fredag, 20 desember 2019, 22:02

NMCC jobber sammen om forskningsprosjekt for å bli best på masseprodusert skreddersøm

fredag, 20 desember 2019, 22:02 av Tore Østby

Pressemelding fra Rørosregionen Næringshage as

NMCC jobber sammen om forskningsprosjekt for å bli best på masseprodusert skreddersøm.

Omvisning i produksjonen hos Røros Dører og Vinduer i regi av NMCC. Foto: privat

Med 16 millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd starter 5 av bedriftene i Rørosklyngen Norwegian Mass Customization Cluster (NMCC) og SINTEF Digital forskningsprosjektet BeneFIT våren 2020. Prosjektet handler om utvikling av dynamiske løsningsrom og vil styrke industribedriftene på masseprodusert skreddersøm.

Industriklyngen bestående av 10 bedrifter på Røros og Os er den største forskningsarenaen for masseprodusert skreddersøm i Europa. Klyngen samarbeider om forbedrings- og kompetansehevingsprosjekter på en rekke områder, med Rørosregionen Næringshage som tilrettelegger og administrator. Klyngebedriftene Røros Dører og Vinduer, Røros Produkter, Røros Metall og Flokk har tidligere jobbet sammen i de to prosjektene ARMS og CustomR for å bli god på forretningsstrategien masseprodusert skreddersøm. Nå kobler Røros Tweed seg også på og de fem bedriftene skal samarbeide om BeneFIT-prosjektet som en videreføring av ARMS og CustomR.

SINTEF har identifisert tre kriterier for suksessfull masseprodusert skreddersøm: Robuste prosesser, valgnavigasjon og dynamisk løsningsrom. Robuste prosesser og valgnavigasjon ble utviklet i ARMS og CustomR. Nå vil de 5 bedriftene i NMCC finne rasjonelle verktøy og evalueringskriterier for å styre løsningsrommet. Hovedmålet for forskningsaktivitetene i BeneFIT er å utarbeide og teste en metodikk for dynamisk evaluering og utvikling av løsningsrom tilpasset vareproduksjon i Norge.

Prosjektet starter opp i første halvår 2020 og løper til første halvår 2024. Klyngebedriftene legger inn mye egeninnsats og finansierer dermed størsteparten av forskningsprosjektet selv. Støtten fra Norges Forskningsråd går til å dekke timene som forskningspartner SINTEF legger ned i prosjektet. Prosjektet består av 7 arbeidspakker som handler om trendutvikling og kundepreferanser (1), smarte produkter (2), nye forretningsmodeller (3), analyse av prosesskapabiliteter (4), metodikk for dynamisk løsningsrom (5), et PhD-prosjekt (6), og til slutt resultatspredning til lokal, nasjonal og internasjonal industri (7).

SINTEF Digital har ekspertise og nettverk på masseprodusert skreddersøm og er FoU-partneren i prosjektet. De ser på BeneFIT som en unik mulighet til å lage ny teori på dynamisk evaluering og utvikling av løsningsrom som er det minst utviklede området innen masseprodusert skreddersøm.

Med Røros-klyngen og de fem deltagende bedriftene har man rike case og den beste arena for å utvikle fagområdet videre, skriver seniorforsker Lars Skjelstad i prosjektbeskrivelsen.

Røros Dører og Vinduer har stått i spissen for prosjektene ARMS og CustomR i samarbeid med de angre deltagerne. Bedriften er prosjekteier for BeneFIT og vil jobbe med å utvikle og teste nye løsninger for å bedre styre løsningsrommet.

Løsningsrommet er viktig for oss å styre, både i form av å øke det, men også å redusere etter kundenes endrede behov. Ved å være i fremkant av utviklingen og etterspørselen vil vi kunne tilfredsstille kundene enda bedre fremover, skriver daglig leder i Røros Dører og Vinduer Tor Lømo-Hansen.

