+ Kappløp rundt Haugatjønna

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Det stormer

Leserinnlegg fra Per Johan Hjort:

Det stormer innad i kommunen for tiden. Det er vel ganske naturlig når forslag om barnehage- og skolenedleggelser i grisgrendte strøk nok en gang kommer på bordet. Det som er grunnpilarene i et velfungerende bygdesamfunn. Vi kan også lese om Røros E-verk, og hvordan ressursene nærmest blir sløst bort ved å konkurrere mot kommunens private næringsliv. Hovedbeskjeftigelsen til Røros E-verk er strømproduksjon og salg, det de tjener penger på. Røros kommune er største eier med 67 % av aksjene, og har dermed ansvaret for at driften skal være så effektiv som mulig. På toppen av det hele har vi etablering av nytt bibliotek, som binder kommunen til forpliktelser på flere titalls millioner kroner. Det store spørsmålet er om administrasjonen noen gang er under lupen når det gjelder kostnadsreduksjon. 

Jeg savner en helhetlig tenkning i arbeidet politikerne gjør for å forvalte kommunens ressurser best mulig. Kostnaden for å etablere et nytt bibliotek går fra akkurat den samme kassa som det gjør å drifte en skole i utkant-Norge. Har det ikke vært bedre om kommunen kunne ha fått utbetalt et betydelig utbytte fra Røros E-verk i stedet for at de i flere år har vist til blodrøde tall, og ingen inntekt til kommunen. De fleste husker vel hvordan sagaen om ViTre endte, etter rundt 20 års drift er totaltapet antydet til 50 millioner kroner. Dere må jo se at det å vedta et nytt bibliotek som ikke er livsnødvendig, en situasjon der Røros E-verk sløser med ressursene, samtidig som barnehager og skoler legges ned ikke harmonerer i det hele tatt. 

Kommunen må gå i seg selv og finne ut hva den egentlig er satt til å gjøre. Hvilke hovedansvarsområder er viktigst? I mitt hode er det å sikre innbyggerne grunnleggende tilbud som skole, barnehage og eldreomsorg i første omgang, som er lovpålagte oppgaver. Spesielt skoler og barnehager, og hvor de skal være plassert skaper store splittelser innad i kommunen. Om man bor i Brekken, Glåmos eller Røros, vi ALLE bor i Røros kommune. Vi burde heller spille hverandre gode. Vi er alle avhengige av hverandre. Jeg bor i Brekken, men jeg ser på det som meget positivt hvis næringslivet på Røros går godt. Vi er avhengige av at Røros er et flaggskip i regionen vår.

Så vil jeg tilbake til situasjonen i Brekken, og stille et spørsmål. Hva har kommunen gjort for bygda siden sist gang skoler og barnehager var et tema? Sist gang det ble arrangert bygdemøte var i 2012, et møte egentlig uten mål og mening. Et møte som var til for at det skulle virke som kommunen var engasjert i bygdeutviklinga. I etterhånd av møtet ble ungdomsskolen nedlagt. Hvor mye er spart siden da?  

Skole og barnehageplasser kommer som et resultat av KUN 2 faktorer. At det finnes jobber og boliger. Så enkelt. Har kommunen prøvd å stimulert til økt bosetting i Brekken? Ikke som jeg kan se, og jeg er over gjennomsnittlig samfunnsengasjert så jeg burde ha fått med meg dette. I valgkampprogrammene til de ulike partiene så sto det heller svært beskjedent hva man ønsket å få utrettet utenfor Røros sentrum. Da tenker jeg at lista legges deretter, før man går inn i en ny 4års periode. 

Tiltak som har hjulpet betraktelig er å skaffe attraktive boligtomter og leiligheter. Er det muligheter for at privat næringsliv kan etablere seg? Muligheter for oppstartstønader, lavere kommunale avgifter en periode, subsidierte boligtomter, eller rett og slett bare en god sparringspartner som ser positivt på at det skapes aktivitet? Her setter bare fantasien grenser over hva man kan gjøre. Når jeg drodler rundt ulike tiltak så går mine tanker til Aursundreguleringsfondet. Hvordan har fondet blitt brukt for å stimulere til økt aktivitet rundt Aursundens bredder i løpet av årene? Lånet som ble gitt for å kunne finansiere Storstuggu i sin tid har aldri blitt tilbakebetalt. Dette er midler som ifølge vedtektene skal gå til økt aktivitet rundt Aursundsjøen.  

I kommunen har vi en tung næringslivsaktør. Hva med å inkludere og ta imot råd fra en meget dyktig og fremgangsrik mann som Jon Harald Nordbrekken?  I stedet for å kritisere han hver gang han kommer med gode og konstruktive innspill. Noe rett i livet måtte han ha gjort? Det har blant annet kommet uttalelser som «skivebom», da han kom med gode råd og innspill i forbindelse med bygging av Verket Røros. Men i ettertid har det vist seg at det heller var en «innertier». Vi skulle gjerne ha hatt flere av hans kaliber i kommunen vår. De siste 10 årene har Nordbrekken vært kommunens desidert største skatteyter.  

