Galåvolden Gård er med i sesong 3 av Smakslandet som vises på Matkanalen. Det er Oda Christensen som kokkelerer med Galåvolden Gård sin populære RørosIs.
– Vi er stolte av å ha spesialitetsmerke på mange av våre produkter, og at vi fikk bli med på denne sesongen med isene våre, skriver Galåvolden Gård på sin Facebook-side.
Matkanalen besøker matbønder fra nord til sør i Norge. Smakslandet sesong 3 hadde premiere på Matkanalen 1. oktober, og det sendes seks nye episoder utover høsten. Smakslandet vises klokken 21.10 i morgen kveld.
Matkanalen er en TV-kanal som ble lansert i Norge 1. desember 2015. Matkanalen finnes på Altibox, Get, Canal Digital Satellit, Canal Digital Kabel, RiksTV underholdningsportalen, Viasat/Viafree og Nextgentel. Matkanalen oppgir at de når 82% av Norges husstander gjennom basispakkene. Kanalen er reklamefinansiert og sendes på TV, hver dag og natt, hele uken.
Denne uken er det 40 år siden sultestreikene startet utenfor Stortinget i forbindelse med Alta-aksjonen, og det er 30 år siden Sametinget ble åpnet. Regjeringen velger å markere dette med en trist budsjetthilsen til samene i årets forslag til statsbudsjett. De sier til Sametinget: Dere skal bruke 13 millioner til å prioritere satsninger i samisk språk, og så får dere bestemme selv hvem i Sápmi som skal få kutt for å betale for det.
Folk har rett å få vite hva som i praksis skjer her. Det det som blir igjen å “fordele” på hele det samiske samfunnet etter at de øremerkede midlene er brukt der de må brukes, er 1,8 millioner kroner. Det betyr 0,32 % i lønns- og prisvekst til hele det samiske samfunnet. I følge regjeringens brev til Sametinget er dette beregnet for å dekke lønns- og prisvekst for Sametingets egne ansatte og politikere, men ikke til alle samiske museer, teatre, språksentre, organisasjoner, kulturhus, festivaler, forlag, kunstnere, forfattere, næringsutøvere osv. De skal i følge regjeringen få 0 % lønns- og prisvekst. Til sammenligning er prisveksten ellers i statsbudsjettet på 3 % økning.
I praksis er beskjeden fra regjeringa til Sápmi at hvis Sametinget vil gi samiske arbeidere lønnsvekst neste år, som alle andre får, så må vi selv finne ut hvem som skal få kutt i budsjettet. Så selv om det er positivt at det gis midler til nødvendige og gode samiske tiltak, så er det vondt når det samtidig følger med en beskjed om at en ansatte blant annet på samiske museumer ikke er beregnet å få lønnsvekst neste år. Vi kan ikke la oss blende av skrytelista til regjeringa, for reelt sett er det snakk om et betydelig kutt til det samiske samfunnet.
Man tror knapt at det er sant, og den første impulsen er å legge seg ned å gråte når man tenker på konsekvensene dette har for et samisk samfunn som allerede er sulteforet og sliter med å få endene til å møtes i den evige kampen for å berge språk og kultur. Behovene er enorme, og det daglige arbeidet med å bevare språk og kultur er overveldende stort for alle som arbeider med det. Når hvert samiske senter må oppleve usikkerhet på grunn av statsbudsjettet, så er det en skammelig splitt- og herskstrategi fra regjeringen sin side. “La dem kjempe mot hverandre på Sametinget, så de ikke kommer hit og plager oss” kan man se for seg at de tenker i regjeringskontorene.
Den andre og mer konstruktive impulsen er imidlertid å samle oss og få ut budskapet om hva vi faktisk mener om denne behandlingen fra staten. Konsekvensen av at regjeringen reelt sett gir kutt til samiske institusjoner og tiltak, er potensielt katastrofalt for utdøende samiske språk og samisk kultur som i mange områder er svært skjør etter en lang fornorskingsprosess. Medlemmene og velgerne til regjeringspartiene har rett til å vite at de bidrar til å kutte til samene.
Mens vi hedrer Alta-aksjonistene for bidraget deres til utviklingen av samepolitikken, og mens Sápmi feirer at 30 år siden den store dagen da Sametinget ble åpnet, så markerer regjeringen med å sende det samiske samfunnet en svært kjip hilsen. Det er trist og det minner oss om at vi enda må kjempe for at det samiske samfunnet skal få like vilkår som det norske. Det er selvfølgelig uholdbart at et norsk museum får lønnsvekst men ikke et samisk museum, og det overrasker meg gang på gang at en sånn forskjellsbehandling enda forekommer mot samene i 2019. Regjeringspartiene må rette opp i denne skandalen når Stortinget skal behandle budsjettet, og sørge for at det også beregnes lønnsvekst til samiske arbeidere i 2020.
