Mamma og pappas lommebok

Leserinnlegg av Isak V Busch, Oskar T Lindstad og Rune Tørresvold

Størrelsen på mamma og pappas lommebok skal ikke være avgjørende for om du kan være med på noe på kveldstid!

Aktivitet er bra for oss! Det er bra for kroppen, og det er bra for psyken – uansett alder. Mange barn og unge har stor glede og stort utbytte av å delta på aktiviteter utenfor skoletid. Mange er med på ulike idretter, kulturskole og andre fritidstilbud. I tillegg er det masse uorganisert aktivitet som foregår. Vi er heldige som har så mange tilbud på Røros! Takk og hurra for dere som legger ned utallige dugnadstimer for at andre kan oppleve meningsfylt aktivitet og mestringsglede. 

Så er det ofte slik at organisert aktivitet koster penger for deltakeren. Det koster å drifte aktivitetstilbud, og det er ikke noe galt i at man må betale en rettferdig egenandel. Uorganisert aktivitet koster også ofte penger, dersom det kreves en bestemt type utstyr for å delta. Forskjellene i landet vårt er økende, og vi vet at mange må snu på krona både tre og fire ganger for å få ting til å gå rundt i hverdagen. Da er det ofte fritidsforlystelser og aktivitet det som først kuttes i familiebudsjettet. Alle må selvsagt selv prioritere hva de vil bruke penger på, for all del, men Arbeiderpartiet mener at alle barn og unge skal få mulighet til å delta på en fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi. Vi vil gjennom kommende kommunestyreperiode få på plass en ordning som sikrer nettopp dette. Alle barn og unge bosatt i Røros kommune skal kunne glede seg til noe etter skolen!

Arbeiderpartiet ønsker også å få på plass en ordning for utstyrsutlån til ulike formål. Mange kunne nok tenkt seg å delta på ulike aktiviteter og prøvd ut noe nytt, men kvier seg fordi man ikke har det riktige utstyret, eller det er for dyrt i innkjøp. Dette gjelder både barn og voksne. Se for deg at sønnen din blir invitert med på fisketur med noen kompiser. Du vet han har veldig lyst, men kvier seg siden han verken har fiskestang eller redningsvest. Du har ikke råd til å kjøpe dette nå, og vet heller ikke om du vil siden du ikke vet om han kommer til å bruke det i fremtida. Hva gjør du da? 

Ja, de aller fleste har kanskje både sykkel, telt og fiskestang hjemme. Men det er mange som ikke har det også. Stadig flere av aktivitetene vi bedriver krever mer eller mindre kostbart «spesialutstyr». Og det er ikke bare til rekreasjonsformål det kan være lurt å få lånt utstyr. Hva hvis du trenger en batteridrill noen timer, men naboens som du pleier å låne har gått i stykker? Hvorfor ikke låne en i en felles utstyrsbank? 

Lignende har vært gjort i mange kommuner før oss. Politikere i arbeiderpartistyrte kommuner som har lykkes med lignende ordninger deler gjerne av sine erfaringer. Hva er det viktigste suksesskriteriet for å lykkes man med dette? Man må sørge for at utstyr til utlån er i skikkelig stand og såpass godt at folk faktisk vil bruke det – fra Jørgen hattemaker til kong Salomo. 

En kan se for seg hvordan en felles utstyrsbank for eksempel kan legges i samme lokaler som det nye biblioteket. Det vil da være en glimrende anledning til økt aktivitet i det nye biblioteket allerede fra første stund. Driften kan kanskje frivilligsentral eller vår lokale vekstbedrift stå for? Her er mulighetene mange. 

Dette er bra for folkehelsa, bra for lommeboka di, bra for miljøet og bra for felleskapet! 

Isak V Busch, Ordførerkandidat Røros Arbeiderparti 

Oskar T Lindstad, listekandidat Røros Arbeiderparti

Rune Tørresvold, listekandidat Røros Arbeiderparti

Landsdekkende linje til Røros

Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis vil ha landsdekkende realfagslinje til Røros. Regjeringen ønsker landslinjer i realfag, slik det er forankret i Granavolden-plattformen. Landslinjer kan søkes av elever fra hele landet og finansieres direkte av staten. Rob Veldhuis mener en av disse linjene bør legges til Røros Videregående skole.

