+ Bedt om å bosette 21 flyktninger

Røros kommune er bedt om å ta i mot 21 flyktninger neste år av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. For flyktningetjenesten er det en klapp på skuldra om vel utført arbeide.

– Det er virkelig en klapp på skuldra for alle som jobber her på flyktningetjenesten. Det er derfor vi har blitt anmodet om å bosette så mange som 21 neste år. Det er jo veldig moro, sier virksomhetsleder for Røros lærings- og veiledningstjeneste Tonje Sjøvold.

I kriteriene fra IMDi blir resultatene fra introduksjonsprogrammet over tid og mulighetene for å få arbeid eller utdanning i regionen tillagt størst vekt. Dermed er man fra IMDi godt fornøyd med jobben som har vært gjort i Røros kommune. Og økningen i antall flyktninger for 2021 til 21 fra 15 i 2020, er en honnør til alle som jobber med å integrere flyktninger i kommunen.

Det er ikke bare flyktningetjenesten som gjør en jobb i forhold til det å bosette flyktningene. Det er ganske mange i kommunesystemet som jobber med å integrere flyktninger, blant annet bosettingskontoret. Jo Inge Indset, flyktningkonsulent i kommunen, sier at det også er mange privatpersoner som står på for å gi flyktningene er bedre hverdag.

– Det er ganske mange som er involvert i den prosessen utenom tjenestene i kommunen. Fra både lag, foreninger og privatpersoner er det mange som  investerer mye av fritiden sin i det å hjelpe til. Vi har mange som står på og gjør en fantastisk innsats for flyktningene, sier Indset. 

Sånn sett er det hele rørossamfunnet som er ansvarlig for at integreringen skal bli vellykket på sikt. Ikke bare tjenestene fra kommunen. På den måten er økningen i antall flyktninger neste år også en honnør til alle i rørossamfunnet som gjør en jobb på fritiden for flyktningene. 

Antallet på 21 flyktninger som skal bosettes i 2021 er det maksimale som kommunen klarer å bosette på et år.  Det er også det største antallet flyktninger kommunen har bosatt de siste årene.

Dette må vedtas politisk i kommunestyret den 26. november som en del av budsjettbehandlingen for 2021. Sjansen er veldig stor for at dette antallet blir vedtatt siden pengesummen som følger med kan være nødvendig for å få budsjettet til å gå i balanse.

– Hold dere hjemme, ha minst mulig sosial kontakt

Pressemelding fra Regjeringen

Norge er i starten på andre smittebølge. Viruset sprer seg raskt og alle fylker har nå smitteutbrudd. Regjeringen innfører derfor nye nasjonale smitteverntiltak.

– Min beskjed til det norske folk er: Hold dere mest mulig hjemme. Ha minst mulig sosial kontakt med andre. Sammen kan vi snu den skumle utviklingen i smittetallene, men det krever at vi alle er med på en skikkelig dugnad de neste ukene, sier statsminister Erna Solberg.

Hun understreker at det viktigste er at alle følger de grunnleggende rådene om å holde avstand, holde hendene rene, holde seg hjemme når man er syk, og holde nede antallet mennesker man møter.

– Vi har nå en kraftig økning av personer som tester positivt. Situasjonen er svært alvorlig, og det er krevende for mange kommuner å spore smitten. Vi har ikke tid til å vente og se om tiltakene vi innførte forrige uke er tilstrekkelige. Vi må handle nå for å unngå en ny nedstenging som i mars, sier statsminister Erna Solberg.

Det har vært en betydelig økende smittespredning den siste tiden. I startet av august var det 300 nye smittede per uke. Antall tilfeller har siden økt betydelig, og i siste uke av oktober var det registrert 3000 nye smittede. De tre siste ukene har vi fått mer enn 6000 flere smittede i Norge. Kurven blir brattere uke for uke.

– Fortsetter denne utviklingen, vil det skape store utfordringer for helsetjenesten, slik vi ser skjer i land etter land i Europa. Vi setter derfor inn nye tiltak som er tilpasset smittesituasjonen vi er i nå. Det er særlig viktig å målrette tiltakene slik at vi reduserer sosial kontakt og reiser til og fra utlandet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Nedenfor kommer sentrale anbefalinger og råd som gjelder nå.

