+ 312 har søkt om dagpenger

De siste dagene er det svært mange på Røros, som har søkt om dagpenger etter å ha blitt permittert på grunn av tiltakene mot Koronasmitte. Perioden 9. – 15. mars kom det 46 søknader Forrige uke kom det hele 239 søknader, og hittil denne uken har det kommet 27. Dermed er de 312 søknader til behandling.

En slik eksplosjon av ledighet har vi aldri sett i Røros. Prosentvis rammes Røros tungt på grunn av at mange arbeidsplasser er knyttet til turisme og hyttefolk. Røros har også mange som ikke permitteres, fordi de jobber i industri, der hjulene i større grad holdes i gang. Blir krisen langvarig, kan dette endre seg. Også offentlige arbeidsplasser er så langt ikke rammet av permitteringsbølgen.

Landet sett under ett har NAV mottatt 223.000 søknader om dagpenger de siste to ukene.

Ingen koronasmitte påvist på Røros

Det er fortsatt ikke påvist et eneste tilfelle av Covid-19 i Røros kommune, melder kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad. Heller ikke i nabokommunene er det påvist nye tilfeller av smitte. Det en nå testet 40 personer på Røros, ingen har testet positivt. Kommunen venter på 3 svar. I Holtålen er det totalt testet 13 i Holtålen. Der er det heller ingen nye positive svar.

Dermed står vi fortsatt med et smittetilfelle hver i kommune. Holtålen, Alvdal og Engerdal. Resten av nabokommunene er fortsatt like smittefri som Røros.

Ellers i landet ser det ut til å utvikle seg som det har gjort de siste dagene. Der det er oppdaget koronasmitte tidligere kommer det nye tilfeller, mens de oppdages smitte i få nye områder. Regjeringen har videreført de strenge tiltakene mot koronasmitte over påske fram til 13. april. Grensa holdes også fortsatt stengt.

Hei,

  • Røros: Det en nå testet 40 personer på Røros, ingen har testet positivt. Vi venter på 3 svar.
  • Holtålen: Det er totalt testet 13 i Holtålen, ingen nye positive svar.

+ Hytteforbudet og stengte skoler forlenges over påske

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

Svar til Helge Andre, FrP

Leserinnlegg av Ivar Østby

Kjære Helge, du fra det distriktsfiendtlig FrP; det er paradoksalt at du som kommer fra et parti som har brukt hele sin tid i regjering på å svekke distriktskommuner, nå ønsker å undergrave de samme kommunene i sin kamp for å berge sine utsatte grupper. Hyttefolkene kunne kanskje, faktisk, ha dratt på hytta om regjeringa ikke hadde svekket kommunene, og konsekvens, helsetilbudene deres. 

For, realiteten er at den blåblåbrune regjeringa i den verre delen av et tiår har valgt å legge på kommuner oppgave etter oppgave, uten å øke overføringene på en proporsjonal måte. Når distriktskommuner som er avhengig av hytter og hyttevirksomhet ber folk om å ikke komme på hytta, så er ikke det fordi at vi ikke ønsker økonomisk flyt i kommunen. Det er så vanvittig arrogant av deg å anta det, men noe annet enn den mangelen på innsikt har jeg lært meg å ikke forvente fra FrP. Vi på Røros, som i enhver kommune med en høy andel hytter, ønsker selvsagt å ta imot hyttefolkene!

Det er et helt spektrum av tiltak man kunne gjort, både i de mange år før koronakrisa, og i den, som dere kunne ha gjort. Dere har likevel aktivt valgt å stille dere på sentraliseringens side, og resultatet er det vi nå ser: Hyttekommuner som ikke på noen måte har muligheten til å tilby adekvat helsehjelp om hyttemennesker skulle komme i uføre. Nå, fordi vi i de mange hyttekommuner i stor grad prioriterer menneskeliv over kapital, tar vi grep som er strenge, og som vil ramme et par hyttegåere. Det er synd at det blir slik, men fordi hyttefolk også er folk, så må de og delta på dugnaden. 

I tillegg, så tror jeg de fleste som har hytte i Norge er mennesker som forstår alvoret i situasjonen, og som tar den seriøst; selv om det finnes en høylytt minoritet som lett tar til både høygafler og fakler, er det absolutte flertallet av hytteeiere i Norge oppegående mennesker som jeg har stor respekt for. Det jeg ikke kan respektere er syltynn symbolpolitikk som FrP utøver i et tafatt forsøk på å drive valgkamp i koronakrisa. 

Ivar Østby, Skole og arbeidsansvarlig i Trøndelag AUF

Klart for Røros-historiens første heldigitale kommunestyremøte

Pressemelding fra Røros kommune

Hodetelefonene ordføreren bruker på bildet betyr ikke at han har begynt å jobbe på kommunens sentralbord, men er i gang med forberedelsene til det første heldigitale kommunestyremøtet i Røros-historien! Det er vi selvsagt spent på, siden det er mange deltakere på en gang.

