I et ekstraordinært elektronisk kommunestyremøte i kveld ble innstilligen av et nytt styre til REN Røros behandlet.
Valgutvalgets innstilling til styremedlemmer i Ren Røros AS ble godkjent og det betyr at disse kan velges på den kommende generalforsamlingen.
– Det er en gledens dag og vi har fått på plass kandidater av høy kvalitet, sa Liv Hanne Tønset (Ap).
Tina Steinvik Sund er innstilt som styreleder og resten av styremedlemmene i innstilligen er Jan Morten Ertsaas, Bente Lillestøl og Stein Inge Liasjø. Ann Merethe Lyse og Vegard Aune ble innstilt som varamedlemmer.
Innstillingen bryter med tidligere tradisjon om å gi disse styreplassene til politikere med lang fartstid i kommunen. Kandidatene er jobbet fram sammen med Headvisor.
Innstilligen ble enstemming vedtatt i det som må være røroshistoriens korteste kommunestyremøte. Møtet ble gjennomført på 13 minutter.
Oline Bergebakken Sundt er årets mottaker av Bergstadstipendet og åpner sin første utstilling med egne verk senere i sommer.
– Det første minnet jeg har fra barndommen er at jeg elsket og sitte og tegne. Jeg elsket å se på tegnefilmer om prinsesser å tegne dem. Så alt det jeg kan huske har jeg drevet med tegning, sier hun.
Oline har to søsken og er født og oppvokst på Røros.
– Jeg er født og oppvokst på Røros, har vært her hele mitt liv, unntatt når jeg studerte. Mor og far er gift og jeg har en tvillingbror og ei storesøster. Tvillingbroren min studerer til å bli dataingeniør, han er veldig flink med tall og data og slikt, det er ikke jeg. Jeg har alltid vært glad i kreative ting som maling og tegning, det har vært min greie. Storesøster Maja studerer teatervitenskap i Bergen, så hun er også kreativ men mer administrativ i og med at hun liker å regissere, produsere og skrive, sier Oline.
I barnehagen var Oline bestandig glad i å leke med andre, men kunne også sitte helt for seg selv og lage ting ut fra eget hode.
– Min mor hadde noen få maleri rundt i huset, og selv om hun ikke har drevet aktivt som kunstmaler, syns jeg at hun er flink. Så hun var helt klart en inspirasjon. Pappa liker å bygge ting, han har hatt en lampeutstilling så begge foreldrene mine har drevet med kreative ting da, sier hun.
Aller først ville Oline bli en tegneserietegner og hun skjønte tidlig at hun måtte satse skulle det bli noe av drømmen.
– I årene jeg gikk på videregående skole skjønte jeg at hvis jeg skulle velge noe måtte jeg virkelig gå inn for det. Jeg ville også at stilen min ikke skulle være en kopi av noen andres, så da begynte jeg å se mer på inspirasjon andre steder enn i tegneserier. Det fortsatte jeg med etter jeg begynte å studere illustrasjon også, men maling var ikke noe jeg hadde sett for meg å drive med. Det var alltid tegning og digital tegning, og alltid folk som var motivet, sier hun.
Senere når hun begynte å studere illustrasjon fikk hun interessen for kunstmaling, og spesielt renessansemalerne fascinerte henne.
– Det jeg alltid syns var interessant var den gamle malerkunsten. Renessansen syns jeg var veldig fascinerende, fordi det de malte var så ulikt det jeg hadde drevet med før. Jeg syns det var veldig imponerende at de malte naturen som de gjorde. Når jeg studerte gikk jeg to år i Trondheim, før jeg tok et år i Perth i Australia. Da hadde jeg kunst- og malingsfag, og det var først da jeg ble bitt av basillen og virkelig ville gjøre noe jeg ikke hadde gjort før. Jeg har bestandig tegnet portretter eller tegneseriefigurer, alltid folk. Så da begynte jeg å se på natur og bilder av natur og startet med det, og det syns jeg var veldig artig, sier hun.
Fra sitt atelier i Finneveta har Oline gjort ferdig maleriene til utstillingen «Røros etter regn». Foto: Iver Waldahl Lillegjære.
Regn
Oline sine malerier har fundamentet i renessansen og romantikken men med en moderne fargepalett.
– Hovedsakelig er bildene påvirket av renessansen men også litt romantikken. Samtidig ønsker jeg at det skal ha et moderne preg også. Det skal være litt sprekt. På alle maleriene jeg lager legger jeg inn elementer som jeg ikke så med det blotte øyet når jeg tok bildet. For eksempel kan jeg legge inn en vanndam i bildet som ikke var der i virkeligheten og himmelen kan være helt annerledes. Jeg leker litt med fargene og hvordan man kan få de inn på forskjellige måter, og da er jo vann et bra medium å bruke, sier hun.
