I tre kvelder har Bergstaden Teaterlag og Røros Kulturskole vist forestillingen «Jungelboken, på Storstuggu. Her er noen glimt fra forestillingen.
Glimt fra Jungelboken
Dag: 27. januar 2020
SJ: Ekstra avganger kommer på Rørosbanen
Sverre Sletten anbudsansvarlig i SJ sier at det vil bli ekstra avganger på Rørosbanen både mot Trondheim og Hamar etter desember 2021.
Når SJ tar over på Rørosbanen etter Vy fra 1. juni vil de fortsette i dagens trafikkprogram frem til desember i 2021 sier Sletten.
– Helt kort så trer vi etter kontraktsvilkårene med Jernbanedirektoratet inn i dagens trafikkprogram fra trafikkstart i juni, og skal kjøre den tidtabellen frem til desember 2021, sier anbudsansvarlig Sverre Sletten i SJ til Rørosnytt.
Etter desember 2021 kommer det nye avganger både nordover mot Trondheim og Sørover mot Hamar sier han.
– Da planlegges en ekstra avgang både mot Trondheim og Hamar. Eksakt tidtabell for dette er ikke fastsatt, men skal utarbeides i tiden som kommer og i god involvering med lokale myndigheter, næringsliv, kollektivaktører langs banen osv. I tillegg må det jo fortsatt passe med andre tog for reisende som skal videre fra Hamar eller Trondheim. Her ligger uansett gode muligheter for at flere skal velge toget i årene som kommer, sier Sletten.
SJ vurderer fortløpende å sette inn tog med større kapasitet ved arrangement og tilpasse togstørrelsen til etterspørselen.
– Ekstratog eller tog med større kapasitet ved arrangementer o.l. blir vurdert løpende. Likeledes at vi får tilpasset materiellstørrelse best mulig til etterspørselen, der vi har valgmulighet, sier Sletten.
Togene på Rørosbanen er for lengst moden for utskifting og de nye hybridtogene som kommer i drift i løpet av få år vil forhåpentligvis øke komforten for de reisende.
– Det kommer også til å bli gjort egne vurderinger av hvordan de nye togene (de bimodale) som skal erstatte type 92-togene som best bör brukes når de kommer i trafikk om ganske få år, sier Sletten.
Ny singel fra Ingvild Blæsterdalen Trio
Pressemelding fra Ingvild Blæsterdalen Trio:
I disse dager er trioen aktuelle med singelen «Ingen andre», skrevet av Ingvild Blæsterdalen. «Dette er første gang vi gir ut ei låt med tekst», sier Blæsterdalen spent «det er ei slags vise, med inspirasjon fra både folkemusikk og blues.» Gjesteartist denne gang er sangeren Synnøve Brøndbo Plassen (23) fra Folldal. «Vi er så takknemlige for at Synnøve ville være med oss på dette», smiler Blæsterdalen. «Hun har en helt utrolig flott stemme og musikalitet, og jeg er helt sikker på at hun vil spille en rolle i norsk musikkliv i åra framover.» Brøndbo Plassen studerer for tiden ved Norges Musikkhøgskole etter at hun i fjor vår fullførte lærerutdanninga si ved Nord Universitet på Levanger.
Ingvild Blæsterdalen Trio består, foruten Blæsterdalen på fele og gitar, av Einar Olav Larsen (fele og tangenter) og Sivert Skavlan (cello, klarinett og sang).
«Hele plata, som er vår andre utgivelse, blir sluppet utpå våren», røper Blæsterdalen. «Vi gleder oss veldig til å dele ny musikk med lytterne, og til å spille konserter i kjølvannet av utgivelsen.»
Sametinget øker sin satsning på primærnæringer i 2020
Pressemelding fra Sametinget:
Sametinget øker satsningen sin på primærnæringer med 4,2 millioner kroner.
– Vi har økt budsjettet fra 7,5 til 11,7 millioner. Vi har også løftet maksimumsstøtten fra kr 300 000 til kr 500 000 til investeringer og prosjekter, sier en fornøyd sametingsråd Silje K. Muotka.
Både jordbruk, reindrift og fiske er viktige for bosettingen og det samiske språket i samiske områder.
– Dette gjør vi for å sikre bedre finansieringsvilkår for disse samiske næringene. Et annet forhold er at dette løftet er nødvendig for å kunne følge med kostnadsutviklingen i samfunnet. Vi ser at kostnadene øker fra år til år, mens inntektene ikke gjør det, sier Muotka.
