Dag: 25. august 2019

Konkret om eiendomsskatt

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Røros Høyre har som mål å fjerne eiendomsskatt i løpet av 2 perioder ved å spare inn og øke inntektene. Vi er ikke naive, vi er realistisk og forholder oss til fakta. 

Røros Høyre har blitt anklaget for ikke å ha et plan rundt fjerning av eiendomsskatten. Røros Høyre skal finne pengene til å fjerne eiendomsskatt og har selvfølgelig en plan. Løsningen har jeg presentert i ulike fora, bl.a. i LO-debatten, vi skal få det til bl.a. gjennom:

  • Å dempe låneopptak og investeringsbehovet til bl.a. en ny barnehage ved å åpne for etablering av flere foreldre-eide barnehager. En slik løsning for 1 av 2 planlagte barnehager vil minske investeringsbehovet med ca. 40 mill. og utgiftene på bygg på ca. 1,0 mill. i årlig avdrag og ca. 0,9 mill. i årlig rente. 
  • Øke kravet til driftsfordeler ved større investeringer og finansiering av disse.
  • En økning av inntekter ved å legge til rette for næringsutvikling i samarbeid med eksisterende næringslivet og nyetablerere slik at de får bedre muligheter til å skape flere arbeidsplasser, slik at skatteinngangen øker. Faktaopplysning; ca. 40% av kommunens samlede inntekter kommer fra nettopp skatteinngangen.
    En del av tilretteleggingen handler om å snakke positivt om, og setter pris på alle som har prøvd å etablere seg og de som har fått det til og har skapt flere arbeidsplasser i sentrum og utenfor og har betalt store summer i både selskap- og personskatt i Røros kommune.
  • Stimulering av bosetting gjennom fritak for eiendomsskatt første 10 år på nye eneboliger fra 2020.
  • En effektivisering av kommunaldrift;
    – Ingen automatikk i å erstatte vakante stillinger. Jeg kan se for meg å se nærmere på ‘Malvik’-modellen, etter valget, som Isak V. Busch har snakket varmt om.
    – En reduksjon av antall medlemmer i kommunestyret, kanskje ikke den største innsparing i kroner og ører, men en tydelig signal fra politikken til administrasjonen at alt monner.
    – En grundig gjennomgang av utviklingen i lønnskostnader per årsverk, det virker som antall avdelingsledere og virksomhetsledere har økt, etatsjefene har forsvunnet men vi fikk en del kommunalsjefer uten faglig-, budsjett- og personalansvar.
    – Utvide bruk av ny teknologi og digitale løsninger, å jobbe ‘smartere’. 

Hvert år skal det vurderes hvor mye skattesatsen kan senkes, målet er å sette ned eiendomsskattesatsen med 0,5 0/00 per år. Dette innebærer at skatten er fjernet i løpet av 2 perioder. Per dags dato er satsen 3,75 0/00.

En argumentasjon hvorfor Røros Høyre ønsker å fjerne eiendomsskatten skal jeg ikke belyse her, dette har 3. kandidaten på Høyres liste, Olav Sæter utmerket gjort i sitt innlegg.

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre

Din stemme teller

av

Leserinnlegg fra Erling Sven Busch:

-Di der ute.

Det var finansministeren som brukte ordene på TV for et par uker siden i omtalen av bompengemotstanderne.

Tygg litt på ordene: -Di der ute.
Det forteller litt om holdninger. Deler du folket i to grupper og kaller en gruppe «…di der ute» må du automatisk kalle den andre gruppen for «di der inne» eller di som er inne.

Her her vi ved en av de store utfordringer i norsk politikk, nemlig sentraliseringen. Det har skjedd noe «der ute». Innbyggere på Vestlandet og andre steder, opplever en eksplosiv økning av bomavgifter, som et resultat av de store veipakkene rundt byene. Her har regjeringen, med Høyre og FrP som ledende aktører, presset kommunenes innbyggere til å betale store deler av veiutbygging som skulle vært en rent statlig ansvar. Men regjeringen og forsåvidt flere partier har ikke forstått folks misnøye. Regjeringen lever i en boble, der transport går i svarte limusiner med egne sjåfører. Jeg tror til og med sentrale politikere har forbud mot å bruke offentlige transportmidler. Stortingets transportkontor ordner med representantenes billetter. Er dette politikerforakt? Ja, litt gryende. Fordi vi har myndigheter som ikke forstår hvordan folket, altså «di der ute», lever. Ikke i Kristiansund, ikke i Sandnessjøen, ikke i Namsos og ikke på Nesna. I Tromsø bli hurtigbåtavganger kansellert, ofte. Årsak: Boreal mangler mannskap. De hadde det laveste anbud og fikk tilslaget. Men anbudet var for lavt til å ha skikkelig backup av mannskaper.

