Dag: 22. september 2020

+ Tobias i tårnet blir Mads i masten

av

Den nye fjernstyrte tårnmasta “Bodøpålen” på Røros flyplass er ferdig bygget og mangler bare elektronikken og kamerautstyret for å bli tatt i bruk.

Vi fikk inspisere bygget sammen med Gudbrand Rognes Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP og resten av lokalpressen.

– Hvorfor står vi her i dag, jo fordi Avinors styre og ledelse konkluderte med at vi skal ta i bruk fjernstyring av norske lufthavner i større skala. Det er en god del år siden det ble vedtatt, det tar jo nødvendigvis litt tid, både å utvikle et nytt system og få det opp og gå. Nå er den første lufthavnen tatt i bruk allerede, det er Røst som ligger i Vestfjorden utenfor Bodø, og siden vi står her i tårnet så skjønner dere sikkert at Røros også står på den lista, sier Rognes.

Røros er nummer seks av de 15 lufthavnene som skal drives fra det samme tårnsenteret i Bodø. Masten er 29 meter høy og vil etterhvert inneholde avansert teknologi sier Rognes.

Selv en stor kar som Gudbrand Rognes blir liten ved foten av den 29 meter høye masta. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Masten må være så høy slik at den ser rullebanen og de omkringliggende områdene både på bakken og i lufta. Alt har med sikkerhet å gjøre selvfølgelig. Etter hvert skal det settes opp avansert kamerateknologi som kan “se” gjennom tåke, nedbør og mørke, som sikrer nye hjelpemidler til de som skal sitte og drive den her tjenesten. Sikkerhet er viktig dette er teknologi som er utviklet og testet over mange år, og godkjent av luftfartstilsynet, sier han.

I løpet av mai 2021 skal kameramasten være testet ut og ferdigutviklet. Det samme skal folkene som skal sitte og betjene utstyret være. Da skal det gamle tårnet tas ut av drift og det nye senteret som man har bygd i Bodø skal drive tårntjenester. For Rognes er det med blandede følelser at masten tas i bruk.  

– Det er selvfølgelig litt ambivalent, i 19 år har jeg personlig vært Tobias i tårnet på Røros. Vi har jo kolleger i tårntjenesten også selvsagt som har hatt en jobb som de har likt. Men utviklingen ruller innover oss uavhengig av hva vi tenker og syns om det. Man må ta det som en ære at man må bygge noe så stort og massivt for å erstatte oss som sitter i tårnet i dag, men likevel så er det som en sorgprosess, sier han.

+ Mangler pasientheis på badet

av

I tillegg til moderne teknologi som ikke virker, og støyende alarmer i hverdagen, er det andre valg som er tatt underveis i byggeprosessen på Øverhagaen som påvirker hverdagen til beboerne og de ansatte.

Et av disse valgene er hvilken type pasientheiser man skal ha på beboerrommene. Valget om å ha pasientheiser på hvert rom som ikke kan kjøres inn på badet kan virke som en ulogisk løsning. Vi spurte Bente Tellebon prosjektmedarbeider og tidligere leder for sykehjemmet om dette var et bevisst valg.

– Vi hadde en lang diskusjon rundt dette med valg av heis på rommene. Det er to typer heiser det var snakk om. Den med skinne rett til badet fra sengen, og den vi valgte med travers. Travers har større fordeler ved at den kan brukes på hele rommet, mens en skinne kan bare brukes fra seng til bad. En heis handler ikke bare om å nå toalettet på badet, hvis en beboer en så uheldig å falle i gangen her så kan vi bruke traversen til å hjelpe vedkommende opp igjen. Det er også mye enklere å flytte en pasient fra senga til en godstol med en traversheis, sier Tellebon.

Tellebon satt i en arbeidsgruppe hvor blant annet verneombud og ergoterapeut var med og bestemte hvilken heis man skulle gå for. Denne beslutningen ble tatt for over 18 måneder siden.

– Det var disse fordelene sammen med det etiske som gjorde at vi valgte traversheis. Men samtidig har vi forsikret oss med forsterkninger i veggen mellom soverommet og badet slik at hvis vi blir nødt til å ha heisen inn på badet kan vi kjøpe inn utstyr og da vil konstruksjonen tåle det, sier hun.

– Når du sier etiske grunner, hva går det på?

– Det går på det at å frakte en pasient i en heis fra senga og over lengre avstander inn på et bad, har etiske problemstillinger med seg også. Det var kanskje ikke dette som var hovedgrunnen, men det å ha den fleksibiliteten man har med en traversheis, sier hun.

– Medfører det riktighet at pasienter må gjøre sitt fornødne på en toalettstol inne på rommet på grunn av manglende skinne inn på badet på beboerrommene?