– Vi vil i juni måned vurdere om vi skal utvide prioriteringene innen primærnæringene i revidert budsjett, sier Muotka.
Innen jordbruk viderefører Sametinget støtte til utbygging av bruk som er i drift, og det betyr at Sametinget kan gi tilskudd til ombygginger og tilbygg.
Innen marine næringer viderefører Sametinget den samme satsning på det tradisjonelle fisket og mottaksanlegg i fiske.
– Men vi ser at det skjer interessante ting på andre arter enn fisk, som utnyttelse av tang og tare. Det er en nisje som har et stort potensiale i våre fjordområder, sier Muotka.
I denne økningen inngår også en påplusning til reindriftslovutvalget fra 0,5 millioner kroner til 1,8 millioner kroner.
– Dette arbeidet vil være viktig for den framtidige reindriftspolitikken, sier Muotka.
Serverte varm skolemat til 184 elever
9. klasse ved Røros skole serverte i dag 184 elever på ungdomstrinnet varm skolemat. Dette var det første varme måltidet som serveres på Røros skole i et pilotprosjekt med skolemat.
Elevene i faget mat og helse har i dag sammen med kokk Rune Sandø fra Unge kokker og lærer Bjørg Galåen lagd grønnsaksuppe som serveres sammen med knekkebrød.
– Vi setter opp tre serveringspunkter i arealet så får vi se om vi kan gjøre dette på en forholdsvis effektiv måte. Når man prøver ut det her så handler det om flere ting. Blant annet handler det om man kan gjøre det kostnadseffektivt, og om man kan gjøre det tidseffektivt. I tillegg til de andre overordnede målsettingene i prosjektet, sier Bodil Moseng avdelingsleder på ungdomstrinnet ved Røros skole.
Bakgrunnen for matprosjektet er at Folkehelseinstituttet har gitt et oppdrag til Unge kokker og Geitmyra matkultursenter om å prøve ut gratis varm mat i skolen, og prøve ut en modell for gratis skolemåltid.
– Dette er et pilotprosjekt som vi har blitt invitert inn i. Slik at vi er en av fem skoler i Norge som prøver ut akkurat det konseptet her. Pilotprosjektet vil gi gi oss noen erfaringer på hvordan vi eventuelt kan drive et varmmat prosjekt videre, sier Moseng.
Innsats og penger til psykisk helse bør prioriteres til ungdom som faller utenfor
Høyres fylkespolitikere vil ha fokus på psykisk helse for ungdom på partiets fylkesårsmøte i februar. – Innsats og penger til psykisk helse bør prioriteres til ungdom som faller utenfor, mener Ingvill Dalseg, som står bak forslaget.
– Ungdomstiden er en sårbar periode som byr på store omveltninger – både kroppslig og mentalt. Ungdommen skal finne ut hvem de er og hva de står for, og møter mange krav og forventninger på veien. Det er flere studier som tyder på en økning i depressive symptomer blant jenter. Jenter, særlig i alderen 15-17, år har betydelig høyere selvrapportert forekomst av psykiske lidelser sammenlignet med gutter. Vi må på ingen måte glemme guttene heller, deres utfordringer er muligens større og har større konsekvenser, nemlig andelen som begår selvmord og guttenes høyere andel av frafall i skolen, sier Dalseg.
I et resolusjonsforslag foreslår Høyres fylkestingsgruppe en rekke tiltak som kan hjelpe:
- Arbeide for et samfunn med nullvisjon for selvmord
- Vurdere kursing av alle ansatte i skolene for selvmordsforebyggende arbeid, eksempelvis Youth Aware og Mental health (YAM)
- Fortsette arbeid og tiltak for å forebygge utenforskap og utjevne sosioøkonomiske forskjeller, eksempelvis frikort og utstyrssentraler
- At det skal etableres et følgestudium ved innføringen av livsmestring som fag i skolen, for å følge effektene ved innføring av faget
- Fortsette arbeidet med å styrke foreldrollen – det er også et foreldreansvar hvordan ungdommen har det
- Evaluere igangsatte prosjekter og tiltak, arbeidet med ungdom og psykisk helse bør være evidensbasert
- Ha mer forskning på hva som gjør at tenåringsjenter selvrapporterer dårligere livskvalitet, stress, samt får diagnoser som depresjon, spiseforstyrrelser og angst.
