– Ikke tilfredsstillende resultater

Rådmann Kjersti Forbord Jensås er ikke fornøyd med resultatet fra Kommunebarometeret 2019. Foto: Tore Østby

Rådmann Kjersti Forbord Jensås er ikke fornøyd med resultatet for Røros kommune i Kommunebarometeret 2019, men mener en del av forklaringen er måten dataene hentes ut på.

Bruken av for få datapunkter fra et stort utvalg og feil i innrapporteringen, er blant momentene hun påpeker som feilkilder. 

– Jeg synes selvfølgelig ikke at det er tilfredsstillende å vise til resultater som er dårligere enn årene før. Med bakgrunn i det, så er det viktig å gå bak tallene og se på hva som kan være årsakene til dette, sier rådmann Kjersti Forbord Jensås på telefon fra Sverige.

To problemområder

Det er i hovedsak to større områder som Røros ikke kommer godt ut av; pleie og omsorg og skole. Jensås mener at årsaken til den lave skåren i pleie- og omsorgssektoren kommer av utdatert organisering.

– Pleie og omsorg er et tjenesteområde som vi vet vi ikke scorer godt på fordi vi har en utdatert organisering, blant annet med sykehjemsplasser som ikke tilfredsstiller dagens krav til institusjonsplasser. Men dette er også den tjenesten som gjennomgår store endringer, både når det gjelder innhold og utforming, sier rådmannen, og trekker fram Øverhagaen-prosjektet og selve forvaltningen og organiseringen av tjenestene. 

– Her har jeg stor tro på at vi kommer mye bedre ut om noen få år når omleggingen er i full drift, sier Forbord Jensås.

Hun mener også at Kommunebarometeret har svakheter i metodikken og at den ikke sier noe om hvordan tjenestene organiseres og utøves.

– Vi kommer for eksempel dårlig ut på antall korttidsplasser da vi kun har definert to av de 38 plassene på Røros sykehjem som korttidsplasser. I realiteten tildeler vi sjelden langtidsplass med det samme, men ofte en korttidsplass først. I praksis har vi 7-8 korttidsplasser i bruk kontinuerlig. Det reelle antallet korttidsplasser kommer derfor ikke fram av Kommunebarometeret. Kommunebarometeret måler kun relativt få datapunkter fra et stort utvalg. Det tar altså ikke høyde for at kommuner kan velge forskjellige måter å løse utfordringer på, påpeker Jensås.

Utdanning

Det andre området som Røros kommune skårer dårlig på i år – og som er hovedårsaken til at kommunen har sunket såpass mange plasser på årets Kommunebarometer, er innenfor skole. Her mener Jensås at det har blitt innrapportert feil og at tallene må gjennomgås nøyere.

– Innenfor denne tjenesten kommer vi spesielt dårlig ut på kompetansemåling for våre lærere. Disse tallene må vi imidlertid gå mer inn i, fordi dette ikke ser ut til å harmonere med de dataene vi har sendt inn. Vi har rykket ned cirka 200 plasser, og skal ikke være praktisk mulig i løpet av bare et år. Realitetene har ikke endret seg spesielt mye fra 2018 til 2019. Her må vi inn og analysere hva som ligger til grunn. Barometeret er veldig følsomt for feil i inn-data, her er mange kommuner, oss inkludert, tydeligvis ikke dyktige nok på å følge opp.

Forbedringspotensiale

Rådmann Kjersti Forbord Jensås mener derfor at Røros kommune har forbedringspotensiale i bruk av data og statistikk i sitt arbeide med å øke kvaliteten på tjenestene sine. 

– Selv om vi har blitt mye flinkere på dette i de senere årene, har vi mye å gå på. På denne måten vil vi også bli bedre på å kunne gi svar på hva som ligger bak de forskjellige tallene fra år til år. Da kan vi også lettere sammenligne oss med andre kommuner, spesielt med de kommunene som vi vet det er relevant å sammenlikne oss med. Det gjør vi også innenfor andre rapporteringsverktøy som vi bruker, avslutter Jensås.