Agenda

Det står en rekke valgsaker på agendaen, som valgutvalget behandlet sist uke. Kommunestyret har siste ord i slike saker.
Vi skal også ta stilling til tre klagesaker som omhandler områdeplan for Røros Sentrum.
Kommunestyret skal også vedta et planprogram for arbeidet med revidering av kommunedelplan Røros sentrum.
Det vil også bli gitt en orientering om status forvaltningsrevisjon Ren Røros.

Fjell-TV

Fjell-TV jobber med en løsning for direktestreaming av møtet, og vi håper det går i orden allerede til torsdag. Da kan man følge et litt annerledes kommunestyremøte, og kanskje få et glimt av de mange hjemmekontorløsningene kommunestyrets representanter har!

Tid

Møtet foregår til vanlig tid, klokken 19.00 torsdag 26. mars.

Mvh. Isak V Busch
Ordfører, Røros kommune

Hyttefolk er også folk

Leserinnlegg av Helge Andre Njåstad

17. mai i år kommer nok til å bli spesiell pga Corona-pandemien som herjer verden. Men «Ja vi elsker» kommer nok til å bli sunget og holder mann ut til det syvende verset som starter med: Norske mann i hus og hytte. Ja nettopp. Hytter er en del av den norske folkesjela og slik håper jeg det fremdeles blir.

Corona-pandemien har vist mange gode sider av det norske samfunn. Men på et felt er jeg skuffa og det er hvordan alt for mange omtaler hyttefolk: Som noen egoistiske folk som utsetter andre for fare og belaster kommuner som visstnok ikke er dimensjonert for hyttefolket?

Jeg forstår godt at mange trekker til hyttene sine. Ofte er disse plassert på hjemplassen der man har sine røtter. Før jeg ble stortingsrepresentant var jeg ordfører i Austevoll kommune. Der hadde jeg gleden av å ha mange hyttefolk og de var en berikelse for lokalsamfunnet. De handla på butikkene og sørga for at vi kunne ha bedre tilbud enn om det var kun lokalbefolkningen som handla. De spiste på restaurantene. De økte fergetrafikken, noe som var med å bidro til at tilbudet ble bedre for alle. Og ikke minst så er de positive ambassadører for kommunen utad. Jeg ville aldri, selv i en pandemisituasjon, vist dem så lite respekt at de skulle følt seg uønsket i kommunen de bruker en så stor del av livet sitt i.

Slik har dessverre mange kommuner oppført seg overfor sine hyttefolk. Og nettrollene på sosiale medier følger opp med å la hyttefolkene bli den nye folkefienden. Grunnloven sikrer oss vår eiendomsrett, også for hyttefolkene, som eier hyttene sine. Grunnloven ble tilsidesatt gjennom en forskrift, uten at Stortinget fikk si sitt. Og uten mulighet for kommuner til å gi dispensasjoner. Kommuner som kanskje har butikker som overlever på grunn av blandingen av lokalbefolkning og hyttefolk. Kanskje også det finnes hyttefolk som jobber deltid i kommunen i helsevesen, mens de bor på hytte. Nå er de lovbrytere om de er så syndige å sove i hytta si.

Selv om hyttefolk er nevnt i selveste nasjonalsangen er de nå blitt en gruppe som er stemoderlig behandlet. I Corona-tidene blir de jaget vekk. Ofte opplever de at kommunestyret skattlegger hytten deres uten at de kan påvirke lokaldemokratiet. De må bare betale den forhatte eiendomsskatten. Likevel returnerer de år etter år og viser hvor glade de har blitt i lokalsamfunnet hytta ligger i.

For mange med underliggende sykdommer er corona-viruset svært farlig. Denne gruppen må nå i stor grad isoleres, selv en tur på butikken kan være potensielt farlig med tanke på smittefare. Disse personene bør jo ha muligheten til å isoleres på hytten sin, det bør jo være tryggere enn om man bor midt i Oslo sentrum. 

Folkehelseinstituttets smittevernsekspert Preben Aavitsland mener at det er bedre at folk drar til fjellet i helgene fremfor overfylte parker i de store byene. Det viser seg at FHI ikke ble involvert i det drastiske hytteforbudet regjeringen innførte. Hele vårt landstrakte land må tas i bruk, å spre folk mest mulig mener jeg er en bedre løsning enn at parkene i hovedstaden er overfylt av mennesker. 

Vi ser allerede effekten av hytteforbudet. Folk melder flytting i folkeregisteret. Det kommer til å skape enda mer rot og en uoversiktlig situasjon. Jeg vil være den første til å heie på hyttefolkene, siden få andre gir de annet enn kjeft og dårlig samvittighet.

Uten hyttefolk ville mange distriktskommuner vært mye fattigere, hvor er distriktsministeren nå? 

