Arnfinn Strømmevold er mektig imponert av Peder Angel Lundquist Langens prestasjoner i Norske talenter. Peder har vært med under Elden i alle sine somre, og skal vi tro bildet, vært en stor beundrer av Arnfinn. Nå vil Arnfinn snu på flisa.
– Hadde vi sittet sammen på tribunen i dag, er det jeg som hadde sendt det beundrende blikket. Jeg har sett Peder utvikle seg gjennom årene, og her snakker vi om et helt spesielt talent. Han er dessuten en svært hyggelig fyr med bena godt plantet på jorda. Han takler TV-oppmerksomheten fantastisk bra! Jeg er så stum jeg kan bli av beundring! Gratulerer Peder! sier Arnfinn Strømmevold til Rørosnytt.
Den lokale responsen her på Røros er stor. Det tok 10 minutter fra saken ble publisert, til 100 hadde trykt liker.
Peder Angel Lundquist Langen slo til med en ny stor opptreden i Norske Talenter som ble vist på TV2 i kveld. Han fremførte Dum Dum Boys sin klassiker «Stjernesludd» på en måte som fikk dommerpanelet til å få både gåsehud og tårer i øynene. I en runde med svært mange dyktige artister på scenen var ikke dommerne i tvil.
Peder Angel gjorde et genresprang fra Prøysen-vise på første audition til rockeballade. I kveldens fremføring fikk han vist stort spekter i stemmen i en stø og presis fremførelse. Nå er det bare å glede seg til fortsettelsen, selv om konkurransen blir hardere og hardere. 14 åringen fra Røros har allerede skapt seg et navn som sanger.
Området rundt Bergstaden Røros gror igjen og for de som skjøtter verdensarven er det en stadig kamp mot vegetasjonen.
– Vi trenger ikke å gå lengre enn til Slagghaugene for å se at ting vokser og må skjøttes. Området langs Falunveien er et eksempel. Bjørka spruter opp og det må passes på at det ikke gror igjen, sier Torfinn Rohde, verdensarvkoordinator i Røros bergstad og Circumferensen.
Det er stor endring i hvordan landskapet i Circumferensen fremstår i dag i forhold til hvordan det var i perioden med gruvedrift. Klimaendringer, nesten ikke hogst og lite beiting i utmarka gjør det til et grønnere og frodigere landskap.
Småsetran ved bergstaden og Sølendet naturreservat i Brekken er områder hvor det drives intensiv skjøtsel for å opprettholde kulturlandskapet.
– I Sølendet har man drevet skjøtsel i 50 år og i Småsetran er det drevet i 30 år for å opprettholde og tilbakeføre området til det opprinnelige landskapsbildet. I begge områdene er det jo en never ending story på en måte, det som skjer er naturens gang og det akselereres med klimaendringene. Det at det blir mer skog gjør at det blir et enda mildere klima lokalt, og enda mere skog også videre. På Sølendet er det ren museal drift, mens det på Småsetran er dyktige bønder som holder jord og landskap i hevd, og produserer gras, melk og kjøtt på arealene, sier Rohde.
Det er Riksantikvaren som bidrar til skjøtselen av Småsetran og byantikvar Magnus Borgos har ansvaret for forvaltningen av midlene som kommer derfra.
– På Sølendet som ligger i Circumferensen, men som ikke ligger innenfor det indre verdensarvområdet, er det Statens Naturoppsyn som gjennomfører skjøtselen og Vitenskapsmuseet i Trondheim som følger opp utviklingen faglig over tid. Kommunen har forvaltningsmyndigheten, og pengene til dette kommer fra Miljødirektoratet. På Sølendet har du jo også en annen prioritering enn kulturlandskapet som er vel så viktig, det å ta vare på det biologiske mangfoldet og spesielt orkidéfloraen. Naturmangfoldet er også en del av bildet på Småsetran, sier Rohde.
Innenfor Circumferensen er det en del arealer som er kategorisert som dyrkajord eller beite, og som ikke blir brukt. Rohde håper at det kan bli mulig å få noe av denne jorda i aktiv bruk igjen med hjelp av en ny tilskuddsordning som er under utredning.
– Det finnes det en spesiell tilskuddsordning innenfor verdensarvområdene. Den ble originalt opprettet som en følge av de to naturlandskapområdene på Vega i Nordland og Fjordene på Vestlandet. Nå foregår det en prosess for å få definert inn resten av verdensarvområdene inkludert Røros bergstad og Circumferensen. Dette er et samarbeid mellom Miljødepartementet og Landbruksdepartementet, og grunnen til denne tilskuddsordningen er at man skal kunne drive skjøtsel på områder som er verdifulle i forhold til kulturlandskap. De som eier disse områdene må også selvfølgelig se seg nytte av å bruke dem, sier han.
Det lages nå en andregenerasjons forvaltningsplan for verdensarven, der dette er et av temaene som kommer opp, sier Rohde.
