+ Håper på mange digitale bøssebærere

Årets TV-aksjon nærmer seg. Aksjonsdagen er søndag 18. oktober. Årets innsamling går til WWFs arbeid for å bekjempe plast på avveie og plast i havet. Aksjonstittelen er «Et hav av muligheter». TV-aksjonsmidlene er øremerket tiltak i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand.

I år blir TV-aksjonen i en ny form. Det blir ingen tradisjonelle fysiske bøssebærere, men det blir en heldigital aksjon med digitale bøsser. Det er mulig for folk å melde seg som digitale bøssebærere. I følge den lokale TV-aksjonskomiteen er det enkelt å registrere seg som digital bøssebærer. Man går inn på blimed.no og opprette sin egen bøsse, som kan gjøres personlig med navn, tittel og bilde. Den digitale bøssebæreren kan spre bøssen via sms, sosiale media eller telefon til familie og venner. Folk kan da gi etter eget ønske, når de får ei bøsse tilsendt. Det er Spleis-systemet som brukes. Man får ei side på Spleis på nettet som kan deles. Det er også mulig for næringslivet å gi til aksjonen.

– Når folk går inn og oppretter ei digitalbøsse, som vi oppfordrer så mange som mulig til å gjøre, så kan man velge både fylke og kommune. Man kan se hvor mye penger hver enkelt kommune har samlet inn. Det blir fortsatt en kommuneoversikt som mange er vant med fra før. Det er en del av TV-aksjonen det også, sier leder for TV-aksjonen på Røros, Christian Elgaaen.

Giverperioden er i år lengre enn den har vært tidligere. Innsamlingen starter allerede mandag 5. oktober og varer frem til 1. november. Selv om innsamlingen er digital blir det mulighet til å gi kontant for de som ikke ønsker å gi digitalt. TV-aksjonskomiteen har dialog med begge de lokale bankene, som kan ta imot penger kontant og videreformidle til TV-aksjonen.

Konsert

Det er blitt en tradisjon med konsert i Røros kirke fredag før aksjonssøndageen, det blir det i år også. Folk inviteres til å komme i kirken, det er gratis inngang på konserten. Bergstaden Old Stars og to elever fra kulturskolen skal spille på flygel, i tillegg skal Stig Johnsbråten og Vilde og Gard Schwencke Johnsbråten spille og synge i kirka den kvelden. Det blir også informasjon om årets TV-aksjon ved Harald Hauge og Christian Elgaaen. Det blir mulighet til å støtte TV-aksjonen i kirka denne kvelden, både digitalt og kontant.

+ Tre vil undervise 5. – 7. trinn

Tre personer har søkt på undervisningsstilling for 5. – 7. trinn ved Røros skole. Stillingen er et vikariat på 100%. Det var en kvinne og to menn som har søkt på stillingen.

Søkerlisten:

Solfrid Korssjøen Augensen (48) fra Røros

Kamal Prasad Khanal (40) fra Oslo

Yasin Inal (36) fra Trondheim

Form til fjells flytter inn i historiske lokaler

Pressemelding fra Form til fjells AS

Fra 1. januar blir design- og kommunikasjonsbyrået Form til fjells å finne på ny adresse i Bergmannsgata 25, første etasje i Proviantskrivergården. – Dette var ikke en del av planen da vi kjøpte Proviantskrivergården, sier Maren Todal som eier huset sammen med samboer Jostein Valan, men nå ser eiere og ansatte i Form til fjells muligheten til enda større kostnadskontroll og frihet til å forme kontorlokalene slik de vil.

Foto: Tom Gustavsen

Proviantskrivergården ble freda utvendig og innvendig i 1940. Siden vi flyttet inn i februar så har vi både vedlikeholdt, tilbakeført og endret sju rom ihht. godkjente dispensasjoner fra forvaltningsmyndighetene, Trøndelag Fylkeskommune. Dialogen med rådgiverne våre i fylkeskommunen har vært veldig god hele veien. Det å bo i et freda hus oppleves ikke begrensende, men inspirerende.

Vårt ønske og prioritet er å ta vare på huset og få det til å fungere som et godt hjem for hele familien. Nå blir neste steg å gjøre klart for at Form til fjells kan tilby skreddersydde designløsninger herfra. I lokalet på gateplan, som er regulert til både nærings- og boligformål, har det også tidligere vært drevet med skreddersøm, da Draktstuggu holdt hus her. Vi skal tilbakeføre til originale materialer på vegger og male en fargepalett som kan føres tilbake historisk.

