Dag: 20. juni 2019

120 nye boligenheter skal bygges

av

Kommunestyret vedtok i kveld en boligpolitisk handlingsplan for Røros kommune. Det skal bygges 120 nye boliger for å dekke behovet. Etter det Rørosnytt kjenner til, brukes nærmere 150 boliger i sentrum som fritidsboliger og står tomme store deler av året. Her kan du lese hele Røros kommunes boligplan 2019 – 2029.

Komiteen hadde første møte i saken i juni i 2018. Kommiteens innstilling ble lagt fram for kommunestyret i kveld av saksordfører Hanne Hauge (SV).

Her er kommunestyrets vedtak:

1. Vedlagte forslag til boligplan for Røros kommune 2019 – 2029 vedtas
2. Boligplanens handlingsdel skal revideres hvert 4. år
3. Boligplanen med måloppnåelse og tiltak kommenteres i kommunens årsberetning.
4. Økonomiske konsekvenser som følge av tiltak i planen, må vurderes i forbindelse med budsjett og økonomiplanprosessen.

Det femte punktet kom ikke med i innstillingen, men ble tatt med i vedtaket: Det skal bygges 120 boenheter innen 2023.

Oppretter innbyggerpanel

av

Kommunestyret har i kveld vedtatt en strategi for utvikling av nærdemokrati og medborgerdialog. Strategien er utredet av Komite for kultur og samfunnsutvikling. strategien komiteen har utviklet ble i kveld lagt fram for kommunestyret av saksordfører Ivar Dalen (Ap). En av konklusjonene er at det opprettes et innbyggerpanel, som skal uttale seg om politiske saker og komme med forslag.

Kommunestyret ble også involvert i arbeidet i et temamøte 26. januar 2019 under prosessledelse av dialogkonsult Edward Andersson fra Sverige. Hans hovedbudskap til Rørospolitikerne var at innbyggerdialog må være ekte. Han har arbeidet med innbyggerinvolvering i mange år, både i Sverige og i andre land. Planen ble enstemmig vedtatt i kommunestyret.

Her kan du lese hele planen

Valget tatt for nytt bibliotek

av

En av de lengstlevende sakene i Røros er i ferd med å komme inn i sluttfasen. Det er nå 30 år siden biblioteket flyttet inn i Brødrene Krogs Uldvarefabrik som en midlertidig løsning. I kveld vedtok kommunestyret enstemmig å satse på et bibliotek på Nilsenhjørnet i et planlagt nybygg. Nybygget skal også gi plass til frivilligsentralen.

Denne løsningen innebærer at det er Coop Midt-Norge som tar investeringskostnadene, og at kommunen skal betale husleie for bibliotek og frivilligsentral.

1. Nilsenhjørnet (Coop-bygget) velges som lokasjon for bibliotek og frivilligsentral. Rådmannen får fullmakt til å starte drøftinger med Coop Midt-Norge for å iverksette dette.

2. Investeringskostnader og økte driftsutgifter innarbeides i økonomiplanen.

Barnehagesaken utsatt

av

Kommunestyret kom aldri til votering om bygging av nye barnehager i sentrum i kveld. Til tross for en enstemmig innstilling fra komite for oppvekst, ble det fullt sprik i debatten. Nesten alle som tok ordet i saken i kveld uttrykte alt annet enn støtte til innspillingen. Nå går saken tilbake til komite for oppvekst, som pålegges å komme med ny innstilling til septembermøtet. Det endte med at saken ble enstemmig utsatt.

Saksordfører Hilde Fjorden la fram en grundig forberedt sak for kommunestyret. Prosessen i komiteen har møtt på mange utfordringer underveis, særlig når det gjelder lokalisering. Hele 15 mulige tomter har vært vurdert. Det har også vært diskusjon om det skal bygges en stor, to middels store, eller mange små barnehager.

Flere av alternativene ble lagt på is, på grunn av hensynet til vernebestemmelser. En ombygging av Sundveien skole og samtidig bygge et nytt skolebygg for trinn 1-4 kom også opp som forslag. Dette ble vurdert å ligge utenfor komiteen mandat, og er ikke utredet videre.

