at alt ligger til rette for at det skal være trygt å gjennomføre, sier Hov.

Aktuelle kamptidspunkt som hallen har avsatt til bedriftsbowling er de samme som forrige sesong. Kampdagene blir derfor på en av ukas tre første dager, mandag til og med onsdag.

+ Koronasmitte på Härjedalens gymnasium

Fra i dag (9. november) går Härjedalens gymnasium over til fjernundervisning og elevene bes følge undervisningen fra hjemme. Fjernundervisningen pågår fra mandag 9. till fredag 13. november til å begynne med. Det skriver Härjedalens kommune på sine nettsider i dag.

– Vi väljer denna väg för att försöka bromsa smittspridningen. Vi har via Region Jämtland-Härjedalens smittskyddsläkare fått veta att det pågår en större smittspridning efter en fest där gymnasieelever från flera av våra program och årskurser deltagit, sier utdanningssjef Tina S Hammargård.

I helga har Härjedalens gymnasium fått bekreftet at en elev har covid-19.

– I nuläget är det ett bekräftat fall men fler elever väntar på svar från covid-19-provtagning. Vi påminner ständigt personal och elever om riktlinjerna att stanna hemma redan vid minsta symptom, att hålla avstånd, tvätta händerna ofta och ordentligt och att i övrigt följa Folkhälsomyndighetens rekommendationer, sier Tina S Hammargård.

Gymnasieskolan og utdanningsforvaltningen avstemmer tilstand og tiltak med regionens smittskyddsläkare. Det finnes planer for å håndtere større smittespredning av coronaviruset koblet til skolen.

– Högstadiet är inte berört av stängningen i dagsläget. Det ändras om smitta bekräftas även där, sier Tina S Hammargård.

Publikumsarrangement og antall på Røros

Pressemelding fra Røros kommune

Som de fleste er kjent med strammet regjeringen inn retningslinjene for å begrense covid 19-smitten før helga. De skjerpede reglene gjelder også for kultur- og idrettsarrangement. Fra regjeringen heter det at;

grensen er inntil 50 personer på innendørs arrangement uten fastmonterte seter, og inntil 200 personer på arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter.

Begrepet fastmonterte seter defineres som at kirkebenker og sammenkoblete stoler ikke er å betrakte som fastmonterte seter. For Røros sitt vedkommende berører dette både Storstuggu og Røros kirke. Vi har vært i kontakt med helsedirektoratet, og de bekrefter at det ikke er mulig å dispensere fra dette. Med disse retningslinjene kan ingen av disse lokalene ha flere enn 50 publikummere i sine saler eller kirkerom. Vi vet ikke hvor lenge dette vil vare, men forholder oss til de nasjonale bestemmelsene som til enhver tid gjelder.

+ Ny daglig leder

Elektropunkt har ansatt Terje Roar Brænd som ny daglig leder. Han er Alvdøl og har tidligere jobbet i distriktet for Røros E-Verk med tilsyn.

– Vår tidligere leder Oddvar Aspås Har gått over i pensjonistenes rekker. Vi har vært på utkikk over lengre tid etter en ny daglig leder inntil vi fant Terje. Vi har vært i dialog med han relativt lenge, men i første runde så passet det ikke for ham å skifte jobb. Tilfeldigvis kom vi i prat den andre gangen og da det stilte det seg annerledes, sier Thomas Engesvold som er en av de fire eierne i bedriften. 

Han forklarte at diskusjonen rundt å ansette Brænd startet opp tilfeldig igjen ved at Rolf Langen, som også er en av de fire eierne møtte Brænd tilfeldig på bensinstasjonen. 

– Det var tilfeldig at jeg møtte Rolf (S. Langen) på bensinstasjonen og så jeg spurte han hvordan det gikk. Han sa at situasjonen rundt ny daglig leder ikke var avklart ennå, og da passet det bedre for meg å gå i dialog med dem, sier Brænd. 

Brænd har jobbet innenfor elektrobransjen siden 70-tallet og tok installatørpapirene i 2000. Siden 2006 har han drevet med eltilsyn for Elsikkerhet Norge frem til han begynte i jobben som daglig leder i Elektropunkt. 

– Å ha innstallatørpapirene jo et minimumskrav for å fylle daglig leder rollen slik jeg gjør her. Men erfaringen fra eltilsynet er en grei ballast å ha med seg fordi man vet hva som blir etterspurt og hvordan tilstanden er ute blant folk, sier Brænd.