Helge Andre Njåstad, stortingsrepresentant FrP

+ Hyttefolkets beste venn AS

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

+ Norsk Hyttelag foreslår endringer i hytteforbudet til påske

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

Svindlerne prøver seg igjen: – Vi sender ikke lenker

Pressemelding fra Skatteetaten
Nå er svindlerne igjen i gang med å prøve å lure nordmenn ved å utgi seg for å være Skatteetaten. Hvert år når det nærmer seg tid for skattemeldingen begynner merkelige e-poster å florere. Med falske løfter om penger til gode og med logo og avsender som gjør det lett å tro at Skatteetaten er avsender.
Men Skatteetaten advarer: — Vi sender ikke lenker i e-post eller sms, og etterspør ikke bank- eller kredittkortopplysninger i disse kanalene. Du mottar en e-post fra Skatteetaten når skattemeldingen er klar, og blir bedt om å selv oppsøke våre nettsider og logge inn der.— Vi opplever årlig at skattytere blir utsatt for mange store phishingbølger på viktige skattedatoer, oftest gjennom e-poster med hensikt å lure mottakere til å klikke på lenker og gi fra seg sensitiv informasjon som senere kan brukes til svindel eller ID-tyveri, sier direktør for sikkerhetsstaben i Skatteetaten, Ragna Fossen.

— Det er et økende omfang på phishingforsøk i Norge og globalt, men heldigvis er bevisstnivået, skepsisen og kompetansen i befolkningen generelt forbedret. Likevel endrer også svindlerne taktikk og mange blir fortsatt lurt til å klikke på lenker, sier sikkerhetsdirektøren.Skatteetaten anmelder som regel phishing- og svindelforsøk der Skatteetaten benyttes som avsender, men først og fremst er det mottakerne som må være observante slik at de ikke blir lurt.

Skatteetatens tips til hva du kan gjøre for å forhindre at du blir lurt:
Se nøye på e-poster og sms’er du får.
Ta en kritisk vurdering av e-posten/sms’en og sjekk avsender, og tenk over om dette kan være riktig. Sunn skepsis er aldri feil.
Sammenlign avsender adressen med tidligere ekte e-poster/sms’er.
Se spesielt etter falsk avsenderadresse, dårlig språk og stavefeil. De kriminelle blir stadig flinkere til å herme.
Vær særlig oppmerksom hvis du i en e-post/sms blir bedt om å oppgi sensitive opplysninger som kontonummer eller sikkerhetskoder.
Ikke åpne vedlegg fra ukjente, klikk ikke på lenker ukritisk og skriv selv inn internettadresser i nettleseren.Spesielt på mobil kan det være fristende og klikke på en lenke i farten, ikke gjør det.
Er du i tvil, dobbeltsjekk med den riktige avsender på for eksempel Skatteetaten.no eller ring oss på 800 80 000. 

Nytt rentekutt fra SpareBank 1 SMN

Pressemelding fra SpareBank 1 SMN

SpareBank 1 SMN setter ned renta på boliglån med inntil 0,5 prosentpoeng. Etter to rentenedsettelser på en uke har boliglånsrenta blitt redusert med 0,85 prosentpoeng. Sammen med andre tiltak som avdragsfrihet og forskudd på dagpenger vil dette hjelpe folk gjennom krisen.

Ny laveste rente blir 2,00 prosent for Grønt boliglån.

– Tiltakene for å hindre spredning av koronaviruset rammer også Midt-Norge hardt. SpareBank 1 SMN har is i magen, og vi strekker oss langt for at våre kunder kommer seg gjennom krisen. De viktigste tiltakene for folk som rammes er avdragsfrihet og forskudd på dagpenger, sier banksjef for Røros og Holtålen Eivind Langseth i SpareBank 1 SMN.

2500 har søkt om avdragsfrihet

– Midt-Norge er som resten av verden i en unntakstilstand, og SpareBank 1 SMN har nå iverksatt flere ekstraordinære tiltak for å bidra til at våre kunder får hverdagsøkonomien til å gå rundt. 2500 kunder har allerede søkt om avdragsfrihet. Vi har nå utvidet denne perioden for avdragsfrihet med opptil seks måneder og dessuten fjernet endringsgebyrene, sier Langseth.

NIBOR faller mindre enn styringsrenta

Bankene finansierer utlån gjennom egne innskuddskunder og fra pengemarkedet. Referanserenta i Norge (NIBOR) påvirkes av det Norges Bank gjør, men endres ikke likt. Siden Norges Bank satte ned styringsrenta med 0,75 prosentpoeng sist fredag, har NIBOR gått ned med kun 0,22 prosentpoeng. Dette skyldes økt risiko som følge av usikkerheten i markedet.

Renteendringen på boliglån trer i kraft 25. mars for nye kunder og 30. april for eksisterende kunder. SpareBank 1 SMN endrer også prisene på bankinnskudd tilsvarende. Finansavtaleloven krever åtte ukers varsling av rentekutt på innskudd og her blir endringen derfor gjennomført 22. mai for eksisterende kunder.

Kundene som nå får renteendring, vil i løpet av kort tid få informasjon om hvordan dette påvirker deres lån og innskudd.