– Nå er ikke spørsmålet om vi skal ha landslinjer i realfag, men hvor de skal etableres.Fylkeskommunen som skoleeier må i utgangspunkt søke, og Kunnskapsdepartementet som tar avgjørelsen om hvor slike tilbud skal etableres. Nå gjelder det å komme på banen, sier Rob Veldhuis til Rørosnytt.

Trøndelag Høyre har også engasjert seg i dette, og etter forslag fra Henrik Kierulf i Trøndelag Høyre, har Fylkestinget i Trøndelag vedtatt å gå inn for at noen av de 5 planlagte realfag landslinjer blir lagt til Midt-Norge og Trondheim

I møte 13. juni sa Trondheim bystyre nei til en satsing på en landslinje i realfag i Trondheim. Dermed har det åpnet det seg muligheter for de øvrige kommuner i Trøndelag. 

– Som ordførerkandidat for Røros Høyre har jeg fulgt opp denne mulighet ovenfor Kunnskapsdepartementet og har meldt inn interessen for en etablering på Røros.  Røros skal være en «JA», kommune, derfor sier Røros Høyre JA! til en ny realfag landslinje på Røros VGS. Som kjent er Røros VGS total renovert og andre, siste utbyggingsfasen ferdigstilles i disse dager slik at skolen står ferdig til skolestart om høsten 2019. Skolen har da Norges mest moderne realfaglaboratorier samt at realfag kompetanse blant ansatte er høy. Røros Høyre skal følge opp dette ytterlige utover høsten når endelig lokaliseringsprosess settes i gang men er avhengig av en samlet Røros for å få gjennomslag. For Røros VGS vil det være en gyllen mulighet å få en realfag landslinje. Dette vil være kjempe positiv for den faglig utviklingen av skolen, det lokale næringslivet og dette vil hjelpe å sette Røros på kartet som industriby, sier Rob Veldhuis til Rørosnytt.

Orvos-utstilling i Kårstuggu

Lørdag 6.juli åpner ei «Orvos-utstilling» i Galleri Kårstuggu på Orvos. Driver av Galleri Kårstuggu, Anne Åssveen har i flere år ønsket å lage ei Orvos-utstilling. I sommer blir det utstilling. Det har bodd og bor mange kreative folk i Orvos.

-Det er veldig mange som har hatt tilknytning til eller fremdeles bor her. Vi er jo ikke så mange i denne vesle bygda her, 60 – 70 stykker kanskje i dag. En stor del av dem holder på med kreative arbeid av forskjellige slag, sier driver av Galleri Kårstuggu, Anne Åssveen.

En av de som det blir stilt ut arbeid av er Harald Risberg som hadde hytte på Orvos.

På utstillingen blir det tegninger, foto, maleri og utskåret trebilde. Totalt er det arbeidene til 13 kunstnere som vises i sommer i Galleri Kårstuggu. De som stilles ut er: Harald Sohlberg, Harald Risberg, Vegar Moen, Roald Moen, Harald Gullikstad, Aslaug Gullikstad, Odd Gullikstad, Lars Magne Langøien, Øyvind Ødegård, Oddvar Siksjø, Kjell Bull, Monica Nordbrekken og Anne Åssveen.

Harald Sohlberg

På utstillingen er det noen kopier av Harald Sohlberg sine bilder. Han bodde i Røros noen år først på 1900-tallet. En del av tiden bodde han på en av Gullikstadgårdene, på Orvos.

-Vi har tatt oss den frihet å innlemme han i Orvos-kunstnerne nå, sier Anne. Hun har trykt opp tre av de kjente maleriene Sohlberg laget fra Orvos. Bl.a. det maleriet som heter «Landeveien».

-Det er kanskje et av hovedverkene til Sohlberg. Det er litt artig, sier Anne.

Utstillingen som er en kombinasjon av salgsutstilling og vise frem-utstilling, skal stå fremme til 21. juli.

Vil legge til rette for Air LEAP

De ansatte ved Røros lufthavn ventet spent på dagens avgjørelse om hvilket flyselskap som skal trafikkere flyruta Røros – Oslo den neste perioden. Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP Gudbrand Rognes ønsker den nye operatøren velkommen.

– Avinor skal ta imot Air LEAP etter beste evne, slik at det er trygt å fly inn til Røros og ut i den store verden. Widerøe har over 7 år bygd opp et veldig godt kundegrunnlag. Håper LEAP tar godt vare på dette, og utvikler det videre, sier Gudbrand Rognes til Rørosnytt.