Komiteens første innstilling var å slå sammen Kvitsanden, Ysterhagaen og Øya til en barnehage som skulle bygges i Øya. Dette alternativet vil ville gi en barnehage med plass til 200 barn fordelt på 12 avdelinger. Da det ble lagt ut på høring, kom det 14 høringsuttalelser, som alle frarådet denne løsningen.

I kveld la komite for oppvekst fram en innstilling på bygg av to mellomstore barnehager på Bersvendvollen og på Ysterhagaen. Løsningen vil innebære at det vil ligge en barnehage ved hver av innkjørslene til Røros. Den private barnehagen Stenbråttet ligger ved innkjøringa sørfra i Gjøsvika. Komiteen stiller seg enstemmig bak denne løsningen. Byggekostnadene på de nye barnehagene er anslått til mellom 80 og 90 millioner kroner.

Her er Komite oppvekst sin innstilling:

1. Kommunestyret vedtar bygging av en ny 5 avdelingsbarnehage og en ny 7 avdelingsbarnehage.
2. Kommunestyret ønsker å bygge 5 avdelingsbarnehage på Ysterhagaen
3. Kommunestyret ønsker å bygge 7 avdelingsbarnehage på Bersvendsvollen
4. Kommunestyret gir mandatet videre til en administrativ faggruppe som jobber videre
5. Om det innen kort tid kommer fram alternativer til tomt som til nå ikke har vært belyst, og som viser seg å kunne være betydelig bedre, kan man åpne for å revurdere tomtevalget.

Anne Grethe Beck Andersen er skuffet over at område i Gjøsvika ikke har blitt vurdert i forhold til tomt for ny Barnehage. Området bygges ut av Røros Tomteselskap, der Anne Grethe Beck Andersen er styreleder. Røros Tomteselskap er 60% eid av Røros kommune, og 40% av Rørosbanken. Rune Krogh (Sp) støttet Beck Andersen i dette i Kommunestryret. Rune Krogh er nestleder i styret for Røros Tomteselskap.

SV kom i møtet med et forslag til utsettelse av saken, selv om SV var med i komiteen og dermed stilt seg bak innstillinga. Marianne Breiguttu (SV) beskrev prosessen i komiteen som «mye fram og tilbake».

– Det er en vanskelig sak, og jeg er ganske sikker på at om vi tar en pustepause over sommeren, vil resultatet bli bedre, sa Marianne Breigutu i møtet.

Høyre ville helst at noen vurderinger litt lengre ut også skulle vært vurdert. Kjellmark var opptatt av at også barnehagebyggingen skal være med å legge grunnlag for vekst og utvikling.

– Denne debatten viser hvor trangt det har blitt på Røros. Det ser ut til at Røros har fått seg en bymur, sa Kjellmark i kommunestyret.

Etter dette gikk partiene i 15 minutters gruppemøte. I gruppemøte kom alle partiene til at en utsettelse ville være det beste. Saken kommer opp for Kommunestyret i september.

Lasso-nyhet på Doktortjønna

av

Førstkommende lørdag, 22 juni er det sesongåpning på Doktortjønna. Det blir en tradisjonell sommer, og sesongen sparkes i gang med en familiedag der alle aktiviteter er gratis. Nytt i parken i år er et reinsdyr i tre som det blir mulighet til å kaste lasso på. Det er også planer om å lage flere reinsdyr slik at det blir en liten reinsdyrflokk i parken i sommer.

Naturveileder og leder for naturhistorisk avd. hos Rørosmuseet, Knut Simensen er klar for en ny sommer på Doktortjønna.

Knut Simensen

Elias-båten er på plass i sommer som tidligere år. Kanoer og robåter blir ute på vannet. I sommer blir det mulighet til å møte gjess ved Doktortjønna og i grasbakken ved tjønna. Andre dyr i parken i sommer blir kopplam, griser, høner og kaniner. I tillegg blir det ulike aktiviteter som bl.a. snekring av fuglekasser, og kafé i Stenhuset.

Røros Jeger- og fisk er blitt et fast innslag på åpningsdagen. Det skal være simulatorskytiong inne på scenen.

Sommeren 2018 var en rekordsommer med antall besøkende på Doktortjønna. I løpet av to måneder var 15 000 personer på besøk. Tidligere år har besøkstallet ligget på 14 000.

Knut Simensen håper på govær også i sommer, men det trenger ikke å bli riktig så tørt som i fjor. Det ble litt problem etter hvert med tørken.