Elgås seier over Røros bekreftet

fredag, 20 desember 2019, 22:19fredag, 20 desember 2019, 21:36 av Tore Østby

I dag fikk Besøkssenter Nasjonalpark Femundsmarka og Gutulia i Elgåbrevet fra Miljødirektoratet, som bekrefter reautorisasjon som nasjonalparksenter. Det samme brevet kom ikke til Røros og Doktortjønna. Fram til nå har det vært to besøkssentre for Gutulia og Femundmarka Nasjonalpark; Doktortjønna på Røros og besøkssenteret i Elgå. Autorisasjonen nå, gjelder for fem år.

Autorisasjon som besøkssenter nasjonalpark utløser et statlig grunntilskudd på inntil 1 062 000 kroner per år, som gjør at det kan ansettes en daglig leder i 100% stilling. I tillegg kan og vil det bli søkt om midler til naturveiledning og utstillinger. Dette gir et avgjørende økonomisk grunnlag for senterdriften, til glede for alle naturinteresserte, venner av nasjonalparkene og ikke minst Engerdal kommune, uttaler en tilfreds styreleder i stiftelsen INAF Ragnar Vik. Samtidig stenges den statlige kranen for Doktortjønna.

I forbindelse med re-autorisasjonsprosessen ble INAF (Stiftelsen Informasjonssenter Nasjonalpark Femundsmarka) 1 , anmodet av Miljødirektoratet å søke re-autorisasjon med utgangspunkt i Engerdal kommune. Re-autorisasjon ble etter en lang prosess derfor søkt for senteret i Elgå. – Han understreker samtidig at det følger mange og krevende forpliktelser med autorisasjonen. Senteret vil i tillegg utvikle et informasjonspunkt som med tiden søkes samlokalisert med Verdensarvsenteret på Røros. I påvente av dette vil det arbeides med en midlertidig løsning sentralt på Røros.

I kjølvannet av re-autorisasjonsprosessen har det vært gjennomført et omfattende arbeid med strategiplan for neste 5 årsperiode og en hensiktsmessig organisering. Rådhuset Vingelen v/Seniorrådgiver Linda M. Ramberg har vært engasjert til å lede dette arbeidet.

– Det var behov for omorganisering av senteret, og det var av stor betydning at prosessen ble godt forankret i kommunene, i nasjonalparkstyret og hos andre aktører som direkte eller indirekte er knyttet til besøkssenteret. Målet var å få til en strategi som med kundebrillene på, gir best mulig oppfyllelse av formålet til besøkssenteret. Og det tror jeg vi har fått til, sier Linda M. Ramberg.

Stiftelsen Informasjonssenter Nasjonalpark Femundsmarka (INAF) ble opprettet av Engerdal kommune og Røros kommune i 2004 for å ivareta autorisasjonen og tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet. Det er under ledelse av Linda M. Ramberg gjennomført flere arbeidsmøter med en utvidet styringsgruppe i perioden juni 2018 frem til autorisasjonssøknaden ble sendt i oktober 2019, bestående av Dag Rønning, Christian Elgåen, Ragnar Vik fra styret i INAF, Marit Nyhuus fra Elgåstiftelsen, nasjonalparkforvalterne Kirsten Thyrum og Ragnar Ødegård, daværende ordfører Hans Vintervold, Knut Simensen ved Rørosmuseet/Doktortjønna og nylig avdøde ordfører og leder i Nasjonalparkstyret Lars Erik Hyllvang. Sistnevnte har vært særlig sterk engasjert i arbeidet.

Det vil i løpet av kort tid bli utlyst en 100% stilling som daglig leder og etter hvert også en naturveilederstilling i minst 50%.

Manns Minne 7 – Nedre Storgata

fredag, 20 desember 2019, 18:37 av Tore Østby

I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program forteller Jens Ivar Tronshart om husene nederst i Storgata.

Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!

Under kan du se de tidligere programmene i Manns Minne med Arnfinn Strømmevold

Krigs-veteraner inn i Femundløpet

fredag, 20 desember 2019, 21:02fredag, 20 desember 2019, 13:38 av Tore Østby

De har vært i deltakere i norsk militær aktivitet utenfor landets grenser, og nå skal de gjøre en innsats for at hundespannene kommer trygt fram i Femundløpet. FN- og NATOveteranene skal passe på ved ankringspunkter og veikryss. Veteranene er organisert i Norges Veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO).