Air LEAP tar over fra 1. april 2020, og Widerøe har sin siste dagen før. Widerøe har fløyet Oslo Røros i flere perioder, og vunnet de to siste anbudsrundene.

– Vi vil gå i dialog med Air LEAP for å legge til rette for at de kan lykkes. Det blir vemodig å ta farvel med Widerøe etter så mange år med godt samarbeid, sier Gudbrand Rognes.

Inviterer Air LEAP til møte

Ordfører Hans Vintervold ser fram til et godt samarbeid med Air LEAP, som skal overta flyruta mellom Røros og Oslo 1. april 2020.

– Vi må invitere til samtaler med den nye operatøren, der vi får høre om deres planer, og kommer med våre ønsker og tanker. Det er viktig å få på plass avtaler og gjennomgående billetter, og at det blir gode løsninger på nettet for kjøp av billetter. Kommer alt dette på plass, kan dette bli meget bra, sier Hans Vintervold til Rørosnytt.

Ruteplanen blir omtrent som før, men med en endring. Det blir også en tidlig avgang fra Oslo til Røros.

– Det gjør det mulig med dagstur til Røros. Det er gunstig, sier Hans Vintervold.

Flyet som settes inn på Røros

Når Air LEAP tar over ruta mellom Røros og Oslo, blir det trolig med fly av typen Saab 340. Air LEAP kjøpte nylig opp konkursboet etter NextJet, som gikk konkurs i mai 2018. Blant flyene i boet, var det fem fly av typen Saab 340, med 33 passasjerseter. Air Leap trafikkerer allerede ruten Ørland – Oslo med denne flytypen.

Saab 340 ble produsert i perioden 1984 – 1994. Flyet ble utviklet av Saab i samarbeid amerikanske Fairchild Aircraft. Da flyet første gang kom på lufta med betalende passasjerer, var Pave Johannes Paul II blant passasjerene.

Totalt ble det bygd 459 slike fly. I 2018 var 210 slike fly fortsatt i bruk, av til sammen 34 flyselskap over hele verden.

Flyet har en toppfart på 502 kilometer i timen, og en rekkevidde på 1.732 kilometer.

Kan bli positivt med ny operatør

Senterpartiets Guri Heggem er avventende positiv til at Air LEAP tar over flyruta Røros Oslo. Air LEAP trafikkerer ruta mellom Ørland Lufthavn og Oslo i dag, og på Fosen er stemningen positiv til det.

– Jeg synes det er bra at det blir fortsatt rute. Vi er spent på hvordan det blir med ny operatør. Jeg håper det blir et like godt rutetilbud som i dag, og bedre enn det Widerøe innfører i oktober. Det at det ikke blir stående fly på Røros om natta er dårlig nytt. Dette ser ikke ut til å være særlig markedsrettet, sier Guri Heggem til Rørosnytt.

Heggem har også forhåpninger om at selskapets hovedkontor på Arlanda kan føre til at det åpner seg nye muligheter.

– Om vi skulle få tilbake muligheten til korresponderende fly til Stockholm, så vil det være fint sier Heggem.

Tre flyselskap kjempet om Rørosruta

Det var tre flysekap som hadde lagt inn anbud på Rørosruta. Det var Widerøe, DOT og Air Leap. Det ser ut til at pris ble avgjørende for valget. Det var stor forskjell mellom de tre anbudene.

Air Leap vil trafikkere ruta med et tilskudd fra staten på 65,8 millioner kroner. Widerøe skulle ha 89,5 millioner kroner, og DOT 114,8 millioner kroner for å kjøre ruta.

Anbudsrunden strekker seg fra 1. april 2020 til 31. mars 2024.

Widerøe forsvinner fra Rørosruta

Samferdselsdepartementet har besluttet å tildele kontrakter til selskapene Air Leap for ruten Røros-Oslo og Widerøe for flyrutene fra Vestlandet mot Oslo og Bergen for perioden 1. april 2020 – 31. mars 2024. Alle rutene utenom en, gikk til Widerøe. Det er Air Leap som skal fly Røros Oslo.

Air Leap er et nyetablert norskeide selskap med hovedkontor på Arlanda ved Stockholm. Selskapet er heleid av Ryggefjord AS. Ryggefjord AS har sin historiske base i et Fiskebåtrederi.