Enstemmig ja til kausjon for 40 millioner

av

Kommunsetyret sa i kveld enstemmig ja til at Røros kommune stiller som kausjonist for lån på kr 40 millioner kroner, som Verket Røros AS tar opp til refinansiering av selskapets gjeld. Den kommunale garantien gjør at Verket AS sparer 750.000,- kroner i året i renteutgifter, og at gjelda kan betales ned raskere. Verket Røros har levert overskudd de siste årene.

Her er vetaket kommunestyret gjorde i kveld.

  1. Røros kommune garanterer med selvskyldnerkausjon for lån kr 40 000 000 (førti millioner kroner) som Verket Røros AS tar opp til refinansiering av selskapets gjeld.
  2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. kr 40 000 000 (førti millioner) med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr 44 000 000 (førtifire millioner kroner).
  3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av 2 år, jfr. garantiforskriftenes § 3.
  4. Røros kommune vil ikke garantere for ytterligere belåning i Verket AS uten at eventuell opplåning er et resultat av oppdrag gitt til selskapet fra kommunen.

Denne saken skal behandles av Kommunestyret, og størrelsen på garantien gjør at også Fylkesmannen må godkjenne dette.

Vedtok budsjettendringer

av

Økonomisjef Roger Mikkelsen gikk igjennom tallene på alle områder i Røros kommunes regnskap for første tertial. Slik det ser ut nå, har Røros kommune god kontroll på forbruket på alle områder. Tallene preges av at både utgifter og inntekter kommer på i ugjevn takt gjennom året. Kommunestyret vedtok i kveld noen budsjettjusteringer, i forhold til ekstra utgifter, og noen tekniske endringer regnskapsføringen.

Røros kommune er ute av ROBEK også når det gjelder økonomisjefens kleskode. Roger Mikkelsen forklarte at antrekket var tilpasset noe som skal skje etter kommunestyremøtet. Foto: Tore Østby

Røros kommune er godt ute av ROBEK, og i ferd med å bygge opp et disposisjonsfond. Tallenes tale gir grunn til bekymring for utviklingen fremover, og også for regnskapsåret 2019. Tertialrapporten for første tertial 2019 viser et merforbruk i Røros kommune på i underkant av 8 millioner kroner. Prognosen for budsjettoppnåelse for året er ca 3 millioner kroner. Det vil i såfall bety at avsetning til disposisjonsfond blir 3 millioner kroner, og ikke 6 som budsjettert.

Budsjettendringene som ble vedtatt i kveld, skjer blant annet etter pålegg etter tilsyn og nye behov som har oppstått.

Her er de vedtatte budsjettendringene:

Utskifting oppmålerutstyr

Det er nødvendig å skifte ut oppmålerutstyr på grunn av elde og slitasje. Totalt vil dette koste 310 000,-. Vi forventer å kunne selge gamle komponenter for kroner 75 000,- dette betyr et samlet investeringsbehov på kr 235 000,-. Investeringen foreslås finansiert med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018.

Kjølerom Gjøsvika sykehjem

Kjølerommet ved Gjøsvika må totalrenoveres etter tilsyn. Totale kostnader for denne ombyggingen blir kr 500 000,-. Investeringen foreslås finansiert med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018. 

Installering av trappeheis ved Glåmos oppvekstsenter 

Dette er nødvendig i forbindelse med brukerbehov ved enheten. Tiltaket ble vedtatt i investeringsbudsjettet for 2018, men kostnadene er ikke bokført før i 2019. Tiltaket må dermed vedtas på nytt, og finansieres med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018. 

ArtUt med jubileum 

ArtUt kulturfest ble for første gang arrangert i 2018, og var en stor suksess som ga et ønske om å kunne bygge videre på dette konseptet fremover. Det ble ikke funnet rom i budsjettet for 2019 til å kunne sette av midler til dette tiltaket. Røros kommune er i 2019 involvert i flere jubileer.

I forbindelse med disse jubileene, planlegges det å arrangere «ArtUt med jubileum!» høsten 2019. Kommunen har fått beskjed om utbetaling av utbytte fra Gjensidige i 2019. Dette er en inntekt som ikke var kjent da budsjettet for året ble vedtatt. Dette utbyttet er på kr 154 836, og det foreslås at disse midlene overføres kulturadministrasjonen for dekning av kostnader vi får i forbindelse med jubileumsfeiringer i 2019.

Miljø, bærekraft og snøskuterkjøring

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Som ordførerkandidat havner man på mange mailinglister og får man mange henvendelser. Tiden strekker ikke til alt, så prioritering skal til. For noen uker siden prioriterte jeg NHO Reiseliv sin årskonferanse. Invitasjonen jeg fikk var grunnet Røros sin unike posisjon som turistdestinasjon. Røros Kommune en av de 3 kommuner i Trøndelag som får mest inntekter fra reiselivssysselsettingen fordelt på antall innbyggere. Noe vi alle bør tar innover oss!

Mange spennende foredrag om trender, utvikling og om bærekraft. Nå har jeg personlig i utgangspunkt en litt ambivalent holdning til ordet «bærekraft». I ulike debatter om ulike temaer rundt om kring også på Røros blir «bærekraft» ofte brukt, noen ganger for å argumentere FOR noe men vel mest for å argumentere MOT noe. Hva som virkelig ligger i ordet kan en lese her https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal.

Når en stor del av turistnæringen jobber sammen om å få realisert en snøskuterløype fordi de mener at det vil bidra til økning av deres omsetning og dermed direkte bidrar til flere arbeidsplasser bør vi som politikere tar dette på alvor og bruke tid på de ulike standpunktene, konsekvensene, osv. og tar våre vurderinger deretter. Det har jeg også gjort, jeg har lest meg opp, har snakket med berørte og parter, har reflektert og konkludert: Jeg er for en prøveordning der det åpnes for å kjøre snøskuter innenfor strenge rammer som i varetar miljøet, friluftslivet og berørte næringslivaktørene (inkludert reindriftsnæringen) på best mulig måte. Denne gangen har det ikke vært enkel å bli enig med meg selv… derfor ønsker jeg å dele en del av mine refleksjonene for å forklare hvorfor jeg er for etablering av en snøskuterløype på Røros.

Miljø:

  • Støy og lukt av bensindrevne snøskuter vil være begrenset framover, det er bare et tidsspørsmål før el-skutere blir introdusert for fullt. Enkelte prøveprosjekter er i gang, bl.a. på sørsiden av Femunden. Samt er nyere skutere stillere enn før.
  • Dyreliv vil bli forstyret av snøskuterkjøring blir brukt som argument mot en snøskuterløype. Jeg opplevde selv at både rådyr og hare ikke lar seg forstyrer når man passerer med en snøskuter. Derimot springer de bort når en kommer til fots/på ski. Forstyrelser av dyrelivet vil det alltid være når vi mennesker ferdes i naturen. Dette er hovedgrunnen for at det finnes Nasjonalparker hvor det gjelder restriksjoner for både ferdsel og inngrep.

Omdømme:

  • Etablering av en snøskuterløype vil skade omdømme Røros har som bærekraftig reislivsdestinasjon nevnes ofte. Jeg ser poenget men mener at man da heller bør velge å være en snøskuterfri kommune, da kan dette markedsføres på en troverdigmåte. Turister ser nemlig ikke forskjellen mellom en fornøyelsestur og en såkalt nyttetur med en snøskuter.
    Å være en snøskuterfri kommune blir aldri aktuelt gitt klimaet og næringslivet på Røros, spør du meg.
  • Miljøaspektet rundt snøskuter i et større perspektiv. Jeg mener at forurensingen som etablering og bruk av en snøskuterløype vil medføre, ikke er avgjørende for turistens valg for Røros. Med andre ord de velger ikke bort Røros på grunn av snøskuterløypen mener jeg. Vi bør i så fall heller bekymrer oss for de forurensningene Røros Kobberverk etterlot seg i traktene våre og hvilke konsekvensene de vil få når miljøbevisstheten blant folket (turistene) øker. Her ser jeg for meg at en langsiktig plan kan være fornuftig, lurt å være forberedt når det handler om Røros sin eksistens. 

I Røros Høyre har vi landet på at vi er for en snøskuterløype som en del av næringsutviklingen og med strenge krav til hvor den skal legges og hvordan den skal driftes. Samtidig ønsker Røros Høyre å jobbe aktivt for etablering av en snødeponi for å forhindre at plast og søppel havner i elva. Det vil styrke Røros sin omdømme på en positiv måte og er direkte synlig for turistene og oss innbyggere. 