Bjørn Aunmo i NVIO intervjuet av Tore Østby

Bevilget tilskudd til samiske læremidler

fredag, 20 desember 2019, 11:57 av Tove Østby

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet bevilger over 30 millioner kroner til utvikling av samiske læremidler. Sametinget gir årlig tilskudd til utvikling av ordinære og spesielt tilpassede læremidler for grunnskoleundervisning, både på nord-, lule- og sørsamisk. Med en bevilgning på 30 millioner kroner har Sametingsrådet gitt tilskudd både til nye læremidler og til fornying av eksisterende læremidler i forbindelse med fagfornyingen.

Læremidler til reindriftsfaget

I år har Sametinget blant annet gitt 4,8 millioner kroner i tilskudd til utvikling av nye læremidler i reindriftsfaget, til bruk i videregående opplæring.

Utgangspunktet for læremidlene er samisk reindrift gjennom åtte årstider, og samisk tradisjonskunnskap står sentralt. Til bruk for eleven lages det både trykte bøker, minihefter som er lette å bringe med seg ved arbeid utenfor klasserommet og interaktiv digital del som er tilpasset læreboka, som gir elevene tilleggslesing og arbeidsoppgaver i faget via digitale redskaper. Læremidlene utvikles med bakgrunn i de nye fagplanene for reindriftsfaget som ble vedtatt i august 2020.

Få søknader til lulesamiske prioriteringer

Sametingsrådet har gitt 1 million kroner i tilskudd til Nordland fylkeskommune til utvikling av digitale læremidler i faget lulesamisk som andrespråk, for ungdoms- og videregåendeskolenivå.

– Vi fikk få søknader til lulesamiske prioriteringer, noe som ikke er bra i det hele tatt siden behovet for lulesamiske læremidler er så stort. Noe som imidlertid er gledelig, er at Nordland fylkeskommune vil ta del i læremiddelutviklingen. Gjennom sitt prosjekt vil de samarbeide med andre institusjoner og aktører og sammen med disse utvikle læremidler som følger fagfornyingen og gi disse en spillebasert utforming som er nyttig i virtuell undervisning, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Tilskudd til språkdukken Gielladohkká

Sametingsrådet har også gitt 362 500 kr. i tilskudd til Tim Valio sin bedrift til utvikling av ny modul til språkdukken Gielladohkká, som snakker lule-, sør- og nordsamisk. Dermed får elevene i barneskolen begynne å programmere språkdukkene. I programmeringen får barna bestemme hvordan dukka skal oppføre seg når man for eksempel klapper i hendene.

Den nye modulen er også nyttig i spesialundervisningen, ved at den nye modulen gir mulighet via programmering å bestemme hva dokka skal si, noe som gir enda større mulighet for å unytte Gielladohkká som motivasjonsfaktor i språkundervisningen.

– Sametingsrådet anser dette læremiddelproduktet som en spennende og moderne aktivitet som vi håper er til nytte for skolene i den digitale teknologiske undervisningen. Nå får elevene begynne å lære programmering på basis av samiske instruksjoner, som er en viktig utvikling for samiske elever, sier Mikkelsen.

Støtter læremidler til seksualitetsopplæring

Sametingsrådet har også støtter læremiddelprosjekter som dekker seksualitet og rusmisbruk, vold og trakassering, som er deler av de fagoverskridende temaene i samisk læreplan.

Sametingsrådet har bevilget 2 485 000 kroners tilskudd til bedriften LearnLab AS til utvikling av digitale læremidler for forebygging av rusmisbruk, vold og trakassering. I læremiddelprosjektet deltar en samisktalende læremiddelforfatter og i referansegruppa deltar samiske fagpersoner.

Sametingsrådet har bevilget 600 000 kroner i tilskudd til foreningen Sex og politikk, til oversetting og tilpasning av deler av Uke 6-serien til nordsamisk på ungdoms- og videregåendeskolenivå, som materiale for seksualitetsundervisningen. Foreningen skal ha nært samarbeid med samiske fagpersoner.