Oline har vært med på Elden i mange år og det tidsrommet i løpet av sommeren hvor Elden arrangeres har inspirert serien med maleri som kulminerer med utstillingen senere i sommer.
– Det å være med på Elden gjør at man føler seg som en virkelig del av Røros, man er en flokk som skal få til noe sammen og fronte Røros. Mye historie og mange fine bygninger og natur. Så maleriene i denne serien er minnene av hvordan Røros så ut for meg i den perioden hvor jeg var med på Elden. Røros er veldig værbitt, det er gamle bygninger som har holdt utrolig lenge. Det er litt det samme med rørosinger også: Vi holder ut det meste, vi gir oss ikke og jobber sammen, sier hun.
Utstillingen “Røros etter regn” åpner i lokalene til Røros kunstformidling 31. juli.
De nye presiseringene fra FHI om avstandsrestriksjon i sal vil få store konsekvenser for konsert- og kulturhus om de blir stående.
Torsdag 18. juni kom FHI med nye nasjonale bestemmelser for avstandsrestriksjon for arrangement. I denne bestemmelsen står følgende presisering: «Der man sitter ved siden av hverandre må det være en meter fra skulder til skulder».
Daglig leder i Norske kulturhus, Nina Hodneland, mener at presiseringen som nå kommer fra Helsedirektoratet vil få dramatiske konsekvenser for konsert- og kulturhus sine medlemmer om de blir stående.
-Hadde vår anbefaling til Kulturdepartementet blitt godkjent kunne kulturhusene hatt drift med en publikumskapasitet på om lag 50%. Nå må de redusere driften tilpasset en publikumskapasitet på gjennomsnittlig 20%. Dette en begrensning som på ingen måte er bæredyktig for kulturhusene i Norge, sier Hodneland.
52% av medlemmene til Norske kulturhus hadde allerede fått salkart godkjent av sin lokale kommunelege før den nye presiseringen. Med andre ord er det svært dramatisk hvis de nye presiseringene til FHI blir stående.
Norske kulturhus tar selvsagt smittevernet på høyeste alvor, og alle produksjoner og forestillinger er underlagt strenge smittevernregimer. Samtidig ser vi at frustrasjonen øker da de økonomiske konsekvensene er så store, og man frykter at antallsrestriksjonen vil være de samme i lang tid fremover.
Det er gjort flere undersøkelser blant organisasjonenes medlemmer som med all tydelighet viser at det er meteren som er det største hinderet for lønnsomhet, og for i det hele tatt å kunne gradvis reetablere et etterlengtet tilbud til publikum. På bakgrunn av dette har en samlet kultursektor spilt inn konkrete forslag til departementet.
En samlet bransje foreslår to tiltak etter dansk modell
Fredag 19. juni sente Norske kulturhus, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Virke, CREO – forbundet for kunst og kultur, Norsk teater- og orkesterforening, Film & Kino og Norske konsertarrangører et felles brev til Kulturdepartementet med forslag til tiltak som kan bidra til å lette situasjonen for kulturinstitusjonene i en svært vanskelig tid.
I brevet foreslås to tiltak vedrørende avstandsrestriksjoner, som kan bidra til å bøte på de økonomiske konsekvensene og samtidig ivareta smittevern. Dette er også slik man har løst det i f.eks. Danmark:
Norske kulturhus anbefaler at ved arrangement der publikum sitter i fastmonterte seter/seterader, med ansiktet i sammen retning, kan annethvert sete benyttes. Det skal sikres 1 meters avstand mellom publikum målt fra midten av setet.
Norske kulturhus anbefaler også at hver fastmonterte seterad kan benyttes, da det er avstanden fra ansikt til ansikt som er aller viktigst for å forhindre smittespredning. (Kilde FHI).
Frank Norvik og Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk har vært gjennom en tøff periode med lite salg, men er optimistisk på utviklingen videre.
Etter nedstengingen av Norge i mars solgte de ikke så mye som en flaske brus til HORECA sektoren (Hotell, restaurant og caféer) og går glipp av salget til festivaler og andre festlige lag som skulle vært arrangert i sommer.
Finværet og utviklingen av salget i dagligvarebransjen gjør imidlertid at Norvik er optimistisk på utviklingen videre. I tillegg har han en del spennende nyheter som kommer på tidlighøsten.
Frank Norvik intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
RørosBankens Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør og spesielt nå i disse koronatider.
Fondet besluttet i april at det skulle bruke av disponible midler til å bidra til at Næringslivet på Røros kommer velberget gjennom koronaperioden. Det var da kr 2,2 millioner disponibelt i fondet og i juni ble det bevilget kr 733.000 i støtte, både til ordinære og koronarelaterte saker.