Vi har igjennom flere år mange eksempler på flere unge mennesker som ønsker å bosette seg i Brekken. Da har de ønsket å bygge ny bolig eller bygge ut nåværende bolig som er oppført. Men noe som man skulle tro var enkel saksgang, har visst seg å være en veldig omstendig og håpløs prosess.  Dette gjelder også en haug med byggesaker på Røros. Jeg regner med at det er mange eksisterende og potensielle innbyggere og hytteeiere som kan stå frem og fortelle om sin sak. Ut i fra mitt ståsted så oppleves det som kommunen, og her ved teknisk etat setter prestisje i å være mest mulig vrang, og se problemene i stedet for mulighetene. Ikke alle orker å krangle med det offentlige i mange år før man får drømmen oppfylt, og vender dermed i døra!   

Er det dyrkamarkprinsippet som er den store baugen i byggesaker, så har vi store sletter av potensiell dyrkamark i Brekken. Her er det bare å sette plogen i jorda. Benytter man 2 mål til boligformål på dyrkamark så kan det jo i eventuelt stilles krav om å dyrke et tilsvarende stort areal. Resultatet gir like mye dyrkamark etter bygging og økt befolkning på stedet. Dyrkamark kommer som et resultat av menneskers bosetting og aktivitet, ikke omvendt.  

Har flere fått lov til å etablert seg i brekken, har man ikke vært i en diskusjon om skole og barnehage skal bli nedlagt. Sett fra en annen side, så er det dødelig effektivt å bruke de virkemidlene som er brukt for å strøpe bygdene. Ønskes en sentraliseringsprosess så kan man vel egentlig bare kutte ut kommunene, og la Fylkeskommunen styre områdene vi lever i, så slipper man et fordyrende ledd som kommunen er. Man skulle tro at kommunen som består av mennesker valgt av dens befolkning ønsker å være en motpol til disse samfunnstrendene. Har kommunevesenet kommet i utakt med innbyggerne? 

I Røros kommune finnes det rike muligheter for de som kan og vil se de. Er man en medspiller og legger til rette for befolkningen og nyinnflyttere, så vil man være betraktelig mer konkurransedyktig mot de andre 355 kommunene i Norge. Mangler man inspirasjon så trenger man ikke å reise verden rundt. Ta gjerne turen over riksgrensen og besøk våre gode naboer i Funädalen med tilhørende områder. Se hvordan de har utviklet området for privatpersoner og næringsliv som har gjort området til en populær helårsdestinasjon både for turister og fastboende.  

Er vi en såkalt JA- kommune? Der er vi ikke i dag. Jeg har trua på vår nye ordfører, Isak Busch, han virker til å være en lyttende og forståelsesfull mann som er åpen for kreative og innovative ideer og forslag. Dette virker til å være lovende for kommunen, men dog han trenger støtte av resterende politikere og administrasjonen!

Per Johan Hjort

10-ende generasjon på Sundet gård i Brekken 

+ 67 smittet i Härjedalen

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Oline får Bergstadstipendet

Pressemelding fra Røros kommune:

Hvert år deler Røros kommune ut Bergstadstipendet. Årets Bergstadstipend tildeles Oline Bergebakken Sundt!

Illustratør og kunstner

Oline Bergebakken Sundt er 24 år, født og oppvokst på Røros. Hun har studert i Trondheim og Perth i Australia, som har resultert i en bachelor i illustrasjon og kunst. I dag har Oline flyttet tilbake til Røros.

Utstilling er målet

Oline ønsker å bruke stipendet til å realisere en drøm om ei utstilling hun har jobbet med siden 2018. Hun ønsker å vise hva Røros betyr for henne, og tanken bak utstillingen er som hun selv sier:

«Jeg vil få frem at selv om Røros består av gamle værbitte bygg, så står de fremdeles og viser til en historie som ikke bør viskes ut».

Røros etter regn

Tittelen på utstillingen vil være «Røros etter regn». Oline er fascinert over fargene på Røros, og stillheten som senker seg etter en regnskur.

«Dette er veldig stemningsfullt,» sier hun.

Utstillingen vil bestå av bilder malt i akryl, og vil være klar i løpet av 2020. Dette vil være Olines første utstilling.

Røros kommune gratulerer med velfortjent Bergstadstipend!

Om Bergstadstipendet:

Kulturarbeidere, kunstnere eller forskere som gjennom sitt arbeid er knyttet til Rørosdistriktet kan søke stipendet. Det er formannskapet i Røros kommune som vedtar hvem som skal få Bergstadstipendet.

Har du en sommerjobb i år?

