Sender du ut pressemelding – kan du ikke klage på mediedekning

Pressemelding/tilsvar av Per Morten Hoff

Jeg er  lei meg for at de fire styremedlemmene har trukket seg og stiller meg helt uforstående at datoen for styremøte skulle være avgjørende, for at de trakk seg. I mailen til styret gjorde jeg de oppmerksom på at det var flere styremedlemmer som var forhindret i å stille på så kort varsel den 5 mars i henhold til deres innkalling til ekstraordinært styremøte. Både styreinstruksen og aksjeloven har klare bestemmelser vi må forholde oss til. Av hensyn til at styremøtet skal kunne forberedes i henhold til kravene i aksjeloven § 6-21, herunder tilrettelegge for at samtlige styremedlemmer skal gis anledning til å delta, samt styreinstruksen punkt 5, foreta avklaring med eiere, vurdere konsekvenser for selskapet og vurdere andre eventuelle tiltak som kan virke avhjelpende på situasjonen, ønske styreleder å innkalle til styremøte i kommende uke isteden.

Styret fikk altså klar beskjed om at det ville bli avholdt et snarlig styremøte i henhold til deres ønske. Som styreleder synes jeg det er oppsiktsvekkende at de fire ikke kunne vente noen få dager.  

De gir også uttrykk for at de ikke er ønsker en oppvask i mediene. Da kan jeg ikke skjønne at de fire styrerepresentantene sendte ut en pressemelding onsdag kveld. Da søker man jo medias oppmerksomhet og de måtte skjønne at media ville fatte interesse for saken? Man sender ikke ut en pressemelding om man ikke ønsker oppmerksomhet. 

I mailen til styret var jeg som styreleder veldig klar på personer ikke var viktig i denne saken. Det er Ren Røros som er viktig. Og jeg var svært innstilt på å finne en løsning.

Det påstås at det i møte den 24.1 ble varslet om misnøye. Det stemmer at Erland Sjøvold og jeg hadde et møte den 24.1. Det var et høyst uformelt møte kun mellom oss to. Ingen agenda og ikke noe referat. Det ble ytret noen frustrasjoner, men aldri reist noen form for mistillit av noen form.Jeg fulgte opp et konkret innspill fra denne praten med administrasjonen og gjorde de oppmerksom på at i henhold til aksjeloven kan styremedlemmer be om spesifisert informasjon. Jeg informerte øvrig styre samme dag om innspillet og bekreftet at dette var spilt inn til administrasjonen. Sjøvold er informert om at han skulle få denne økonomiske informasjonen, men at det var umulig å frembringe den til neste styremøte. Ganske enkelt fordi denne informasjonen ikke var klar og man måtte kvalitetssikre den. Det ville vært helt feil å sende ut informasjon til styret som man på det tidspunktet viste ville være feil. Påstanden som settes frem er direkte feilaktig. Det ble klart og tydelig kommunisert i siste styremøte at Sjøvold skulle få det han etterspurte. At de fire som nå har trukket seg mener at de har fått misvisende informasjon, får stå helt og holdent for deres regning. 


Per Morten Hoff, StyrelederRen Røros as

+ Fineste kontoret på Røros

Rørosnytt har vært med en ettermiddag på jobb i tårnet på Røros flyplass, sammen med Gudbrand Rognes, som er lufthavnsjef ved Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP. Her er den første artikkelen i serien «På arbeid hos Røros flyplass».

Gudbrand Rognes har en variert arbeidsdag. Da han begynte å jobbe på flyplassen i 2001, var hoveddelen av hverdagen å sitte i tårnet, som Gudbrand tror er det fineste kontoret på Røros. Arbeidsoppgavene dengang var å holde i mikrofonen, pennen og holde styr på flytrafikken. Da var det veldig heftig flyskoletrafikk, særlig i de delene av året det var lyst og fint sommervær. 

Arbeidshverdagen har etterhvert forandret seg litt for Gudbrand. I 2015 fikk han ny jobb, og en tilleggsfunksjon som lufthavnsjef. Da ble det betydelig færre timer i tårnet, og ganske flere timer på kontor med penn, tastatur, Skype høyttaler og PC.

Historien

Historien til Røros Flyplass startet i 1957. Røros var relativt tidlig ute med å få flyplass og rutetrafikk. Historien viser at det var noen ildsjeler og framsynte folk som så for seg at å reise med fly, raskt og effektivt var noe som fremtiden ville kreve for å være et attraktivt lokalsamfunn.

– Når man nå ser vel så 60 år tilbake i tid, så må vi gi dem rett, sier Gudbrand Rognes.