Til styremøte i juni kom det inn 19 søknader der i fleste var direkte relatert til koronasituasjonen og alle fikk tildelt midler.
Mange bedrifter opplever at det faller utenfor myndighetene kriteriene til krisepakker og får ikke kompensasjon. Reiselivet, butikker og arrangement er veldig spente på hvordan sommeren blir. Det er også stor usikkerhet for utsiktene framover når det gjelder kurs, konferanser og julebord. Det er mange, både små og store bedrifter på Røros som er avhengige av dette markedet. Vi følger med på utviklingen og er innstilt på å yte koronarelaterte tilskudd også senere i år. Derfor oppfordrer vi bedrifter som har spørsmål til fondet om å kontakte RørosBanken.
De som fikk støtt i juni var:
RørosMartnan Visit Røros AS, Røros F&B Group AS, The Dutch Connection AS, Kalsa Gårdsbakeri AS, Form til Fjells AS, Lysstråle AS Fadi skredderverksted, Røros Gym AS, Rørosnytt AS, Foreningen Sangerhuset, Frost 654 m.o.h AS, Kunst og Kaos AS, Røros Dyreklinikk AS, Røros Kunstformidling AS, Rørosmat SA, Fjøsakademiet AS, Destinasjon Røros, Oliver Travel AS, Galåen Samdrift DA.
Her er noen tilbakemeldinger vi har fått:
«Tusen takk, dette kommer svært godt med i en krevende tid.»
«Nå ble jeg umåtelig glad. Tusen takk til styret for støtte»,
«God morgen, – for en glad melding å lese i oppstart denne dagen. Tusen takk, dette gir oss muligheter for å etablere og få til et bra arrangement! Gledelig»,
«Tusen takk for et veldig hyggelig svar! Stor takk til RørosBanken for dette initiativet til støtte for lokalt næringsliv»,
For rektor Hilde Knudsen ved Røros videregående skole, har det første året i det nye skolebygget blitt mer spesielt enn forventet.
Røros videregående skole måtte som resten av landet stenge ned den tradisjonelle virksomheten i mars.
– Det var jo også nesten surrealistisk å skulle stenge ned alle skoler og barnehager bare over natten. Da måtte jo alle bare kaste seg rundt å tenke – Hvordan vi skal gjøre det her nå? Jeg er imponert over lærere, elever og andre ansatte som greide å utføre jobben sin fra hjemmekontor med kommunikasjon gjennom Skype og telefon, sier Knudsen.
Selv om den digitale skolehverdagen bidro til utvikling, sier Knudsen at ingenting kan erstatte den skolehverdagen der man møtes fysisk.
– Vi erfarer jo at ingenting kan erstatte en skolehverdag der man fysisk ser hverandre, men at vi greide å få så mye ut av det som ikke var forberedt er jeg veldig imponert over. Lærerne gjorde en kjempejobb og det gjorde elevene også. Samtidig så utviklet vi oss digitalt og jeg ser jo for min egen del med lange avstander i det nye fylket og med veldig mye møter, og det at mange av dem har blitt digitale, slik at man sparer masse tid som man heller kan bruke i møte med elevene, sier hun
Husvarm?
Det tar ofte litt tid når man flytter til et nytt hjem før man oppdager alle fordeler og eventuelle ulemper. Slik har det vært også for Røros videregående skole.
– Vi var veldig glad i høst nå vi flyttet inn i nye lokaler, så måtte vi bo oss litt inn og prøve oss frem. Vi oppdaget fort at skolen var godt egnet og det var lite vi var misfornøyd med, men det var jo en del ting som ikke var på plass. Slik er det i store byggeprosjekt at det er noen ting som tar litt lenger tid enn det man tror, sier Knudsen.
Hun kan fortelle om elever og ansatte som har hatt et bevisst forhold til det nye bygget.
– Vi har merket det hele året egentlig at ansatte og elever har hatt en stolthet og bevissthet rundt hvor heldige de er som får jobbe og gå på denne skolen, sier Knudsen.
Samhold
Som torget er en viktig møteplass i en liten landsby er kantina en viktig møteplass i skolen, sier hun.
– Det vi har kjent på veldig i de siste ukene er at vi ønsket oss veldig et hjerte i skolen, og det var jo kantina som skulle være vårt hjerte. Vi hadde avslutningen til avgangselevene i kantina nå i vår og har også hatt flere personalsamlinger med diverse forelesere, og det fungerer kjempebra. Så det har virkelig blitt slik vi ønsket oss, at kantina blir et hjerte der man kan samle alle. Til høsten nå skal innføre noe som vi kaller husmøter der vi en gang i måneden samler alle ansatte og elever i et felles møtepunkt. Dette skal være med på å styrke “vi” følelsen og samholdet som er viktig i et skoleperspektiv, sier en entusiastisk rektor.