Elektropunkt er syv ansatte og gjør jobber i området Røros og nabokommunene Holtålen, Tydal og Os. Mesteparten er på bolig og fritidsbolig, men og en del næringskunder og mange faste kunder. Brænd tar med seg bakgrunnen fra eltilsynet inn i den daglige driften. 

– Jeg har en intensjon om å ta med meg elsikkerhetstekningen inn i bedriften. Selvsagt skal vi drive med installasjon, men det er mange elementer der som går på brannsikkerhet og elsikkerhet. Så det skal vi fokusere på fremover samtidig som vi gjør de mer tradisjonelle arbeidsoppgavene våre. Det er jo masse god kompetanse her i bedriften som jeg kan støtte meg på. Sammen skal vi få dette til å bli riktig så moro, sier han.

Elektropunkt ønsker gjerne å ansatte flere hvis det finnes kvalifiserte folk som ønsker seg jobb hos dem. For tiden klarer de ikke å ta på seg alle jobbene de blir forespurt. 

– Det er veldig godt ivaretatt kvalitetsmessig det som foregår her og som en følge av det kommer det flere forespørsler enn det vi kan ta på oss. Derfor ønsker vi gjerne at vi var flere enn meg som er ny her, avslutter Brænd.

Nødvendig med nye tiltak for en luftfart i krise

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:

Regjeringen vil utvide og forsterke tiltakene for norsk luftfart, og vil snarlig foreslå endringer i lånegarantiordningen og å øke bevilgningene til kjøp av flyruter.

Luftfarten er inne i en dyp krise, både nasjonalt og globalt. I september var det 70 prosent færre flypassasjerer enn på samme tidspunkt i fjor, og det ser ut til at det vil ta tid før flytrafikken tar seg opp igjen.

 – Regjeringen tar krisen i luftfarten på stort alvor. Sammen med Stortinget var vi tidlig ute med å sette inn en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

 – Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 hele 13 milliarder kroner og består av: Fritak fra en rekke avgifter, statlig kjøp av flyruter for å sikre et minimumstilbud, merkompensasjon til eksisterende kjøpsruter (FOT), støtte til ikke-statlige lufthavner og en garantiordning på opptil 6 milliarder kroner, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf). 

Krisen i luftfarten viser seg imidlertid å bli mer langvarig og alvorlig enn forventet, og det er behov for å bistå bransjen ytterligere.

Kjøp av flyruter
Regjeringen vil foreslå å bevilge et betydelig beløp til kjøp av minimumstilbud på innenlands flyruter.

– Vi vil forlenge muligheten til å kjøpe ruter, og dermed sørge for å opprettholde et tilstrekkelig flytilbud for de reisende fram til markedene normaliserer seg. Dette er regjeringens hovedmål på kort sikt. Fly er en sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge, og vi ønsker å sikre en konkurransedyktig norsk luftfartsbransje også etter korona, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide. 

Utvidelse av lånegarantiordningen for luftfarten

I tillegg vil regjeringen foreslå å forlenge løpetiden og trekkperioden på lån under garantiordningen for luftfarten. Forlenging av trekkperioden vil åpne for at eventuelle udisponerte midler kan gjøres tilgjengelig utover våren.

– Nå som vi vet at krisen har blitt mer langvarig enn vi antok da ordningen ble opprettet, synes vi det er rimelig å gi flyselskapene bedre tid til å komme seg over kneika før de må betale tilbake lånene. Forlenget løpetid vil bidra til å lette det økonomiske presset på selskapene, sier næringsminister Iselin Nybø.

Mer om lånegarantiordningen for luftfarten

Regjeringen lanserte 19. mars en lånegarantiordning for luftfarten på inntil 6 milliarder kroner for flyselskaper med norsk driftstillatelse. 3 milliarder kroner var rettet mot Norwegian, 1,5 milliarder kroner mot SAS og de resterende 1,5 milliarder kronene var rettet mot Widerøe og øvrige flyselskaper. Foreløpig har Norwegian og Airwing benyttet seg av ordningen. Ordningen forvaltes av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK).

Rødt nivå før eventuell stenging

Pressemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag

Trøndelag opplever nå økende covid-19 smitte, som resten av landet. Regjeringen har skjerpet de nasjonale tiltakene, og flere kommuner har innført lokale smitteverntiltak.

