+ Kartlegger arter i Mølmannsdalen

Røros kommune har gitt Miljøfaglig utredning AS dispensasjon til innsamling av karplanter, mose, lav og sopp i Mølmannsdalen naturreservat. Miljøfaglig utredning AS gis tillatelse til prøvetaking/innsamling i forbindelse med basiskartlegging. Innsamlingen av en art må ikke true overlevelsen av arten på den aktuelle lokaliteten. Vedtaket er fattet i medhold av naturmangfoldloven og verneforskrift for Mølmannsdalen naturreservat.


Miljøfaglig Utredning AS skal på oppdrag av Miljødirektoratet gjøre vegetasjonskartlegginger (basiskartlegging etter NiN-metodikk) i Mølmannsdalen naturreservat i 2020.
I den forbindelse kan det bli behov for å samle inn arter, både rødlistearter og arter som må artsbestemmes i ettertid, hovedsakelig av karplanter, mose, lav og sopp.
Miljøfaglig Utredning AS søkte derfor Røros kommune, som forvaltningsmyndighet i naturreservatet, dispensasjon for slik innsamling.

Formålet med Mølmannsdalen naturreservat er å bevare et område som representerer bestemte typer natur i form av furuskog på bresjø- og breelvsedimenter i mellomboreal vegetasjonssonepage1image91747712samt furuskog på ultrabasisk berggrunn av serpentin. Området har også særlig betydning for naturmangfold ved at det har næringsrike sig, stedvis i ravinedaler, som gir grunnlag for rike vegetasjonstyper som kalk-lågurtskog og høgstaudeskog. Videre er formålet å bevare et området med en spesiell geologisk forekomst med breelvsedimenter, esker, dødisgroper og ravinedaler.

Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.

Foto: Tove Østby

+ Innstilt som miljøterapeut

Kristian Skott Haugen er innstilt til stillingen som miljøterapeut innen psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. Stillingen er et 100% vikariat.

Li Søderhielm er innstilt som nummer to til stillingen, May Kristin Røros er innstilt som nummer tre, og Thomas Haugbro er innstilt som nummer fire. Det var 15 søkere til stillingen, 12 kvinner og tre menn.

+ Konge og myk trafikant

Elgen ruver i naturen. Vekten øker fra 11-15 kilo ved fødselen, til opp til 160 kilo i løpet av en sommer. Snitthøyden på en elg er oppunder 180 cm. Det har gitt dyret status som skogens konge, men det forhindrer ikke at elgen er en sårbar myk trafikant. Elgen er redd mennesker, men ikke hvis de sitter i en bil. Kollisjon med elg er veldig vanlig, og det er tunge sammenstøt det er snakk om. Hvert år blir 1.500 elger drept i trafikken i Norge.

Elgen taues inn på viltnemdas tilhenger. Foto: Tore Østby

De største elgene er 2 meter høye og veier gjerne over 200 kilo. Elgen er en konge som bærer krone til daglig mesteparten av året. Geviret faller av om vinteren, og det vokser ut nytt gevir hvert år. De største gevirene veier 30 kilo. Størrelsen på geviret varierer med alderen. Størst blir det når oksen er mellom 5 og 8 år. Etter det blir geviret mindre for hvert år. Geviret er elgens pryd, men kan være farlig for de som sitter i bilen ved en elgpåkjørsel.

Denne kua følger nøye med på fotografen, men avbryter ikke lunsjen for det. Tvillingnkalvene hennes, som ikke samtykket til avbilding, er lykkelig uvitende om at de snart blir bedt om dra fordi mor har nye planer. Foto: Tore østby

Elgen har et nokså ukomplisert liv, med tre ting på planen. Det er mat, hvile og reproduksjon. Reproduksjon foregår i en hektisk periode på høsten, og den tiden nærmer seg. Nå spretter mange elgkalver rundt i naturen rundt Røros, uvitende om at de snart må klare seg på egenhånd, fordi mor elg er klar for nye eventyr.

I trafikken er elgen fullstendig utilregnelig. Det er bilførerne som sitter med nøkkelen til å unngå sammenstøt. Dersom uhellet likevel er ute, skal man ringe 02800 og varsle påkjørselen. Viltnemda vil da sørge for å jakte opp skadde dyr, og fjerne drepte dyr.

Elgku

1300 trønderske ungdommer må få et tilbud tilpasset dem

 Kronikk av Ingvill Dalseg (H)

Trøndelag Høyre er opptatt av at all ungdom skal inkluderes og finne sin vei i utdanningssystemet. Jeg fremmet derfor en interpellasjon om UngInvest, for fylkestinget sist uke.  

Altfor mange ungdommer har opplevd vanskelige situasjoner og tunge nederlag i skolesystemet. Noen vil derfor ikke tilbake til det tradisjonelle skolesystemet og andre må ha pause for en periode, for å bygge seg opp for å stå støtt i et videre skoleløp. Den muligheten vil vi at ungdom i Trøndelag skal ha. 