Runar Myrnes Balto, leder av Norske Samers Riksforbund (NSR)
Stein Vidar Kommandantvold og Linda Loktu vant i helga VM i Rørospols for 3. gang, dermed får de vandretrofeet til odel og eie. Juniorklassen ble i år vunnet av Frida Skott og Amund Bråten Granøien.
Arrangør av dansehelg i Vauldalen var Brekken Spell- og Danselag og Vauldalen Fjellhotell. I tillegg til VM i Rørospols inneholdt helga konserter, kurs og dans med mange fornøyde tilreisende til stede. Arrangementet var i år en del av Artut Kulturfest på Røros.
Røros Parkering melder om at det på fredag ble satt opp HC-skilting (forflytningshemmede) i Kjerkgata ved den øvre kirkegårdsmuren. Det er regulert inn 15 meter for HC-parkering. For ordinære biler betyr dette at det er mulig å parkerer tre biler med HC-bevis. For biler med rullestolramper er det plass for to biler. Parkerende på regulerte HC-plasser må ha HC-kort for forflytningshemmede visende synlig i frontruten.
Regjeringen foreslår å øke støtten til Kulturminnefondet med 10 millioner i 2020. Til sammen er tilskuddene til fondet økt med 65 millioner siden 2013, fra 61 millioner til 126 millioner kroner.
– Saman med eigarane sikrar Kulturminnefondet at mange verneverdige kulturminne vert sette i stand og får ny bruk. For kvar krone løyvd frå Kulturminnefondet settast det i stand kulturminne for 3,5 kroner. Dette er godt kulturminnearbeid og god samfunnsøkonomi, seier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Norsk kulturminnefond er en rendyrket tilskuddsordning. Målgruppen er private eiere av verneverdige kulturminner og kulturmiljø.
Søndag 13. oktober kommer Riksteatret til Storstuggu med forestillingen «Jungelboken».
– For Riksteatret er de viktig å by på familieforestillinger som samler publikum på tvers av generasjoner, sier teatersjef Tom Remlov. – Å gå på teater er som å reise inn i en annen verden. Drømme seg bort i eventyr og magi, leve seg inn i en fremmed virkelighet, velge seg en bestevenn på scenen og bli med inn i historien. Denne høsten er det familiemusikalen «Jungelboken» som skal besøke landet med Riksteatret.
Mowgli er en tøff og uredd gutt, men det lurer farer overalt.Tigeren Shere Khan har fått ferten av menneskeblod og er på jakt. Den sleipe slangen Kaa forsøker å hypnotisere Mowgli med vakker sang. Og hva er det den smågærne apekongen og flokken hans pønsker på? Jammen godt at panteren Bagheera og den bekymringsløse bjørnen Baloo passer på!
– Vi mennesker trenger å være del av en flokk, høre til et sted, bli passet på av noen. Hvis ikke kan det gå skikkelig galt med oss, enten vi er barn eller voksne. Det er det «Jungelboken» handler om, og den det denne historien vi nå skal dele med publikum i Norge, sier Tom Remlov.
Det har vært laget et utall filmer og teateroppsetninger av «Jungelboken», aller mest kjent er den klassiske Disney-versjonen. Når Teater Innlandet og Riksteatret forener krefter om å lage «Jungelboken», har vi valgt oss en norsk musikalversjon skrevet av ringrevene Wayne McKnight og Arne Lindtner Næss, med populære Svein Gundersen som komponist.
Dette er en versjon som flere ganger har vært oppført med stor suksess ved andre teatre, og mange av sangene er blitt kjente slagere. Nå er turen kommet til et publikum over hele landet, i en oppsetning signert show-mannen Arvid Ones. Bli med inn i jungelen og se en sprudlende familiemusikal med humor, fart, spenning og fengende musikk!
Med Lars Halvor Andreassen, Anne Bolette Stang Eng, Patrick Hilmar Ingvaldsen, Julia Küster, Sebastian Skytterud Myers, Thomas Jørstad Pettersen, Eigil Solberg Smørås og Ida Holten Worsøe. Regissør: Arvid Ones, Scenograf: Kristin Bengtson, Kostymedesigner: Christina Lovery, Lysdesigner: Kåre Nordseth, Musikalsk ansvarlig: Ket Iren Lødemel, Koreograf: Therese Slob.
Nypremiere på Riksteatret i Nydalen 4. september. Turnépremiere i Larvik 11. september. På turné til 43 steder. «Jungelboken» er produsert av Teater Innlandet i samarbeid med Riksteatret. Forestillingen hadde premiere i vinter og har vært på turné i Hedmark og Oppland. Nå står resten av landet for tur.