Et nytt kjøkken utført i klassisk norsk snekkertradisjon og en tradisjonell ovn skal inn. Interiøret skal preges av designklassikere fra siste sytti år. Form til fjells ble etablert i 2003, sysselsetter pr. i dag fire og er 100 % privateid. Vi er tre faste ansatte og i høst har vi i tillegg vår årlige designpraktikant fra Broby Grafiska i Sverige. Koronasituasjonen har som for de aller fleste andre ført til endringer i måter å jobbe på, for vår del har det ført til delvis permitteringer, endret arbeidstid og noen flere virtuelle møter.

Mange av våre kunder innenfor reiseliv og kultur, ble hardt rammet av korona. Likevel valgte noen viktige aktører i reiselivsnorge å gjennomføre utviklingsprosjekter sammen med oss for å være rigget til en annerledes sommer i Norge. En av de var tradisjonsrike MS Fæmund med ny nettside og bestillingsløsning, det andre var grafisk profil og nettside for Heia Gjestegård, et naturlig stoppested for mange reisende til og fra ferie i nord.

I tillegg til solide kunder fra Røros og Tynset og regionen rundt jobber Form til fjells i år med design- og kommunikasjonsløsninger for selskaper fra Bærum i sør, Hafslo og Årdal i vest, til Lierne og Grong mot nord. – Vi ser fram til at kundene våre får en Rørosopplevelse med på kjøpet når de er på besøk.

Mange nye samiske bygningsvernprosjekter i 2020

Pressemelding fra Sametinget:

Freda samiske bygninger er en viktig del av den samiske kulturarven. I dag er det registrert omkring 900 freda samiske bygninger over et stort geografisk område fra Røros til Varanger. Bygningene er handfaste spor etter samisk bosetting og levd liv, næringer og handverksteknikker. Takket være eiernes omsorg for bygningene sine opp gjennom tidene, kan vi fortsatt oppleve et mangfold av samiske bygninger. 

 – Mange bygninger viser oss historier om gjenbruk og ikke minst oppfinnsomhet. Dette er historier vi kan lære av også i dag, sier sametingsråd Hans Ole Eira. 

Sametinget som forvaltningsmyndighet fordeler årlig søkerbaserte tilskudd til freda samiske bygninger i privat eie. I 2020 er det bevilget rundt 5,5 millioner til formålet. Midlene er fordelt på tre prosjekter i Trøndelag, ni i Nordland, 16 i Troms og åtte i Finnmark. I tillegg har Sametinget støttet et prosjekt som fokuserer på naust både i Nordland, Troms og Finnmark.   

En av de store satsingene i år har vært kulturmiljøet på Skifte i Gratangen. Kommunen i samarbeid med eier, handverkere og frivillige setter her i stand et større kulturmiljø med bygninger. Satsingen bidrar til å løfte fram den samiske kulturhistoria i Gratangen kommune og gjøre den tilgjengelig for både skoleverk og publikum.

 – Det er godt å se det store lokale engasjementet i dette prosjektet, sier Hans Ole Eira.    

I tillegg til istandsetting av bygninger i Finnmark, har en årringdatering av et naust i Vestertana gitt uventa resultater. Naustet viser seg å være fra 1833, og er dermed en av de eldste samiske bygningene i Finnmark. 

Tilskuddene har hjulpet eiere med å sette i stand sine bygninger etter antikvariske prinsipper og sikre dem mot forfall og ødeleggelse. Det er også viktig at eierne har tilgang på handverkere som kjenner tradisjonelle teknikker. Sametinget har derfor støttet kurs i blant annet istandsetting av gamle vinduer, tørrmuring, neverløyping, handsaging, torvskjæring og legging av torvtak. 

 – Sametinget ønsker å styrke bygningsvernet og støtte eiere av freda samiske bygninger.   Vi håper derfor på mange nye søknader for 2021, sier Hans Ole Eira.   

Søknadsfristen er 1. november 2020 og det elektroniske søknadsskjemaet finnes på Sametingets nettside. 

+ Optimisme rundt Optimus

Formannskapet gav i dag sitt samtykke om å kjøpe de resterende aksjene i Optimus AS slik at Røros kommune blir eneeier. Saken kommer til endelig behandling i kommunestyret 29. oktober.

– Jeg er veldig positiv til at Røros kommune kan få fullt eierskap i Optimus, hvis dialogen med Norservice går som vi håper. Det her er jo noe som mange av oss har ønsket i mange år så det ser jeg veldig frem til. Optimus er en viktig bedrift for kommunen og ikke minst for alle som jobber der, sa fungerende ordfører Christian Elgaaen.

Kommunedirektøren skriver i saksutredningen at det er et gjensidig ønske fra Optimus og Røros kommune om et tettere og mer dynamisk samarbeid.

– Gjennom å være eneeier kan Røros kommune sikre at driften av selskapet kan optimeres og koordineres best mest mulig opp imot kommunens behov innen omsorgssektoren, og kommunens planer og strategier kan brukes mer aktivt ved utmeislingen av Optimus sine strategier, sier Jensås.