- Ha mer forskning på hvorfor mørketallene hos gutter er så store
- Sørge for at alle kommuner har flere lavterskeltilbud og at disse er synlige og tilgjengelige slik at alle får noen å snakke med
- Arbeide med å senke ventetidene i psykiatrien ved å utvide fritt behandlingsvalg og ansette flere psykologer
- Arbeide for at flere skoler har avtale med skolepsykolog, igjennom kommunepsykologtjenesten, eller at større skoler har egen stilling
- Bidra til mer forskning på gutter og selvmord. Sammenhengen mellom frafall i skolen og selvmord
- Styrke kompetansen i helsestasjonen på gutter og gutters utfordringer
- Styrke DIGI-UNG programmet
- Innføre en regel for brukere av kommunal psykiatri, som sier at etter 10 mnd kontakt med kommunal psykiatri, uten bedring av tilstand, SKAL brukerne henvises videre til spesialist helsetjenesten.
Ungdom og psykisk helse – hvilke bekymringer er bekymringsverdige?
Spørsmålet blir hvilke bekymringer hos ungdommen, er bekymringsverdige og hvorfor er ungdommen i dag mer bekymret enn før, hva påvirker dem? Og hvordan kan vi hjelpe dem?
Rut Appelkvist, psykolog, skrev en kronikk for NRK, med tittelen ”Nei, du har ikke angst, du er bare litt bekymret”: ”Problemet er bare at det er ikke angst eller depresjon folk flest har. De er kanskje stresset eller har sovet dårlig et par netter. Det økte fokuset på psykiske lidelser er bra. Media, bloggere og folk flest snakker om diagnoser, som for få år siden var tabu. Min bekymring er at psykiske symptomer har blitt en så stor del av språket vårt at vi bruker alvorlige psykologiske begreper om helt normale tilstander”
Angst og depresjon er diagnoser som psykologer og leger setter, ikke en betegnelse på at i dag er jeg nervøs for en prøve eller føler meg nedstemt fordi livet butter imot.
Angst og depresjon er diagnoser hos mennesker med alvorlige plager, som har det så tungt i hverdagen at de ikke får levd det livet de ønsker. Ungdom i dag vokser opp i en helt annen kultur, med en helt annen språkforståelse, enn for bare 10 år siden. Angst, depresjon og stress er dagligdagse ord, kan dette ha en sammenheng med hvorfor ungdommen selvrapporterer at de sliter med disse symptomene i livene sine?
En utfordring blant dagens unge er at det er så store og mange krav til dem, de har kanskje aldri før hatt så mange muligheter som nå og fallhøyden blir da større hvis man ikke lykkes. Faget livsmestring innføres nå i skolen, Høyre mener dette bør inneholde undervisning om hvordan man best mulig tar vare på seg selv, i møte med ytre press.
Parallelt med innføringen av faget livsmestring, bør det igangsettes følgestudier på om faget får den effekten hos ungdommen, som vi ønsker. Det er veldig mange ulike prosjekt og tiltak rettet mot ungdom, alle vil ungdommen godt og penger til tiltak sitter løst – men hvilke tiltak fungerer? Politikernes vilje til å hjelpe ungdommen, må ikke bli et hinder for å bruke tid på å finne ut hvilke tiltak som faktisk hjelper ungdom.
En annen faktor som er viktig å jobbe med, er at antall barn som vokser opp i fattigdom øker. Sosio-økonomiske forskjeller er avgjørende for utvikling av psykiske plager og lidelser. Ikke bare for barn med innvandrerbakgrunn men også barn med annen bakgrunn.
Når det gjelder sosiale medier og skjermbruk viser den eneste norske longitudinelle studien (altså en studie hvor man følger en gruppe over lengre periode) moderat sammenheng mellom tidsbruk på sosiale medier og senere utvikling av depressive symptomer og atferdsproblemer.
Men det kan også være at sammenhengene går motsatt vei, at depresjon gir økt aktivitet på sosiale medier.
Foreldrerollen er en viktig faktor, hvordan snakker vi som foreldre med ungdommen vår, hvordan forbereder vi ungdommen på selve livet? Foreldre er de viktigste forebyggerne og støttespillerne. Foreldre har innflytelse på ungdommens holdninger og valg, og foreldre har stor mulighet til å påvirke unges vaner.
Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 674 mennesker tok sitt eget liv i Norge i 2018. Sammenlignet med tallet fra 1998, da 549 mennesker tok sitt eget liv, er dette en økning på ca. 22,8 %, men tallene for de ulike årene varierer. Forskning viser at omtrent halvparten av alle som tar selvmord i Norge, har hatt kontakt med behandlingsapparatet i løpet av siste leveår.