Ny assisterende fylkesmann

Øystein Johannessen (57) blir ny assisterende fylkesmann i Trøndelag. (Foto: Bård Pedersen / Brønnøysunds avis)

Øystein Johannessen (57) er tilsatt som ny assisterende fylkesmann hos Fylkesmannen i Trøndelag. Han tiltrer tidlig i oktober måned.

Vi hadde flere meget godt kvalifiserte søkere når vi kom til innspurten av tilsettingsprosessen noe som i seg selv er veldig gledelig, sier fylkesmann Frank Jenssen.
Øysteins dokumenterte resultater fra ulike lederstillinger, kombinert med hans brede erfaring og personlige stil, gjør at jeg føler meg trygg på at vi får en assisterende fylkesmann som raskt vil bli kjent med både jobben og kollegene i hele embetet, sier Jenssen.

Øystein Johannessen ser frem til å komme til Trøndelag.

Jeg er veldig glad for å få denne muligheten og jeg er veldig motivert. Assisterende fylkesmann er en toppstilling som er attraktiv i seg selv. Stillingen passer godt til min kompetanse og erfaringsbakgrunn fra de ulike forvaltningsnivåene, sier Johannessen.
Min lille familie har bånd til nordre deler av Trøndelag, og har egentlig hatt planer om å gjøre trøndere av oss en stund. Så også på den måten passer dette veldig bra, avslutter han.

Johannessen har bakgrunn blant annet som avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet og fylkesutdanningssjef i Nordland. I dag er han rådmann i Sømna. Han har i tillegg ledererfaring fra høgskolesektoren og privat sektor. Johannessen er cand.philol. fra Universitetet i Tromsø og har mastergradskurs i utdanningsadministrasjon fra University of New England i Australia.

I arbeidet med å finne ny assisterende fylkesmann har det vært vektlagt at den som velges skal være en samlende og tydelig leder som kommuniserer godt med kollegaer og samarbeidspartnere. En som skaper engasjement og motivasjon sammen med ansatte og som kan være med å utvikle embetet ytterligere.

Øystein Johannessen er opprinnelig fra Tromsø. 

Ønsker samarbeid om bærekraft

Hanne Bryde i Røros kommune ønsker samarbeid rundt bærekraft. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Røros kommune søker miljøfyrtårnsertifisører for å hjelpe lokale bedrifter å bli miljøfyrtårnsertifisert, og Hanne Bryde i Røros kommune ønsker at bedrifter og enkeltpersoner samarbeider om å nå miljømålene.

– Røros kommune har ganske ambisiøse mål basert både på de nasjonale og regionale målene. Vi skal bli klimanøytrale i 2030 og et lavutslippssamfunn i 2050 og det er jo ganske heftige mål. Disse målene har regjeringen satt med utgangspunkt i Parisavtalen og FN’s bærekraftsmål som ble vedtatt i 2015, sier Bryde.

Som et steg mot å bli mer klimavennlig, arbeider nå Røros kommune om å bli miljøfyrtårnsertifisert og Bryde har klare tanker om hvordan man skal få dette til. 

– Det handler om å gjøre de store målene konkrete for folk og håndterbart i et hverdagslig perspektiv, og miljøfyrtårn og miljøsertifisering er en glimrende måte å gjøre det på. Det handler om så konkrete ting som miljøstasjoner og avfallssortering, energiforbruk og matsvinn. Disse tiltakene gjør det enklere å nå miljømålene både for oss i Røros kommune og bedrifter som holder til her. For å få til dette kan ikke kommunen holde på alene, vi er nødt til å tenke på det som et stort samarbeidsprosjekt mellom næringsliv, enkeltpersoner, organisasjoner, stat og kommune. Det er enklere å gjøre det sammen for da kan vi dele de gode ideéne og da blir man mer engasjert!

https://vimeo.com/345978818

Trenger nøytral revisorkompetanse

Røros kommune skal ha konsulenten som skal være mer en veileder for bedriftene i prosessen mot å bli miljøsertifisert, mens de som kommer inn skal være de som konkret går rundt og sjekker at alt er som skal være hos de bedriftene som ønsker å bli miljøsertifisert.