– Sametingsrådet er fornøyd med at det nå settes i gang arbeid med å utvikle læremidler med et viktig tema der det er få læremidler. Endelig er det en økning av læremidler for samiske elever og lærere også innen dette temaet på deres eget språk, sier Mikkelsen.

Svært glatte veier

fredag, 20 desember 2019, 8:17 av Tore Østby

Underkjølt regn fører til svært glatte veier i Rørosområdet nå. Det er -8 grader, og lett regn. regnet fryser til is med en gang det treffer bakken, og det gir en svært glatt overflate. det samme skjer på bilene, og det skaper dårlig sikt. Folk oppfordres om å kjøre forsiktig.

100 år siden Ela Monsen ble født

fredag, 20 desember 2019, 7:00 av Tove Østby

20. desember 1919 ble Ela Monsen født i Bærum. Hun var datter Gyro og Otto Monsen. Ela vokste opp på Kongsberg og Lillestrøm. I 1957 flyttet hun til Røros. I dag er Ela kjent som kunstneren som drev Thomasgaarden og som var gift med Henry Solli. Thomasgaarden er i et kulturminne som er inspirert av det som Ela og Henry bygde opp der.

Ela tok utdannelse hos Th. Lerdals tegne- og malerskole på Lillestrøm i 1936–37; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Håkon Stenstadvold i perioden 1938–41; og praksis ved Eilif Whists keramikkverksted i Oslo.

I 1941 giftet Ela seg med Georg Smedhus som var interiørarkitekt. De fikk sønnen Jørn i 1943. Ela og Georg ble skilt og etter en periode som skilt ettbarnsmor flyttet hun fra Oslo.

I 1957 flyttet Ela til Røros. I 1958 kjøpte hun Thomasgaarden. Ela hadde etterhvert blitt en anerkjent tekstilkunstner. I tillegg til tekstil jobbet hun med materialer som keramikk og metall, hun laget også malerier. Ela var politisk, kulturelt og religiøst engasjert, noe som gjenspeiles i hennes kunstneriske uttrykk.

Ela hadde planer om å starte kunstforening på Røros, og det var i denne sammenhengen hun møtte treskjæreren Henry Solli, som senere skulle bli hennes ektemann. Henry kom fra Svartvika. Ela og Henry etablerte bolig, verksted og galleri i Thomasgaarden. I 1962 stod det første verkstedet ferdig, i 1978 ble det utvidet. Fortsatt kan man se mye av utsmykkingene og arbeidene som Ela og Henry gjorde i Thomasgaarden.

Men det er ikke bare i Thomasgaarden man finner kunst laget av Ela Monsen. Hun har utsmykninger og verk i offentlige samlinger, som bl.a. Røros Hotell – tepper og keramikk, Røros sykehus – relieff, teppe og maleri, Institutt for fredsforskning i Oslo – teppe, LOs kontor i Oslo, Norsk kulturråd og Olso kommunes kunstsamlinger.

Ela hadde flere separatutstillinger: Von der Lippes møbelforretning, Oslo i 1966, Forum, Oslo i 1969, Operafoajeen i Dortmund i Tyskland i 1971, Lillestrøm Kunstforening i 1973, Sarpsborg Kunstforening i 1973, Gall. Galtung, Oslo i 1973, Gall. Strømmen i Trondheim i 1976 og Gall. Tanum i Oslo i 1976.

I 1973 ble Ela Monsen sammen med maleren Rolf Juell Gleditsch tildelt kulturprisen i Røros kommune. Ela døde 13. oktober 1978.

Kilder: Bergstaden.org, Alfsen, Glenny. (2013, 4. juli). Ela Monsen. I Norsk kunstnerleksikon. Hentet 9. oktober 2019 fra https://nkl.snl.no/Ela_Monsen, boken Kunst i Bergstaden fra 2013 og Bildekunst fra Røros gjennom 100 år.

Thomasgaarden er i et kulturminne som er inspirert av det som Ela og Henry bygde opp der. Her er noen glimt fra Thomagaarden 2019: