Det blir ingen streik ved Flokk, Røros Metall eller Røros produkter. Streik var varslet fra arbeidstidens begynnelse i dag, men det kom først en utsettelse og varsel om fortsatt mekling. Nå i kveld har det kommet varsel om at partene er kommet til enighet.
NHO gikk til disse forhandlingene med 0-oppgjør som mål. Det endte med en betydelig lønnsøkning, og gjennomslag for et løft for de med lavest lønninger. Rammen det ble enighet om er 1,7 prosent lønnsvekst. Til grunn for det ligger en antatt prisvekst på 1,4%. Alle får et generelt tillegg på 50 øre timen. Minstelønnssatsene økes med fra 5 til 8,50 kroner i timen.
Det var 103 medarbeidere ved Flokk, 12 ved Røros Metall og 11 ved Røros Produkter på varslingslisten over plassfratredelse. Totalt i landet er det 27.000 industriarbeidere som er varslet tatt ut i streik.
Røros Metall var på varslingslisten for en streik det ikke ble noe av.
Foto: Tore ØstbyRøros Produkter får også fortsette med alle på arbeid og ingen i streik.
Foto: Tore Østby
Torsdag 27. august starter årets Litteraturfest Røros – Falkbergets rike. I løpet av fire dager skal det være skolebesøk, forfattersamtaler, foredrag, årsmøte i Falkberget-ringen, eventyrlig lørdag, Falkberget-vandring i Røros sentrum, bokbad, konsert og møte med lokale forfattere.
Kirsti Sæter i Litteraturfest Røros – Falkbergets rike, sier at de som før også i år har veldig mange gode forfattere. På grunn av korona er festivalen på Storstuggu hele helgen i stedet for å bruke de små lokalene rundt i sentrum. Publikum oppfordres til å kjøpe billetter på forhånd.
– Det er for at folk skal føle seg trygge rett og slett på at dette blir gjennomført med riktig avstand og smittevernsreglene intakt. Det prøver vi å gjøre så godt vi kan. Det er klart at Storstuggu er et kjempegodt lokale for denne typen arrangement. Det er ikke noe tap å få lov til å være der. Det gleder vi oss til, sier Kirsti.
I Storstuggu skal det skapes et godt miljø med bord, litt servering, drikke og gode arrangement, både musikalsk og littelaturmessig.
I løpet av litteraturfesten får folk mulighet til å bli kjent med både kjent og ukjent litteratur. Kirsti håper at publikum har lyst til å oppleve noe nytt. Det er lett å bli inspirert til å lese nye ting når man får høre forfatterne på denne måten.
– Jeg håper folk går dit og nyter de gode arrangementene, sier Sæter.
Simon Stranger. Foto: André Løyning
En av de som deltar på årets litteraturfest er Simon Stranger, men sin prisbelønte bok om Henry Rinnan.
– Den er blitt veldig mye lest og er virkelig ei god bok, sier Kirsti.
Simon Stranger (f. 1976) er fra Oslo. Han har siden debuten i 2003 utgitt en rekke bøker for barn, ungdom og voksne, og ble i 2014 nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for ungdomsromanen De som ikke finnes. Bøkene har høstet svært gode kritikker og er oversatt til femten språk. Leksikon om lys og mørke (2018) er hans femte roman for voksne, og ble tildelt Bokhandlerprisen i 2018.
Nytt under årets litteraturfest er bok-loppemarked.
– Bøkene selges billig, så det er mulighet til å få seg noen gode klassikere, sier Kirsti.
De som deltar på litteraturfesten 2020 er: Bjørn F. Rørvik, Harald Hauge, Marianne Moseng Breigutu, Amal Aden, Simon Stranger, Hanne Ørstavik, Sigmund Løvåsen , Ingrid Tørresvold, Anne Nyheim , Asbjørn Ryen, Simen Bjørgen, Ine Hoem og Gard Erik Sandbakken .
Litteraturfest Røros – Falkbergets rike er blitt en tradisjon på Røros om høsten. Den første litteraturfesten ble arrangert i 2007.
Innspurten nærmer seg for den nye fabrikkhallen som bygges ved Norbits fabrikk på Røros. Snart kan fabrikken ta i bruk 2.000 nye kvadratmeter produksjonshall. I underetasjen bygges stort lager. Nybygget vil romme topp moderne produksjonslinjer, og Norbit vil være skodd for ny vekst.
