Dag: 12. mai 2020

Røros blir testarena for ny energi- og klimateknologi

av

Pressemelding fra TrønderEnergi, Equinor, Powel og Ren Røros

Ren Røros, TrønderEnergi, Equinor og Powel går sammen og lager en storskala testarena for ny energi- og klimateknologi og innovative energisystemer – på Røros.

Rørosingene kan bli «grønne testpiloter», og bidra til lavere strømregning for seg selv og bedre energiløsninger for andre, når det unike storskalaprosjektet «Ren Respons» settes i gang i løpet av mai. Ren Respons skal gå over tre år og har et budsjett på 30 millioner kroner. Enova bidrar med omtrent 11 millioner kroner. 

Fra venstre: Arnt Sollie, administrerende direktør, Ren Røros AS – Klaus Livik, Chief Strategist, Powel AS – Stein Danielsen, Head Of Innovation, Powel AS – Hanne Wigum, Manager Wind & Solar Technology, Equinor – Gøril Forbord, Konserndirektør teknologi, TrønderEnergi AS. Foto: Toril Hegstad, Powel

Erfaringene fra prosjektet er ventet å få stor innvirkning på klima og miljø, da det kan bidra til å forme et mer fleksibelt energisystem som frigjør fornybar energi til sektorene som må elektrifiseres.

En rekke ulike aktører, også lokale, er invitert til å være teknologipartnere i prosjektet hvor det skal installeres både smarthusløsninger, elbilladere, batterier og ny solcelleteknologi.

Målet er å skape et lokalt energisystem åpent for mange teknologileverandører.

Unik mulighet for grønn vekst
Erfaringene fra prosjektet kommer til å bidra til reduserte klimagassutslipp, blant annet gjennom mer fornybar kraftproduksjon, mindre behov for oppgradering av strømnettet og elektrifisering av transportsektoren.

– Dette en unik mulighet for videre grønn vekst for Røros som region og Ren Røros som selskap. I tillegg vil det trolig bety mye for lokal industri og ha en direkte positiv innvirkning på vårt eksisterende kraftsystem, sier Arnt Sollie, administrerende direktør i Ren Røros AS.

«Ren Respons» er et samarbeid mellom Ren Røros, TrønderEnergi, Equinor og Powel. 

Målet er å oppnå en mer effektiv bruk av energi og fleksibilitet for forbrukeren, samt bidra til forbedret forsyningssikkerhet. Det skal man oppnå gjennom å utvikle fremtidsrettede, grønne og kortreiste energiløsninger. Powel skal levere en teknologiplattform som sørger for at systemet optimaliserer energibruk og energiproduksjon, mens energiaktørene i prosjektet skal utvikle nye forretningsmodeller. Denne tverrfaglige satsningen er ikke ny for Powel. De ble i mars en del av Volue-gruppen, som har som mål å bli en ledende teknologileverandør for det grønne skiftet i Europa.

– Det er spennende å være med på å skape innovative lokale energisystem med sluttkunden i sentrum. Powel har lang tradisjon for å bidra til optimal utnyttelse av energiressurser og effektive strømnett. Prosjektet har som ambisjon å redusere klimautslippene og vi gleder oss til å delta aktivt med vår kompetanse og IT-løsninger for å gjøre dette mulig, sier administrerende direktør i Volue, Trond Straume.

Smarthus og elbillading

TrønderEnergi ser fram til det tverrfaglige samarbeidet i Ren Respons.


– Det er et sterkt team som har funnet sammen. Målet er i første omgang å gjøre Røros grønnere og høste erfaringer av prosessen. Vi har en klar ambisjon om at prosjektet skal munne ut i konkrete og mer energieffektive løsninger, som kan tas i bruk kommersielt, sier konsernsjef i TrønderEnergi, Ståle Gjersvold.

Enova har støttet flere andre prosjekter rundt omkring i landet som er med å bygge et energisystem for framtiden. 