Trygve Olsen Fiskebåtrederi AS ble stiftet i september 1971 som en videreføring av Trygve Olsen sitt personlige rederi. Trygve Olsen startet sitt rederi i 1951 med båten M/K Ola Ryggefjord. Selskapet har sine røtter helt tilbake til årene etter 2.verdenskrig. Selskapet endret navntil Olsen Gruppen AS i år 2000. 

Air Leap satser på rutefly og charter i Norden. Firmaet profilerer seg som innovativt, og satser sterkt på ny teknologi. Air Leap er registrert under Air Large European Aviation Project AB.

Dåarjoem vadteme saemien lidteratuvrese

Saemiedigkieraerie 835 000 kråvnah vadta bæjhkoehtæmman saemien lidteratuvrese. Akte orre saemien tjaelije lea dej gaskem mah dåarjoem åadtjoeh daan aejkien.

Saemiedigkieraerie 230 000 kråvnah vadta bertemasse Golllegiella juktie noerhtesaemien diktegærjam Ándagassii Sápmi bæjhkoehtidh. Ánne Márjá Guttorm Graven daam diktegærjam tjaaleme, mij lea ussjedamme noeride jïh geerve almetjidie. Gærjesne teemah mah leah noeri haestemi bïjre jieliedisnie, vuesiehtimmien gaavhtan dåeriesmoerh aemieluesemen bïjre.

– Gærja aktem tïjjesjyöhtehke jïh vihkeles teemam åtna, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta.

Graven lea meatan orreme tjaelijelohkemisnie Čális fal, man åvteste Saemiedigkie jïh Sámi girječálliid searvi/Sámi dáiddárráđđi dïedtem åtneme.

– Mijjieh jienebh orre saemien tjaelijh daarpesjibie jïh manne aavone mijjieh vihth vuejnebe mijjieh hijven manush åadtjobe dejstie mah lohkemem Čális fal tjirrehtieh, Olsen jeahta.

Dåarjoe maanagærjide

Dåarjoe aaj vadtasovveme 305 000 kråvnine bertemasse Bárus SA, göökte gærjide Nilla ja ádegáhttu, mejtie Jens Martin Mienna lea tjaaleme. Gærjah leah ussjedamme maanide aaltarisnie golme – gaektsie jaepieh.

– Mienna lea joe akte tjaelije mij sjïerelaakan jïh ïedtjielaakan tjaala. Dan åvteste sjollehke mijjieh maehtebe dåarjoem vedtedh orre maanagærjide mejtie dïhte lea tjaaleme. Vaenie gærjah smaave maanide saemiengïelesne luehkiejgujmie jïh jeatjah veeljemenuepiejgujmie, dan åvteste daate gærja akte hijven dåarjoe, Olsen jeahta.

Lissine Trööndelagen fylhkengærjagåetie 300 000 kråvnah dåarjojne åådtje juktie barkoem jåerhkedh maanagærjah åarjelsaemien gïelese jarkoestidh. Daelie 17 tihtelh soejkesjeminie jïh akte prioriteradamme ulmie jienebh gærjah bæjhkoehtidh båarasåbpoe maanide jïh noeride. Åajvahkommes soejkesje tjoejegærjah jarkoestidh åarjelsaemien gïelesne, men daan jaepien aaj soejkesjeminie julev- jïh pijtesaemien gærjah jarkoestidh.

– Akte hijven dåarjoe lidteratuvrem bæjhkoehtidh maanide åajvahkommes åarjelsaemien gïelesne, jïh aaj jeatjah saemien gïeline, Olsen jeahta.

Orre ohtsememierie daan tjaktjen

Dïhte mij lea orre daan jaepien lea Saemiedigkien leah göökte ohtsememierieh juktie saemien lidteratuvrem bæjhkoehtidh. Mubpie ohtsememierie dåarjoeöörnegese produksjovne saemien lidteratuvreste lea rïhkeden 1. b. 2019.

– Mijjieh gegkiestibie jienebh hijven ohtsemh båetieh aaj mubpien aejkien, Olsen minngemosth jeahta.

Bertemh jallh sïelth mah eah ryöktesth dåarjoem åadtjoeh bertemasse maehtieh dam ohtsemebaseradamme öörnegem syökedh dorjemasse lidteratuvreste. Saemiedigkie lea lissine ryöktesth dåarjoem vadteme njieljie millijovnh kråvnine 2019 saemien bertemidie, juktie saemien lidteratuvrem bæjhkoehtidh.