Fabrikksjef Dag Vinge roser Johan Kjellmark AS, som setter opp nybygget, og ikke minst de ansatte som har vist en fantastisk omstillingsevne siden oppstarten av fabrikken og en unik stå-på vilje den siste tiden.
Norbit AS peker seg ut i Trøndersk næringsliv, som bedriften som eksporterer elektronikk til Asia, og som driver desentralisert produksjon. Bedriften har sitt hovedkontor i Trondheim. Bedriften bygger på eksisterende kultur, både på Røros og i Selbu. Begge steder ligger produksjon og innovasjon på en måte i årene.
– Kultur spiser strategi til frokost hver dag, sier administrerende direktør Per Jørgen Weisethaunet til Rørosnytt.
Under fabrikkhallen er det lagerlokale, og dette er nedkjøringen til rampa.
Foto: Tore Østby
Den nye produksjonshallen gir nær en dobling av arealet, siden den eldre delen av fabrikken utgjør om lag 2.500 kvadratmeter. Flytting inn i den nye hallen, skal foregå parallelt med at produksjonen holdes i gang. Innflytting starter så snart nybygget er ferdig. Så starter arbeidet med å pusse opp også de gamle lokalene, slik at de to byggene passer sammen som en enhet.
Det nye bygget koster om lag 50 millioner kroner, og i tillegg er det investert mellom 20 og 30 millioner kroner i nytt produksjonsutstyr til fabrikken.
Norbit ASA konkurrer i et knallhardt marked med sterke krav til produktsikkerhet. Noe av det de lager brukes i bilindustrien. Weisethaunet ser den tøffe konkurransen som en fordel for bedriften.
– Når kravene som stilles er store, må vi utvikle oss i takt med disse kravene. Det gjør at vi får en sterk prestasjonskultur. De ansatte på fabrikken på Røros har lang erfaring og svært høy kompetanse og dette er årsaken til at vi velger å investere videre på Røros, sier Weisethaunet.
https://vimeo.com/449676102
Dag Vinge og Per Jørgen Weisethaunet intervjuet av Tore Østby.Det gamle fabrikkbygget skal også renoveres, og får da samme uttrykk som nybygget.
Foto: Tore ØstbyDet er en romslig fabrikkhall som tar form, og det er mange ledninger som skal på plass.
Foto: Tore ØstbyDet er stor aktivitet på byggeplassen nå i innspurten.
Foto: Tore Østby
Artisten Christina Undhjem har flyttet tilbake til Røros etter mange år i København og i Bergen. Nå fortsetter hun karrieren med studio og base på Røros.
-Jeg gav ut en ny singel for et par måneder siden som heter “Hold On 2 Hope”. Den ble skrevet under koronatiden i perioden februar/mars. Da satt jeg innelåst i min egen leilighet i Bergen og bare skrev og skrev. Vi må beholde håpet og tro på at det blir bedre og sangen handler om nettopp det, sier Undhjem som har vokst opp på Røros og betrakter seg selv som Rørosing.
– Jeg vokste opp på Røros og har bare gode minner fra den tiden. Vi flyttet herfra når jeg var åtte år, og senere hadde jeg et år på Røros i 2008 og 2009 sier hun.
Undhjem dro til København i 1995 og ble der i 13 år. Flesteparten av årene i Danmark var hun en kjent artist og popstjerne først med bandet You Know Who og senere som soloartist under navnet Christina. Hun solgte til gull i Danmark både sammen med bandet og på egen hånd.
– You Know Who ble jo et av de store bandene i Danmark på 90-tallet i den samme perioden som Aqua var aktiv. Vi var på samme plateselskap Universal, sier hun.
Stormoen Studio Suite?
Etter opphold i New York, København og Bergen er det nå Stormoen som er hjemmeadressen til Undhjem. På grunn av tøffe tider i musikkbransjen har hun begynt å undervise ganske mye ved siden av låtskrivingen og karrieren som artist. Hun har et hjemmestudio som heter Studio Towersuite og tar i mot håpefulle sangere der.
– Det er jo veldig mange unger som drømmer om å bli popstjerne. I stedet for at det blir sånne vanlige sangtimer så blir det sånn at vi kaster oss ut i det. Jeg gir deg mikrofonen så kan jeg guide deg i hvordan man skal synge i studio. Det blir “learning by doing” og det jeg jobber mest med er å gi dem selvtillit. De får rett og slett en utfordring med en gang, og jeg finner gode versjoner av sanger de liker slik at det blir artig å synge for dem, sier hun.