– Dette trenger vi for å bli et lavutslippssamfunn med fortsatt høy verdiskaping og gode levekår i hele landet. Gjennom dette prosjektet får vi nok et spennende tilskudd. Det er et energifaglig sterkt konsortium som står bak, og gjennom å bruke Røros med sin nettsituasjon og tøffe klimatiske forhold som testarena, vil de teknologiske løsningene virkelig få prøvd seg. Her kan vi få høstet erfaringer som kan komme samfunnet til gode, uttaler markedsdirektør Øyvind Leistad i Enova.


– Vi ser dette som en unik mulighet til å teste ut ny teknologi under reelle betingelser. Partnerskapet består av spennende aktører som sammen kan utvikle nye og fremtidsrettede energiløsninger, avslutter Hanne Wigum, leder for vind og solteknologi i Equinor.


Lavere strømregning

Innbyggerne på Røros blir en svært sentral samarbeidspartner når løsningene skal tas i bruk, og det forventes at strømregningene vil reduseres. På grunn av Røros sitt særegne bymiljø stilles det strenge krav til aktsomhet og til «ingen visuell forurensning». I tillegg til klima- og miljøeffekten kan prosjektet også bidra til å redusere samfunnets kostnader til nettutbygging.

Fakta om samarbeidspartnerne i konsortiet 

Ren Røros er en energiaktør med flere virksomhetsområder i energikjeden. Prosjektet vil styrke posisjonen og gi grunnlag for å tilby et bærekraftig, robust og effektivt energisystem lokalt og mulighet for å tilby produkter og tjenester i et større marked.

Equinor satser stort på nye, fornybare energiteknologier. Innovasjon på dette området betinger gode demonstrasjonsområder og nært samspill med komplementære energiaktører og kunder. Dette gjør prosjektet og Røros som testområde svært verdifullt for denne utviklingen.

TrønderEnergi har en strategi som adresserer nye energitjenster og nye forretningsmodeller for videre vekst og delaktighet i det grønne skiftet. I prosjektet vil de med hjelp av teknologien i prosjektet utvikle konsept og nye tjenester for videre grønn vekst.

Powel utvikler og leverer digitale løsninger til energiaktører i et internasjonalt marked, i stor grad basert på utvikling og utprøving i samarbeid med norske energiaktører. De satser på innovasjon og demonstrasjon av digitale løsninger for lokale energisystem i en neste generasjon. Powel er en del av Volue-gruppen, som består av selskapene Wattsight, Powel, Markedskraft og Scanmatics. 

Hvor går kommunegrensa?

av

Leserinnlegg av Arnstein Stensaas

Vil komme med en del bemerkninger vedrørende kommunedirektørens forslag om at Røros kommune skal legge ned hele Brekken Oppvekst og Lokalsenter. Det ser ut som om kommunen regner kun kostnader pr. barnehode, uten å se det hele perspektivet og de kommende konsekvensene for hele lokalsamfunnet. For meg virker det som at dette er lite overveid og helt utenfor en helhetsvurdering. Kommunen må være klar over at de har et stort ansvar for alle kommunens innbyggere, og ikke bare de som er bosatt i og rundt Røros sentrum. For innbyggerne i både Brekken og Glåmos ser det ut som at Røros kommune enda ikke har registrert at det har vært en kommunesammenslåing for mange år siden, og har dermed glemt at kommunegrensen da har blitt utvidet.

Jeg vil rose Brekken-samfunnet for sin stå-på-vilje og egeninnsats for å klare det meste selv i de fleste situasjoner. Her er dugnadsånden godt forankret og samholdet innad er sterkt når det gjelder. Som et eksempel kan vi nevne det flotte idrettsanlegget med kunstgressbane som vi ganske nylig har åpnet, et anlegg Røros kommune heller ikke fant mulighet til å støtte økonomisk. Men med stå-på-vilje og samhold klarte vi dette selv. Dette gjelder også mye annet i bygda, som via sterk dugnadsånd og en kjærlighet til grenda fører til at dette er et lite sted med masse aktivitet, gode tilbud for innbyggerne og et trygt og godt nærmiljø.

