Leserinnlegg av Guri Heggem
En fylkesveg er ikke bare et lokalt problem. Vi her oppå fjellet forventer at hamarsingene hører på oss og tar hensyn til våre utfordringer når de skal velge trasé og plassering av stasjonen sin. Da må vi gjøre det selv også. Samferdsel binder oss sammen, det ligger i ordet. Derfor er det så viktig å ikke bare ta lokale hensyn men regionale og nasjonale. La oss komme i gang med arbeidet nå, legg bort protestaksjonene og begynn å betale bompenger!
Fv 30
Vegstrekningen mellom Støren og Røros har i vinter bydd på mange utfordringer. Tidligere år har det vært sånn ok vinterføre med snødekke på vegen. Men med nesten alle årstider i løpet av halvannen time og 10 mil kan en stakkars sjåfør nå oppleve alle varianter mellom stødig vinterføre og blankis. Veistandarden hjelper ikke på trygghetsfølelsen der en seiler nedover Gauldalen, eller på vei oppover. Dype spor som følge av stor slitasje og manglende vedlikehold gjør at det i vinter har skjedd mange ulykker på vegen. Entreprenørene sier også at stor variasjon i værforholdene gjør det vanskeligere å opprettholde normal standard. Nå er det planlagt asfaltering på de mest utsatte plassene i løpet av sommeren 2020, mens utbedringer kommer tidligst i 2023/2024. Bompengefinansiering er en nødvendighet, uten dette vil det kun bli bare mindre utbedringer.
Bompenger
Selvfølgelig er jeg mot bompenger. Bompenger er urettferdig og rammer de med svakest økonomi mest. Det er fylket som har ansvar for fylkesvegene, og dermed er det fylket som må sørge for at fylkesvegene har tilfredsstillende standard slik at vegene er trygge å bruke. Men når fylket ikke får nok penger fra staten hjelper det lite å skylde på fylket. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene er enormt, det snakkes om flere milliarder. Nå har dagens regjering bedt Nye Veier om å foreslå nye strekninger de kan overta. For 150 milliarder kan de korte ned reisetiden mellom Oslo og Bergen til fire timer. De vil bygge firefelts motorveg. Hadde Trøndelag fylke fått 1 – én % av dette kunne vi ha utbedret mye av fylkesvegnettet og etterslepet. Hvor fort og bredt må vi kjøre over Hardangervidda? Kan vi ikke heller prioritere de strekningene vi har, utbedre de og slik sørge for at folk og bedrifter kan fortsette å være der de helst vil være? Det vil tydeligvis ikke den regjeringa vi har nå.
Vi har alle et nasjonalt ansvar
Rørosbanen starter på Støren og stopper på Hamar. Fylkesveg 30 starter på Støren og stopper på Koppang. Eierskapet til vegen deles mellom Trøndelag og Innlandet fylke. Rørosbanen vet jeg snart ikke hvem som eier, men til slutt er det oss. Det er vi alle, i fellesskap, som eier både veg og bane. Dersom noe skulle skje på samme tid både på rv 3 og på E6 er fylkesveg 30 den eneste ferjefrie og døgnåpne pulsåra mellom nord og sør. Dersom noe skjer med Dovrebanen er det Rørosbanen som er forbindelsen mellom nord og sør. Vi har derfor et ansvar for å se litt lenger enn bare vår egen kommunegrense, vår egen region og bare tenke på hvor mange bomstasjoner som skal bygges i nabolaget, og hvor togstasjonen skal ligge. Vi har alle et ansvar for å binde oss sammen. Derfor må vi slutte å protestere, vi må bruke vettet vi som har det. Derfor må vi komme i gang med reguleringsplaner, bompengesøknader og annet forarbeid, til beste for fellesskapet, i påvente av ei ny regjering.
Guri Heggem
Røros Senterparti