Saksinnstillingen fra kommunedirektør Kjersti Jensås:

  1. Kommunestyret gir kommunedirektøren i oppdrag om å gå i dialog med Norservice AS om å kjøpe de resterende 150 aksjene i Optimus AS. 
  1. Kommunedirektørens mandat omfatter å kunne erverve hele Norservice sin andel i Optimus AS for inntil samlet verdi av aksjenes pålydende, det vil si maksimalt kr 150.000. 
  2. Et eventuelt aksjekjøp finansieres ved bruk av kommunenes disposisjonsfond.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

+ Sier det er rikelig anledning til å debattere kjøp på 6,25 millioner

Fungerende ordfører Christian Elgaaen (Sv) svarte i formannskapet i dag på spørsmålet fra Rob Veldhuis (H) om mangel på politisk behandling vedrørende budet på 6,25 millioner som ble lagt inn på Sundveien 8.

Svaret fra Elgaaen er gjengitt under i sin helhet.

Røros kommune har et omfattende behov for barnebolig tilpasset bestemte formål. Det har vært jobbet tverrfaglig med dette hos kommunedirektøren over tid. Behovet for et tilbud til denne type ressurskrevende barn og unge er en lovpålagt tjeneste.

Røros kommune har gjennom mange år hatt et tett og godt samarbeid med Os kommune og Rytrøa. Det er ikke tilstrekkelig kapasitet på Rytrøa til å håndtere behovene vi har i Røros kommune. Behovene er akutte, og det er ikke et alternativ å ikke utføre en lovpålagt tjeneste. Røros kommune er godt fornøyd med samarbeidet med Os, og det er god dialog om utfordringene, som er ganske lik.

Røros kommune ved ordfører valgte å legge inn et bud på kjøp av bolig som vurderes som svært egnet for dette formålet. Boligen det gjelder er Strømmehagaen 11/Sundveien 8 som lå ute for salg tidligere denne måneden. Denne boligen har god tilpasning til formålet, bra plassering og vil kunne dekke et behov man ser 12 år frem i tid. Det er lagt inn bud på boligen med følgende forbehold: Vedtak i økonomiplan for 2021, alle eksisterende leieforhold må være avsluttet og overtakelse 4. januar 2021. Budet er akseptert av selger.

Det vil være naturlig å utrede et tettere samarbeid med nabokommuner, og eventuelt utrede bygging av egne tilpassede boliger til formålet i et videre arbeid. I tilfelle nye samarbeid eller ordninger trer i kraft som vil redusere behovet for denne boligen, vurderer kommunedirektøren at boligen er godt omsettbar på det åpne markedet. Husbanken gir tilskudd på inntil 40 % for kjøp av boliger til dette formålet, ved et eventuelt senere salg avregnes tilskuddet for tilbakebetaling med tilskuddsbeløpet fordelt på 20 år.

Ordfører mener det er helt innafor at ordfører la inn bud på denne eiendommen, med nevnte forbehold. Da denne eiendommen kom for salg, var det viktig å handle raskt, og det er altså slik at dette eventuelle kjøpet forutsetter et positivt vedtak i høstens budsjettbehandling. Formannskapets medlemmer ble underrettet skriftlig om saken da budet ble lagt inn, og det ble også orientert mye om dette på dialogkonferansen i forrige uke.

Veldhuis betegner dette som en dårlig prosess. Det er ordfører helt uenig i. Prosessen som er kjørt er ikke en politisk prosess, og det skal det heller ikke være. Det har foregått en faglig prosess, der kommunalt ansatte fagpersoner gjør jobben sin for å løse oppgaver Røros kommune er pålagt etter loven. Prosessen handler om planlegging av en lovpålagt tjeneste på et detaljnivå langt utenfor politikeres ansvarsområde. Kommunestyret vedtar eventuelle investeringer og rammer for tjenesteområdene i kommunen. Vi går ikke inn i detaljplanlegging av tjenesteyting i forbindelse med enkeltvedtak.

Kommunestyret vil får rikelig anledning til å debattere om denne boligen skal kjøpes eller ikke, all den tid budet er lagt inn og akseptert med forbehold om kommunestyrevedtak i forbindelse med behandling av investeringsbudsjett for 2021.

Christian Elgaaen

Fungerende ordfører

+ Markerte motstand mot WWF

Guri Heggem og Kristoffer Tamnes fra Senterpartiet stemte mot innstillingen om å gi 15 000 til årets tv-aksjon fra Røros kommune under formannskapsmøtet i dag for å markere motstand mot WWF sin rovdyrpolitikk.