Men tilbake til skolen og barnehagen. Røros kommune må være klar over at hovedingrediensen i bygda nettopp er dette tilbudet. Hvordan skal folk finne verdi i å både bo og bosette seg i Brekken uten et oppvekstsenter? Jeg mener det er uhørt å kaste frem slike forslag som kommunedirektøren her har gjort, uten å på forhånd føre en dialog med lokalsamfunnet eller iverksette mulige tiltak for å bedre situasjonen. Siden forrige gang en nedleggelse av oppvekstsenteret var oppe til diskusjon, noe som snart er 7 år siden, har lite skjedd. Hva har kommunen forsøkt i denne perioden for å legge til rette for økt befolkningsvekst og bosetting i Brekken? Har kommunen i hele tatt vurdert å tilby flere og rimeligere boalternativer for unge voksne som ser etter et framtidig sted å bo? Hva har kommunens strategi vært for å markedsføre alle de gode kvalitetene bygda har med tanke på friluftsliv, aktiviteter, næringsliv og ikke minst, et godt og trygt oppvekstmiljø? Dette forlanger vi et svar på, før man i hele tatt beslutter å legge ned kjernen i bygdesamfunnet.

Det som er merkelig med Brekken, er at når det blir et ledig hus i bygda, tar det ikke lang tid før dette igjen er bebodd. Dette tyder i mine øyne på at det må være et behov for flere bo-muligheter i nærområdet. Nå må kommunen bli mer positive og offensive, i stedet for å nekte å gi byggetillatelse til enkelte som ønsker å bosette seg i bygda, noe som vi også har eksempler på.

Jeg må også i denne debatten naturligvis nevne næringslivet i Brekken. Vi på Stensaas Reinsdyrslakteri er en av de største bedriftene i nærområdet med våre 30 årsverk. I tillegg har vi flere viktige virksomheter innenfor hotell og reiseliv, entreprenørskap og håndverk, transport, mat og kultur, samt mange forskjellige enkeltpersonsforetak for å nevne noe. I Brekken har vi også reindrifta og landbruket som store og sterke næringer som bidrar med mye inn til kommunen. Totalt sett er det her snakk om mange årsverk. Ut fra dette blir det litt korttenkt å verdsette et barnehode opp mot kostnader. Antar at det jeg her har nevnt vedrørende næringslivet i Brekken og omegn også gir kommunen betydelige inntekter i form av skatter og avgifter. Dersom kommunen har nok økonomisk evne til å gjøre et regnestykke på disse inntektene, opp mot kostnaden av noen uskyldige små barnehoder, så tror jeg regnestykket blir enkelt.

Har også registrert at det har vært behov for flere barnehageplasser på Røros. En god løsning hadde vel da vært at Brekken barnehage tilføres barn fra Røros? Husk at avstanden fra Røros til Brekken er akkurat den samme som fra Brekken til Røros. Uansett, så er det uhørt å frakte små barn en avstand på minst 6 mil per dag, uansett hvilken retning det gjelder. Det virker for meg som at avstanden fra Røros til Brekken er betydelig stor, men når det snakkes om avstanden fra Brekken til Røros så virker det i denne saken å bety ingenting. Er det slik en kommune skal behandle sine innbyggere?

Jeg ber derfor om at Røros kommune snarest innfinner seg i Brekken for et bygdamøte, da denne saken er meget omfattende og berører fler enn bare personer tilknyttet selve skolen og barnehagen. Fagrapporten som kommunedirektøren fremlegger er slik jeg ser det ufullstendig, og det er nok flere enn meg som har spørsmål tilknyttet innholdet. NÅ må dere ta oss på alvor! Her er det et helt bygdesamfunn som står på spill! 

En siste bønn til Røros kommune blir derfor; tenk fornuftig – tenk nytt!

Arnstein Stensaas
Arbeidende styreleder
Stensaas Reinsdyrslakteri

+130 000 til Svaale

av

For 2020 gir Sametinget et tilskudd på inntil kr 130 000,- til Svaale Ysterhagan Luvlege. Tilskuddsstørrelsen er beregnet på grunnlag av Sametingets beregningsregler for samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling.

16. august 2016 ble Røros kommunes sørsamiske barnehageavdeling åpnet på Ysterhagan barnehage – Luvlege maanagierte. Avdelinga heter Svaale (fjellrev), og bruker samisk som driftsspråk.

Barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Barnehagen skal bidra til at samiske barn kan utvikle sin samiske identitet og få trygghet og glede i forhold til sin egen kultur og sitt språk.

Åpner for rask endring av bygg til skoler, barnehager og asylmottak

av

Pressemelding fra Regjeringen

-Vi ønsker å bidra til at kommunene får fleksiblitet med bruk av lokaler, slik at de kan få en trygg gjenåpning etter koronakrisen, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Departementet har i dag sendt ut et midlertidig lovforslag som skal gjøre det enklere for kommunene å ta i bruk eksisterende bygg til blant annet skoler og barnehager. Fra før har kommunene hatt midlertidig mulighet til å gi unntak for eksisterende bygg som skal brukes til helse- og sosialformål og asylmottak.

Både skoler og barnehager er nå i gang igjen etter den vanskelige tiden.  – Krav til avstand på minimum én meter gjør at det er behov for å ta i bruk flere lokaler for å oppfylle smittevernrådene. Vi foreslår derfor at kommunene skal kunne gi unntak fra plan- og bygningsloven på en enkel og rask måte, sier Astrup.

Regjeringen foreslår at kommunene kan gi unntak fra plan- og bygningsloven for bygninger som skal brukes til helsetjenester, barnehage og skole, barneverninstitusjon, krisesenter og krisesentertilbud, familievernkontor, innkvartering av asylsøkere og plassering av innsatte i fengsel. Forslaget gjelder både endret bruk av eksisterende bygg og utplassering av midlertidige bygg, som skolepaviljonger, brakker og telt.

Viderefører forskrifter

Lovforslaget viderefører og utvider midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven i forbindelse med Covid 19-pandemien, som gjelder for helsebygg, og midlertidig forskrift om byggverk for innkvartering av asylsøkere mv. som følge av utbrudd av covid-19. Denne forskriften ble vedtatt etter koronaloven, og faller bort 27. mai når loven oppheves.

Det er stor usikkerhet med hensyn til hvor lenge utbruddet av korona vil vare. For å sikre forutsigbarhet foreslår Regjeringen at endringene gis varighet fram til 1. januar 2021.

+ Ingen covid-19 på Røros

av

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad varsler at det heller ikke i dag er påvist covid-19 på Røros. Heller ikke noen av nabokommunene på norsk side av grensen har fått påvist smitte.

I dag er det registrert 10 nye smittetilfeller i Jämtland og Härjedalen, og det er i skrivende stund like mange som i hele Norge. En til er død som følge av covid-19, og totalt antall døde i länet er nå oppe i 15. Til sammenligning er det totalt 3 døde i Trøndelag.

Et nødvendig løft for samisk næringsliv

av

Pressemelding fra Sametinget:

Revidert statsbudsjett gir samiske bedrifter et viktig pusterom. Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) er glad for at regjeringen støtter opp om noen av Sametingets bekymringer.

– Det samiske samfunnet er i likhet med øvrig storsamfunnet i en krisesituasjon og vi er glade for at regjeringen har tatt noen av våre bekymringer på alvor. Fire millioner til krisetiltak for næringslivet i Sápmi er et nødvendig løft for våre sårbare bedrifter, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Regjeringen la i dag 12. mai frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020 der regjeringen foreslår følgende:

  • 4 millioner kroner som skal gå til det samiske næringslivet rammet av koronakrisen.
  • 2,25 millioner kroner som skal dekke merutgifter i forbindelse med innlemming av Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark i forvaltningsområdet for samisk språk fra 1. juli 2020.
  • 6 millioner kroner til videre arbeid med samlokalisering av Samisk videregående skole og reindriftsskole, og det samiske nasjonalteateret Beaivváš i Kautokeino.

Sametinget er også glad for at regjeringen i revidert budsjett gir 10 millioner ekstra til avbøtende tiltak til reindrifta, som har vært igjennom en uvanlig utfordrende vinter med store snømengde, låste beiter og foringsbehov denne vinteren.