Peder Angel
Undhjem har tidligere coachet Kari Høgh som kom ganske langt i Norske Talenter, artisten Dina, gitaristen Simen Walle og sangeren Sofie Haugland Sleire. Nå blir Peder Angel den neste artisten som får nyte godt av hennes erfaring.
– Peder Angel har jeg visst om lenge, fordi jeg har hørt han synge når jeg har vært på Røros. Plutselig en dag var faren hans på chatten og spurte om Peder kunne begynne hos meg. Det er veldig artig fordi Peder kan masse fra før, men kanskje kan jeg guide litt likevel da, sier hun.
Drømmer videre
Når Undhjem får flyttet studioet fra Bergen til Stormoen så kommer den nye singelen til å bli tilgjengelig på de forskjellige strømmetjenestene.
– Videoen ligger ute på Facebok og Youtube, men siden jeg holder på å flytte har jeg ikke tilgang på studioet mitt og da får jeg ikke lagt ut sangen på de forskjellige strømmetjenestene, sier hun.
Selv om det er tøffe tider i musikkbransjen og Undhjem har smakt på livet som popstjerne har hun drømmen fortsatt i behold.
– Jeg gir ikke opp. Selv om jeg har vært den der popstjerna i Danmark og gått på rød løper og delt ut priser på Grammy awards i New York og hilst på stjerner som Chaka Khan så stopper ikke historien om Christina Undhjem der. Jeg tar de erfaringene med meg videre og fortsetter å drømme. Ikke om det å bli en verdensstjerne, men om å fortsette med musikken og kunne leve av det. Å lage musikk er det samme som å puste for meg. Hvis ikke jeg kan holde på med det så dauer jeg, ler hun.
Kronikk av Rådsmedlem Henrik Olsen (NSR) – Prinsipper for Sametingets museumspolitikk
Vi er mange i Sápmi som venter spent på at våre kulturhistoriske gjenstander skal komme tilbake fra hovedstaden. Dette er nemlig målet med prosjektet Bååstede – tilbakeføring av samisk kulturarv fra Norsk Folkemuseum og kulturhistorisk museum i Oslo til de samiske museene. På spørsmål om når dette skal skje, er svaret dessverre at det handler om økonomi, og at vi derfor ikke vet når det kan skje. Det er ubehagelig å måtte svare sånn. Både de samiske museene og deres publikum fortjener bedre. Det er ubehagelig fordi vi ikke får se vår egen kulturarv som har vært borte i flere generasjoner, og det er ubehagelig fordi vi samtidig ser at det bevilges midler til norske museer og andre virksomheter, mens det samiske samfunnet ikke får ta del av denne generøsiteten. Oppfølgingsspørsmålet – til meg selv og andre – er derfor om vår kulturarv oppleves som noe som er til besvær.
Tittelen i kronikken referer til artikkelen Selvbestemmelse til besvær, i fagtidsskriftet Museumsnytt (nr. 2-2019) som viser til at de samiske museene har blitt hengende økonomisk etter de norske museene, og at både Kulturdepartementet og fylkeskommuner ikke har fulgt opp sitt ansvar for at det samiske folk skal kunne forvalte egen kulturarv.
Jeg er stolt over våre samiske museer som er viktige institusjoner ikke bare i Sápmi, men også i inn- og utland. De gjør en god jobb på tross av de økonomisk dårlige vilkårene. Jeg er imponert over den rollen de tar som samfunnsutviklere, der de deltar aktivt i samfunnsdebatten. De har et vell av aktiviteter som går utenfor det vi kaller tradisjonell museumsvirksomhet som omfatter arbeid med gjenstander og utstillinger. Dette samfunnsrolleperspektivet er noe av det jeg ønsker å utfordre museene enda mer på, og som danner utgangspunkt for saken Prinsipper for Sametingets museumspoltikk som skal behandles av Sametingets plenum nå i august. Prinsippdokumentet skisserer en rekke utfordringer og målsetninger for de samiske museenes faglige utvikling.
Andre temaer som tas opp i prinsippdokumentet er økt fokus på digitalisering og digital formidling, mer formidlingssamarbeid med det samiske kunst- og kulturfeltet, og viktigheten av god språklig kompetanse og språkteknologisk infrastruktur. De samiske museene har allerede god kompetanse innen samiske kulturminner og immateriell kulturarv, av mange også kjent som árbediehtu og tradisjonell kunnskap. Dette er også et felt som bør utvikles.