Anbefalinger for alle i hele landet 

Sosial kontakt

  • Anbefaling om at alle i de kommende ukene i størst mulig grad må holde seg hjemme og begrense sosial kontakt med andre mennesker. (Nytt)
  • I private hjem, hager eller hytter bør man ikke ha mer enn fem gjester i tillegg til husstandsmedlemmer. Hvis alle gjestene er fra samme husstand, kan man være flere. To familier kan møtes selv om de har mange barn.
  • Begrensingen om at man ikke bør ha flere enn fem gjester, gjelder ikke for barnehage- eller barneskolekohorter.
  • Unge og voksne som har vært sammen med venner og i andre situasjoner der det ikke har vært en meters avstand, bør holde to meters avstand til folk i risikogruppen. (Nytt)
  • I tillegg til anbefalingene kommer en ny regel for hvor mange man kan være på private sammenkomster og arrangementer, se under regler for hele landet.

Reiser

  • Unngå unødvendige innenlandsreiser. Arbeidsreiser som vurderes som nødvendige og reiser til fritidseiendommer som kan gjennomføres uten kontakt med andre er unntatt. (Nytt)

Skoler og utdanning

  • Alle universiteter, høgskoler og fagskoler skal vurdere om de i perioden fremover kan redusere undervisning og annen aktivitet som bidrar til økt mobilitet, blant annet press på kollektivtrafikken. (Nytt)
  • Videregående skoler og ungdomsskoler må forberede seg på at tiltaksnivået kan bli rødt, dersom smitten stiger ytterligere. (Nytt)

Regler for alle i hele landet

Private sammenkomster og arrangementer

  • Grense på inntil 20 personer på private sammenkomster på offentlige steder og i leide lokaler og 50 personer på innendørs arrangement uten fastmonterte seter. Innendørs kan det være inntil 200 personer på arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter. Endringen iverksettes midnatt, natt til mandag 9. november. (Nytt)

Uteliv

  • Nasjonal skjenkestopp kl. 24.00. Serveringssteder med skjenkebevilling kan ikke slippe inn nye gjester etter kl. 22.00. Endringen iverksettes ved midnatt, natt til lørdag 7. november. (Nytt)

Karantene og reiser

  • Arbeidsreisende som i de siste 10 døgnene før de kommer til Norge har oppholdt seg i områder med særlig høyt smittenivå, kan ikke lenger benytte seg av ordningen med testing hver tredje dag, jf. covid-19-forskriften § 6 c. Hovedregelen om innreisekarantene vil derfor i utgangspunktet gjelde for arbeidstakere fra disse områdene.
  • For arbeidstakere som kan benytte seg av unntaket i § 6 c er det gjort endringer i bestemmelsen: Arbeidstakere som har fritidskarantene skal testes hver tredje dag og være innkvartert på enerom de ti første dagene i landet. Arbeidsgiver skal legge til rette for avstand til andre når arbeidstakeren er i fritidskarantene. Unntaket gir ikke lenger fritak for innreisekarantene på fritiden.
  • Reisende fra røde land må fremvise attest på negativ covid-19-test når de kommer til Norge. Testen må være tatt under 72 timer før innreisen. Dersom personen ikke fremviser en slik test, kan vedkommende bli nektet innreise. Dette iverksettes fra midnatt, natt til mandag 9. november. (Nytt)
    • Kravet skal ikke gjelde for nordmenn, personer som har bosted i Norge eller personer i transitt.
    • Kravet gjelder ikke personer som jevnlig kommer til Norge fra Sverige og Finland for å jobbe.
    • Kravet gjelder helsepersonell som pendler til Norge og som har vært mer enn sju dager utenfor Norge.
    • Personell i kritiske samfunnsfunksjoner kan unntas når det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse.
  • Personer som kommer til Norge må ha fast bopel i landet, eller arbeids- eller oppdragsgiver må gi garanti for egnet oppholdssted ved ankomst til Norge. Personer, inkludert turister og besøkende, som verken har egen bopel eller arbeids- eller oppdragsgiver i Norge må oppholde seg på karantenehotell og teste seg i karanteneperioden. Dette gjelder også familiemedlemmer som kommer for å besøke slekt i Norge. Helsedirektoratet gis i oppdrag å utrede hvordan disse kravene kan innføres. Frem til dette er etablert, forsterkes grensekontrollen etter eksisterende regelverk. (Nytt)

Nye tiltak i regioner med mye smitte

Regjeringen legger til flere tiltak som kommuner i bo- og arbeidsregioner med stort smittetrykk bør vurdere å innføre.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet skal vurdere nøyaktig hvilke tiltak som er aktuelle i ulike regioner i landet, slik at det kommer tydelig frem hvilke tiltak som er nødvendige å vurdere når smittesituasjonen utvikler seg. Kommuner i en bo- og arbeidsregion som innfører tiltak bør gjøre det mest mulig likt og samordnet. Rundskrivet med forslag til lokale tiltak vil oppdateres i henhold til endringene.