Det er det dobbelte av hva som er tilfelle i resten av verden og viser at vi evner å komme i kontakt med mange, men også at det åpenbart er stort forbedringspotensial.
To tiltak, vi velger å trekke frem, som det arbeides med på nasjonalt nivå i dag er DIGI-UNG og «Youth Aware og Mental health». Helsedirektoratet samarbeider med flere andre direktorater rundt DIGI-UNG programmet. Programmet skal ikke erstatte tjenester, men lede ungdom inn til de konvensjonelle tjenestene digitalt, vi tror vi kan nå flere ungdom digitalt.
Mental Helse samarbeider om et helsefremmende og forebyggende skoleprogram om psykisk helse blant unge. Programmet heter «Youth Aware og Mental health» (YAM). Programmet er evaluert i et større forskningsprosjekt der 11.000 ungdommer i ti land deltok, og det viste seg at YAM førte til en effektiv reduksjon av nye selvmordsforsøk og alvorlige selvmordstanker med omtrent 50%.
Innsats og penger bør prioriteres til ungdom som faller utenfor. En utfordring for politikere er å få til et system slik at terapeuter og andre gjør det som faktisk er best for ungdommene og pasientene. Det er viktigst å ha ett apparat klart for å ta seg av dem som faller utenfor, tidligst mulig, slik at skjevutvikling stoppes eller begrenses.
Trøndelag Høyre vil:
- Arbeide for et samfunn med nullvisjon for selvmord
- Vurdere kursing av alle ansatte i skolene for selvmordsforebyggende arbeid, eksempelvis Youth Aware og Mental health (YAM)
- Fortsette arbeid og tiltak for å forebygge utenforskap og utjevne sosioøkonomiske forskjeller, eksempelvis frikort og utstyrssentraler
- At det skal etableres et følgestudium ved innføringen av livsmestring som fag i skolen, for å følge effektene ved innføring av faget
- Fortsette arbeidet med å styrke foreldrollen – det er også et foreldreansvar hvordan ungdommen har det
- Evaluere igangsatte prosjekter og tiltak, arbeidet med ungdom og psykisk helse bør være evidensbasert
- Ha mer forskning på hva som gjør at tenåringsjenter selvrapporterer dårligere livskvalitet, stress, samt får diagnoser som depresjon, spiseforstyrrelser og angst.
- Ha mer forskning på hvorfor mørketallene hos gutter er så store
- Sørge for at alle kommuner har flere lavterskeltilbud og at disse er synlige og tilgjengelige slik at alle får noen å snakke med
- Arbeide med å senke ventetidene i psykiatrien ved å utvide fritt behandlingsvalg og ansette flere psykologer
- Arbeide for at flere skoler har avtale med skolepsykolog, igjennom kommunepsykologtjenesten, eller at større skoler har egen stilling
- Bidra til mer forskning på gutter og selvmord. Sammenhengen mellom frafall i skolen og selvmord
- Styrke kompetansen i helsestasjonen på gutter og gutters utfordringer
- Styrke DIGI-UNG programmet
- Innføre en regel for brukere av kommunal psykiatri, som sier at etter 10 mnd kontakt med kommunal psykiatri, uten bedring av tilstand, SKAL brukerne henvises videre til spesialist helsetjenesten
Rykket ikke ut til voldshendelse
Politiet i Røros hadde ikke kapasitet til å rykke ut til en voldshendelse i Røros sentrum i helga.
Natt til søndag ble det meldt om en voldshendelse i Røros sentrum. En person kom inn på Bergstaden hotell ca kl 03:00 og fortalte at han var blitt utsatt for vold. Forholdet hadde skjedd tidligere på natta.
I følge lensmann Øyvind Unsgård hadde ikke Røros lensmannskontor kapasitet til å rykke ut på oppdraget.
– Politiet hadde ikke kapasitet til å rykke ut på oppdraget. Vi har fått overlevert navn på parter og vitner, og vil følge opp saken, sier Unsgård i pressemelding.
Skadeomfanget i saken er ukjent. Partene i voldshendelsen er i 20-årene.
Trafikktrøbbel ved rundkjøringa
En buss som har fått stans ved rundkjøringa har skapt en del traffikale problemer i morgentimene. Bussen står delvis inne på fortauet. Den kan passeres, men det er trangt forbi der bussen står.
Dette har ført til kødannelse frem mot rundkjøringa fra fler retninger.