Hvor sitter eierne av Boreal AS. Gjett, jo de sitter i Hongkong. Å drive så billig som mulig er snart ensbetydende med kvalitet. Når Røros mister Widerøe mister vi også muligheten til å kjøpe gjennomgangsbilletter. Du må hente ut bagasje, sjekke inn på ny og gå gjennom ny sikkerhetsksontroll, enten du skal på ferie til utlandet eller videre til Tromsø. Vi har jo god tid, «vi her ute». Rekker du ikke nytt fly er det din egen business. Ingen garantier. Hvorfor, selvfølgelig fordi et ukjent selskap som tilbyr transport med 40 år gamle fly var billigst. Hvem driver de beste sykehus? Det er selvfølgelig de som gir sine pasienter kortest liggetid og dermed driver billigst. Lista kan gjøres lang.

Din stemme betyr mye, veldig mye. Ikke bare for hvem som skal sitte i kommunestyret. Den skal gi et signal til de som bestemmer om hva vi mener om regjeringens politikk. Norge har en rik stat, men folket bor i kommunene, som av denne regjering blir gjort usynlige.

Erling Sven Busch Listekandidat for Arbeiderpartiet

Røros SV er garantisten for en offensiv klima- & miljøpolitikk!

av

Leserinnlegg fra Bjørn Salvesen, Marianne Breigutu, Christian Elgaaen og Hanne Hauge:

Røros SV har fått solid gjennomslag for å konkretisere flere tiltak i den utmerkede Klima- og Miljøplanen som ble vedtatt i kommunestyret i februar 2018. MDG på Røros har ikke fått med seg dette, og bedriver dessverre direkte desinformasjon i media om den desidert viktigste politiske saken i vår tid.

Under budsjettdebatten høsten 2018 fikk Røros SV flertall for å prioritere de 17 punktene under fra den nevnte Klima- og miljøplanen, og administrasjonen fikk frist til 1.6.19 for å legge fram status og framdriftsplan, noe som ble gjort. I tillegg et eget punkt i budsjettet om å bevilge 15.000 til en klima- og Miljøpris. Se kommentarer fra Røros SV under hvert forslag.

  • Røros kommune deler ut en årlig miljøpris på kr. 15.000.-, første gang i 2019.

Kommentar: Frist for forslag på bedrifter, organisasjoner eller enkeltpersoner er 1.september! Dette vil gi et fokus på klima- og miljøspørsmål i kommunen.

  • Innen 1.4.2019: Røros kommune etablerer miljøledelse med månedlige møter med ordfører, varaordfører, rådmann og fagrådgivere.

Kommentar: Dette er foreslått etablert etter kommunevalget i 2019. 

  • Oppstart 2019: Røros kommune starter prosess med miljøsertifisering av alle

kommunens virksomheter.

Kommentar: Igangsatt med framdriftsplan som tilsier at alle virksomheter skal være sertifisert i løpet av 2019. Røros Kommune er den første kommunen i landet som tar alle virksomheter samtidig! Dette er blitt lagt merke til på nasjonalt nivå.

  • Røros kommune hensyntar klima- og miljøkonsekvenser i alle planleggings- og

rapporteringsprosesser.

Kommentar: I prosessen med innføringen av «Framsikt» (et dataverktøy for planlegging og rapportering), vil kommunen se på løsninger hvor FNs bærekraftmål ligger til grunn for alle andre plan- og rapporteringsprosesser. Kommunen ønsker å peke på de mest relevante indikatorene for å oppfylle bærekraftmålene, hvorav miljø er et av tre fokusområder. Mange av kommunene og fylkeskommunene som nå slår seg sammen ønsker å bruke FNs bærekraftmål som et rammeverk for lokal samfunnsutvikling, og Røros kommune ønsker å få til en lignende løsning. 

  • Oppstart 2019: Røros kommune styrer arealbruken mot fortetning, der dagliglivets gjøremål skal ligge innen gangavstand eller sykkelavstand.

Kommentar: Dette er tema i Områdeplan sentrum, Arealplan og kommunedelplan sentrum, Boligplan (med 10-minuttersbyen) og regulering av Tollef Bredals vei.

  • Oppstart 2019: Røros kommune samarbeider med fylket om plan for gang- og

sykkelveier.

Kommentar: Her må Områdeplan for sentrum vedtas med gang og sykkelveier, som blir grunnlag for søknad om finansiering fra fylkeskommunen angående å fullføre prosjektet rundet hele Røros sentrum.

  • Tiltak i ny Trafikkplan: Røros kommune reduserer støy- og luftforurensing ved å ha restriktive virkemidler mot biltrafikken i sentrum.

Kommentar: Før dette kan etableres, må en få på plass ordninger for parkering med et parkeringsanlegg på nedsiden av jernbanen. Dette arbeidet er i gang med en mulighetsstudie sammen med Bane Nor, Statens vegvesen, COOP Midt-Norge og Rørosbanken. Hele området nedenfor jernbanen vil bli et spennende byutviklingsprosjekt med et sterkt miljøperspektiv.

  • Oppstart 2019: Røros kommunes egne kjøretøy blir ved utskifting byttet til utslippsfrie

kjøretøy der det er mulig.

Kommentar Røros SV: Bilene skiftes ut i 2020, kjøp av en el-varebil er lagt inn i budsjett for 2019.

  • Røros kommune forsterker arbeidet for utslippsfri kollektivtransport.

Kommentar: Dette ansvaret ligger ikke hos kommunen, men Trøndelag fylkeskommunes busselskap AtB og Svenske Järnväger som tar over driften på Rørosbanen i 2020. Begge disse selskapene har et godt miljøperspektiv, som selvfølgelig Røros SV vil presse på at skal fortsette.

  • Oppstart 2019: Røros kommune prioriterer miljøvennlige energiforsyningsløsninger og bygningsformer i utbyggings- og transformasjonsområder.

Kommentar: Følges opp kontinuerlig, bl.a. med Øverhagaen prosjektets materialbruk og energiløsninger.

  • Oppstart 2019: Røros kommune jobber for at rørossamfunnet øker bruken av

egenprodusert og fornybar energi.

Kommentar: Her er Røros Kommune i samtaler med Ren Røros (tidligere Røros e-verk) hvor kommunen jo har aksjemajoriteten. Dette selskapet har jo nå en svært markant miljøprofil, og vil utvilsomt bidra til grønne løsninger både hos bedrifter og private husstander i årene som kommer.

  • Oppstart 2019: Røros kommune samarbeider med fagmiljøer om energieffektivisering av eldre bygg.

Kommentar: Dette arbeidet er igangsatt.

  • Oppstart 2019: Røros kommune bidrar til at fossilt brensel til oppvarming blir faset ut i Rørossamfunnet.

Kommentar: Dette arbeidet er igangsatt.

  • Røros Kommune arbeider aktivt videre for å øke andelen kortreist mat i regionen, både når det gjelder produksjon, foredling og forbruk.

Kommentar: Her er det igangsatt et kompetanseløft for lokalmat og reiseliv, og temaet er løftet inn som et viktig element i debatten om skolemat. Private aktører innen matbransjen er viktige støttespillere her, hvor f.eks. Rørosmeieriet jo er et veritabelt fyrtårn innen økologiske produkter og nytenkning innen produksjonsmetoder. I det nylige igangsatte arbeidet med Landbruksplan, vil Røros SV spille inn at kortreist økologisk mat blir et sterkt fokus.

  • Røros kommune skal samarbeide med FIAS for økt gjenvinning alle typer avfall i Rørossamfunnet.

Kommentar: Dette er ivaretatt i forbindelse med Avfallsplanen som ble behandlet høsten 2018. Røros Kommune vil også bli med på det store framtidsrettede resirkuleringsanlegget som skal bygges i Trondheim. Dette vil øke andelen av avfall som blir resirkulert betraktelig.

Det er også søkt på klimasatsmidler for å utvikle avfallssystemer i sentrum for beboere og publikum

  • Røros kommune reduserer plastbruk i egne virksomheter til et minimum, og arbeider for at næringslivet gjør det samme.

Kommentar: Hele Røros kommune skal Miljøfyrtårnsertifiseres i 2019, og plastreduksjon er et naturlig fokusområde her. 

  • Oppstart 2019: Røros kommune initierer Facebook-forum for deling av utstyr i

Rørosregionen.

Kommentar: Her har det ikke kommet noe initiativ fra Røros Kommune ennå, noe SV vil presse på vider at skal skje. Men det er en del initiativ allerede fra private aktører innen idretten blant annet. Dette er også et viktig for at alle barn skal få anledning til å være med på aktiviteter.

  • Første gang 2020: Røros kommune fremlegger et årlig klimaregnskap

Kommentar: Klimaregnskap kommer nå da det er en del av innføringen av Røros kommune som Miljøfyrtårn og datasystemet Framsikt. Svært viktig!

MDG sin påstand om at det ikke skjer noe på klima- og miljøfronten skulle herved være behørig tilbakevist. Og så vil Røros SV selvfølgelig komme med ytterligere sterke klima- og miljøkrav i forbindelse med høstens budsjettforhandlinger, dette er bare begynnelsen på det ansvaret Røros kommune må ta for å gi dagens unge en levelig klode i framtiden.

Ønsker du å styrke et parti som både er pådriver både for en rettferdig fordeling og klima og miljø? Ja, da stemmer du SV ved høstens valg.

Røros SV ved kommunestyregruppa:

Bjørn Salvesen

Marianne Breigutu

Christian Elgaaen

Hanne Hauge

Norgesmester i bueskyting

av

Lars Erik Amundsen ble i dag norgesmester i 3D bueskyting. Det vil si skyting på helfigur vilt. Han er en dedikert bueskytter, som bruker mye tid på trening. Forrige helg var han på laget som tok gull i lagkonkurransen i NM i bueskyting på skive, og skjøt der til et individuelt sølv.

Han er også sentral i HEG IL bueskyttegruppe, det han blant annet leder kurs for nybegynnere.

To nye NM-gull

av

Glåmos Skotthyllklubb tok i dag to nye gull under NM i skotthyll i Verdal. Christian Sandkjernan tok gull i juniorklassen. Grethe Irene Gimse tok gull i klassen damer veteran 2. Kjetil Buseth kom på 5. plass i herrer veteran 1.

Under årets NM i skotthyll er det blitt fire NM-gull til Glåmos. I går ble det NM-gull til Silje Gimse Bølien og til damelaget.

Grethe Irene Gimse. Foto: Steinar Sandnes
Kjetil Buseth. Foto: Steinar Sandnes

Sykkelpatruljen besøkte Røros

av

Torsdag og fredag denne uken gjennomførte fagbevegelsen en «sykkelaksjon» med stands- og oppsøkende virksomhet på Røros. Både lokale og regionale representanter fra fagbevegelsen deltok. Formål med aktiviteten var å synliggjøre bredden i LO fellesskapet og de ønsket å sette fokus på saker fagbevegelsen er opptatt av i anledning kommune og fylkestingsvalg. Det er også viktig for Sykkelpatruljen å bidra til at flest mulig bruke stemmeretten. Sykkelpatruljen ble startet av LO i Trondheim for to år siden.

Dette var første gang Sykkelpatruljen var på Røros, og her ble den ble godt mottatt.

https://vimeo.com/355813981
Astrid Reistad, tillitsvalgt i Handel- og kontor og styremedlem i LO Røros og Holtålen og John-Peder Denstad, leder av LO i Trondheim ble intervjuet av Tove Østby.

-Ut å besøke bedrifter med tariffavtaler og vise frem oss litt, det tror jeg er veldig greit, sier Astrid Reistad. Sykkelpatruljen på Røros sto av Astrid Reistad, Svein Åge Samuelsen, Kjell Aune, Rune Heim og John-Peder Denstad. I tillegg var Ivar Dhalen med på torsdag.

Patruljen delte ut dropsesker, epler og brosjyrer.

-Vi har ikke valgflesk, men valgepler. Å gi en ting det fungerer bestandig, sier Astrid.

Det er 15 lokal-LO i Trøndelag. I følge John-Peder Denstad inspirerer Sykkelpatruljen til videre samarbeid av denne typen. I tillegg er det greit å komme ut og møte folk, bruke sykkelen, få litt mosjon og komme ut av kontoret.

-Det trengs det mye, mye mer av, sier Denstad.

 

Gjenskaper gamle smiteknikker

av

«Finsmedens smiteknikker» var ett av kursene under årets Handverksdager. Kurset ga innføring i bruk av ulike smiteknikker for å utforme bruksformål som også var med å pryde skrinet, døra eller huset. Deltakerne fikk møte en konsoll antatt fra Peder Hiorts barokkhageanlegg fra 1770-tallet og andre eldre smidde arbeider med tanke på bruk av smiteknikker og overflatebehandling. Kurset var praktisk rettet, og deltakerne fikk innføring i verktøy- bruk, materialkunnskap og smiteknikker sett i historisk perspektiv.

