+ Lemsesommer

Kalsa gårdsbakeri har hatt så mye besøk på gården i sommer at de har solgt ut varene sine så fort de blir bakt.

– Vi baker hver eneste dag men varene blir solgt ut hele tiden slik at vi ikke får til å bygge opp noe lager. Det har vært et voldsomt trykk på varene våre, sier Tove Iren Gløtheim Ryttervoll.

I sommer så har Ryttervoll og de andre jentene hatt åpen kafé hver dag mot normalt bare på søndagene tidligere somre.

– Folk har vært så fornøyd og det har vært en vanvittig sommer. Vi har aldri hatt åpent andre dager enn søndagene, men i sommer har vi hatt åpent hver dag. Den siste dagen med kafé blir nå på søndag 16. august, sier hun.

De har vært fire stykker på jobb i sommer, to bakere og to utenom for å hjelpe til sier Ryttervoll.

– Slik det er nå har vi to faste som går på timer i tillegg til meg selv gjennom hele året, og i sommer har det vært seks forskjellige skolejenter fra distriktet her som har jobbet i kaféen og hjulpet til med bakingen. Hvis det ikke hadde vært for jentene så hadde det ikke gått så bra i sommer, de er kjempeflinke, sier hun.

 – Hvor mye baker dere om dagen?

– Jeg holder på hele dagen så det blir vel mellom 40 og 60 lemseleiver, jentene baker pjalt mens jeg baker lemser.  Det er en bra kombinasjon som fungerer og det er morsomt for folk å se hvordan vi baker, de liker å se at vi gjør det manuelt på gamlemåten, sier Ryttervoll.

Det har vært  turister fra hele landet og i alle aldre innom hos Ryttervoll og gården i sommer. Noen stopper på impuls, mens andre kommer tilbake flere dager på rad for å slappe av og smake på det som kanskje er norges beste lemse.

– Det er overraskende mye yngre folk, vi tenkte i utgangspunktet at vi var mest interessant for litt eldre folk men det er folk i alle aldre fra alle deler av landet. Vi har hatt barnefamilier som har kommet tilbake tre dager på rad uten at de hadde tenkt seg hit i utgangspunktet og det er jo veldig morsomt, sier hun.

Besøksgård

Det står ikke at Kalsa gårdsbakeri er en besøksgård men i virkeligheten fungerer det som det sier Ryttervoll som har planer om å endre konseptet.

– Nå skal vi ha en ny design og ny logo. Det blir kanskje Kalsa gård i stedet for Kalsa gårdsbakeri. Vi har jo ei smie oppe på jordet her og den er jo snart ferdig. Så har vi jo sommerfjøset som vi holder på med. Så når de bygningene er satt i stand så skal vi ta i mot grupper og servere spekemat, skjørost og rømmegrøt og sånt. Slik at da blir vi å bruke hele området, sier hun.

Ryttervoll håper at de har kommet langt med planene til neste sommer, og selv om hun ikke vet hva neste sommer bringer med seg av reiserestriksjoner er hun optimistisk.

– Uthusprosjektet har restaurert husene så nå mangler vi innredningen og sette inn peis og slikt. Den siste finpussen, og det skal vi klare å få til til neste sommer. Jeg har snakket med mange som mener at det kanskje fortsetter på denne måten med at det blir mer vanlig å feriere i eget land. Kanskje ikke med så  stort trykk som det har vært i sommer men til en viss grad ihvertfall. Da håper jeg at de turistene som har vært her i sommer kommer tilbake og tar med seg nye folk hit for å vise frem plassen, sier hun.

+ Nye bukker

Bygningsvernhandverkerne Magnus Ambrosius Heltboe og Karin Sjøgren fra Rørosmuseet setter opp nye taubanebukker på strekningen Olavsgruva til Storwartz.

– Vi jobber med den taubanen som går fra Olavsgruva opp til flotasjonsanlegget på Storwartz. Bukkene ble restaurert av oss for et og et halvt år siden på vinteren. Nå har vi fått kjørt ut de nye bukkene og driver med monteringen. Samtidig tar vi ned de gamle bukkene slik at de ikke kollapser, sier Heltboe.