Leserinnlegg av Torbjørn Røe Isaksen (arbeids- og sosialminister), Ole Erik Almlid (administrerende direktør i NHO), Ivar Horneland Kristensen (administrerende direktør i Virke) og Bjørn Arild Gram (styreleder i KS)

Koronakrisen rammer de med lite arbeidserfaring særlig hardt. I og med at mange bedrifter i år ikke vil ha anledning til å tilby sommerjobber, er det ekstra viktig at de som har en mulighet bidrar med en sommerjobb.  

Sommeren er tiden for å slippe til nye krefter i arbeidslivet. La ungdom og studenter få prøve seg og samle erfaring. Det er også en mulighet for arbeidsgivere til å knytte kontakt med fremtidige arbeidstakere, en viktig del av rekrutteringsarbeidet. For samfunnet er sommerjobbene med på å holde hjulene i gang, i perioder da fast ansatte har ferie.

Sommerjobb er altså et vinn-vinn-vinn prosjekt. 

I år er det ekstra viktig at de som har mulighet for å tilby sommerjobb gjør det. De unge treffes særlig hardt av krisen vi gjennomgår. De er overrepresentert i den delen av arbeidsmarkedet som rammes hardest, og er ofte blant de første som blir permittert. 

I år vet vi også at færre bedrifter vil ha mulighet til å tilby sommerjobb. Tall fra Virke har vist at bare to av ti av deres bedrifter vil ta imot ferievikarer i år. Det er en halvering fra året før.

Mange unge står dermed i fare for å miste verdifull arbeidserfaring i sommerferien 2020. 

Vår appell til alle arbeidsgivere som har en mulighet til det, er å forsøke så langt som mulig å tilby sommerjobb også i år. En særlig oppfordring går til arbeidsgivere i offentlig / kommunal sektor. Er det ett år det er viktig å finne rom for sommervikariater, så er det i år.

Det finnes flere gode eksempler på at mange strekker seg langt for å gi de unge en sjanse i år. I Trøndelag har eksempelvis fylkeskommunen og Sparebank 1 SMN gått sammen om å støtte kommuner og bedrifter som vil ansette ungdom i sommerjobb økonomisk, med et lønnstilskudd. I Flekkefjord vil bystyret bruke 900 000 kroner ekstra på 30 nye kommunale sommerjobber øremerket lokal ungdom. Sør-Odal kommune har inngått et samarbeid med NAV om å sikre sommerjobb for unge i alderen 15-18 år, som ikke har hatt jobb fra før. Vi håper flere kan la seg inspirere av slike tiltak. 

Det har stor verdi for samfunnet at unge får arbeidserfaring, enten de er i tenårene eller på tampen av studier. En variert arbeidserfaring er et solid pluss i boka når en skal inn i arbeidslivet for fullt. I år håper vi også de unge som søker etter sommerjobb tenker kreativt og er villig til å ta i et tak der muligheten byr seg. Kanskje oppdager man noen nye sider ved seg selv, eller finner mestring på uante steder. 

Landbruket har eksempelvis i år fått ekstra utfordringer med å få dekket behovet for arbeidskraft som følge av korona. Mange bønder rundt i Norge trenger flere hender for å høste årets avling. Bord til Jord er en tjeneste som bringer jobbsøkere og oppdragsgivere sammen for å sikre norsk matproduksjon i 2020. Kanskje kan den også sikre sommerjobber til nevenyttig ungdom? 

Det er per nå 566 ledige sommerjobber på Arbeidsplassen.no. NAV arrangerer dessuten digitale jobbmesser for ungdom flere steder i landet. Mulighetene er altså til stede, men vi trenger at flere bidrar.

Det har vært og er fortsatt en krevende og på mange måter ekstrem vår. Nå åpner vi samfunnet gradvis opp og skal tilbake til normalen, sakte, men sikkert. Et av de beste tegnene på at vi går i riktig retning, vil være om flere tør å satse på ungdommen i sommer!

Blåmåka – en sirkusbuss til å bli glad av

Pressemelding fra Røros kommune:

Brekken lokal- og oppvekstsenter, Kvitsanden barnehage og Glåmos oppvekstsenter hadde torsdag 11. juni besøk av teatertroppen The Flying Seagulls Norge. I samarbeid med Turnéteatret i Trøndelag, har de den siste tiden reist rundt i hele Trøndelag med bussen «Blåmåka».

Mål: spre lek, latter og glede!

Bakgrunnen for prosjektet presenter de på følgende måte:

«Ettersom tiltakene for å bremse spredning av korona-viruset ikke tillater forestillinger, har The Flying Seagulls Norge lurt på hvordan de kan spre litt lek, latter og glede til barn og unge. Heldigvis dukket sirkusbussen Blåmåka opp. Med Blåmåka kan vi reise rundt og lage show rett utenfor vinduene der folk er, og alle kan holde trygg avstand til hverandre». 

Tilbudet ble veldig godt mottatt, og som de sa ved Kvitsanden barnehage:

«Dette var til å bli glad av!»  

+ Populært med seniorgolf

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.