Vi ser at kunstsamlingene ved de samiske museene vokser i omfang. Det jobbes med å bygge Samisk kunstmuseum i Karasjok, og når bygget er ferdig vil det gi faglig tilfredsstillende forhold for arbeid med kunstsamlingen. Det vil også lette samarbeidet med nasjonale og internasjonale kunstinstitusjoner. Kunstmuseet vil være en ressurs for de andre samiske museenes arbeid med samisk kunst, og i den forbindelse må vi se nærmere på en hensiktsmessig organisering av et slikt kunstsamarbeid.
Det er ikke bare det samiske samfunnets ansvar å dokumentere og formidle samisk kunst og kultur. Også norske institusjoner har et slikt ansvar som en del av sin samfunnsrolle og samfunnsoppdrag. For at nasjonale og regionale institusjoner skal utføre dette ansvaret på en god måte er det ønskelig med samisk representasjon i styrene.
Etter mange års planlegging er det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa nå under bygging, og skal stå ferdig mot slutten av 2021. Denne utviklingen vil bety mye for det sørsamiske området og regionen generelt. Men fremdeles er det et stort etterslep i behovet for egnede bygg i Sápmi, derfor håper vi at bygget for det samiske nasjonalteatret Beaivváš realiseres snart.
I 2021 skal en ny stortingsmelding om museer legges fram. Her må fylkeskommunenes økonomiske ansvar overfor de samiske museene bli tydeligere. Om meldingen foreslår opprettelsen av en museumslov, må loven sikre det samiske samfunnets rett til å forvalte egen kulturarv på egne premisser og med tilstrekkelige rammevilkår. Sametingets politikk på museumsfeltet er tuftet på prinsippet om at samer har rett til å eie og forvalte egen kulturarv som en del av urfolksretten. Sametinget i Norge jobber også i et allsamisk perspektiv, med felles utfordringer og mål for samisk kulturarv i samarbeid med sametingene i Sverige og Finland.
I arbeidet med å utvikle de samiske museene faglig og organisatorisk ser jeg også fram til et godt samarbeid med de samiske museene, Samisk museumslag, Kulturrådet, fylkeskommuner og Kulturdepartementet.
Samarbeidet som ligger i Bååstede-prosessen kan bli et foregangseksempel for lignende saker utenfor Sápmi. Per i dag befinner vi oss i en kartleggingsfase der vi jobber med å få oversikt over hvilke samiske kulturhistoriske gjenstander som befinner seg i utlandet. Vi er særlig opptatt av seremonielle gjenstander som trommer, og vil arbeide for at disse blir tilbakeført. Bååstede er begynnelsen på en prosess der vi på sikt kan forvalte og formidle vår egen kulturhistorie på våre egne premisser.
Denne uken har det vært skolestart og den største turiststrømmen til Røros er over. Fortsatt er det imidlertid situasjonen i Trondheim som bekymrer kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad mest.
– Situasjonen i Trondheim er det som bekymrer meg mest akkurat nå. Man har smitte der man ikke klarer å spore. Vi på Røros er jo nært knyttet til Trondheim. Det er mange som pendler mellom Røros og Trondheim, reiser dit i andre ærend og i tillegg har vi studenter der, sier Kalstad.
– Forrige uke så sa du at vi var i en kritisk fase i forhold til smitteutviklingen. Synes du fortsatt vi er det?
– Ja det er fremdeles en kritisk fase, men man ser noen gledelige tegn. Mange av de utbruddene som har vært i kommunene har man klart og slått ned, og det er jo gledelig. Jeg håper imidlertid at man klarer å stabilisere situasjonen i Trondheim raskt slik at det ikke blir et regionalt problem, sier Kalstad.
Hun understreker at man har en god dialog mellom kommunene i Trøndelag og Fjellregionen i forhold til smittevern, koordinering og informasjonsflyt.
– Vi har kommuneoverlegemøte for alle kommunene i Trøndelag i neste uke, og så hadde vi møte i forrige uke med St. Olav og alle kommuneoverlegene. I tillegg har vi ukentlige møter med alle kommuneoverlegene i Fjellregionen. Så vi har en god dialog oss kommuner i mellom, sier Kalstad.
Skolestart
Denne uken har det vært skolestart og Røros kommune har den siste uken fokusert på de unge i kommunikasjonen sin om smittevern og det å forebygge smitte. Kalstad sier at skolene og barnehagene i kommunen har gjort en god jobb helt fra starten av med det å forebygge smitte.
– Jeg syns at skolene og barnehagene har gjort en enormt god jobb i dette arbeidet helt fra starten av. Det må jeg virkelig berømme dem for. Vi fortsetter jo egentlig der vi slapp i vår med å være på det gule nivået, og jeg tror det har gått veldig bra denne uken med skolestarten, sier hun.
Grensen
Man åpnet heller ikke denne uken grensen på Vauldalen. Kalstad sier at hun er fornøyd med at det ble slik.
– Jeg er egentlig fornøyd med at den fortsatt er stengt. Nå vet jeg jo at det er lite smitte i Funäsdalen, det har ikke vært noen positive tilfeller der de siste fem ukene. Så det ser mye bedre ut rett over grensa. Men jeg tenker jo at vi er jo oppfordret til ikke å reise over landegrenser så en gradvis åpning av Sverige syns jeg er fint, sier hun.
Hun oppfordrer fortsatt folk til å ha en lav terskel for å teste seg.
– Ved minste mistanke eller symptom skal man ta kontakt med legesenteret for testing. Det er slik vi fortsatt klarer å holde kontroll på smitten ved at nok folk tester seg. Da vil vi finne smitten raskt hvis vi har den i samfunnet, avslutter Kalstad.
Radioprogrammet Floka i Nea Radio der Per Magne Moan er programleder og Tore Østby er fast gjest har blitt nominert til årets lokalradioprogram av Prix Radio.
– Det er en ære i seg selv å bli nominert. Vi prøver jo å la det være litt sånn laid back det her programmet. Jeg har med meg dyktige folk i studio, allviter Tore Østby for eksempel, som vet alt om absolutt alt. Han har vært med på mange program og jeg håper at han blir med videre fremover. Så alternerer vi litt noen ganger med et tredje og også noen ganger et fjerde medlem i panelet, sier Moan.
Floka har ikke deltatt i noen prisutdeling før men Nea Radio har vunnet mange priser tidligere. I år er Nea Radio nominert til i alt seks priser under Prix Radio hvor radiokanaler fra hele landet kjemper om heder og ære.
– Floka handler om å se på uka som har gått med et skråblikk, og synse og si det vi ikke får si i andre sammenhenger i media. Vi kommer med kommentarer og egne meninger, innenfor rimelighetens grenser, sier Moan.
Navnet Floka kom fra den gangen da daværende medarbeider i Nea Radio Johanne Stensaas så et bilde av tekniker Eilif Uthus som satt på gulvet og koblet ledninger i studioet I Tollef Bredals Vei og det var ei stor floke av ledninger rundt han på gulvet.
– Vi hadde tatt et bilde av Elilif som satt der med lednigene rundt seg og Johanne kom opp med navnet Fredagsfloka som var et seriøst ukesluttprogram på den tiden. Så fant vi ut at vi kanskje skal ha et lite panel med gjester og snakke live om uka som har gått, så etter hvert har det har blitt et litt annerledes program, avslutter Moan.
Prisutdelingen skjer 30. oktober under Radiodagene i Oslo.
Fristen for å komme til enighet gikk ut ved midnatt, men det er fortsatt ikke avgjort om ansatte ved Flokk, Røros Metall og Røros Produkter går ut i streik eller ikke. Norsk Industri, Fellesforbundet og Parat jobber fortsatt for å finne en løsning og unngå storstreik i industrien, og de ansatte er bedt om å gå på jobb. Riksmeglingsmannen har ikke gitt opp, og avstanden mellom partene er blitt mindre.
Da pandemien slo til i vår, var det mye som ble satt på vent. Det skjedde også med det som skulle vært vårens lønnsoppgjør. Da forhandlingene kom i gang igjen, var det tydelig at partene, som er Frontfaget, Fellesforbundet og Parat på den ene siden, og Norsk Industri på den andre, står et stykke fra hverandre. Nå kan det gå mot storstreik, og Flokk, Røros Metall og Røros Produkter er blant bedriftene som tas ut i streik.
De frivillige forhandlingene brøt sammen 4. august, og Riksmeglingsmannen kom inn i bildet. I helgen var det klart at det heller ikke ble noen løsning partene kunne enes om under den frivillige meklingen. I dag starter tvungen megling, som skal vare i fire dager. 103 medarbeidere ved Flokk, 12 ved Røros Metall og 11 ved Røros Produkter er på varslingslisten over plassfratredelse fra arbeidstidens begynnelse i dag.
Totalt i landet er det 27.000 industriarbeidere som er varslet tatt ut i streik.