Rob Veldhuis, Ordførerkandidat Røros Høyre.

Sjekker barnehagene for tungmetaller

av

Det tas jordprøver av barnehagene i Røros, for å undersøke hvor mye tungmetaller jorda inneholder. Bakgrunnen er resultatene av jordprøvene på tomta til det nye Øverhagaen Bo- Helse og Velferdssenter. Resultatene gjorde at det øverste jordlaget ble fraktet bort som spesialavfall.

På Øverhagaen ble det funnet forurenset jord, tilstandsklasse 3 på enkelte partier. I barnehage kreves tilstandsklasse 2 eller lavere. Dersom det blir funnet like forurenset jord i barnehagene må det settes inn tiltak. Det antas at tungmetallene stammer fra røyken fra Smelthytta.

Ysterhagaen barnehage ligger 100 meter fra byggetomta. Menn i heldekkende beskyttelsesdrakter fjernet det øverst jordlaget på byggetomta. På barnehagen leker barna som vanlig i det fine uteområdet der. I innstillinga til kveldens kommunestyremøte foreslås det å bygge ny barnehage på Ysterhagaen.

Verdiene på Øverhagaen skal ikke være så høye at det er snakk om fare for helse, men kommunen vil om nødvendig sette i verk tiltak når eksakte svar på målingene kommer.  

– Vi tar dette på det dypeste alvor, og når vi har svar på prøvene vil vi informere om dette, skriver kommunelegen i et brev til en av foreldrene til barn i Ysterhagaen barnehage.

Her er tungmetallholdig jord fjernet.
Foto: Tore Østby

Foreslår å flytte Sundveien

av

I kveld skal kommunestyrepolitikerne ta stilling til lokalisering for ny barnehage. Det er mange som er spent på hvordan det ender, og en av dem er Jon Anders Kokkvoll (Ap). Han kommer nå med et nytt forslag til løsning, som kan legge til rette for bygging i Sundveien.

– Jeg skal være enig i at det kan være utfordrende smalt å bygge en nye stor-barnehage på arealene til dagens Kvitsanda barnehage. Det kan løses med å flytte Sundveien og vi forebygger faren for alvorlige trafikkulykker slik det er i dag. Sundveien kan flyttes parallelt med jernbanen eller ny vei fra Bersvendsvollen. Med frigjort område kan bygg- og uteareal økes mot i dag på 2-3 da. Sambruk med faslitetene i Verket Røros og kulturskolen styrker den pedagogiske delen til barna, sier Jon Anders Kokkvoll til Rørosnytt.

Kokkvoll stiller også spørsmål ved om det finnes muligheter på andre siden av Egga.

– Det pågår en prosess om vesentlig endring av innhold i Doktortjønnområdet. Hva med å se på dette området som et alternativ? Kan ungene få et bedre utetilbud med tilgang til dyr, vann og fiskemuligheter, spør Jon Anders Kokkvoll.

Komite oppvekst har i sin utredning av saken vært innom en rekke alternativer. Komiteen har gått bort fra planen om å bygge en stor sentrumsbarnehage, og går i stedet inn for mindre barnehager. En sjuavdelings barnehage bygges på Bersvendsvollen (Ved golfbanen), og en femavdelings barnehage bygges på Ysterhagaen.

Komite oppvekst legger fram saken med slik innstilling:

1. Kommunestyret vedtar bygging av en ny 5 avdelingsbarnehage og en ny 7 avdelingsbarnehage.
2. Kommunestyret ønsker å bygge 5 avdelingsbarnehage på Ysterhagaen
3. Kommunestyret ønsker å bygge 7 avdelingsbarnehage på Bersvendsvollen
4. Kommunestyret gir mandatet videre til en administrativ faggruppe som jobber videre
5. Om det innen kort tid kommer fram alternativer til tomt som til nå ikke har vært belyst, og som viser seg å kunne være betydelig bedre, kan man åpne for å revurdere tomtevalget.

Jon Anders Kokkvoll vil legge Sundveien langs jernbanelinjen. Foto: Tore Østby

Flytting av Sundveien vil frigjøre et stort område mellom Kvitsanda barnehage og Verket Røros. Foto: Tove Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.