I gamle dager ble malmen fraktet fra Olavsgruva opp til Storwartz, og frem til man tok i bruk lastebiler var det taubane helt ned til Smelthytta på Malmplassen.

– Nå har vi startet med å legge ut bukkene liggende, og bygd opp stillas.  Så har vi reist opp de nye bukkene med taljer, kjetting og elektrisk vinsj, sier Sjøgren.

Når de gjorde klar området rundt den gamle bukken for å reise opp den nye, oppdaget de spor etter gamle fundamenter forteller Sjøgren.

– Det er et større fundament på bakken her enn bare til en bukk. Når de hadde behov for å skifte bukk tidligere så har de bare byttet plass og satt opp den nye ved siden av. Vaierne er jo ganske stramme så det var naturlig at det satte opp de nye bukkene ved siden av for å gjøre det enklest mulig, sier hun.

Den nye bukken er til venstre og den gamle til høyre. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Tanken er at taubanen skal bli funksjonell og skal kunne brukes etter de er ferdig med restaureringen. Det blir ikke sannsynligvis før neste sommer sier Heltboe.

– Taubanebukkene er jevnt over ganske dårlig. Før mens linja var i bruk var det bestandig noe som gikk i stykker så da var det bare å bytte ut deler fortløpende. Når de bare står i ro må man bytte hele bukken. I sommer blir det byttet to bukker, så lager vi tre nye i vinter som skal skiftes ut neste sommer. Det er mye forfall på bygningsmassen rundt omkring så det kan hende at det blir andre prioriteringer hvis noe dukker opp som det haster med, sier han.

– Det blir litt brannslukking?

– Ja det blir jo det, man blir springende litt mellom. Forfallet rekker jo å gå ganske langt, og man vil jo vise at ting er gammelt, så da blir det en vurderingssak om det er i god nok stand til bruken, sier Heltboe.

– Vil taubanen bli brukt til noe praktisk når dere er ferdige med arbeidet?

– Nei det er mest visningsvirksomhet og så er det viktig å holde kunnskapen om kjøringen og hvordan taubanen fungerer ved like. I tillegg så er det viktig at maskineriet blir brukt med jevne mellomrom slik at det ikke ruster fast, sier Sjøgren.

+ Kontroll i Høsøien

UP hadde atferdskontroll på Røros i ettermiddag. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

En politipatrulje hadde i går kontroll i Høsøien på fylkesvei 30 med fokus på mobilbruk.

– 16 biler ble kontrollert og ingen fikk reaksjoner fra politiet sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Kirsten Bergstrøm til Rørosnytt.

+ Coop Extra Gjøsvika opp til behandling

Planutvalget har møte førstkommende torsdag og der skal reguleringsplanen for Coop Extra i Gjøsvika opp til behandling.

Det har vært en del momenter som har vært diskutert etter det ble fastslått i fjor i planutvalget at man åpner for etableringen av Coop Extra i Gjøsvika på Tamnestomta.

Av disse så er fire hovedtema behandlet i konsekvensutredningen gjort av Røros kommune.

Oversikten over de fire hovedtemaene som er behandlet i konsekvensutredningen. Skjermdump fra sakspapirene.

Anbefalingen til kommunedirektør Jensås etter konsekvensutredningen er å legge ut reguleringsplanen på høring og til offentlig ettersyn.

– Planens hovedutfordring har vært selve formålsendringen fra industri til forretning for «Tamnestomta». Dette spørsmålet ble imidlertid avklart allerede ved planoppstart. Reguleringsplanens hovedoppgave har derfor vært å vise hvordan dette skal gjennomføres med tanke på volum, adkomst og løsninger for myke trafikanter. Kommunedirektøren anser at disse forholdene er løst på en god måte i fremlagte plan. På denne bakgrunn anbefales det at det fattes vedtak om at plandokumentene legges ut på høring og offentlig ettersyn, heter det i saksdokumentene.

Slik tenker man seg at Tamnestomta blir seende ut etter at Coop Extra har etablert seg. Skjermdump sakspapirene.