– Der kommer også det forslaget med tilskuddsmidlene og det å ha et system for skjøtsel for de områdene som er helt sentrale i verdensarven Planen beskriver verdiene i verdensarven med utgangspunkt i nominasjonspapirene fra 2010. Planen blir et styringsredskap på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå i forhold til tiltak og bevilgninger, men beskriver også hvor vi ser at utfordringene er størst, sier han.
Tirsdag 22. oktober er det lansering av barneapplikasjonen “10/20 bágo” i City Scene i Alta.
Sametinget har i forbindelse med samisk språkuke utviklet en applikasjon som først og fremst er rettet mot barnehagebarn og grunnskoleelever. Målet med appen er å lære alle barnehagebarn og grunnskoleelever 10/20 ord på de samiske språkene.
– Synliggjøring av samiske språk handler også om kunnskapsformidling. Vi ønsker at samfunnet skal få økt kunnskap og forståelse for samiske språk, kultur og samfunnsliv. Vi tror at hvis alle landets barn får bli kjent med samisk språk, vil det bidra til å styrke språkenes status og gi økt forståelse for språklige forskjeller, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.
Ordene i appen er både på lule-, sør- og nordsamisk og inneholder også lydfiler. I appen kan man i tillegg lære ukedager, tall, farger og to barnesanger.
Sametingsrådet har bevilget 200.000 kroner til Ysterhagan barnehage – Svaalen goevtese i Røros for rekruttering av sørsamisk barnehagekompetanse.
Den sørsamiske barnehageavdelingen Svaalen goevtese i Ysterhagan barnehage/Luvlege managïerte på Røros ble åpnet i 2016. Underveis har barnehagen støtt på en rekke utfordringer med tanke på at et samiskspråklig barnehagetilbud er organisert som en avdeling i en norsk barnehage. Det er mangel på kvalifiserte samiskspråklige fagfolk i barnehagen, samtidig som det sørsamiske språket er svært sårbart i en norskdominert barnehagehverdag.
Derfor har de startet opp prosjektet Rekruttering av sørsamisk barnehagekompetanse. Formålet er å rekruttere fremtidig sørsamisk fagkompetanse, og å oppfordre og stimulere folk til å ta utdanning innen barnehageutdanning og sørsamisk språkutdanning.
Sametingsrådet bevilger 200.000 kroner til prosjektet fra tilskuddsordningen Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager.
– Prosjektet er svært positivt med tanke på å få flere sørsamisktalende til barnehagen, det er jo der grunnlaget for å lære seg språket starter, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
Prosjektet skal også tilby ansatte å heve sin sørsamiske språkkompetanse ved språkopplæring.
– Dette er veldig positivt både for barna, foreldre og ansatte i barnehagen, men også for det sørsamiske samfunnet. Solid språk- og kulturkompetanse hos de ansatte vil øke kvaliteten i det samiske barnehagetilbudet, samt redusere tendensen til at norsk blir det dominerende språket, sier Mikkelsen.
Dalakopa får den høythengende prisen Vågåfatet for sin mangeårige innsats i musikklivet. Prisen blir delt ut under den 43. utgaven av Vågåtreffen 31. oktober til 3. november. Fatet ble utdelt første gang i 1977, og da var det Oddvar Nygaard og Ola Opheim som var mottakere.
– Vi setter denne prisen umåtelig høyt!! og kvitterer selvsagt med konsert i Vågå, sier Bent Helgren Jakobsen i Dalakopa.
Dalakopa har holdt på i 35 år, og gruppa er svært anerkjent. Flere av medlemmene i gruppa spilte sammen i Dalagutta i 15 år før det. Gjennom årene Dalakopa har eksistert har de mottatt en rekke priser og utmerkelser som Norgemestertiltler og spelemannspris. De har fått påskjønnelse fra Nord-Gudbrandsdalen før også. I 2007 fikk Dalakopa Selstreffprisen. Dalakopa har gitt ut 11 plater.
FN har vedtatt at 2019 er det internasjonale året for urfolksspråk. Språk er en sentral del av folks historie, kulturarv og identitet, og fokuset på urfolksspråk er derfor viktig. Sørsamisk står oppført på UNESCOs liste over truede språk. Fram til 1970-tallet var sørsamisk å betrakte som et muntlig språk, og først i 1978 ble den sørsamiske rettskrivingsnormalen godkjent. Sørsamisk er et av språkene som hører til i Røros-området, men har i lang tid vært usynlig og marginalisert. MiST avdeling Rørosmuseet ønsker å bidra til å forandre på dette ved å være en arena der sørsamisk høres og synes!