Revidert budsjettforslag klart denne uken

Sametingsrådet henvendte seg i mars i år til Kommunal- og moderniseringsdepartementet med en forventning om 10,8 millioner kroner i støtte over revidert nasjonalbudsjett. 

– Sametingsrådet vil senere denne uken legge frem vårt forslag til revidert budsjett, der økningen fra regjeringen også vil være innarbeidet. Vi har allerede iverksatt flere tiltak som er ment å støtte opp om det samiske nærings- og kulturlivet i denne vanskelige tiden, og vi vil fortsatt ha fokus på det i tiden fremover, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

+ Mye til Røros i revidert Nasjonalbudsjett

av

10.45 i dag la Regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Vanligvis er det en begivenhet med fokus på de små endringene, i år er det helt annerledes. Nå budsjetteres det med en nedgang i Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge. Styringsregelen for bruk av penger fra oljefondet settes til side. Regjerinsplattformen, som ble utarbeidet sammen med Frp på Granavolden, legges fortsatt til grunn.

– Det har vært nødvendig å øke pengebruken i den situasjonen vi nå står i. Både for å unngå en enda kraftigere nedtur, og for å hjelpe sunne bedrifter gjennom krisen slik at de kan skape arbeidsplasser og vekst den dagen vi tar hverdagen tilbake, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Det reviderte budsjettet inneholder flere påplussninger som har stor betydning for Røros. Røros kommune får kompensasjon for reduserte skatteinntekter, reduserte brukerbetalinger, og merutgifter som følge av pandemien. Mange av tiltakene har kommet i form av krisepakker, som allerede er vedtatt i Stortinget. Nye tiltak som foreslås i revidert nasjonalbudsjett innebærer økte bevilgninger til kommunesektoren på om lag 2,1 mrd. kroner. Dette inkluderer 1,5 mrd. kroner i kompensasjon til fylkeskommunene for bortfall av inntekter knyttet til kollektiv- trafikk, om lag 350 mill. kroner som en del av tiltaksplanen for sårbare barn og unge, 140 mill. kroner til digitalisering i skolen, 80 mill. kroner til praksiskompensasjon for fastleger og 50 mill. kroner til smitteverns- og oppfølgingsarbeid for særlig utsatte grupper.

Store arrangementer på Røros vil få kompensasjon etter avlysning i år, og vil dermed kunne komme sterkere tilbake neste år, og verden tillater store arrangementer da.

I tillegg kommer krisepakker til bedrifter samt lemping og utsettelser på skatter og avgifter. Dette vil hjelpe, men det gjenstår å se om det er nok til å redde bedriftene på Røros. I revidert nasjonalbudsjett er det kalkulert med lavere sysselsetting ut året. I motsetning til USAs president, som spår en rask økonomisk oppgang i sitt land, regner den norske Regjeringen med at det blir store ettervirkninger for landets økonomi.

I det reviderte nasjonalbudsjettet blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken oppdatert. Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni.

Pandemien har ført til en bråstopp for norsk økonomi. Store deler av norsk økonomi er rammet av virusutbruddet. Myndigheter verden over har stengt ned aktivitet for å redde liv. Et tilsvarende brått og dypt fall i den økonomiske aktiviteten i verden har vi ikke opplevd i moderne tid. Selv om smitteverntiltakene gradvis lempes, både i Norge og flere andre land, vil det ta tid å få aktiviteten i norsk økonomi tilbake igjen til tidligere nivåer.

+ Revidert nasjonalbudsjett trygger flyruta

av

Røros Lufthavn og Air Leap ser ut til å komme trygt igjennom krisen. I revidert nasjonalbudsjett er det lagt inn overføringer både til Avinor og flyselskapene. Air Leap har også fått lov til å slå sammen rutene mellom Røros og Oslo, og Ørlandet og Oslo. Det har gitt Røros et nytt flytilbud i ruta mellom Røros og Ørlandet.

