+ Trakk søknad om støtte til martnan

Visit Røros søkte næringsfondet i Røros kommune i utgangspunktet om 100 000 kroner i støtte for å livestreame åpningsseremonien av Rørosmartnan.

I formannskapet i dag kom det frem at tiltakene det ble søkt om støtte til ikke ble gjennomført under årets martna, slik at da ble i realiteten søknaden trukket.

Kommunedirektøren innstilte på å innvilge 30 000 kroner i støtte til Rørosmartnan etter dokumenterte kostnader, men siden tiltaket ikke ble gjennomført ble det et saksbehandlingsmessig avslag i formannskapet.

+ Krever Forvaltningsrevisjon i Ren Røros AS

Formannskapet krever forvaltningsrevisjon av Ren Røros AS, og det innkalles til en ekstraordinær generalforsamling umiddelbart. Dette skjer etter at Formannskapet i et lukket møte fikk en orientering om situasjonen etter at fire styremedlemmer i selskapet trakk seg i går kveld. Her er vedtaket som er gjort i Formannskapet:

Vedtak knyttet til orientering om Ren Røros i formannskapet 5.3.20:

Røros kommunes formannskap ber om at styret i Ren Røros AS umiddelbart innkaller til en ekstraordinær generalforsamling i selskapet. Det bes om at følgende sak tas opp: Gjennomføring av forvaltningsrevisjon i Ren Røros AS, eierne blir enige om hvem de ønsker skal gjennomføre denne. Videre bes det om at resultatene av forvaltningsrevisjonen presenteres for eierne i et eiermøte minimum 3 uker før selskapets ordinære generalforsamling.

Formannskapet anbefaler valgutvalget å utsette behandlingen av sak 25/20 om innstilling av styremedlemmer til Ren Røros AS.

+ Prikker til Bua utsatt

I formannskapet i dag ble innstillingen til Kommunedirektøren på å gi Skanckebua fire prikker for skjenking etter skjenkestopp utsatt på grunn av saksbehandlingsfeil.

Saken kommer dermed opp i neste formannskapmøte og kommunestyret deretter.

– På grunn av saksbehandlingsfeil ber vi om utsettelse til neste formannskap, sa kommunedirektør Kjersti Jensås til formannskapet. Saksbehandlingsfeilen gikk på at rapporten fra Securitas som gjennomførte kontrollen ikke ble sendt Skanckebua i tide av Røros kommune. Skanckebua har to uker på seg til å komme med en uttalelse etter de får rapporten.

Formannskapet var enstemmig enig i å utsette saken. Prikkbelastningen behandles da i neste formannskap og kommunestyremøte, og kan eventuelt påklages til Fylkesmannen.

I rapporten fra Securitas etter skjenkekontroll fredag under Rørosmartnan 2020 (21. februar) heter det at skjenking ble observert fram til 02.06. Skjenking ble dermed utført seks minutter på overtid.

Skjenking etter skjenketid, er listet opp blant avvikene som gir fire prikker i alkoholforskriften.

+ Ren Røros opp i lukket formannskapsmøte

Formannskapet i Røros kommune sitter nå i lukket møte, for å diskutere situasjonen i Ren Røros AS. Røros kommune sitter med 66,9% av aksjene, og to av de som har trukket seg, sitter i styret som kommunens representanter.

Ordfører i dagens møte Christian Elgaaen orienterte først om at fire av styremedlemmene har trukket seg fra styret. Deretter ble møtet lukket for å diskutere dette videre. Henrik Grønn har trukket seg fra saken på grunn av inhabilitet. Han er en av de fire styremedlemmene som har trukket seg fra Ren Røros-styret.

+ Har et beslutningsdyktig styre

Konsernsjef i Ren Røros, Arnt Solli, sier selskapet har et beslutningsdyktig styre. Når fire av styremedlemmene har trukket seg, går varamedlemmene inn og tar deres plass. Det betyr at Kari Reiten (H), Stein Mortensen, Hans Vintervold og Steffen Moan blir faste medlemmer i styret. Det betyr også at styret ikke har noen varamedlemmer, før det er avholdt generalforsamling.

Arnt Solli sier han respekterer valget de fire styremedlemmene som forlater styret har tatt.

https://vimeo.com/395671575

Norsk landbruk og norsk mat er ingen miljøversting

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen:


Vi får stadig høre i media at vi må redusere vårt kjøttforbruk for å redde klima. Dette er etter min mening en skikkelig skivebom og direkte feil. Nylig ble klimakur 2030 lansert og der foreslås det å legge ned over 6300 årsverk i landbruket. De årsverkene gjelder hovedsaklig der det produseres kjøtt. 


På Røros er vi veldig stolte av lokalmaten vår og Rørosmat. Det kan vi med god grunn være stolte av. Det å produsere lokal og kortreist mat er noe vi skal være stolte av og ikke skamme oss over. På britania i Trondheim der speilsalen nå har fått en Michelin stjerne brukes det råvarer fra Røros og Rørosmat. Hva en slik storstilt nedleggelse av årsverk innen norsk landbruk vil ha å si for Rørosmat er ikke godt å si, men det har neppe en positiv effekt.
I klimadebatten i dag hører vi ofte at rødt kjøtt og spesielt kua er en av miljøverstingene, men få er nok klar over hvor viktig drøvtyggere er for klima. Vi vet at kyr, sau og geit er med på å binde karbon gjennom beiting. 