Det var ildsjeler som dro i gang og fikk bygd en flyplass på Røros. En fremsynt ordfører og flere andre. Det var også hjelp fra statlige midler, fordi Røros skulle brukes som en reserve lufthavn for Forsvaret.

Braathens

I 1957 stilte Braathens opp. Skipsreder Ludvig G. Braathen begynte å fly ruteflyging på Røros, med et firemotors propellfly. I starten var det bare sommerrute, men likevel var dette en kjempestor forbedring. På den tiden tok det lang tid å komme seg både til Værnes/Stjørdal, og sørover i retning mot Fornebu som var hovedflyplassen.

Gamle kilder viser at Rørosingene var opptatt av at det skulle komme en flyplass til Røros. Når man geografisk sett ligger et stykke unna, så man for seg at dette kunne være fornuftig også i reiselivssammenheng. Bringe turister hit. Ettertiden har vist at det var en riktig vurdering.

Braathens fløy på Røros i mange år. I 1963 ble lufthavnen utvidet enda litt mer. Den ble asfaltert og gjenåpnet på nytt om høsten. Da med helårs flyrute. Det var en nyvinning.

Braathens fløy sammenhengende fra 1963, med varierende flytyper, helt frem til 1. januar 2001, da var det slutt på grunn av økonomiske årsaker. Det var ei epoke som var slutt for de ansatte på lufthavnen, og for mange faste brukere og kunder. Braathens og Røros var synonymt i mange år.

Røros lufthavn. Foto: Tove Østby

+ Avgjør om Ren Røros har et beslutningsdyktig styre

Den ene av Røros kommunes to vararepresentanter til styret i Ren Røros AS, Kari Reiten (H) avgjør alene om Ren Røros nå har et beslutningsdyktig styre. Hun har ikke bestemt seg for om hun vil tiltre eller ikke, etter at to av kommunens representanter i styret har trukket seg fra styret.

Vedtektene i Ren Røros AS fastslår at for at styret skal være beslutningsdyktig, må minst fem styremedlemmer være til stede. I utgangspunktet består styret av sju personer. Fire av de har trukket seg, og tre fortsetter i styret. For at styret skal være beslutningsdyktig, må minst to varamedlemmer tiltre.

Varamedlemmene er ikke vara for hvem som helst, men to av vararepresentantene er vara for B-aksjonærens (Røros kommune) representanter i styret. Der er situasjonen slik, at to av B-aksjonærens styrerepresentanter har trukket seg. Hans Vintervold og Kari Reiten er vara. Hans Vintervold sier til Rørosnytt at han vil tiltre. Kari Reiten er i tenkeboksen.

A-aksjonærene har to representanter i styret og en vararepresentant. Begge A-aksjærenes representanter i styret har trukket seg. De har en vara, og det er Stein Mortensen. Rørosnytt har ikke kommet i kontakt med Mortensen i kveld, men flere kilder sier han signaliserer at han ikke vil tiltre. De ansattes representant har også en vara, men siden ansattes representant ikke har trukket seg, er det ikke plass ledig for den vararepresentanten.

Med fire styrerepresentanter ute og bare en vararepresentant som vil tiltre, vil ikke Ren Røros ha et beslutningsdyktig styre. Konsekvensene av det trenger ikke være så store, siden det nå går mot ekstraordinær generalforsamling om kort tid. I mellomtiden kan ikke selskapet ta beslutninger som krever styrebehandling.

Kari Reiten teller på knappene

– Det er en veldig vanskelig sak, og jeg har ikke bestemt meg. Jeg tenker hardt på dette. Det er et stort ansvar jeg har blitt sittende med, og jeg må ta natten til hjelp på denne beslutningen, sier Kari Reiten til Rørosnytt.

Om Kari Reiten velger å tiltre, vil styret være avhengig av at alle møter, for å kunne gjøre vedtak.

+ Russen kommer med bøsser

Rødrussen ved Røros Videregående skole skal tirsdag 10. mars delta i Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon, «Krafttak mot kreft». Det er rødrussen som står for aksjonen i år. Det blir ikke så mange svartruss som deltar på grunn av utplassering, men elevrådsleder ved Røros Videregående skole, Sigve Morken Lange håper at det blir med noen svartruss likevel.

Årets rødruss-kull er på 30 elever, derfor blir det mange plasser å gå når de er så få. Planen er å samle inn penger i Ålen, Røros, Os og Dalsbygda, der elevene kommer fra.

– Vi skal gjøre vårt beste. Prøve å gå innom så mange plasser som mulig. Vi er ganske få så det er ikke sikkert vi får til å gå innom alle husene, sier Sigve Morken Lange.