Det er gitt midlertidige avgiftslettelser for flyselskapene og opprettet en garantifasilitet på 6 mrd. kroner for å legge til rette for likviditet til flyselskap. I tillegg har Stortinget vedtatt kjøp av innenlandske flyruter for å opprettholde et grunnleggende tilbud. I revidert budsjett foreslår regjeringen en tilskuddsramme på 4,3 mrd. kroner for å avhjelpe den økonomiske situasjonen i Avinor, og legge til rette for omstilling og langsiktig lønnsomhet i selskapet. Samlet er tiltakene rettet mot luftfart på 13 mrd. kroner.

Om alle disse tiltakene gjennomføres avhenger av behandlingen i Stortinget. Etter det Rørosnytt erfarer er det liten risiko for at tiltakene til luftfarten blir svekket av stortingsflertallet.

Vi åpner nå for besøk til beboere på sykehjem

av

Pressemelding fra Røros kommune

Fra og med onsdag 13. mai kan pårørende besøke beboere ved Gjøsvika sykehjem og Røros sykehjem. Beboerne kan ta i mot besøk på egne besøksrom. Blir det fint vær går det an å sitte ute! 

Før du kan komme på besøk, må du ringe og avtale tid.

Hvem kan komme på besøk?

  • Ektefelle eller samboer.
  • Egne barn.
  • Pasienter som ikke har barn eller ektefelle, kan få besøk av pårørende som står beboeren nær.
Du kan ikke komme på besøk hvis du:
  • har symptomer på influensa eller forkjølelse
  • har hatt kontakt med personer som er mistenkt for smitte eller er smittet
  • har vært i utlandet i løpet av de siste to ukene

Hvor mange kan komme på besøk samtidig?

  • Beboeren kan kun ha besøk av én besøkende samtidig.

Hvor ofte og hvor lenge?

  • Beboeren kan ha ett besøk per uke
  • Besøket kan vare inntil 15 minutter

Under besøket må beboer og besøkende holde to meter avstand. Dere kan ikke ha fysisk kontakt.

Trygt og godt for alle

En pleier er tilstede under besøket for å kunne gi bistand og for å ivareta smittevernråd. Hvis det er noe du lurer på, kan du når som helst spørre pleieren!

For å gjøre avtale om besøk, ta kontakt med oss på telefon:

Røros sykehjem:

  • 72 41 95 41 (1. etasje)
  • 72 41 95 42 (sokkel)

Gjøsvika sykehjem:

  • 72 41 98 50

Gudstjenester i kirka fra og med 24. mai

av

Pressemelding fra Den norske kirke, Røros

Det er en glede for oss å kunne ønske folket velkommen tilbake til kirkerommet. Søndag 24. mai vil vi igjen feire åpen gudstjeneste i Røros kirke, for første gang siden begynnelsen av mars. 

Det blir gudstjenester i Røros kirke 24. mai, 31. mai og 7. juni, alle tre søndager klokka 11. Arrangementskalenderen på våre nettsider vil bli oppdatert med arrangement videre utover sommeren. Vi håper å kunne åpne kirka for turistbesøk igjen fra og med 15. juni.

I denne perioden er vi pålagt en del særskilte smitteverntiltak i kirka. Her følger de viktigste tiltakene:

⊕ Personer med symptomer på luftveisinfeksjon har dessverre ikke adgang til kirkerommet.
⊕ Gudstjenesten kan romme inntil 50 personer. Med andre ord: De femti første slipper inn.
⊕ Alle som deltar i gudstjenesten registreres ved navn med tanke på eventuell smittesporing. Listene makuleres etter 10 dager.
⊕ Toalett er dessverre ikke tilgjengelig for besøkende i kirka.
⊕ FHIs generelle smittevernregler gjelder. Vask hendene før du går hjemmefra. Host i albuekroken. Hold 1 meters avstand.
⊕ Det vil stå framme antibac ved inngangen. De medvirkende i gudstjenesten vil også rengjøre hendene hyppig.
⊕ Kun enkelte kirkebenker er åpne. Personer som ikke tilhører samme familiegruppe må holde god avstand (2 meter).
⊕ Kollekt foregår kun via Vipps.

Ytterligere smitteverntiltak vil bli kunngjort skriftlig og/eller muntlig i forkant av gudstjenesten.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.