Instruktør på kurset var smed Mattias Helje fra Lima i Sverige.

https://vimeo.com/355746630
Avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten og smed Mattias Helje ble intervjuet av Tove Østby.

Mattias har vært smed hele sitt yrkesaktive liv, og er mye brukt som instruktør både på svensk og norsk side av grensen. Han har hatt fast tilholdssted med essa si i Lang-Knutgården og Kurantgården under Martnan. I år var det niende året at han var instruktør på smikurs under Handverksdagene.

-De fleste på kurset er nybegynnere, så vi begynner fra grunnen, sier Mattias.

Mattias og deltakerne på kurset studerer og diskuterer konsollen som et forbilde. Det er et viktig smiarbeid som de jobber med og fører videre.

Berit og Mattias tror at konsollen har vært plassert på en vegg med ei lykt på toppen.

-Det var nok staselig uti Hjort-Engan, sier Berit.

Mattias har vært instruktør på Handverksdagene i 9 år, og han trives på Røros disse dagene i august.

-Det er alltid trivelig. Fantastisk miljø. Man treffer likesinnede, sier Mattias.

Foto: Tove Østby

I dag smeller det ved Hådalselva

av

Røros E-verk Nett AS har sendt ut varsel om sprenging ved Hådalselva i dag, Det kommer til å smelle tre ganger mellom kl. 12.00 og 15.00. Lokalt varsles dette med tre sirenepip før sprengning og en lang etter.

– Vi beklager brudd på søndagsfreden men for å rekke jobb mens linja er utkoblet blir det jobbet på søndager også, sier nettsjef Lars Hofstad.

På tide med en kvinne i ordførerstolen

av

Leserinnlegg av Ragnar Kokkvoll

Både Ingulf Galåen og Hans Vintervold har nå sagt hva de mener om sine respektive partiers kandidater. Som en vanlig velger tenker jeg at både Isak Busch og Guri Heggem vil kunne være oppegående og gode ordførere for Røros. De er trolig begge engasjerte, kloke og nytenkende, for å benytte vår avtroppende ordførers karakteristikk av sin kandidat. 

Imidlertid nevner ikke Galåen et poeng som etter mitt syn er nokså vesentlig: Med Senterpartiets Guri Heggem ville vi få kommunens første kvinnelige ordfører. Etter 180 år med menn av ymse kvalitet ville det ikke være en stor sjanse å ta, om vi skulle velge en kvinne denne gangen.

Politisk aktive kvinner i vår kommune, – ingen nevnt og ingen glemt, som man sier -, har aldri nådd helt opp, til tross for sin erfaring og utvilsomme kompetanse. Og en kan lure på hvorfor. En ikke fjerntliggende tanke er at svaret må være å finne i vår egen mannsdominerte og trolig innimellom også mannssjåvinistiske andedam, der menn har tiltro til menn, men ikke til kvinnene de har rundt seg. Dette er et historisk etterslep vi snarest bør kvitte oss med.

Når vi denne gangen faktisk har en kompetent, kvinnelig ordførerkandidat, er fristelsen stor til å slippe en grønn stemmeseddel ned i valgurna, sjøl om den for mitt vedkommende skulle ha vært aldri så rød.  En kvinne som ordfører vil representere et etterlengtet historisk brudd.  De har klart det på Os, Tolga og Tynset.  Det er på tide også her på Røros.

Røros 25.8 2019

Ragnar Kokkvoll

Christian Elgaaen vil bli en god ordfører for Røros

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Christian er leder av Røros SV på tredje året, og han har et solid regionalt nettverk etter flere år i tidligere Sør-Trøndelag Fylkesstyre. I tillegg kommer nasjonal erfaring som delegat på SVs landsmøte i år, og deltager på utallige nasjonale samlinger gjennom flere år. Han er kunnskapsrik, energisk, og tar alltid sine politiske verv på det dypeste alvor.

Christian Elgaaen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Christian er opptatt av at lokalpolitikken skal settes inn i rammen av vår tids to største utfordringer; den økende økonomiske ulikheten i Norge og den globale klima- og miljøkrisen. Med de to sakene som politisk kompass, vil Røros med ham ved roret utvikle en lokal politikk for de mange, ikke for de få. Koblet sammen med økonomisk realisme.

Røros trenger en ordfører med ungdommelig energi og nye visjonære tanker som svar på vår tids utfordringer.

Bjørn Salvesen
Varaordfører Røros 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.