Tidligere Buskerud fylkeskommune, nå Viken har gode erfaringer med UngInvest, som er en fylkeskommunal læringsarena, hvor ungdom kan ta deler eller hele den videregående opplæringen som kursdeltaker. UngInvest er fleksible læringsløp som organiseres i et tett samarbeid med videregående skoler, arbeidsliv, PPT, oppfølgingstjeneste, Nav, barnevern, foresatte og ungdommen selv.

Jeg er opptatt av hvordan vi rekrutterer og beholder ungdom i videregående opplæring, jeg ønsker at alle skal få en mulighet. Modellen UngInvest, viser til gode resultater og gir muligheter for flere, både til utdanning og arbeid. Årlige undersøkelser ved UngInvest har vist at ni av ti ungdommer er i positiv aktivitet høsten etter at de gikk der.

I Trøndelag fylkeskommune har vi til enhver tid mellom 1000 – 1300 ungdommer fra 15 -21 år som er utenfor videregående opplæring. Dette er ungdommer som er bosatt i alle kommuner i Trøndelag. 1300 ungdommer er mange flotte unge mennesker som vi må forsøke å inkludere og skape muligheter for. Vi vet at psykiske plager er større i grupper med utenforskap, manglende utdanning og manglende inntekt derfor er det så viktig å gi muligheter som kan passe den enkelte. 

UngInvest har suksess med å bygge ungdom, med utgangspunkt i det som er unikt ved hver enkelt ungdom, det har jeg stor tro på. Alle er unike!

Vedtaket i fylkestinget ble som følger: 

«Fylkesrådmannen bes fremme en vurdering for Hovedutvalg for Utdanning av om UngInvest bør innføres som tilbud i Trøndelag, sett opp imot pågående prosesser og eksisterende tilbud. I saken bør mulig finansiering, med støtte fra fond, departement og nasjonalt pilotprosjekt også vurderes.»

Jeg er veldig glad for at fylkestinget ønsker mer kunnskap og vil vurdere denne modellen for ungdom i Trøndelag. Jeg har nylig deltatt i en nasjonal arbeidsgruppe, som har skrevet en resolusjon for Høyre rundt ungdom og psykisk helse. Resolusjonen ble vedtatt av Høyres sentralstyre 7 juni. Her var UngInvest tema, og sentralstyret vedtok at flere fylkeskommuner skal tilby UngInvest som pilotprosjekter.

Over 1000 trønderske ungdommer står utenfor skolen, la oss finne det gode i hver enkelt og gi dem en muligheter til å bli noe de ønsker. 1300 trønderske ungdommer må få et tilbud tilpasset dem.  

+ Trøndersk matfestival til Røros

Trøndersk Matfestival pleier å samle 225 000 mennesker i Trondheim sentrum i månedskiftet juli/august. I år har arrangørene valgt en annen løsning, med mindre arrangementer mange steder i fylket 30.juli – 2.august. På Røros blir det et mangfoldig matmarked med 20 utstillere

Det er lokale matprodusenter som frister smaksløkene med fortelle om sine produkter. Det legges opp til flere aktiviteter under markedet. Noen av produsentene arrangerer i tillegg åpen dag, og har tilbud på gårdene på kveldstid.

I de lokale arrangementene skal folk i trygge forhold kunne handle produkter fra produsenten, kjøpe «hand-mat», god drikke, ferskstekt pjalt og lemse. Spisestedene på Røros deltar i arrangementet. Både Femundløpet og Elden benytter anledningen til å vise seg fram.

+ Innstilt som barnehagelærer

Marie Gjære er innstilt til stillingen vikariat for barnehagelærer i Kvitsanden barnehage. Det var seks søkere til stillingen, fem kvinner og en mann.

Kvitsanden barnehage er Røros eldste og største barnehage. Den ble åpnet i 1975 og fra høsten 1998 åpnet de Egga. Visjonen til Kvitsanden barnehage er «Trygge barn, gode minner».

Opplevelser og erfaringer tilrettelegges ut i fra ungenes alder. Barnehagen har utarbeidet progresjonsplaner innenfor hvert fagområde i rammeplanen. Det vil si at de møter barna der de er og gir støtte til mestring og utvikling.

+ Skredder på plass i nye lokaler

Fadi Ali Alzidan drev en skredderfabrikk i Syria med fem ansatte, der det blant annet ble produsert bukser og jakker. Han flyktet med familien på grunn av krigen i landet. Han kom til Røros for tre år siden, og åpnet skredderverksted i kjelleren på Lysstråle i Bergmannsgata på Røros 2. mai.

Nå har han flyttet til nye lokaler i «Det grønne huset», og utvidet virksomheten med to nye tilbud.

Fadi Ali Alzidan og Espen Trøen intervjuet av Tore Østby
Denne jakken er laget av en genser. Plaggets eier, Aud Klokkervold, har jobbet sammen med Fadi Ali Alzidan under omsyingen. Foto: Tore Østby