I Norge har vi både nasjonale og lokale smitteverntiltak som kan settes inn for å begrense smitte. Hensikten med nasjonale tiltak på topp og eventuelle lokale tiltak i kommunene er å ha tiltak tilpasset smittesituasjonen lokalt. Derfor kan tiltakene variere fra kommune til kommune – ut fra hvor høyt smittetrykk er lokalt. 

Hva med skolene?

Barn og unge har under hele pandemien hatt stor oppmerksomhet. Gjennom epidemien har vi fått økt kunnskap om smittevernforhold, og om barn og unges situasjon. På bakgrunn av dette er det innført en trafikklysmodell til bruk i skolene.

Hovedmålet er å sikre at vi unngår å stenge skolene, samt at modellen skal skape trygghet for både store og små. Noen kommuner i Norge har gått fra gult til rødt i modellen, mens andre har vurdert stenging.

Trafikklysmodellen gjelder for alle skoler. Det en nå behov for å presisere tydelig hva som gjelder, spesielt for de videregående skolene.

-Rødt tiltaksnivå kan innføres på videregående skoler i kommuner med høyt smittenivå. Men rødt tiltaksnivå skal ikke brukes som et forebyggende tiltak. Tiltakene må vurderes ut fra den lokale situasjonen og i størst mulig grad målrettes dit smitten skjer. Tilstedeværelse på skole er viktig for ungdommers utdanning, utvikling og sosiale liv, sier oppvekst- og velferdsdirektør Erik Stene og fylkeslege Jan Vaage hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Felles brev fra sentrale myndigheter

I helga sendte Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Folkehelseinstituttet ut et felles brev for å understreke viktigheten av at vi klarer å holde skolene åpne for barn og unge, Det er viktig å presisere at rødt nivå ikke er det samme som hjemmeskole, uansett studieretning i videregående skole. Alle elever skal ha tilbud om undervisning på skolen.

For at barnehager og skoler fortsatt skal kunne holde åpent, må vi alle og enhver følger gjeldende smittevernbestemmelser, både de nasjonale og eventuelle lokale bestemmelser. 

Fylkeslege Jan Vaage minner om hver enkelt av oss bidrar stort ved å begrense hvor mange vi har omgang med, at vi holder oss hjemme om vi blir syk, at vi holder avstand til hverandre og at vi er nøye med håndhygienen.

Ny renovasjonsordning innafor budsjett

Pressemelding fra FIAS

Etter innføring av ny renovasjonsordning er det mange som er spent på hva dette vil koste. Kommunene vedtar renovasjonsgebyret basert på budsjettet til FIAS, og på eiermøtet til FIAS fredag 6/11 fikk ordførerne vite at kostnadene med ny ordning har holdt seg innenfor opprinnelig estimat, dvs. en merkostnad på ca. 400,- pr. abonnent. Deler av økningen var med i gebyret i 2020, og resten kommer i 2021. Det betyr mao. at hele økningen nå er inkludert i gebyret. Dette er gode nyheter, og flere ordførere gir også uttrykk for at de er svært godt fornøyd med den nye ordningen og det arbeidet FIAS har gjort i sommer. Det er f.eks. delt ut nesten 38.000 dunker, det er planlagt og informert om nye ruter og nye tømmedager, og FIAS har i perioder hatt nesten tre ganger så mange henvendelser til kundeservice som tidligere år, med spørsmål om alt fra plassering av dunk, bygging av skur, samarbeid og bytte av dunker.

Som i alle store prosjekter har det dukket opp utfordringer, men totalt sett er vi godt fornøyd med resultatet, sier styreleder i FIAS, Jakob Norstad. Det er det også mange abonnenter som er. I tillegg til at de nå kan sortere ut matavfall til gjenvinning, er det blitt enklere å sortere papp og papir, og man behøver ikke lenger å dra til returpunktet med glass- og metallemballasje. Med app’en MinRenovasjon, som gir varsel på telefonen, er det i tillegg lett å vite når dunken må settes frem for tømming.