  • Stans i breddeidrett for voksne
  • Vurdere stans i breddeidrett for barn og unge under 20 år
  • Ytterligere restriksjoner rettet mot serveringssteder, for eksempel full skjenkestopp eller stenging klokken 22 for å redusere antall besøkende i løpet av en kveld
  • Ytterligere begrensninger i størrelsen på ulike arrangementer
  • Anbefaling om bruk av munnbind i taxi når det anbefales brukt i kollektivtransport
  • Rødt nivå på videregående skoler. Ungdomsskoler bør forberede seg på rødt nivå
  • To meters avstand ved fysisk aktivitet innendørs
  • Obligatorisk hjemmekontor
  • Sterkere anbefaling om å unngå kollektivtrafikk
  • Stenge eller begrense virksomheter og aktiviteter som har stort potensial for smittespredning, som for eksempel svømmehaller, treningssentre, idrettshaller, bingohaller, museer, biblioteker, arrangementssteder uten fastmonterte seter og andre offentlige steder der mange møtes innendørs

Arbeid som pågår:

  • Helsedirektoratet gis i oppdrag å utrede om det på nasjonalt nivå bør anbefales eller innføres krav om hurtigtest før ansatte går på jobb i sykehjem og omsorgsboliger, og bruk av munnbind på slike steder.
  • Helsedirektoratet gis i oppdrag å oppdatere faglige råd som skal ivareta sårbare grupper i helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet skal også utarbeide retningslinjer og veiledningsmateriell som skal sikre nødvendige tjenester for hjemmeboende tjenestemottakere og deres pårørende.
  • Helsedirektoratet gis i oppdrag å revidere veileder om smittevern i kollektivtransport og foreta innskjerpinger. Dette gjelder også skolebusser..

Ikke steng igjen!

Leserinnlegg av Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

Eldre med demens har vært og er fortsatt rammet sterkt av korona. Sykehjemspasienter står for halvparten av dødsfallene, men mange har også opplevd tunge konsekvenser av nedstengning, isolasjon og bortfall av tilbud. Vi håpet lenge at epidemien var slått tilbake, men fryktet det vi nå ser, at smitten øker igjen. Nå står norske kommuner overfor valg som har stor betydning for liv, død og livskvaliteten til syke eldre og deres pårørende. I denne situasjonen ber vi om at beslutningstakerne lytter til de som er nærmest berørt.

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: John Trygve Tollefsen / Nasjonalforeningen for folkehelsen

Nasjonalforeningen for folkehelsen er pasientorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Tidligere i høst gjennomførte vi en spørreundersøkelse om erfaringene pårørende til demenssyke hadde med de første månedene med korona. Svarene viste at alt for mange hjemmeboende med demens hadde mistet helse- og omsorgstjenester de er avhengige av. Enda flere hadde opplevd å bli atskilt fra sine kjære på grunn av stenging av sykehjem.

Det er ikke lett å få innvilget en sykehjemsplass, en dagsenterplass eller en tjeneste i hjemmet. De som mottar disse tjenestene har ofte ventet lenge samtidig med at demenssykdommen til den som har behov for økt omsorgsnivå blir mer alvorlig og både de og deres pårørende er slitne. Når tjenestene faller bort, blir det en stor ekstra belastning.

Over halvparten av de pårørende i vår spørreundersøkelse opplevde økt belastning. 20 prosent sier de opplevde en sterk økning i belastning, mens drøyt 30 prosent opplevde “litt økning” i belastning. Situasjonen har rammet de som har demens enda verre. Nærmere 80 prosent av de pårørende mener at situasjonen har påvirket demenssykdommen negativt, og hele 38 prosent mener det har hatt en sterkt negativ påvirkning for den som har demens.

Vi vet nok om hvordan korona har påvirket demenssyke og deres familier de første månedene av epidemien. Når vi nå er inne i en ny bølge av pandemien, med økt smittetrykk, er vår innstendige oppfordring: Ikke avlys tjenestene til hjemmeboende igjen, og ikke stopp familier i å ha kontakt med sine kjære på sykehjem.