– Nei det stemmer ikke, da tar vi med toalettstolen over til toalettet. Hvis man har behov for å ha en heis inn på badet så går ikke det, men da bruker vi en toalettstol og tar med pasienten inn på badet. Vi ønsker jo ikke at beboerne skal bruke rommet sitt som et toalett, og jeg har tillit til at personalet ordner dette, sier Tellebon.

– Så det medfører ikke riktighet at beslutingen om å velge traversheis ble basert på estetiske vurderinger?

– Det ble ikke vurdert i det hele tatt. Det var funksjonaliteten. Vi så klart denne ulempen at med at den ikke gikk inn på badet, men vi har som sagt enda muligheten til å gjøre noe med det ut fra de forsterkningene som er lagt inn, sier hun.

– Hvor stor del av pasientene har behov for hjelp til å komme seg inn på badet?

– I den etasjen hvor vi har de sykeste pasientene så er det kanskje en tredel av pasientene som har behov for den hjelpen. Vi har valgt å legge skinnene på alle rom i nybygget mot i det gamle bygget hvor vi måtte flytte pasienten til det rommet som hadde slikt utstyr, sier hun.

+ Rekordsalg i Røros fjellby

av

I går ble en hytte i Røros fjellby solgt for 5 350 000 + omkostninger. Det er den dyreste hytta som er solgt i Hummelfjell.

Hytta som ble beskrevet i salgsprospektet som et unikt hyttetun i Hummelfjell inneholder to hytter, anneks, garasje og grillbu. Kim Roger Laugsand fra Heimdal Eiendomsmegling AS som gjennomførte salget sier til Rørosnytt at det er sjelden det dukker opp hytter i denne prisklassen.

– Det er meget sjeldent at vi har hytter i denne prisklassen, men dette var en meget gjennomført og spesiell eiendom som vi regnet med ville fange interesse. Vi har også to andre hytter for salg i feltet til kr. 4 390’ og 4 590’ som er av sjeldent god standard, men den vi solgte med rekord består av to hytter, et anneks, garasje og en grillbu, og alt var i en meget gjennomført stil, så denne var unik i markedet, sier Laugsand.

Kjøperen av hyttetunet ønsker foreløpig å være anonym.

+ Lokale matprodusenter til finalen

av

De lokale matprodusentene i Rørosfisk AS og Femundmat AS er er blant finalistene i kategorien Årets Sjømat Foredlet i Det Norske Måltid.

Etter tre dager med smaksarbeid har juryen bestemt hvilke 40 produkter som går videre til finalen i Det Norske Måltid. De fagtunge juryene har vurdert produkter innen kategorier som sjømat, ost og øl.

 − Det var tøffe avgjørelser juryene måtte ta, og valget kunne tidvis være krevende, sier Kristin Austigard, leder for Det Norske Måltid.

− Alle produsentene bidrar med noe helt spesielt, noe som fører til faglige vurderinger og diskusjoner blant dommerne. I løpet av tre dager med juryering endte juryen opp med 40 verdige finalister, sier Austigard.

Produkter og råvarer i verdensklasse

Finalistene i Det Norske Måltid er av aller høyeste kvalitet, og bygger på både innovasjon og tradisjon.

− De aller beste produktene kombinerer det tradisjonelle og nytenkning på en unik måte, for å få frem det ypperste i råvarene. At vi ikke klarer å velge tre oster, men må sende fire til finalen er et godt eksempel, sier dommer Roar Hildonen fra To Rom og Kjøkken i Trondheim.

Kokk og dommer Christer Rødseth, fra Code restaurant og Vaaghals i Oslo, mener slike konkurranser er viktig for å synliggjøre kvaliteten på norske råvarer.

− Når vi har et så godt utvalg av råvarer og kvalitetsprodukter i Norge, er det avgjørende at vi får satt søkelyset på dem. Det Norske Måltid bidrar til akkurat det, sier Rødseth.

+ Uklare konsekvenser av streik

av

Kommunikasjonsrådgiver ved Boreal AS Jon Kristian Fadnes sier at konsekvensene for bussrutene fra Røros på grunn av streiken er enda ikke klare.

– Vi kan bekrefte at vi har mottatt varsel om plassfratredelse for Boreal Buss avdeling Røros. Slik det ser ut nå, vil dette bli effektuert fra arbeidsdagens start førstkommende lørdag. Vi jobber med å kartlegge omfang og hvilke konsekvenser dette vil få, og detaljene rundt dette må vi komme tilbake til, sier Fadnes til Rørosnytt.

Åtte sjåfører i Boreal AS avdeling Røros er tatt ut i streik fra lørdag. Disse er organisert i Fellesforbundet, Fagforbundet og Norsk Jernbaneforbund.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.