– Denne tv-aksjonen organiseres av en organisasjon som har et helt annet syn på rovdyrpolitikk enn det jeg står for. Jeg velger å markere det med å stemme imot innstillingen i sympati med alle som går rundt og leter etter kadaver, sa Heggem.

Hun understreket at selve temaet i årets tv-aksjon er en global utfordring som alle har ansvar for.

– Plast i havet er en global utfordring som alle vi menneskene her på jorda har forårsaket og da må vi være flinke til å rydde opp. Så det er en kjempeviktig ting som vi alle har et ansvar for, sa Heggem.

Årets TV-aksjon NRK 2020 går til World Wide Fund for Nature, WWF, og organisasjonens arbeid for å bekjempe plast i havet. Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år, og årets midler går til forbedring av eksisterende avfallssystemer for mer enn 900.000 mennesker i Sørøst-Asia.

En god start

Pressemelding fra FIAS:

Kildesortering av matavfall i Fjellregionen startet i september, og etter en måneds drift har FIAS mottatt 67,2 tonn matavfall, noe som utgjør ca. 2/3 av den mengden vi forventet pr. mnd. i 2020. Det anser vi som en god start. 

Det første matavfallet. Foto: FIAS

Vi er veldig fornøyd med at så mange har begynt å sortere ut matavfallet, slik at vi kan resirkulere næringsstoffene, og bidra til å produsere biogass som kan erstatte fossilt drivstoff for bussene i Trondheim. Samtidig håper vi jo at maten som kastes ikke er mat som kunne vært spist.

Innsamlet mengde tilsvarer ca. 2,5 kg pr. innbygger i denne måneden, dvs. ca. 30 kg matavfall pr innbygger pr. år. I Norge er det beregnet at hver innbygger kaster ca. 70 kg mat, og at ca. 42 kg av dette er mat som kunne vært spist. FIAS legger til rette for resirkulering av matavfall for å kunne ta vare på ressursene i skrell, skrotter, skall og kaffegrut, men vi oppfordrer samtidig til å unngå å kaste spiselig mat. Det er den beste måten å utnytte verdien av den maten som produseres. 

Tall fra SSB viser at hver innbygger i Norge kastet 427 kg avfall i 2019. Det er en økning på 6 kg siden 2018. Ettersom flere innbyggere har fått tilbud om utsortering av matavfall, er mengden restavfall har gått noe ned, og økningen gjelder utsortert matavfall og hageavfall. Over 90% av kommunene i Norge hadde tilbud om kildesortering av matavfall i 2019, og nå kommer endelig FIAS og kommunene i Fjellregionen etter.

+ Avviste klage på etablering

I planutvalget i dag ble klagen på tillatelsen til å anlegge ridebane i Høsøien avvist av et enstemmig planutvalg.

Kommunedirektøren innstilte på å avvise klage på tillatelse til anlegg av ridebane, leskur og gjenfylling av fiskedam i Høsøien. I innstillingen heter det at det ikke foreligger ikke momenter i saken som tilsier en endring av tidligere vedtak. Siden planutvalget sluttet seg til dette i dag, sendes klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Klagen, som har kommet fra en nabo, er knyttet til adkomstveien. Klageren skriver at det ikke er fremlagt dokumentasjon på veirett, at det er uklart om den private veien over annen manns eiendom kan brukes til formålet, og at Statens veivesen skal ha søknad om avkjørsel.

I tilsvaret avvises dette. En grunneier som der veien går, oppgir at veien er brukt i 50 år, og gir sitt fulle samtykke til bruk av veien til det formålet utbygger ønsker. Det kan også benyttes alternativ tilkomst på den gamle hovedveien. Denne veien er åpen for allmenn ferdsel. Økt bruk av avkjørsel er klarert både med vegvesen og kommune.

+ Skolebussene går i ettermiddag

Første ruteavgang er klokka 13.20 og går fra Røros til Holtålen. Etter det går all busstrafikk som normalt. Det betyr at skolebarna får skyss hjem fra skolen i ettermiddag, og at foreldrene kan trekke seg tilbake fra «skolebusstjeneste».

Mens streiken har pågått, har foreldrene kjørt sine håpefulle til skolen. For å unngå for stort biltrafikk på skoleområdet i sentrum, var det etablert tre tre punkter for å slippe av barna rundt skoleområdet. Manglende skolebuss ga foreldrene en del utfordringer i forhold til å samstemme dette med arbeid. Nå er de glade for at normal skolebusskjøring kommer i gang igjen.

– Vi er også veldig glad for det. Det skal bli godt å komme i gang igjen, og det er bra at sjåførene er klare til å kjøre på så kort varsle, sier teamleder i Vy Buss Per Matti Svendsen til Rørosnytt.

Partene kom til enighet klokka 07.00 i dag tidlig.