– Pengene som blir samlet skal gå til forskning på krefttyper som tar flest liv, som lungekreft og bukkspyttkjertelkreft. Russen synes pengene går til et veldig viktig formål i år. Pengene går til forskning på disse krefttypene, og for gi et mer helhetlig tilbud til både pasienter og pårørende, som er berørt av kreft, sier Sigve. Han legger til at russen ble spurt av Kreftforeningen om de ville delta. Det var de enige om alle sammen, at dette var noe de ville bidra til. Det er såpass viktig, og de føler at de bidrar til noe godt. Det er en veldig god følelse. Alle er motivert for å bidra.

Ungdommene skal gå rundt med bøsser. De tar imot kontanter, i tillegg har de et eget Vippsnummer, og det er en digitalinnsamlingsportal på nettet på Kreftforeningens sine sider.

Det er en tradisjon at russen ved Røros Videregående skole deltar i denne innsamlingsaksjonen, som blir arrangert i mars hvert år. Dette er den nest største innsamlingsaksjonen i Norge.

+ Unntak for «Hjem til jul»

I forbindelse med innspillingen av tv-serien «Hjem til jul» på Røros, søkes det om dispensasjon til kjøring med snøscooter og beltevogn i området Småsetran og Gjettjønna.

Denne søknaden ble i dag behandlet i formannskapet. Kjøringen med scooter og beltevogn er for å opparbeide traseer for hest som skal benyttes under innspillingen av tv-serien på Røros.

Flere reagerte på at søknaden kom for sent inn til saksbehandling, blant dem kommunedirektør Kjersti Jensås.

– Søknaden kom til saksbehandler 28. februar og det er i seneste laget. Vi har gitt tilbakemelding på det til søker, sa Jensås.

Kommunedirektøren innstilte likevel på å gi dispensasjon til bruken av snøscooter og beltevogn for produksjonsselskapet, og formannskapet sa seg enig i dette.

Pressemelding vedrørende styret i Ren Røros

Pressemelding fra Henrik Grønn, Anne Grethe Beck Andersen, Erland Sjøvold og May Kristin Knutsen.

I etterkant av vår pressemelding i går kveld om at vi fratrer fra styret i Ren Røros, har styreleder gått ut i media med uttalelser som vi ikke kan la stå uimotsagt.

Av hensyn til selskapet som forvalter av rørossamfunnets ressurser, de ansatte og eierne, ønsket vi ikke en diskusjon gjennom media. Men når styreleder går ut med misvisende informasjon, finner vi det riktig å utdype bakgrunnen for vår beslutning med noen faktaopplysninger:

I et møte fredag 24. januar ble styreleder informert om at et flertall i styret var kritisk til måten styret blir ledet på, og at vår tillit til konsernsjefen er svekket. Styreleder ble invitert til et oppfølgingsmøte mandag 27. januar for å legge en plan på hvordan vi skulle håndtere den oppståtte situasjonen. Denne invitasjonen takket styreleder nei til. I styremøte 12. februar ble budsjett for 2020 og vedtak om vekststrategi protokollført uten votering, til tross for at et flertall i styret argumenterte i mot.

Bakgrunnen for dette er at styret ikke har fått den dokumentasjon i forkant av møtet som vi har bedt om, og som ville gjøre det mulig for styret å ha en kvalifisert vurdering av hva vedtakene faktisk innebærer. Fredag 28. februar sendte vi en epost til styreleder og ba om at det blir innkalt til ekstraordinært styremøte torsdag 5. mars. Vi ønsket fire saker på agendaen.

1. Ny konstituering av styret med ny styreleder

2. Ny behandling av budsjett 2020

3. Ny behandling av vekststrategi

4. Evaluering av konsernsjefen

Krav om styremøtet er framsatt ihht reglene i vedtekter og styreinstruks. Til tross for dette har styreleder unnlatt å sende ut innkalling til ekstraordinært styremøte. Tirsdag 3. mars fikk vi en epost fra styreleder der han skriver at møtet ikke vil bli avholdt. Som følge av dette valgte vi onsdag kveld å fratre våre styreverv.

Røros 5. mars 2020

Henrik Grønn Anne Grethe Beck Andersen Erland Sjøvold May Kristin Knutsen

Coronavirus status Røros

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad informerte formannskapet i dag om arbeidet helseetatene i Røros kommune gjør for å forhindre smitte og være godt forberedt hvis det blir påvist coronasmitte i Røros kommune.

– I går var det ett positivt tilfelle i Trøndelag, og ellers så ser vi at det er Vestlandet og Osloområdet som har flest smittede per no. Her på Røros har vi ikke testet noen foreløpig, og har heller ikke noen påviste tilfeller, sier Kalstad.