For å sitere   Margaret Hellestad Eide som er prosjektleder i Agri Analyse^  Vi ser at optimal beiting kan bidra positivt i klimaregnskapet gjennom karbonlagring i jorda. Årsaken er at beiting stimulerer rotsystemet til plantene og dermed lagring av karbon.
I tillegg er beiting i utmark med på å sikre biologisk mangfold og ikke minst matsikkerhet.
 Fra kua får vi ikke bare kjøtt, men også melk. I tillegg har TINE nå begynt å kjøre biler som går på kumøkk. I følge TINE kan møkk fra ei ku gi sammen med matavfall gi nok biogass til å drive en liten personbil i ca 25 000 km. Det er definitivt klimavennlig. Fra sauen får vi ikke bare kjøtt, men ull som gir mange varme og behagelige klesplagg.


Vi står ikke bare ovenfor en klimakrise, men også tap av biologisk mangfold i en skala verden aldri før har sett maken til. Dette er gjengitt i en rapport som FN har publisert. Det er her kua, sauen og andre drøvtyggere kommer inn i bilde. Drøvtyggere spiller dermed en stor rolle i å hindre gjengroing, tap av biologisk mangfold og unngå gjødsling av utmarka.


Både Parisavtalen og FNs klimapanel er tydlige på at hvert land har et ansvar for å sikre befolkningen sin nok mat. Det å da skulle kutte over 6300 årsverk i landbruket harmoniserer dårlig med å være selvforskyldt med mat. Spesielt når vi har et mål om å få opp befolkningstallet. Er det noe vi trenger alle sammen så er det mat og et variert kosthold.
Min oppfordring er å spise norsk mat, lokalprodusert mat, spis sesong og at alle spiser opp maten sin. Velg norsk kjøtt og norske meieriprodukter neste gang du handler på butikken. Det er ikke bare klimavennlig, men bidrar også til å opprettholde mange arbeidsplasser i distriktene.


Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti.

AtB AS er udemokratisk og byråkratisk og bør avvikles

Leserinnlegg fra Bjørn Salvesen:

Kollektivtilbudet i Trøndelag er et vesentlig element i å opprettholde bosetting i distriktet ved å tilby relevant transportfrekvens til nabokommuner og inn til fylkeshovedstaden Trondheim, samt å tilby en effektiv daglig forflytning av en stor prosent av innbyggerne i Trondheim med omland. AtB har bare lykkes delvis med dette.

Det har åpenbart vært utfordringer i flere år med informasjonsflyten fra politisk nivå via administrasjonen inn til ledelsen i AtB, og vise versa. Derfor la den fremlagte saken i Trøndelag Fylkesting 26.februar opp til at «Trøndelag fylkeskommune (TRFK) må revidere, presisere og harmonisere styringsverktøy for eierskapet i AtB.»

Videre står det at «Harmoniseringsarbeid innebærer en systematisk gjennomgang av eiermelding, eierstrategi og rammeavtale. Selskapets vedtekter kan tilpasses eiers signaler gjennom generalforsamling.»

«Gjennomgangen av dokumentene skal bidra til ryddig, tydelig, klart og forutsigbart eierskap. Harmoniseringen vil sørge for at forhold reguleres i riktig dokument, dobbeltbehandling skal unngås i tillegg skal det være fokus på konsekvent ordbruk,» står det også.

Svært mye av de overnevnte nødvendige men enormt tidkrevende byråkratiske prosesser skyldes eierstrukturen av AtB i et AS.

Fylkestinget hadde tidligere i møtet en glimrende gjennomgang av mulige offentlige selskapsformers egenskaper, og et offentlig eid Aksjeselskap kunne skilte med følgende karakteristika:

  • Demokratisk kontroll er svært krevende da det eneste formelle møtet med eier (fylkeskommunen) og daglig ledelse i AtB er den årlige generalforsamlingen.
  • Det er ikke krav til åpne styremøter eller tilgjengelige referater.
  • Eiers/fylkestingets styring er følgelig indirekte, og de folkevalgtes kontroll er lav.

Så hvorfor er det så populært med selskaper i det offentlige? 

– Fordi det er «moderne» ble det sagt. Fordi «alle de andre gjør det».

Ikke et godt utgangspunkt. Og rollen som både eier av selskapets aksjer, bestiller av transporttjenester fra det samme selskapet , og ikke minst betaler av disse tjenestene, er særs krevende.

I mitt virke som varaordfører på Røros i forrige periode hadde jeg flere møter med AtB med formål om å stoppe en potensiell radbrekking av busstilbudet fra fire til én daglig avgang mellom Røros og Trondheim fra 2021, som jo ikke er politisk ønsket av noen. Man møter hyggelige mennesker i AtB, og de er profesjonelle. Men i tillegg til foreløbig ikke å ha fått konkret gjennomslag for ønsker fra kommunene Røros, Holtålen og Midtre Gauldal, er følelsen av å snakke med et «selskap» distansert fra det offentlige tjenestetilbudet og offentlig sektor fremtredende. AtB oppleves som en motpart. Det er ingen god følelse.

I det framlagte forslaget fra posisjonen som ble vedtatt er et vesentlig element å se nærmere på framtidig selskapsform for AtB før sommeren. Det er jeg svært godt fornøyd med, og håpet er et flertall for å legge ned selskapet, og ta kollektivtilbudet tilbake i egenregi av fylkeskommunen. Da får man politisk kontroll med denne viktige sektoren, og man slipper et unødvendig byråkratisk kontrollregime.

Bjørn Salvesen

Trøndelag fylkesting (uavhengig)

Testing – koronaviruset

Røros kommune forbereder seg på å håndtere smittede med koronavirus, og har utarbeidet egne prosedyrer for dette. Hvis pasienter på Røros skal testes, vil de etter en telefonsamtale med lege, motta besøk i hjemmet av helsevakt. Helsevakt er en sykepleier/paramedic, som er opplært i å utføre testen. Selve testen er en enkel prøve som tas fra nese/svelg.