Noen opplever ny ordning som problematisk, og det har FIAS stor forståelse for. Det er ganske mange som har lang gårdsvei eller bor avsides til, og som må gå langt for å levere avfallet. Det hjelper lite med hjul på dunken, når de tidligere la sekken baki bilen og kjørte den ned til veien. Men det er flere grunner til at FIAS ikke kan kjøre helt frem til alle abonnenter. Det handler om veistandard, og om kostnader. Hvis vi skal kjøre alle småveier, tar det tid, og vi må ansette flere folk og kjøpe inn flere biler. Kostnaden må dekkes via renovasjonsgebyret, og FIAS ønsker å holde kostnadene så lave som mulig. Krav til veistandard handler også om å unngå skade på biler og utstyr, og vi ønsker heller ikke å ødelegge private veier. Hvilke veier FIAS skal kjøre vil bli tatt opp som et tema når FIAS og kommunene nå starter arbeidet med ny renovasjonsforskrift, og daglig leder Jan Otto Saur håper på mange innspill og gode diskusjoner, slik at vi får klare retningslinjer for videre drift av kildesortering og avfallshåndtering i Fjellregionen.

Budsjettforslaget som ble presentert fredag viser at renovasjonsgebyret FIAS vil fakturere kommunene i 2021 øker med 10,4% for et standardabonnement, og 15,2% for et mini-abonnement. Hytterenovasjon øker med 5,4%. I tillegg til ny ordning, inkluderer økningen økte kostnader for behandling av avfall, lavere godtgjørelse for papp og papir til gjenvinning, samt generell prisstigning. FIAS anser budsjettet som nøkternt, og har hatt fokus på å holde kostnadsnivået så lavt som mulig. Prisen på et standardabonnement fra FIAS til kommunen vil, hvis budsjettet vedtas slik det er foreslått, utgjøre kr. 3.186,15, ekskl. mva. Det endelige gebyret er det kommunene som vedtar, og de har bla. et påslag for å dekke egne kostnader knyttet til renovasjon.

I avfallsplanen har kommunene et mål om å halvere mengden restavfall innen 2025. FIAS har budsjettert med at mengden restavfall reduseres med 35% i 2021. Det betyr at 1200 tonn matavfall og 600 tonn papp, papir, glass- og metallemballasje må sorteres ut av restavfallet i 2021. Og vi er godt i gang. I september ble det samlet inn 67,2 tonn matavfall, og i oktober ble det samlet inn 90,5 tonn. Så målet om 100 tonn matavfall pr. mnd. i 2021 bør være innen rekkevidde. Det betyr jo ikke at vi vil at folk skal kaste mer mat, men at matavfall sorteres ut, så vi kan gjenvinne det til biogass og kompostjord.

Møt lokale forfattere

Pressemelding:

Lørdag 28.november kan rørosinger og tilreisende få møte et knippe av distriktets lokale forfattere, i Frelsesarmeens lokaler på Røros. Forfatterne forteller om sine bøker, det blir anledning til spørsmål og samtale med forfatterne, og mulighet til å få kjøpe signerte bøker.

Et vidt spekter av forfattere og sjangre er representert på bokmøtet, der det har blitt lagt vekt på å få med forfattere med lokal tilknytning, som har relativt ferske utgivelser på samvittigheten.

Forfatterne er:

Anne Linn Schärer som skriver for barn. «Papegøyen fra Amazonas» og «Ruskevær på Lilletun» er illustrerte bøker utgitt på eget forlag. 

Ragnar Kokkvoll har skrevet historia om Sina som i 1895 fødte datteren Betsy i dølgsmål, i et sommerfjøs på Nesvollen, mellom Ålen og Røros. Historia er blitt til to bøker, den siste «Et liv på Prærien» handler om tida etter at Sina og Betsy utvandret til Amerika.

Odd Langen har utgitt erindringsfortellingen «Minner om samer og rein i Vinterlandet Femund og naboene i øst». En oppvekst på Langen i Hådalen har gitt ham mange inntrykk, gjennom møter med den samiske befolkningen, minner som han har samlet i boka si.

Ole Gunnar Folde og Hans Grønli har sammen gitt ut «Børre Langlands Dagbok», fortellingen om multikunstneren fra Ålen som levde i perioden 1732-1820. 

Annikki Øvergård er felles pseudonym for Jan Erik Øvergård og Annikki Torgersen. Sammen skriver de romanserien «Anna fra Røros» som blir på i alt 30 titler. 18. desember slipper de en helt ny serie, «Cathinkas Døtre».

På grunn av pandemien blir arrangementet strukket ut i tid, men alle forfatterne vil være til stede under hele arrangementet. Alle smittevernregler vil bli nøye overholdt.

Frelsesarmeen står for salg av kaffe og kaker under arrangementet.