Fokusområdet for helsevesenet på Røros er nå, som det har vært de siste ukene å begrense smitte og jobbe med smittevernet sier Kalstad.

– Vi har to tanker i hodet samtidig, for det første å begrense smitte, det er vi bedt om av norske helsemyndigheter, og å jobbe med smittevernet. For at vi skal kunne påvise mistenkte tilfeller og raskt diagnostisere og isolere og stoppe smittekilden. Det er det som egentlig hele Norge og hele verden jobber med akkurat nå, sa hun.

Som vi skrev om tidligere i dag har Røros kommune utarbeidet prosedyrer for å håndtere smittede med coronavirus.

Hvis pasienter på Røros skal testes, vil de etter en telefonsamtale med lege, motta besøk i hjemmet av helsevakt. Helsevakt er en sykepleier/paramedic, som er opplært i å utføre testen. Selve testen er en enkel prøve som tas fra nese/svelg.

+ Videresender klager til Fylkesmannen

I planutvalget i dag ble alle klagesaker enstemmig avslått og videresendt til Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Sakene som det har kommet inn klager på gjelder nybygg bu/anneks GID 51/25 Femundsveien 1322 og utvendig kledning Stikkilsdalsveien 36 GID 144/1. I tillegg var det tre klager som går på områdeplanen for Røros sentrum.

I forhold til saken med utvendig kledning Stikkilsdalsveien 36 36 GID 144/1 var innstillingen fra kommunedirektør Jensås at det ikke har kommet frem nye momenter i saken som tilsier en endring i vedtaket fra 13.08.2019 som var et avslag.

Saken dreier seg om at eier har har skiftet ut all ytterkledning i et område som er i vernesonen for Småsetranområdet, uten at det ble opplyst om, eller søkt dispensasjon for tiltaket. Byantikvaren befarte eiendommen i mars 2018 og oppdaget da at all utvendig kledning på bolighuset hadde blitt skiftet uten at det hadde blitt gitt tillatelse til dette.

– Dette er en prinsippiell viktig sak siden det ikke er gjort det som er søkt om. Jeg støtter avslaget på klagen, sa representanten Hilde Fjorden (Ap) i planutvalget.

Veien videre i denne saken er etter Fylkesmannenes behandling sannsynligvis en bot siden tiltaket allerede er gjennomført.

– Man kan utstede bot som er et vedtak med klagebehandling, slik at det kommer til politisk behandling, sa leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen, på spørsmål om hva som er videre saksgang.

+ REN Røros: – Viktig å få alle fakta på bordet

Formannskapet vedtok i dag å innkalle til ekstraordinær generalforsamling og forvaltningsrevisjon i REN Røros.

– Bakgrunnen til vedtaket er at vi har en situasjon hvor fire styremedlemmer i REN Røros har trekt seg og det virker som det er uenighet i styret om ulike aspekt. Vi drøftet situasjonen i formannskapet og gjorde et vedtak om at styret innkaller til ekstraordinær generalforsamling i selskapet for å gi alle eiere i selskapet samme informasjon. I tillegg har vi anmodet om en forvaltningsrevisjon av selskapet, slik at vi får alle fakta på bordet knyttet til økonomi og styrets arbeid. Det er viktig for oss som eier, sier fungerende ordfører Christian Elgaaen.

https://vimeo.com/395709673
Christian Elgaaen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

En ekstraordinær generalforsamling kan etter det Rørosnytt kjenner til, innkalles i et AS med en ukes varsel.

+ Dømt til fengsel for narkotika og vinning

Ei kvinne i trettiårene fra Røros er dømt til 21 dagers betinget fengsel for besittelse av narkotika, samt tyveri. I følge dommen skal hun ha tatt seg inn i en bolig og stjålet mindre mengder klær og utstyr. Ved to anledninger skal hun ha vært i besittelse av narkotika. Forholdene fant sted i Trondheim.

Siktede har avgitt en uforbeholden tilståelse i retten i dag. Riktigheten av tilståelsen styrkes av de øvrige opplysninger i saken.

Den dømte er tidligere bøtelagt ved en rekke anledninger og domfelt en gang. For straffene gjelder blant annet vinnings – og narkotikakriminalitet, og får vekt i skjerpende retning idet hun igjen domfelles for det samme.

Hun har hatt et rusproblem i svært mange år, og tidligere mottatt behandling. Retten kom til at straffen kunne gjøres betinget på vilkår om at hun fortsetter behandling. Den dømte har samtykket i vilkåret.