Alle har forståelse for at det er behov for å ha en rekke tiltak for å beskytte syke og gamle mot smitte, men med tilstrekkelig kompetent personell og smittevernutstyr og tilpasning til den enkelte, er det mulig å opprettholde nødvendige helsetjenester til våre mest sårbare grupper.

Som en av de pårørende sa om sin mor: Hun tåler ikke en stenging til!

+ Fritak fra politiske verv

Kommunedirektøren går inn for å gi Marit Mølmann Riddervold fritak for sine verv som representant i råd for personer med nedsatt funksjonsevne og som vararepresentant i kommunestyret resten av perioden. Marit Mølmann Riddervold har søkt om fritak på grunnlag av at hun vil prioritere studier og arbeid. Riddervold ble valgt inn som representant for Høyre, men hun har meldt seg ut av partiet etter valget.

Kommunedirektøren innstiller på at representanten innvilges fritak for sine verv resten av perioden, da grunnlaget for søknaden kan sies å være til vesentlig ulempe for representanten. Søknaden om fritak behandles i kommunestyret i kveld. Blir søknaden innvilget, skal det velges ny representant til råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Kommunedirektøren vurderer at det ikke er behov for å supplere Høyres varaliste så tidlig i valgperioden.

+ Eiendomsoverdragelsene på Røros i oktober

Her kan du se alle eiendomsoverdragelsene som skjedde på Røros i oktober. Zoom inn på de eiendommene du er interessert i og se prisen huset ble solgt for og hvem som kjøpte.

Omsetninger for Røros kommune:
——————————

An-Magritt-veien 89 (Gnr 135, bnr 749, seksjon 11) er solgt for kr 2.580.000 fra Kjellmark Eiendomsutvikling As til Kjetil Johnsen og Runa Bredesen Færø (01.10.2020)

Kromgruvveien 236 (Gnr 132, bnr 726) er solgt for kr 650.000 fra Heidi Hofstad til Majken Wærdahl og Robert Heggdal (01.10.2020)

Skarpsnoveien 6 (Gnr 138, bnr 205) er overdratt fra Julie Bergljot Dille til Håvard Dille og Kristin Dille (01.10.2020)

Skarpsnoveien 6 (Gnr 138, bnr 205) er solgt for kr 2.620.000 fra Håvard Dille og Kristin Dille til Semhar M Weldemichael og Yohannes Mehari (01.10.2020)

Ulvstugguveien 4 A (Gnr 137, bnr 274, seksjon 1) er solgt for kr 2.900.000 fra Rita Beate Guldahl til Randi Nøren og Sindre Bakken (02.10.2020)

Mælan 13 (Gnr 135, bnr 519) er solgt for kr 1.400.000 fra Kari Borgos til Bjørn Kosberg (05.10.2020)

Kvitsandhage Borettslag andelsnr 6 er solgt for kr 1.250.000 fra Jørgen Haugen til John Darvid Langen (05.10.2020)

Grendaveien 39 (Gnr 90, bnr 18) er solgt for kr 1.350.000 fra Olav Kokkvoll til Ole Anders Grytbakk (05.10.2020)

Mælan 13 (Gnr 135, bnr 519) er overdratt fra Kristine A Knudsen til Kari Borgos (05.10.2020)

Vaskarryssveien 10 (Gnr 401, bnr 8) er solgt for kr 550.000 fra Røros Tomteselskap As til Christian Breen og Emma Bakken Nordstrøm (05.10.2020)

Risvollveien 24 (Gnr 132, bnr 1771) er solgt for kr 650.000 fra Røros Bygg As til Håvard Stenhaug (06.10.2020)

Rørosgårdveien 4 (Gnr 38, bnr 35) er solgt for kr 3.000.000 fra Jon Indset til Laila Kvithyll Wisth og Rune Aalberg Alstad (07.10.2020)

Øyaveien 95 A (Gnr 138, bnr 408) er solgt for kr 3.600.000 fra Ellen Harris Utne og Jon Høsøien til Senait Ruga (07.10.2020)

Notåsveien 81 (Gnr 76, bnr 21) er solgt for kr 150.000 fra Kjell Christensen til Mona Øiseth Vorhaug (08.10.2020)

Heggmyrveien 17 (Gnr 132, bnr 153, fnr 15) er solgt for kr 1.735.000 fra Johan Presthus til Ann-Sissel T Ulset og Arne Ulset (09.10.2020)