– Det er derfor vi har utlyst en begrenset anbudskonkurranse for å få tak i noen med revisorkompetanse som aktivt skal sertifisere bedrifter. Det må være en ekstern aktør som kommer utenfra og som er nøytral, men som likevel er basert i nærheten slik at det blir lett å få det gjennomført. For å bli Miljøfyrtårn må bedriften oppfylle forhåndsdefinerte krav og lage en handlingsplan for det videre miljøarbeidet. Bedriften skal også sette seg overkommelige miljømål for å stadig forbedre miljøprofilen, avslutter Bryde.

Røros i fritt fall i Kommunal rapport

Røros kommune i fritt fall i Kommunal rapport. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Røros kommune er i år rangert som nummer 308 av 422 kommuner i Norge. Det er et fall ned fra en 268. plass i 2018 og en 167. plass i 2017.

Rangeringen er basert på 151 utvalgte nøkkeltall fra Kostra og annen offentlig statistikk og deretter justert for kommunens inntektsnivå.

Røros kommune på en 308. plass i årets Kommunal rapport. Illustrasjon: Kommunal rapport 2019.

Oppdal kommune leder rangeringen foran Tolga kommune. Andre kommuner i regionen er Rendalen kommune på en 8. plass og Tynset kommune på en 15. plass.

Holtålen kommune er på en 176. plass og Os kommune er på en 194. plass.

Røros kommune ligger altså dårligst an av kommunene i regionen sammen med Engerdal på en 314. plass.

Leder med planer

I vår ble Rikke Lolk Norvik valgt til ny leder i Røros Handelsstand. Til daglig er hun butikksjef hos Frost Herre i Kjerkgata, i tillegg er hun medeier i Frost. Rikke kom til Røros for fem og et halvt år siden. 

– Jeg kom til Røros på den kaldeste tiden. Jeg hadde vært her før, så jeg visste hva jeg gikk til, sier Rikke Lolk Norvik. 

Hun studerte, men det var ikke det Rikke hadde lyst til. Hun tok en pust i bakken, og kom til Røros. Hun kom hit for å jobbe, litt på Frost og litt på Erzscheidergården. 

Herreklær

For snart 3,5 år siden tok hun over butikken Frost Herre i Kjerkgata. Rikke trives veldig godt på Røros. Hun gleder seg hver dag til å gå på jobb. Hun synes Frost Herre er en fantastisk arbeidsplass. Tidligere i år fikk Rikke en ny kollega, Tonje Mari Tengesdal, som har ansvar for nettbutikken. I tillegg er Tonje selger i butikken. 

– Jeg har en spennende, utfordrende og artig jobb. Nettbutikk er en spennende vei å gå, vi når enda flere kunder, sier Rikke. 

Hun har tanker rundt det å være leder for handelsstanden. Rikke ønsker å skape mer aktivitet og tettere samarbeid mellom bedriftene, og hun har planer som hun ikke tør å si så mye om enda.

Miljøet

Den nye lederen er over gjennomsnittet interessert i miljøet, og ønsker å sette litt fokus på det. Rikke synes det er en artig jobb å være leder for Røros Handelsstand. I fjor var hun initiativtaker til at Stas på Staa ble tatt opp igjen. 

– Det arrangementet ga mye erfaring. Det var trivelige og flinke folk som var med, sier hun. 

Rikke er født og oppvokst i Vinje i Telemark. Hun har gode minner fra Vesåsvegen der hun bodde. Hun er 26 år gammel. Hennes far kommer fra Frosta og hennes mor er dansk. 

Gågata Kjerkgata 2018. Foto: Tove Østby