Formidling og arrangement på sørsamisk, og om sørsamisk
Samisk har på mange måter vært et «skjult språk», og oppleves av mange som fremmed. Det er derfor viktig at samisk språk høres og synes på mange arenaer. Gjennom formidling på sørsamisk vil vi gi publikum anledning til å høre det samiske språket. Vi ønsker å være en møteplass og arena for vitalisering av sørsamisk språk, samt gi et tilbud til vårt publikum som behersker sørsamisk – på sørsamisk! I høst har vi blant annet hatt foredrag på sørsamisk om luemodellen «snijbetjohpe», om veskemodellen «Kärringsjöväska», og nå sist fortalte Pia Persson på sørsamisk om vandreren Jon Johansson.
I tillegg til å tilby formidling og foredrag på sørsamisk ønsker museet også å øke kunnskapen om samiske språk. Vi inviterer derfor til ulike foredrag med tema om samiske språk, språkvitenskap og språkhistorie. Tidligere i år besøkte lingvisten Rolf Theil Rørosmuseet for å fortelle om de samiske språkene fra Femunden til Kolahalvøya. Mandag 21. oktober kommer Tove Bull til Rørosmuseet for å snakke om samiske spor i det norske språket.
Audioguide på sørsamisk
Rørosmuseet har i flere år hatt tilbud om bruk av audioguide i formidlinga av de faste utstillingene i Smelthytta. Tilbudet har vært på språkene engelsk, tysk, fransk i tillegg til norsk. Nå lanserer vi også audioguiden på sørsamisk!
Dette betyr at du kan gå i de faste utstillingene i museet med egen digital guide på sørsamisk! Og enda bedre – dersom du har lyst å høre innholdet én gang til, kan du spille av lydsporet så mange ganger som du selv ønsker. Du kan altså i ro og mak gå rundt å lære om både bergverksteknikk og drakttradisjoner formidlet på sørsamisk.
Tekstene er oversatt av Ellen Bull Jonassen og innlest av Marja Helena Mortensson og Dan Richard Mortensson. Audioguide AS på Hamar har stått for prosjektering og produksjon.
Samisk språkuke
21. -27 oktober 2019 markeres samisk språkuke som en nasjonal satsing på ulike arenaer i hele landet. Samisk språkuke er en felles dugnad for å synliggjøre og øke kunnskapen om de samiske språkene i hele samfunnet. Rørosmuseet er glade for å kunne invitere til foredraget med Tove Bull den 21. oktober, samt lansere den sørsamiske audioguiden i forbindelse med denne uka.
Torsdag den 24. oktober inviteres alle til å prøve den nye sørsamiske versjonen av audioguiden i utstillingene i Smelthytta.
Rørosmuseet har fått støtte fra den norske UNESCO-kommisjonen, Sametinget, Trøndelag fylkeskommune og Røros kommune til denne satsingen.
Utdanningsdirektoratet har innvilget Røros kommune sin søknad om kr 50 000 til oppgradering av innloggingssystemet Feide. Tildelingen betinger at Røros kommune oppgraderer til Feide 2.0 innen 15. desember 2019, og at dokumentasjon for dette leveres innen samme dato. Røros kommune fikk tildelt det beløpet som det var søkt om.
Utdanningsdirektoratet sin utlysning er ett av flere tiltak under den femårige satsingen Den teknologiske skolesekken 2018 – 2022. Ved fristens utløp var det 117 søknader på tilsammen 4,75 millioner kroner.
Feide er den nasjonale løsningen for sikker innlogging og datadeling i utdanning og forskning. Med Feide får brukere trygg og riktig tilgang til en rekke digitale tjenester med ett brukernavn og passord. Feide muliggjør også sikker og enkel deling av data, samtidig som personvernet ivaretas. Tjenesten gir bedre oversikt og kontroll over dataflyten, og den muliggjør datadrevet innovasjon. Feide leveres av Uninett AS. De samarbeider med Utdanningsdirektoratet og Unit om forvaltningen av tjenesten.
Etter et strømbrudd i går kveld, falt bredbåndsforbindelsen ut i Rørosområdet. De aller fleste fikk tilbake bredbåndsforbindelsen da strømmen kom tilbake. Abonnenter på Hagaen er fortsatt uten forbindelse.
– En komponent må skiftes ut, og dette vil bli gjort i løpet av formiddagen, sier kundebehandler Sam Eidsem i Ren Røros Digital til Rørosnytt.
Klokken 09.10 var nettforbindelsen gjenopprettet også på Hagaen.
Søndag 27. oktober feires Rørossangens far i Storstuggu på Røros. K.E.S. Lund, som ble født i 1899, var den første som fikk Røros kommunes kulturpris. I tillegg til Rørossangen, har han etterlatt seg svært mange komposisjoner. I jubileumskonserten i Storstuggu fremføres både hans mest kjente komposisjoner, som Røros sangen og Svoboda og komposisjoner som gjenfødes nå fra håndskrevne noteark.
Leder i Røros Janitsjarorkester Hild Mari Kvikne og arrangementsansvarlig Mona Waldahl Slettum Håper det kommer mye folk til jubileumskonserten. Overskuddet fra arrangementet går til K.E.S. Lunds fond for unge musikere.