Gjetbergsvollveien 14 (Gnr 132, bnr 1536) er solgt for kr 520.000 fra Erik Valdemar Thorenfeldt til Grete Bjørgan og Øyvind Einar Bjørgan (12.10.2020)

Grenadervollen 8 (Gnr 132, bnr 1395) er solgt for kr 3.900.000 fra Dag Tore Fleischer til Haldis Børseth og Ola Børseth (14.10.2020)

Bersvensarabben 19 (Gnr 135, bnr 618) er solgt for kr 3.040.000 fra Mona Kleiven Stene til Jan-Anders Maaø-Ruden og Nina Maaø-Ruden (15.10.2020)

Øyaveien 70 (Gnr 138, bnr 353, seksjon 9) er solgt for kr 1.600.000 fra Agustina C P Stene til John Rasmus Indseth Ryen (16.10.2020)

Risvollveien 11 (Gnr 132, bnr 465) er solgt for kr 200.000 fra Gerhard Svebakken til Geir Svebakken (16.10.2020)

Strømmeliveien 74 (Gnr 108, bnr 7) er solgt for kr 1.390.000 fra Rolf Idar Sundt til Eli Marie Jensen (19.10.2020)

Myrelia 68 (Gnr 147, bnr 31) er solgt for kr 750.000 fra Astrid Kristin Wik og Olav Wik til Linda Helene Wik (19.10.2020)

Andel av Spell-Olaveien 17 (Gnr 160, bnr 138) er solgt for kr 1.160.000 fra Ann Elisabeth Øyås til Fredrik Wilberg (19.10.2020)

Skarpsnoveien 10 (Gnr 138, bnr 288) er solgt for kr 2.950.000 fra Anne Marie Mørtvedt og Henry Rugelbak til Julie Damsboe Zülow og Oliver Langen (20.10.2020)

Skarpsnoveien 10 (Gnr 138, bnr 288) er overdratt fra Erna Kristine Prytz til Anne Marie Mørtvedt og Henry Rugelbak (20.10.2020)

Prestvollveien 35 (Gnr 41, bnr 5) er solgt for kr 500.000 fra Ingrid Langen Bjørvik til Hilde Sandnes Lenschow (21.10.2020)

Yter Øya 76 (Gnr 133, bnr 625) er solgt for kr 2.890.000 fra Mona Sorken til Arvid Feragen og Ruth Kolstad (21.10.2020)

Røstvendarveien 87 C (Gnr 132, bnr 1313, seksjon 2) er solgt for kr 1.950.000 fra Nina Broen til Rolf Idar Sundt (21.10.2020)

Femundsveien 111 (Gnr 132, bnr 608) er overdratt for kr 70.000 fra Britt Andersen Sunde, Grethe Knutsdatter Støwer og Hans Christian Andersen til Harald Skjevdal (23.10.2020)

Dalsveien 131 (Gnr 138, bnr 4) er solgt for kr 5.180.000 fra Gunlaug Kroken til Sandnes Guri As (23.10.2020)
Salget omfatter også Gnr 138, bnr 95

Langmoveien 28 (Gnr 5, bnr 33) er solgt for kr 650.000 fra Hanne Marie Brevik til Benedicte A Langsjøen og Knut Skatvedt Langsjøen (23.10.2020)

Graslausveien 44 (Gnr 132, bnr 1619) er solgt for kr 3.150.000 fra Olav Sundlisæter til Marius Juul og Monika Annegret Juul (23.10.2020)

Konstknektveien 1 (Gnr 135, bnr 596) er solgt for kr 2.200.000 fra Helge Thoreby, Karin Elisabeth Thoreby og Kjell Julian Thoreby til Hege Selboe og Rolf Erik Rotnelien (26.10.2020)

Konstknektveien 1 (Gnr 135, bnr 596) er overdratt fra Olga Thoreby til Helge Thoreby, Karin Elisabeth Thoreby og Kjell Julian Thoreby (26.10.2020)

Andel av Langmyrdalsveien 43 (Gnr 61, bnr 10) er overdratt for kr 344.727 fra Eli Buhaug til Jan Fenstad (27.10.2020)

Orvranda 34 (Gnr 31, bnr 40) er solgt for kr 2.200.000 fra Mette Estenstad og Oddvar Brå til Gerd Høybakken (28.10.2020)

Langmoveien 9 (Gnr 5, bnr 24) er solgt for kr 560.000 fra Arthur Bergan til Daniel Oksfjellelv og Lisbet Lund Oksfjellelv (28.10.2020)

Kilde: Norkart